WHO ikke utrustet til å takle store epidemier

Foto: European Commission

Verdens helseorganisasjon (WHO) er ikke utrustet til å takle større medisinske utfordringer eller epidemiutbrudd slår en ny rapport fast.

Nyhet
Om Nyhet (717 artikler)
Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på [email protected]

Av Christian Boger

Avsløringen av organisasjonens ‘uegnethet’ til å takle store utfordringer som utbruddet av Ebola-epidemien i Vest-Afrika kommer fram i en rapport FN-organisasjonen selv har bestilt i etterkant av innsatsen for å begrense fjorårets Ebola-utbrudd i Vest-Afrika.

— WHO har verken kapasitet eller en organisasjonskultur som er nødvendig for å sikre allmennhetens helse ved slike utbrudd, understreker leder av granskningskommisjonen, britiske Dame Barbara Stocking.

Granskerne konkluderer i rapporten med at innsatsen fra WHO både kom for sent og hadde for lite ressurser til å kunne bli en suksess.

— Krise må erklæres raskere
Et av de hardeste punktene i rapportens kritikk går på det granskerne kaller en viktig og uforklarlig forsinkelse når det gjaldt å erklære en ‘medisinsk nødsituasjon’ ved starten av utbruddet, og i rapporten slås det fast at slike forsinkelser ikke kan skje i framtiden om man skal kunne følge internasjonale helselover. Rapporten foreslår, at det i etterkant av Ebola-utbruddet, bør bli opprettet incentiver for nasjoner som erklærer en nasjonal helsekrise, slik at det internasjonale hjelpeapparatet kan komme raskere i gang.

— Hvis enkeltstater ikke var så redde for å erklære en krise kunne hjelpearbeidet kommet i gang mye raskere. Dessverre ser man ofte at land er redde for å ta dette skrittet i frykt for å miste inntekter via handel og turisme, sier president i hjelpeorganisasjonen Leger Uten Grenser, Joanne Liu, til The Guardian.

Organisasjonen har hele veien vært en av de skarpeste kritikerne til WHO og deres innsats under ebolautbruddet, og hun er nå glad for at granskerne har kommet med mange av de samme forslagene til løsninger som hva hennes egen organisasjon har foreslått.

Ikke bare WHOs ansvar
Rapporten, som legger det meste av ansvaret på WHO, mener likevel ikke at organisasjonen alene må ta hele skylden for problemene organisasjonen har. Det pekes således på at finansieringsmodellen for WHO ikke har noen fast krisekasse og at den individuelle modellen, hvor hver enkelt medlemsstat er ansvarlig for et årlig beløp som ikke økes, gjør at mulighetene til å takle utbrudd av større kriser blir vanskeliggjort så lenge man er avhengig av ekstrabevilgninger fra enkeltstater for å kunne øke budsjettene.

— Organisasjonens policy hvor medlemsstatene betaler så og si det samme i bidrag til organisasjonen fra år til år gjør at organisasjonens økonomiske styrke, og dermed dens mulighet til å bekjempe epidemiutbrudd og andre medisinske katastrofer, blir mindre fra år til år, heter det i rapporten.

— WHO kan bli viktig
Forslag i rapporten om å skape incentiver for land som erklærer ‘medisinsk krise’ raskere og endringer i organisasjonens finansieringsmodell, i tilllegg til forslaget om at WHO oppretter et senter for krisehåndtering og respons, gjør at flere eksperter tror at WHO igjen kan bli en ledende organisasjon. Spørsmålet er bare om, og hvor raskt, de foreslåtte endringene kan bli implementert i systemet.

— Forbedringsforslagene man kommer med i rapporten vil, om de blir satt i gang, gi WHO det mandatet de trenger for å kunne være den ledende hjelpeorganisasjonen ved epidemiutbrudd og andre medisinske kriser i framtiden, mener leder av den britiske hjelpeorganisasjonen Welcome Trust, Jeremy Farrar.

Økonomien – det største problemet
Til tross for rapportens forbedringsforslag er det på ingen måte gitt at ting blir endret på. Det største hinderet er av økonomisk art. Det er estimert at bare opprettelsen av et senter for krisehåndtering og respons vil kreve en investering på mellom 100-200 millioner dollar årlig. Oppå det kommer utgifter til incentiver for tidligere erklæring av kriser og mulige organisatoriske endringer.

— Endringer vil koste men jeg har ingen tvil om at dette er nødvendige endringer som verdenssamfunnet i lengden vil tjene på. Når en ser på hva Ebola-utruddet kostet er anslaget på over 500 millioner dollar, sier Farrar.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.