En ideologisk kriger prøver å restaurere imperialismen

Foto: Hellboyz0071

Civita er den høyrevridde tenketanken som synes det er på tide å overlate scenen til den britiske historikeren Niall Ferguson, en mann som synes det er synd britene ikke holdt fast ved imperiet.

Vegard Velle
About Vegard Velle (12 Articles)
@VegardVelle er journalist. Han har gitt ut bøkene En annen verden er mulig og De nye korstogenes tid. Velle har vært styremedlem i Rødt, Fredsinitiativet, Norsk klimanettverk og Norges sosiale forum.

En tirsdag, 17. juli 2012, i rettssal 72 i De kongelige rettssaler i London: Tre eldre kenyanere forteller om sine opplevelser til et sjokkert publikum. De tilstedeværende hører hvordan de selv, samt tusener av andre, ble utsatt for tortur av verste sort i hendene på britiske tjenestemenn på 50-tallet. Noen deltok i det såkalte Mau Mau-opprøret mot britene, mange tok ikke del i disse.

Det eldste av ofrene, Paulo Nzili, ble kastrert med tenger som vanligvis bruker på krøtter. Nestemann ble skamslått til han bare var en hårsbredd unna døden. Til slutt vitner Jane Mara, som da hun ble torturert bare var en 15 år gammel jente. Inn i hennes vagina skjøv tjenestemennene en glohet glassflaske.

De tre hadde alle frem til rettssaken måttet leve med de ødeleggende fysiske og psykiske effektene av torturen. Først etter 60 år kunne de, med hevet hode, bli hørt om de ødeleggende effektene av torturen, gjennomført på vegne av britiske myndigheter. Først i 2013 skulle de få en offisiell beklagelse av den britiske staten.

LES OGSÅ: Norsk imperialisme – hva er det?

Mau Mau-opprøret i Kenya
I etterkant av andre verdenskrig skjøt antikoloniale bevegelser fart, så også i Kenya, hvor Mau Mau-opprøret representerte høydepunktet for motstanden og dødsstøtet for britenes koloniale undertrykking. Men også britenes voldelige svar toppet seg under dette opprøret.

I åtteårsperioden opprøret varte, 1952-60, ble anslagsvis 90.000 kenyanere drept eller såret. Mer enn en million mennesker ble tvunget inn i avstengte leire, hvor behandlingen av fangene ble beskrevet av riksadvokat Eric Griffith-Jones som ”smertelig lik forholdene i nazi-Tyskland eller kommunist-Russland”. Noen av de internerte var Mau Mau-opprørere, andre var tilfeldige sivile rammet av kollektiv avstraffing.

USA må ta imperiets rolle
Dette er den marerittaktige fortiden det moderne Kenya har prøvd å bygge seg opp fra, landet den konservative britiske historikeren Niall Ferguson vokste opp og gikk på barneskole i, og som han følgelig kjenner historien til.

Likevel er det nettopp denne formen for undertrykking og styre Ferguson i sine bøker og artikler beklager at Storbritannia gikk vekk fra og som han advarer USA mot å sky.

Ferguson erkjenner at imperialisme har blitt et negativt ladet begrep, noe han synes er beklagelig og forsøker å rette på med visjoner om en imperialisme for vår tid, hvor spesielt USA må påta seg sin rolle som paternalistisk oppdrager.

LES OGSÅ: Mytene om Amerikas fødsel

Erkjenner slaveri og utsulting
Fergusons fremstilling av det britiske koloniimperiet er historien om en stormakt som brakte fremskritt til den barbariske bakevjen: Utdanning, sykehus, dampskip, jernbane og telegraf – samt den sjenerøse arven etter handel og godt britisk styre.

Men heller ikke Ferguson kan se helt vekk fra baksiden av medaljen, de grusomme og talløse overgrepene begått av koloniveldet: slavehandelen, brutaliteten mot australske aboriginere eller utsultingene som krevde titalls millioner av liv i Asia. Men disse lar seg forklare og forsvare, mener historikeren. Motivene til imperiet var nemlig humanitære, så vel som økonomiske: Å transportere millioner av asiatiske kontraktsarbeidere til kolonier langt vekk (indere til Malayahalvøya, kinesere til Trinidad) var ille, ”men vi kan ikke late som om mobiliseringen av denne billige og sannsynligvis undersysselsatte asiatiske arbeidsstokken for å dyrke gummi og grave gull ikke hadde noen økonomisk verdi.

Rasistisk, despotisk og nådeløst
Det Ferguson ønsker vi skal overse, er at uansett hvor godhjertede imperier prøver å være, er de bygget på politisk, økonomisk og militær dominans. Det ligger i imperiets natur å utnytte og berike seg på koloniene sine. Autoriteten til imperiet etableres og holdes ved like med vold og tvang. Og britene var slett ikke noe bedre enn andre.

Guardians Seumas Milne oppsummerer det britiske imperiet som grunnleggende rasistisk, despotisk og bygget på etnisk rensing, slaveri, kontinuerlige kriger, rå undertrykking, tyveri av land og nådeløs utplyndring. Det britiske styret representerte ikke godhet, demokrati eller økonomisk utvikling. Tvert imot reverserte britene utviklingen i store regioner. De henrettet og fengslet hundretusener som sto opp for selvstyre, administrerte konsentrasjonsleire, drev medisinske eksperimenter på fanger og drepte titalls av millioner i sultkatastrofer britene var ansvarlige for.

Da britene koloniserte Bengal (i dag i India og Bangladesh) var området et av verdens rikeste. I løpet av tiår ble regionen redusert til tiggere, takket være en bevisst rasering av økonomien. I løpet av de to århundrene britene dominerte India hadde landet så å si ingen økonomisk vekst, og 30 millioner døde av hungerkatastrofe etter at britiske tjenestemenn tvang inderne til å eksportere maten i den frie markedsøkonomiens navn, slik britene allerede hadde gjort i Irland.

LES OGSÅ: Norge – en krigsnasjon

Også på vei ut av koloniene etterlot britene en elv av blod, fra Kenya til Malaya, India, Pakistan, Yemen og Irak. Kanskje ikke så rart at Hitler var såpass entusiastisk beundrer av det britiske imperiet, som han beskrev som uvurderlig.

Romantisk hvit ridder for imperiet
Det var i det høyrevridde politiske klimaet post 9/11 at Fergusons reaksjonære ideer slo ut i full blomst og han stormet ut av skapet som en fullblods hvit ridder for imperiet. Bush gikk i gang med å skape en ny verdensorden hvor USA truet med å angripe potensielle rivaler med preventive kriger. Første stat til å bli gjort til offerlam for den nye ideologien var Afghanistan. Kort tid etter fulgte angrepet på Irak, som økonomisk og geopolitisk ble ansett som mye viktigere. For tur sto Iran, Syria og Nord-Korea, den såkalte djevelaksen. Krigsherren i Washington ville ikke bare sette på plass den såkalte islamofascismen og Saddam Hussein, som han omtalte som vår tids Hitler. Også EU-stater som satte seg på bakbeina mot USAs nye doktrine ble latterliggjort som ”gamle Europa” og truet med politiske konsekvenser.

Ga imperiet moralsk oppreisning
Hånd i hånd med neokonservativt styre, der USA skulle ta av silkehanskene og slutte med fintfølenheten sin, fulgte en kjedereaksjon av dertil egnede meninger fra en rekke innflytelsesrike forfattere, intellektuelle og politikere, som ikke lenger så noen grunn til å tilsløre sin støtte til imperialisme i ny og gammelkolonialistisk form. De tok oppdraget med å rehabilitere og gi imperiet moralsk og politisk oppreisning. Humanitær intervensjonisme ble opphøyet til et edelt ansvar for å beskytte de svake.

Ferguson var ikke den eneste som uttrykte slike ideer. I Financial Times fantes Martin Wolf, i Wall Street Journal – Max Boot, i New York Times – Thomas Friedman, i Vanity Fair – Christopher Hitchens, ved Harvard University – Michael Ignatieff, fra Tony Blairs nærmeste rådgiverstab – Robert Cooper og fra den britiske statsministerstolen – Gordon Brown, som insisterte på at tiden da britene må unnskylde seg for sin koloniale fortid er over.

Ferguson på sin side erklærte ublu, to uker etter angrepet på Irak: “Let me come clean. I am a fully paid-up member of the neoimperialist gang”. Ferguson mente byen Falluja, hvor USA møtte motstand, var en god prøvestein på USAs nye rolle og krevde at supermakten måtte lære av det britiske imperiet og for alvor knuse motstanden der.

USA hindres av politisk korrekthet
Ferguson ble så på kort tid opphøyet til professor ved Harvard, fikk spre sine sjåvinistiske tanker på beste sendetid i CNN, BBC og Fox News og takket ja til godt gasjert hyre ved World Economic Forum i Davos.

Ferguson fulgte opp med boken Empire: How Britain Made the Modern World (2003), med undertittelen The Rise and Demise of the British World Order and the Lessons for Global Power. Her hevder han at USA er et imperium som ikke tør vedkjenne seg sin egen rolle, noe som skyldes politisk korrekthet.

Han holder frem Storbritannias 1800-tallsimperium som idealet. Imperiet var en pioner for frihandel, fri pengeflyt og fri arbeidskraft. Det investerte enorme summer i å utvikle moderne kommunikasjon, og det spredde lover og orden i store regioner. Uten det britiske styret, ville de koloniserte inderne i dag ikke hatt det parlamentariske demokratiet eller individuell frihet, påstår han.

Støtter konspirasjonsteorier
I boka Colossus: The Rise and Fall of the American Empire (2004) beklager Ferguson seg nok en gang over USAs motvilje mot å ta på seg jodhpur-rideutstyr. Han mener USA må kutte drastisk i velferdstiltak som Medicare og Medicaid og heller bygge utestasjoner med Amerikas skarpeste og beste. Med det kinesiske århundret hengende over hodet og muslimene nok en gang bankende på Europas porter, er det avgjørende at britiske og amerikanske eliter forbereder seg på en dramatisk endret verden, mener han.

Så langt i islamofob retning går Ferguson på denne tiden at han i New York Times velger å løfte frem den rasistiske konspiratorikeren Gisèle Littman, kjent som Bat Ye’or, også en av Peder ”Fjordman” Nøstvold Jensens favoritter. Littmans bok, Eurabia: The Euro-Arab Axis, regnes som et av standardverkene i eurabia-genren.

LES OGSÅ: Blod, olje og våpen – en debatt om norsk imperialisme

Vest er best
I boka Civilization: The West and the Rest (2011), som han dedikerer til kona Ayaan Hirsi Ali, argumenterer han kort og godt for at vest er best. Historien ønsker å vise at Vesten har iboende krefter som gjør dem best skikket til å styre resten. Vestens overlegenhet har vist seg gjennom en seks definerende egenskaper (konkurranse, vitenskap, eiendomsrett, medisin, konsum og arbeidsvilje). Resten (røkla i Sør) nøt derfor godt av Vestens styre, mener han. Ferguson advarer mot den mulige slutten på 500 års vestlig overtak. Derfor er det beklagelig i hans øyne at politisk korrekte lærekrefter og kulturrelativister innprenter studenter at alle sivilisasjoner er likeverdige. Den store narrativen om vestlig dominans har blitt umoderne akkurat på det tidspunktet det er størst behov for den, påpeker han.

Ikke særlig vakkert
Forfatteren Joseph Conrad skrev i 1902: Erobringen av jorda, som for det meste betydde å ta den vekk fra dem som har en annen hudfarge eller litt flatere neser enn vi, er ikke en vakker ting, om du ser nøyere etter.

To år etter at Conrad publiserte Mørkets hjerte skulle den britiske diplomaten Roger Casement avsløre i en rapport at halvparten av befolkningen i belgiske Kongo, nærmere 10 millioner mennesker, var blitt utslettet under Kong Leopolds liberale styre, som kappet av hoder, voldtok og kjønnslemlestet sine afrikanske arbeidere. Den utilslørte volden og terroren i Kongo er bare en liten del av historien om Europas dominans over Asia og Afrika.

Det er denne verden Ferguson lengter etter og ønsker å ta oss tilbake til. Det er derfor en skam at Civita vier et morgenmøte til en slik reaksjonær demagog. Skulle hans drømmer gå i oppfyllelse, ville det bety millioner av menneskers verste mareritt.

Dessverre er det ikke bare Civita som ønsker å gjøre ideene til Ferguson poppis. En av Fergusons største norske tilhengere er Dag og Tid-journalisten Jon Hustad, som beskriver ham som forfriskende reaksjonær og en av verdens beste historikere. I en omtale av boken Civilization beskriver han boka som en ”strålande og rett lærebok i verdshistorie”. Spesielt vil han fremheve derfra at: ”I tillegg vantar vi musklar og vilje og sjølvtillit til å stå imot islam, ei religiøs kraft som Ferguson meiner har degenerert i snart fem hundre år.”

Hånd i hånd med imperialismen har alltid fulgt rasismen. Så også i dag.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

42 Comments on En ideologisk kriger prøver å restaurere imperialismen

  1. Lab Roy // at // Reply

    Det kan jo se ut som vestlige land er på vei inn i en periode med neo-imperialisme hvor fienden primært er Russland og Kina, men kanskje også de øvrige BRICS-landene og Iran.

    Vestlige land er ganske dyktige til å utnytte og opprettholde økonomisk vekst.
    Men problemet er at det ikke er mulig å kunne opprettholde evig økonomisk vekst i en begrenset verden. Når vekst-perioden går mot slutten risikerer den vestlige verden å gå på en gedigen smell, det hele kan bli en gjentagelse av Romerrikets sammenbrudd.
    Kina derimot har tradisjonelt vært dyktigere til å håndtere ulike typer økonomiske situasjoner uten at systemet av den grunn kollapser (bortsett fra i nyere tid da de ikke klarte å henge med i den industrielle revolusjon på 1700-tallet).

  2. 1pling // at // Reply

    Takk til Vegard Velle for en solid artikkel.
    Det virker som om kretsen rundt Civita kjører en offensiv for historierevisjonisme også i forbindelse med 2. verdenskrig og Sovjet-Unionens rolle for seieren over Hitler-Tyskland.
    Forløpet til 2. verdenskrig, i forbindelse med kritikken av Molotov-Ribbentrop-pakten, den tysk-sovjetiske ikke–angrepspakten, overser de vestmaktenes forsøk på å gjøre den kommende krig til en krig mellom Hitler-Tyskland og Sovjet, og på overse Sovjets forgjeves anstrengelser for å forene kreftene mot Hitler-Tyskland.
    Samtidig skrives det artikler hvor betydningen av de alliertes angrep D-dagen gjøres større på bekostning av Sovjets rolle på Østfronten.
    Slik forsøker de på beste propagandistiske vis å bruke historisk revisjonisme til å rettferdiggjøre dagens konflikt med Russland.

    Erling Grape

  3. Comrade Pootie // at // Reply

    Svulstig og tendensiøst

    • Torgeir Salih Holgersen // at // Reply

      Men konkrete argumenter for å underbygge denne karakteristikken, hadde du visst ikke.

      • tore // at // Reply

        Det nytter jo ikke uansett overfor deg. Selektiv persepsjon. Ditt ståsted som konvertitt farger ditt syn også på de vestlige demokratiene.

  4. Grillmat // at // Reply

    Sitat: “Så langt i islamofob retning går Ferguson på denne tiden at han i New York Times velger å løfte frem den rasistiske konspiratorikeren Gisèle Littman, kjent som Bat Ye’or ”

    Dette er faktafeil. Les artikkel i NYTimes – Ferguson nevner ikke Littman med et ord. Den eneste “referansen” er overskriften i artikkelen.

    Det er greit nok å kritisere Ferguson – jeg synes personlig han lever i fortiden og har lite å tilføye – men hold deg vennligst unna brunbeising.

    • 1pling // at // Reply

      Ferguson nevner Bat Ye’or i 4. avsnitt.
      Bat Ye’or er pseudonym for Gisèle Littman og det er jo nettopp det artikkelforfatteren skriver. Så han har sitt på det tørre.

      Erling Grape

      • Grillmat // at // Reply

        du hadde helt rett!

  5. tore // at // Reply

    Morsomt! Så alt er på en måte vestens feil bestandig? Hvis man kaster et blikk på f.eks Afrika idag så er det svært mange land som har mye naturressurser eller jordsmonn til å bli storeksportører av landbruksprodukter. Problemet er korrupsjon, korrupsjon og korrupsjon. Godene er og forblir skjevt fordelt. Samtidig som “oppgjøret mot tidligere kolonistyret”har gjort vondt verre for mange. Zimbabwe er et godt eksempel på vanstyre i et land. De hvite gårdbruker e ble kastet ut til applaus fra bl.a Rødt og Sosialister forøvrig. Hva skjedde? Gårdsbrukene ble liggende brakk og folket sultet. Afghanistan? På 40-50 tallet var dette er “moderne” samfunn med kvinner i arbeidslivet uten undertrykkende hijab. Ja, vesten har også en blodig historie i sine tidligere koloniriker som er en skamplett i de respektive lands historie. Men den andre siden er at vesten eksporterte liberale ideer, likestilling, forståelse for handel og samfunnsstrukturer som noen land brukte når de skulle bygge seg opp igjen etter frigjøringen. Bildet er ikke svart-hvitt. Man må ikke ha så stor ærefrykt for alle andre sin kultur. Vi, i det liberale vesten, burde være stolte av demokratiet, likestillingen mellom kjønnene, ytringsfrihet og ikke minst friheten til selv å velge ektefelle uavhengig av kjønn. Vi står for verdier som er bra tiltross for at vi også har våre historiske skampletter. I fremtiden vil det liberale vesten stå imot ekstrem islam. Det er en kamp vi vil vinne. Husk, man undertrykker ingen selv om man er stolt av egen kultur og av egne verdier. Man er heller ikke brunt grums selv im man sier det. Hilsen en mangeårige AP velger som nå har stemt på partiet for siste gang.

    • Torgeir Salih Holgersen // at // Reply

      Husker du hvem det var som finansierte og ga våpen til de i Afghanistan som fra 1978 kjempa mot skolereform hvor gutter og jenter skulle gå sammen og få en moderne vitenskapsbasert undervisning?

      • NyeRagnar Lodbroge // at // Reply

        Sosialister er fryktlige mennesker, skjønner ikke at der stadig findes sosialister i dag, i dett moderne samfund, folk kann jo lære av historien, hvad store sosialister som Mao, Stalin og Hitler, dem har gjort mot mennesker i vor nærmeste historie, dette er onde mennesker

    • Eirik Kolstad // at // Reply

      Disse vestlige verdiene du snakker om, tore, er jeg redd for at er i ferd med å forsvinne. For eksempel foreslås demokratiet satt til side til fordel for kapitalens frie flytt(TISA, selskaper skal kunne saksøke stater som innfører lover som skader deres fremtidige vekst). Opplysningsidealet, som ytringsfriheten er ledet ut av, er også under press. Universiteter har som sin største oppgave å produsere studiepoeng og vitenskaplige artikler, fordi dette er størrelser man kan kan sette tall på. Alt skal være målbart slik at det skal kunne prises. Dette har blant annet gitt seg utslag i at f.eks. en pedagog får mer betalt for å skrive en artikkel, som leses av 5 andre akademikere, enn for å holde et foredrag for 200 barnehageansatte. Ser man på media er tendensen enda tydeligere, der avisene er i ferd med å degenerere til en blanding av livstilsmagasin og Se%Hør. Saker av betydning blir stort sett forenklet, fordi dette selger, fordi mange ikke har energi til å sette seg inn i ting, noe som blant annet skyldes den enorme mengden av informasjon man blir pådyttet. Kort sagt er kapitalismen i ferd med å drepe opplysningsidealt. Ikke bare er institusjonene som skulle skjermes fra, og til dels demme opp for, markedskreftene blitt offer for de samme kreftene. Ser man på folk i rundt seg ser man at nestekjærlighet og solidaritet i økende grad må vike plass for kynisme og karrièrekrav. Man bør derfor spørre seg om hvor mye som er igjen av våre liberale, demokratiske og kristne verdier..

      Hvorvidt en alvorlig konflikt med islamsk kultur er nødvendig, og om det i så fall er forskjellene mellom islamsk og vestlig kultur, som gjør den nødvendig, kan også diskuteres. Da vestlige makter koloniserte store deler av verden, mellom 1870 og 1914, ble dette begrunnet med at folk i andre land måtte siviliseres og kristnes, men om det var kristendommen og våre dannede manerer som var årsaken til at f.eks. 10 millioner mennesker ble drept i Kongo, er tvilsomt. Akkurat som at det er tvilsomt at det var et reelt ønske om å innføre demokrati, som lå bak invasjonen av Irak og intervensjonene i Syria og Libya, hvis resultat var grunnlaget for verdens verste fasciststat siden 1945. Nei, årsakene til kolonialiseringen på 1800-tallet og krigene vestlige land fører i dag, har nok først og fremst å gjøre med et økonomisk system som er avhengig nærmest konstant vekst. Problemet og den største faren vi står ovenfor er kapitalismen og dens utslettende virkninger, selv om kapitalistene og deres venner helst ser at folk tror at islam er vår største trussel.

      • a, b, c, d, e, f, g, h, i, j, // at // Reply

        Tror det hverken er islam eller kapitalisme som har den største slagsiden mot opplysningsidealene, men heller et sett av ideer og tankemåter som kan puttes inn i den merkelige sekken kalt postmodernisme. Kort summert vil det si at opplysningsidealen blir sett på som falske og ikke har ført til den utvikling de lovet.

        • Eirik Kolstad // at // Reply

          Er det ikke litt “postmoderne” å sammenligne kapitalismen, som er et økonomisk system som påvirker de materielle forholdene relativt direkte, med postmodernismen som mange bruker som en referanse til moderne nihilisme? Er ikke verdensøkonomien litt mere omfattende enn en del vestlig av tenkning eller mental tilstand hos folk i vesten? Den nevnte nihilismen, er selvsagt ikke et resultat av at de som lider av den har leste de som ofte blir kalt postmoderne tenkere, som skriver om hvordan man skal forholde seg til nihilismen. Jeg ville heller ikke sagt at de hevder at opplysningsidealt er falskt, men at det er et ideal det blir stadig vanskeligere å etterleve for både folk og institusjoner, samt at intitusjonene ikke er grunnlagt med basis i disse idealene men i makt. At moralen og de borgerlige verdiene må vike for kapitalen, er for øvrig noe Marx var inne på i manifestet, og at harmonien mellom basis og overbygg derfor kunne forsvinne.

          • a, b, c, d, e, f, g, h, i, j, // at //

            Jeg sammenligner ikke kapetalismen og postmodernismen, jeg tenker ikke på nihilismen, men tenkningen etter modernismen. Kanskje han her kan forklare bedre… https://www.youtube.com/watch?v=Lg_aeUo0-L0

          • Eirik Kolstad // at //

            Når du sier at postmodernismen har mer slagside mot opplysningsidealet, enn kapitalismen så sammenligner du kapitalismen og postmodernismen. Du setter to ting opp mot hverandre, og måler hvem av dem som har størst påvirkning på en tredje ting.

            Foredraget du linker til, gir en veldig dårlig forklaring av postmodernismen. Jeg har aldri sett eller hørt et så godt utdannet menneske komme med så ekstreme forenklinger. Har han en form for aspergers/autisme, som gjør han ut av stand til å se nyanser? Å forenkle modernisme og postmodernisme slik som vi ser her blir bare rot og tull, bl.a. fordi overgangen er glidende. Determinisme er for eksempel langt mer utbredt hos tradisjonelle vitenskapsmenn, enn hos postmodernister, som stort sett mener at debatten om fri vilje og determinisme er absurd, da begge standpunktene resulterer i at man tillegger mennesket evner det ikke har. Som for eksempel en unik sjel, som kristendommen hevdet at man hadde, men som Darwin gjorde det vanskelig å tro på. Vakuumet etter Gud og den unike sjelens død, ble fylt med andre identiteter, som skulle erstatte den tidligere unike sjelen. Eksempler på dette er arbeiderklasse eller tysk, det først et marxistisk konsept, det andre et nasjonalistisk. Ut ifra hva denne mannen sier så oppstår postmodernismen 100 år, før de franske tenkerne som kalles postmoderne begynner å skrive. Det denne manne snakker om, er ikke tenkningen til disse franskemnene, men nihilismen som oppstår som følge av “Guds død” og vitenskapens og ideologienes manglende evne på å komme opp med en god løsning. Det postmodernismen dreier seg om er å forholde seg til denne virkeligheten på en ærlig måte, slik at man kan takle nihilismen uten å måte ty til tomme verdier, som fører en tilbake til nihilismen igjen. Derfor kan man ikke lyve til seg selv og si at mennesket handler med grunnlag i fornuft, når man vet at fornuften har utviklet seg fra språket, som igjen er noe vi har utviklet for å tilfredsstille begjæret. Postmodernistene innser at vi kan begjære mot vår egne interesser, men det betyr selvsagt ikke at vi skal gi opp å finne ut av hva som er av interesse for oss. Postmoderne tenkere er heller ikke imot vitenskap, men ønsker ikke at vitenskapen skal fungere på samme måte som religion og gammel metafysikk. Vitenskap bør være et verktøy, ikke et gudssubstitutt, som garanterer for evige sannheter. Dette er noe de fleste som bedriver vitenskap innenfor felter som fysisk og kjemi er inneforstått med, og derfor sier de seg heller ikke fornøyd med en teori og kaller den for en sannhet. Det disse vitenskapsfolkene og postmodernistene mest sannsynlig vil være uenige i, er at vitenskapen går fremover og nødvendigvis leder oss på rett vei. Dette kommer heler av en grunnleggende skepsis mot tanken om at menneskeheten nødvendigvis utvikler seg til det bedre, enn av motstand mot vitenskap. Etter min mening er dette en sund holdning, da svært lite av det mennesket kommer opp med av ting, er ensidig og objektivt bra for oss.

            Problemet til denne mannen, og den andre, er at de bruker sine egne begreper, når de skal forholde seg til postmodernismen. Det vil si at de setter ideer inn i sammenhenger, de ikke hører hjemme i. Maktbegrepet til de fleste postmoderne tenkere er så bredt at det omfatter alt, også omsorg, i motsetning til det tradisjonelle som kun omfatter muligheten til å tvinge folk. Det samme problemet gjelder også begjær, som ikke nødvendigvis er ondt eller egoistisk, som de kristne, tenkere som Kant og en del liberalister vil ha det til. Begjæret er noe som kan formes av språket(fornuften) og andre fenomener, og ledes i bra eller dårlig retning. Av den grunn er ikke mennesket dømt til å leve et liv i undertrykkelse, eller i evig konflikt, da det er organiseringen av verden som er problemet, ikke mennesket og begjæret. Vil man lære noe om postmodernisme eller senmodernisme som mange av dem selv foretrekker å kalle det, bør man heller lese en bok av Nietzsche eller Foucault enn å høre på denne mannen. Mulige han har god peiling på andre ting, men dette vet jeg ikke om hadde blitt godkjent på ex-phil engang.

          • teecup // at //

            Hvordan kan du mene jeg sammenligner postmodernismen med kapetalismen når du mener min definisjon av postmodernismen ikke er korrekt 😉

            Men siden du har så greie på Nittzhe, skriver han om luft eller “luft”? så for meg at det var en slags analogi når jeg leste en bok av han på ferie for mange år siden som “stort sett” handlet om hvor mye han hatet tyskere hvis jeg ikke husker feil..

          • Eirik Kolstad // at //

            Hadde jeg sagt nihilisme, som er hva du egentlig referer til, så hadde du kanskje ikke forstått. Du sammenligner nihilisme(det du kaller postmodernisme), som er en del av dagens tidsånd, med kapitalismen, som er det systemet som skaper denne tidsånden.

            Nietzsche skrev om luft, “luft”, “”luft”” og en god del andre ting. I “Moralens genealogi” forsøker han for eksempel å forklare, psykologisk, hvorfor jødedommen ble som den ble. Jødedommen var kort sagt en overlevelsesstrategi, som gikk ut på å tøyle hatet som oppstod i jødene på grunn av deres undertrykte situasjon. Dette var et folk som nærmest alltid, var undertrykt av andre folkeslag, og dette hindret dem fra å få utløp for sitt begjær. Så i og med at de var ute avstand til å handle fysisk, handlet de abstrakt, og fant opp en gud, som skulle hevne all den uretten som hadde blitt gjort mot dem. Gud skal straffe de onde voldutøverne, som holder guds folk nede. Dette hatet(undertrykt aggresjon) i jødedommen er ikke noe problem, så lenge det kun er en del av jødedommen. Perverst blir det først når kristendommen blir en religion, og snur hatet innover. Mens det i jødedommen var slik at de andre folkene var syndige som skulle straffes, så blir alle syndige med kristendommen, som man kort sagt kan kalle en selvhaterreligion. Dette er hva vår sivilisasjon i stor grad er grunnlagt på. Hat. Ser man på hva vi og muslimene har bedrevet opp igjennom tiden, er det heller ikke vanskelig å bevise denne tesen empirisk.

            I “Den muntre vitenskap” skriver Nietzsche om sannhet og erkjennelse ut ifra et Darwin-inspirert perspektiv. Dette vil si at vi ikke forsøker å forstå verden på en objektiv måte, men på en måte som tjener artens interesse. Mennesket har ikke noe organ, eller system for den slags skyld, som er satt opp for å gi oss et bilde av verden slik den virkelig er, men gi oss et bilde som gjør at vi effektivt kan orientere oss, slik at vi igjen mest effektivt kan få utløp for våre drifter. Et sitat fra boken, som passer i denne konteksten lyder: “Den åndelige middelstand skal ikke få øye på de virkelige problemer.” Dette gjelder også den dag i dag, når folk blir fortalt at postmodernistiske tenkere snakker om luft, mens det de snakker om er grunnleggende problemer med vår kultur.

          • teecup // at //

            Når ble et syn som “teknologi ikke er bra pga forurensning” nihilistisk ?

          • Eirik Kolstad // at //

            Vet ikke. Tror du tar ting ut av kontekst.

          • teecup // at //

            Den amerikanske proffesoren sier for eksempel at syn som “teknologi ikke er bra pga forurensing” er postmoderne, at for eksempel at det ikke finnes en sannhet men masse forskjellige narrativ i postmodernismen og så videre, jeg er egentlig ganske så enig med han mens du mener han ikke hadde stått på ex-phil og at man bør lese en filosof som døde minst femti år før det moderne led samme skjebne i manges hoder for å forstå det postmoderne, kan man ikke bare se seg rundt slik professoren gjør og finne oppgjør med det moderne i samtiden?

          • Eirik Kolstad // at //

            Det er ingen postmoderne tenkere som jeg vet om, som er imot teknologi, og de fleste mennesker jeg overhodet vet om mener at teknologien skader miljøet. Han har rett i at postmodernister hevder at det ikke finnes en overordnet objektiv sannhet, men det er så vellkjent at jeg ikke er sikker på om det hadde holdt til å bestå. Konklusjonen hans er som nevnt feil.

            Nietzsche er veldig viktig for postmodernismen, og han er den av dem som er enklest å forklare. Man kan godt kalle den rådende mentaliteten blant folk i vesten for postmoderne, men da må man pressisere at det er det man snakker om, og ikke de postmodernistiske tenkerne som er hva denne mannen tror at han snakker om.

  6. a, b, c, d, e, f, g, h, i, j, // at // Reply

    Hvorfor ble det slutt på den kommersielle slavehandelen, det skjedde neppe av seg selv, det måtte vell en flåte til for å gjøre den jobben, hvem hadde en stor nokk flåte til det lissom, er alt svart hvitt?

    • tore // at // Reply

      Slavehandel ble forbudt i mange land og døde ut- heldigvis. Det komersielle grunnlaget forsvant med forbudene.

      • a, b, c, d, e, f, g, h, i, j, // at // Reply

        Hvem forbød slaveriet, hvem sørget for at forbudet ble overholdt. Hvor oppstod denne ideen om individuell frihet?

        • Torgeir Salih Holgersen // at // Reply

          Ideen om individuelle rettigheter kan man si oppsto med Magna Carta i England, men da var det avgrensa til adelsmennenes individuelle rettigheter i forhold til kongen. Ideen om universelle individuelle rettigheter for hvite, kan man vi spore til John Locke og USAs uavhengighetserklæring og grunnlov, som imidlertid også samtidig kodifiserte slaveriet og dermed avgrensa disse rettighetene til hvite. Det første dokumentet som snakker om universelle menneskerettigheter uten å gjøre unntak, kan sies å være den franske menneskerettserklæringa av 1789, men det er ingenting som tyder på at de som skreiv denne tenkte på at implikasjonen av dette skulle være rettigheter også for de svarte slavene i Karibia. De første som tenkte den tanken, var svarte haitiere som leda slaveopprøret i 1791.

          • a, b, c, d, e, f, g, h, i, j, // at //

            Det var et epistemologisk skifte fra et liv i plikt til et liv for individet og dette oppstod som du skriver i europa/usa, først for menn så hvorfor skal ikke kvinner være frie, så hvorfor skal ikke slaver være frie og så videre, poenget er at denne forandringen å tenke på oppstod midt i imperialismen og det var også her disse tankene fikk spire, det var imperialistene som fikk slutt på slaveriet, de startet det ikke, de blei med på en allerede eksisterende handel som både svarte og arabere hadde drivi med lenge. Så rart at imperialismen har fått skylda i ettertid. Hva er det som får deg til å tro at Diderot og Rousau og de andre romantikerne ikke mente det når de sa “alle mennesker skal være frie”?

          • Torgeir Salih Holgersen // at //

            De europeiske stormaktene oppfant ikke slaveriet, men de oppfant rasismen og det rasistisk baserte plantasjeslaveriet, som skilte seg fra tidligere former for slaveri ved sin ekstreme brutalitet og vanvittige forbruk av mennesker.

            Et slikt forbruk av mennesker var ikke mulig i tidligere tider, fordi krigsfanger rett og slett var for kostbare til å bli forbrukt på sukkerplantasjer med en levetid på i snitt fire år. Det var interaksjonen mellom teknologisk overlegne europeere og afrikanske stater, i kombinasjon med europeernes rasistiske ideologi, som muliggjorde dette systemet, som skapte kolossale formuer i Europa, og fullstendig samfunnssammenbrudd i store deler av Afrika sør for Sahara.

            De enorme formuene som plantasjeslaveriet skapte, og som ble satt inn i det nye europeiske banksystemet, var helt sentralt for å forklare det historisk lave rentenivået som gjaldt i England rett i forkant av gjennombruddet for den industrielle revolusjonen, og som gikk de nye maskinenes marginale lønnsomhet innledningsvis, var sentralt for at gjennombruddet kunne skje. Dette industrielle gjennombruddet skapte, sammen med det samfunnssammenbruddet som var skjedd i Afrika under slavehandelsperioden, i sin tur forutsetningene for den moderne imperialismen fra 1870-tallet.

          • a, b, c, d, e, f, g, h, i, j, // at //

            Oppfant rasismen? Før de europeiske stormaktene kom på banen fantes det ikke rasisme?, høres utrolig ut, vennligst forklar.

          • Torgeir Salih Holgersen // at //

            Ja, rasisme i betydninga et system hvor mennesker var klassifisert i ulike rettighetskategorier basert på hudfarge, ble utvikla i Sør-Spania etter den kristne reconquista, tidlig på 1500-tallet. Det var opprinnelig et politisk redskap for å holde kontroll over de mørkere, opprinnelige muslimske og jødiske, “nye kristne” med støtte fra den lysere befolkninga av “gamle kristne” fra lenger nord i Spania. Det innebar at gamle kristne, med så lys hud at blodårene skinner gjennom på en slik måte at blodet ser blått ut, fikk adelsrettigheter med enerett til å bære våpen, og de gamle nye kristne måtte vise underdanighet overfor dem. Formålet var å hindre den tvangskonverterte tidligere muslimske og jødiske befolkninga fra å reise seg i opprør.

            Etter Spanias erobring av store landområder i Amerika ut på 1500-tallet, fikk dette systemet ikke bare en politisk funksjon, knytta til å opprettholde kontroll over den store befolkninga av “nye kristne”, med lojalitet fra den spanske settlerbefolkninga, men også en økonomisk betydning, knytta til at slaveriet ble legitimert for den “laverestående” mørkere befolkninga. Dette systemet ble også adoptert av alle de andre europeiske kolonimaktene i Amerika.

            Før dette hadde det eksistert slavebaserte samfunn, men ikke samfunn hvor slaveriet var forbudt for en bestemt gruppe, basert på utseendemessige trekk, men tillatt for andre. Både i antikken, tidlig kristen middelalder, og islamsk middelalder, fantes det slaver av alle hudfarger. Dermed var det heller ikke noe klart sosialt skille mellom slaveætlinger og andre, og slaveætlinger kunne ende både som romersk keiser og muslimsk sultan. I sistnevnte tilfelle dannet de grunnlaget for et langvarig dynasti; mamlukene.

            Rasismen etablerte derimot en permanent klasse av underordna mennesker som kunne utbyttes brutalt over flere generasjoner, og også en permanent støtte for systemet fra frie hvite, som ikke selv hadde slaver, men som solidariserte seg med slaveeierne basert på rasistisk ideologi, noe som var viktig for opprettholdelsen av politisk stabilitet i et samfunn basert på en slik ekstrem form for utbytting.

          • a, b, c, d, e, f, g, h, i, j, // at //

            Å effektivisere en primitiv ide i et system er det det samme som å finne opp ideen?

          • Torgeir Salih Holgersen // at //

            Det fantes ikke rasisme i betydninga et system hvor mennesker var klassifisert i ulike rettighetskategorier basert på hudfarge, før Spania og deretter de andre europeiske stormaktene utvikla dette systemet på 1500-tallet. Det som rasismen sprang ut fra; forfølgelse av religiøse minoritetsgrupper, spesifikt jøder og muslimer, fantes imidlertid tidligere.

          • Graapus1 // at //

            Spartacus, som ledet slaveopprøret i Roma, må vel ha vært inne tanken han også?

          • Torgeir Salih Holgersen // at //

            Nei, det er lite som tyder på at Spartacus hadde noen overordna, prinsippielle, motforestillinger mot slaveriet som institusjon, og i hvert fall ikke basert på noen forestilling om universelle menneskerettigheter. Han og de andre gladiatorene kjempa en kamp for å frigjøre seg selv, og perspektivet stoppa der.

    • Lab Roy // at // Reply

      Det jeg har lært er at slaveriet på 1800-tallet stoppet opp da det ble billigere i Europa å fremstille sukker fra sukkerroer på industrielt vis fremfor å dyrke sukker i Karibien og i Syd-Amerika. Man kan godt si at svarte slaver ble erstattet av svart kull fordi det økonomisk sett var mer lønnsomt med industrielle prosesser drevet av billig kull istedenfor slavedrift. Industrialiseringen avskaffet slaveriet.

      • a, b, c, d, e, f, g, h, i, j, // at // Reply

        Teknologideterminisme, sorry argumentet holder ikke vann, det er ikke teknologien som forandrer samfunnet men mennesker som bestemmer seg for hvordan de skal bruke den, den industrielle revulusjonen kunne like gjerne vært brukt til å bruke flere slaver. Det finnes slaver på fabrikker rundt omkring i verden idag. http://www.freetheslaves.net/about-slavery/slavery-today/

        • Lab Roy // at // Reply

          Det er en utbredt misforståelse at den industrielle revolusjon var en teknologirevolusjon, den industrelle revolusjon er primært en energirevolusjon hvor dyr arbeidskraft/muskelkraft erstattes av billig energi. Men selvfølgelig var teknologi helt nødvendig for å få til dette, og snart kommer også robotene for full drevet av billig energi (FoxConn i Kina planlegger å ta i bruk en million industriroboter). Hvis det er snakk om determinisme er det snakk om energideterminisme. Men koster strømmen feks 100 kr pr KWh så hjelper det lite hvor avanserte maskiner man har tilgang til. Dyr energi kan ha den effekt at verden kan kommer til å bevege seg fra maskiner henimot mer manuelt arbeid og evt også mer slavelignende tilstander.

          Jeg snakker ikke om sukker produsert fra sukkerør, jeg snakker om sukerroer som dyrkes i Europa.

          • a, b, c, d, e, f, g, h, i, j, // at //

            Om man definerer det som energi eller teknologi er urerlevant flisespikkeri, store norske nevner andre faktorer som tilgang på arbeiskraft som pådriver for industrielle revulusjon, men poenget er at hvis det var tilgang på billigere energi som stoppet slaveriet kunne man fylt kullgruvene med slaver og fått enda billigere energi, det må ha vært avgjørelser og handlinger av mennesker som stoppet slaveriet.

          • Lab Roy // at //

            Ingen er uenig i at det finnes mange ulike faktorer som styrer og påvirker utviklingen. Politikk er feks veldig viktig for alle typer forhold i samfunnet og økonomien. Men spørsmålet er om det finnes visse faktorer som er viktigere enn andre faktorer.

            Det som skjedde var at man etter hvert fylte opp gruvene med maskiner og maskineri for å frembringe enda billigere kull.

            Den industrielle revolusjon startet i England. England hadde på dette tidspunkt verdens dyreste arbeidskraft (pga mangel på arbeidskraft) og verdens billigste kull. Dessuten hadde man utviklet dampmaskiner for å klare å pumpe ut vann fra dyptliggende gruver. Hadde det vært billig arbeidskraft i England på dette tidspunkt spørs det om det hadde blitt noen industriell revolusjon på dette tidspunkt. Frankrike engasjerte britiske eksperter for å sette igang noe tilsvarende i Frankrike mht kullverk og spinnerier, men det var ikke lønnsomt i Frankrike på dette tidspunkt pga primitive dampmaskiner, billig arbeidskraft og dyrt kull i Frankrike.

            Neste skritt for den industrielle revolusjon kan feks være å forlenge levetiden til produktene, hvis vare X får fordoblet sin levetid så kan næringslivet halvere produksjonen av denne vare X (og uten at levestandarden behøver å senkes).

            Negerslaveriet i regi av europeiske stormakter er av nyere dato. Det ble i sin tatt en avgjørelse av kristne europeiske land om å igangsette negerslaveri. Bakgrunnen for dette var vel utifra lønnsomhet og ønske om profitt? Og til slutt fallt sukkerprisene såpass mye at man sluttet med dyrking av sukker på plantasjene i Karibien. At man avskaffet slaveriet i en slik situasjon kan vel ha noe med lønnsomhets betraktninger å gjøre?

          • a, b, c, d, e, f, g, h, i, j, // at //

            Ja selvfølgelig kan lønnsomhet ha hatt en rolle, men hvorfor satte det britiske imperiet inn marinen for å bekjempe slaveriet hvis det hadde med lønnsomhet å gjøre, hvorfor førte de etterhvert hard linje mot slaveriet i for eksempel arabiske land, var det også for å tjene penger, jeg tror det har med ideer å gjøre, ideer som oppstod i romantikken og førte til det moderne, ja imperialistene var noen jævler, men ting forandret seg og humanistiske ideer fikk fotfeste i europa og usa og det ble ikke sosialt akseptabelt å drive med slaver, det var greit å eie slaver i romeriket, hvorfor er det ikke akseptabelt med slaver idag, kom disse ideene som “manna fra himmelen” eller var det en lang gradvis utvikling og forandring i måte å tenke på over århundrer? er det usansynlig at samfunn og mennesker har forandret seg på grunn av ideer?

Leave a comment

Your email address will not be published.


*