Det fortiede folkemordet – fortellingen om grov historieforfalskning og svik

Nazistenes folkemord mot funksjonshemmede har blitt fortiet og fornektet. Det manglende oppgjøret setter spor i dagens samfunn. Alle er enige om at det er viktig å fortelle historien om Holocaust, fordi denne kunnskapen er den beste garantien mot at det skal skje igjen. Det hviler derfor et stort ansvar på alle som vil forvalte denne historien. Så lenge forsøket på å utrydde funksjonshemmede bagatelliseres og til og med ignoreres, har vi ingen slik garanti. Forakten for mennesker med funksjonsnedsettelser har alltid vært der og omgir oss fremdeles, men samfunnet vil ikke vedkjenne seg denne forakten, isteden opplever vi hele tiden bortforklaringer og fortielse. Samfunnets oppgjør med hatet etter 22. juli er intet unntak. Det som er blitt fortalt Den vanlige oppfatningen både blant norske og internasjonale eksperter har vært at utryddelsen foregikk i en kort periode fra 1940 til 1941 under det såkalte T4-programmet. Det blir videre hevdet at utryddelsen ble stoppet på grunn av offentlige protester. Ifølge denne versjonen omfattet utryddelsen utviklingshemmede og psykisk syke pasienter i institusjon. Det har vært anslått at T4-programmet tok livet av mellom 200 000 og 300 000. Dette er også den historien man blir presentert for på det norske Holocaustsenteret til tross for våre … Continue reading Det fortiede folkemordet – fortellingen om grov historieforfalskning og svik