Kampen mot synleg fattigdom

Foto: Squat the Planet

Eit ekstra armlene på ein offentleg benk. Eit diskré teikn på at den over 100 år lange kampen mot synleg fattigdom heldt fram. Før var lovverket våpen mot dei fattige, no gjer fiendtleg arkitektur same nytten.

Maria Lavik
About Maria Lavik (1 Articles)
Maria Lavik er journalist og historiker.

“Lediggjængeren er ikke alene en Byrde paa Samfundets Kasse, men ogsaa en Fare for den Offentlige Orden og for Rettsikkerheden.”

Sitatet er henta frå utkastet til Lausgjengarlova som vart vedteken i 1900 og tredde i kraft 1907. Lova var retta mot den farlege lausgjengaren – ein person utan fast arbeide og inntekt, som var sett på som ein trussel mot den generelle samfunnsmoral. Arbeidsføre lausgjengarar kunne etter lova bli dømt til tvangsarbeid. Grunngjevinga var at slike personar kunne volda skade berre ved å opphalda seg i det offentlege rom.

I masteroppgåva ”Den svake vilje” beskriv idéhistorikar Hilde Petrine Henriksen korleis lova hadde som mål å nå ei gruppe menneske som var vanskeleg å kontrollera i rettsleg forstand. Lova brukte medisinske termar for å forstå kriminalitet og fattigdom. Storsamfunnet skapa seg eit bilete av lausgjengarar som svakare enn andre menneske. Denne svakheita var ein trussel, fordi den kunne vera smittefarleg og skada samfunnet.

LES OGSÅ: Vi romantiserer de fattige, og vi avskyr dem

Ei klasselov
Tanken verkar absurd i dag. Me veit at fattigdom ikkje er ein sjukdom, men eit resultat av val, tilfeldigheiter og strukturar – som kvar du kjem i frå, kva foreldra dine gjer, og kva dei tener. Ideen om at fattigdom er ein sjukdom må også ha verka absurd på tidlegare justisminister Knut Storberget, som fekk æra av å oppheva Lausgjengarlova. ”Tida har sprunge frå lova”, slo han fast i 2005.

Det var på tide. Lova kvila på eit svært vaklande juridisk grunnlag: Den straffa ikkje berre handlingar – som å trua eller å plaga forbipasserande – men også fattige som i det heile tatt tok seg fridom til å eksistera i det offentlege rom. Fekk politiet tak i ein person som ”flakker om fra Sted til Sted” og som ikkje kunne vise til å ha arbeid, kunne vedkommande bli dømt til tvangsarbeid. Det er lett å forstå kvifor Lausgjengarlova blir kalla Noregs tydlegaste klasselov, og at den mot slutten berre eksisterte som ei sovande lov.

Omstridd trend
Men dei absurde tankane lever vidare. I Sandvika utanfor Oslo har det dukka opp benkar med eit ekstra armlene i midten. Slik at folk ikkje kan sova der. Benkane satt opp av Bærum kommune er eksempel på fiendtleg arkitektur, som avisa Vårt Land har sett søkeljos på denne sommaren. Dette er ein type arkitektur der det offentlege rom blir gjort utilgjengeleg for dei som før ville blitt definert som lausgjengarar av Lausgjengarlova.

I Oslo ser me eksempel på fiendtleg arkitektur i store kampsteinar plassert under bruer og avrunda og ovale benkar, eller benkar med eit ekstra armlene. Alt for å hindra at folk skal kunne sove der. Trenden er omstridd: I London møtte supermarkedkjeda Tesco massiv kritikk då den monterte piggar på bakken utanfor ein butikk i handlegata Regent Street. Tesco måtte snu, og fjerna piggane.

LES OGSÅ: Når det å be om hjelp blir ulovlig

Kjem til Oslo S
Trass i kritikken: snart kjem dei omstridde benkane med ekstra armlene til Oslo Sentralstasjon.

– Me har fleire som meir eller mindre bur på Oslo S. Det skapar utryggheit for dei reisande, forklarer Sefrid Jakobsen i Jernbaneverket til NRK.

Jernbaneverket, ein offentleg etat, argumenterer for ei form for sosial sanering basert på ein teori om opplevd utrygghet. Tenk det: Folk som av ulike grunnar må overnatta på ein benk skapar ”utryggheit” for andre. Ved å vere der. Ikkje ved å utføra faktisk kriminalitet – som å stele eller plage forbipasserande – men ved å opphalda seg i byrommet.

Tankegangen er som henta ut av den arkaiske lausgjengarlova. Den fattige på benken er blitt ein fare for den ”Offentlige Orden” og for ”Rettsikkerheden”. Slik held kampen mot den synlege fattigdommen fram – ikkje lenger gjennom lovverket, men gjennom små steg, som å montera eit ekstra armlene på ein benk. Slik kjemper storsamfunnet vidare, ikkje mot fattigdom, men mot dei fattige.

Teksten er sampublisert med Klassekampen.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

15 Comments on Kampen mot synleg fattigdom

  1. Kjell Sigurd Moss // at // Reply

    The annihilation of the poor. Satt i gang av kapitalistene og fascistene som igjen får hjelp av politiet til å utrydde de forfulgte, de lidende, rusbrukere, de syke, de “annerledes” tenkende, de med annen kultur og alt som de streite frykter.
    Bra skrevet, godt framlagt og flink journalist!

  2. Luminous // at // Reply

    En av de beste artiklene jeg har lest på denne nettsiden 🙂
    Hvis vi “fjerner” fattigdommen fra bybildet vil empatien vår reduseres. Et smil, en klem og en vennlig prat kan bety uendelig mye for begge parter.

    • PeeWeeMadman // at // Reply

      Jeg tror faktisk det er motsatt. At folk heller er mer villige til å hjelpe de fattige, om de fattige ikke er noe som irriterer dem i dagliglivet.

      • janar // at // Reply

        Den løsningen tror jeg du må forklare mer utdypende.
        Om de fattige og syke som av forskjellige årsaker ikke syns forsvinner vel bevistheten om at problemet finns, eller?

        • PeeWeeMadman // at // Reply

          Jeg mener med det at mange vil i prinsippet og teorien støtte ordninger for å ta vare på fattige, men vil miste mye av sympatien for de fattige om de får mange fattige inn i sitt liv i hverdagen. Man ser jo at i land som USA hvor synlige fattige er langt mer vanlig enn her, så har folk også mye mer negative holdninger overfor fattige.

          En annen sak er jo at med synlig fattigdom i Norge, så vil mange hevde at velferdsstaten ikke fungerer siden det uansett blir så mange synlige fattige i samfunnet, også med sjenerøse velferdsordninger. Det er også slik, at for å være kynisk, at en god del støtter velferdsordninger nettopp fordi de ønsker å slippe å se synlige fattige. Dette var faktisk en av motivasjonene til de første fattiglovene. Man ønsket rett og slett å betale de fattige for at de ikke skulle være plagsomme overfor folk flest. Når man da allikevel har fult av romfolk som tigger i gatene vil noen føle at de ikke får det de har betalt for over skatteseddelen når de finansierer velferdsstaten.

          • Luminous // at //

            Det har du nok rett i, men jeg tror at flertallet nordmenn betaler sin skatt for at helsevesen, skoler og eldreomsorgen skal være god, ikke for at staten skal gjemme bort de fattige.

  3. I Norge er fattigdom et traumesymptom. Før det er forstått, kan fattigdommen aldri bli utryddet. Les traumeforskeren Peter A. Levines to bøker “Helbredelse af traumer” og “Væk tigeren” (danske utgaver).

  4. Lars Høksnes // at // Reply

    Når politiet tegnet en linje rusbrukerne på gamle plata ikke fikk passere tegnet Lars Gule over den, og den kom ikke tilbake. Noen som blir med å frigjøre byen?

    • janar // at // Reply

      Vi jobber med saken og ønsker flere velkomne til å bli med.
      ttps://www.facebook.com/groups/1502015350031958/1681815975385227/?ref=notif&notif_t=group_activity

      • Lars Høksnes // at // Reply

        Lenken funker ikke

        • janar // at // Reply

          Søk etter Tigging mot tiggeforbud Norge! på facebook. 🙂

      • Luminous // at // Reply

        Det er nok et flott initiativ men jeg vil ikke legitimere noen som forherliger Putin og Stailin.

  5. alfchristophersen // at // Reply

    Hm. Så turister som kommer midt på natten med buss eller tog og som skal reise videre tidlig om morgenen og derfor ikke ser seg tjent med 3-5 timer på dyrt hotell skal altså ansees som fare for sikkerheten ved å skape utrygghet for andre?

  6. Björn Fröhlich // at // Reply

    Flott artikkel, takk for det! Trenden burde også sees i sammenheng med de nye vedtektene som forbyr det å sove i Oslo, uansett om det er i en park eller en bil. Det er en tendens som helt klart retter seg mot en samfunnsgruppe som er utsatt fra før. Utover det rammer den alle oss så snart vi trenger å sove et par timer ved en flyplass eller togstasjon. Håper at de som setter opp sånt tar til fornuft!

  7. Hvor er bildet fra? Jeg vil gjerne benytte massasjeballer.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*