10 ting du må vite om TISA

Foto: Neil Ballantyne

USA og EU har lagt en plan, den største planen av dem alle. TISA er dens navn og Norge er med på den.

Wibeke Lund
Om Wibeke Lund (19 artikler)
Wibeke Lund har hatt en rekke tillitsverv i fagbevegelsen, blant annet som nestleder for LO i Tromsø. Hun har bakgrunn som dokument- og medieviter ved Universitetet i Tromsø.

USA har tatt initiativ til den siste av mange frihandelsavtaler – Trade in Services Agreement (TISA) med 23 partnere, deriblant Australia, Canada, Chile, Taiwan, Colombia, Costa Rica, Hong Kong, Island, Israel, Japan, Liechtenstein, Mexico, New Zealand, Norge, Panama, Paraguay, Peru, Sør-Korea, Sveits, Tyrkia, Uruguay, Pakistan og EU. Hele 51 stater er involvert, og disse står for over 70 prosent av den internasjonale handelen med tjenester.

Har du ikke hørt om TISA-avtalen? Det er ikke så rart, for forhandlingene er preget av en stor grad av hemmelighold. La meg starte der, når jeg under vil ta for meg de viktigste begrepene og forkortelsene.

1. TISA – forhandlinger bak lukkede dører
TISA-forhandlingene er hemmelige, og det vi vet, har vi fått fra i hovedsak lekkasjer fra Wikileaks. Derfor vet vi for eksempel at forhandlingsposisjonene også vil være hemmelig i 5 år etter forhandlingene er avsluttet, om den inngås eller ikke. Dette fordi man skal unngå at noen av partene skal bli ”avkledd” eller man skal kunne se hvem som har pushet på for hva, eller hvem som har tapt hvilke krav. Selve avtaleteksten får man se.

Men likevel, dette hemmeligholdet vil selvsagt være dypt problematisk da det vil bli så godt som umulig å ha en opplyst offentlig debatt. Men det finnes de som vet mye, og som driver forhandlingene fremover bak lukkede dører.

2. De virkelig gode vennene av profitt
Disse 51 statene som forhandler om TISA kaller seg tragikomisk nok for ”The Really Good Friends of Services” (RGF), tragikomisk fordi de er slettes ikke gode venner av tjenester, men venner av konkurransen om tjenestene som skal ytes. For disse er pådrivere for en kraftig liberalisering av tjenestesektoren på tvers av alle grenser. Dette kan ikke ses på som noe annet enn et forsøk på å kvitte seg med folkestyret og fagbevegelsen en gang for alle, med bonusen å få kloa i alle offentlige tjenester for profitt, under dekke av at dette er en nødvendig handelsavtale. La meg under klargjøre denne påstanden nærmere.

3. CSI – en lobby med blant andre Google og Disney
Som tidligere nevnt er USA hovedaktøren bak TISA, og i USA er politikken enda mer styrt av lobbyister enn hva den er i EU, og i alle fall mer enn i Norge. Den viktigste gruppen i denne sammenhengen er The Coalition of Sevices Industries (CSI). Ifølge deres egen hjemmeside representerer de en tjenestesektor som utgjør over 80 prosent av arbeidsstyrken og tre fjerdedeler av USAs økonomi.

CSIs leder, Citigroups Samuel Di Piazza, har slått fast at TISA-landene må ”modifisere eller eliminere” innenlandske reguleringer. Fagforbundets kapasitet på TISA-avtalen, Rolv Rynning Hansen, sier det slik i Tidsskriftet Rødt! 4/2014:

”Framtiden under TISA er en framtid uten offentlige leverte eller regulerte tjenester, og det frie markedets prinsipper kan styre investering i og levering av tjenester på en internasjonal arena”

Lobbyistene i CSI er listet opp på servicescoalition.org, og her finner vi blant andre FedEx, Walmart, Google og The Walt Disney Company.

4. TEAM TISA – ei pressgruppe fra storkapitalen
Team TISA er slett ikke et bedriftsfotball-lag. For Team-TISA består av storkapitalister fra USA, folk fra Senatet og Kongressen. Team TISA ble stiftet av Michel Froman, kongressmannen som er ansvarlig for handelspolitikken i USA. Team-Tisa har egne hjemmesider og beskriver sin misjon slik:

The TiSA Business Coalition, or “Team TiSA”, is dedicated to promoting and advocating for an ambitious agreement which eliminates barriers to global services trade, to the benefit of services providers, manufacturers and farmers, and consumers globally.

Hvem er de ellers, denne pressgruppen som har slått fast at TISA er den mest lovende muligheten på 20 år for å både bedrive og utvide vilkåra for handel med tjenester? Her finner du lista, og du finner igjen kjente navn som FedEx, Walmart, Google og The Walt Disney Company.

For å ta et eksempel som vi kan kjenne oss igjen i og som er aktuelt, vil vi med innføringa av EUs tredje postdirektiv ha lagt veien klar for det amerikanske selskapet FedEx.

5. Frys og skralle-klausulene
To sentrale prinsipper i forhandlingene om TISA innebærer deregulering av offentlige tjenester:

Frys-klausulen betyr at myndigheter ikke skal innføre nye restriksjoner på områdene den gjelder. Liberalisering som er gjennomført, skal ikke omgjøres.

Skralle-klausulen betyr at framtidige beslutninger om tjenesteytelser skal føre til økt konkurranse, ikke det motsatte. Liberaliseringen skal bare kunne skrus én vei.

Begge disse prinsippene skal sørge for «ikke-diskriminerende markedsadgang», som betyr at utenlandske selskap skal ha rett til å etablere seg og ​selge en tjeneste på lik linje med nasjonale selskap.

6. Bestevilkårsregelen – en for alle, alle for TISA
TISA stiller et krav som vil gjelde alle land, alle tjenestesektorer og alle virkemidler, og det er den såkalte bestevilkårsregelen. Det vil si at de fordeler et land gir et annet når det gjelder handel med tjenester, skal gis alle som er en del av TISA-avtalen. Det vil i praksis si at vi verken kan gjøre særavtaler med våre naboland eller land i den tredje verden.

7. TISA og finanssektoren
TISA har ikke den mye omtalte ISDS – Investor State Disput Settlement, retten til å saksøke land, som vi finner i TTIP – Transatlantic Trade and Investment Partnership, en av de andre store handelsavtalene som er på trappene (som jeg vil omtale nærmere i en senere artikkel). Men fra de nylig lekkende dokumentene som kom nå nylig fra Wikileaks, er det lagt opp til at næringslivet skal få helt unike muligheter til å påvirke utformingen av fremtidige regelverk under finans.

Regelverk som kan påvirke finanssektoren er avtalestridig og hvis partene er usikre på hvorvidt en regulering ”skader” finansnæringen eller ikke, skal det avgjøres i et panel. Det står ikke detaljert om hva dette panelet skal være, hvem som skal sitte i det, og hva slags myndighet det har.

Vil du følge denne saken mer nøye finner du Wikileaks her og Attac Norge her.

8. Negative lister – list it or lose it
TISA opererer med negative lister. Negativ listing vil si at du må liste opp alt du ønsker unntatt fra TISA, ikke det du vil skal liberaliseres. Her gjelder det å ha tunga rett i munnen, for du kan ikke gå tilbake å si at du glemte noe i etterkant. Et annet problem er at tjenester kan være sammensatte, og man må liste opp alt. Et eksempel er vannforsyninga der du må liste opp alt fra rensing av vann, kjemisk behandling, vedlikehold av rørledninger og et utall andre områder.

9. Norge og TISA – om hemmelighold og uvitenhet
Norge er også en del av dette, og Norge forhandler utenfor rammene til WTO, noe som er oppsiktsvekkende, da det stadig har vært gjentatt at et ”internasjonalt handelsregime forankret i WTO” er viktig for et lite land som oss.

I Stortingsproposisjon 1, om statsbudsjettet for 2014, bruker UD bare tre (!!!) setninger på TISA og at Norge har vedtatt å delta i forhandlingene, som også er en direkte feilinformering, da disse som nevnt er utenfor WTO:

”Regjeringen har besluttet at Norge skal delta i forhandlinger om en ny avtale om handel med tjenester (TISA). Der er enighet om at en flernasjonal avtale skal knyttes nært opp mot GATS og være et skritt på veien mot en multilateral avtale. En slik avtale vil derfor være i tråd med regjeringens hovedprinsipp om at et globalt handelsregime forankret i WTO er fundamentet for regjeringens handelspolitikk”

Det kan også se ut som at Norge forhandler uten mandat, selv om UD offentliggjorde de såkalte forhandlingsposisjonene. De ble kritisert, ikke bare for å være nyskrevet, men også alt for generelle. Se her.

Norges åpningstilbud er også uleselig for de fleste, da den består av de omtalte kodene som få av oss er i stand til å lese av og forstå. Jeg anbefaler deg å ta en titt på dokumentet, som du finner det her.

Så hvem er det Norge forhandler i all hemmelighet for? Det er oljesektoren, skipsfarten, telekom og ingeniørtjenester, deriblant Telenor og Veritas. Så med en regjering som har stor tro på konkurranseutsetting og privatisering, vil disse få god hjelp av både våre politikere og TISA. Samtidig ser vi også at NHO er godt informert, mens fagbevegelsen blir avspist med møter med tilgang på begrensa informasjon. Og våre politikere? De kan i beste fall beskyldes for å ha sovet i timen.

Men nå er det på tide å våkne, for dette er alvor. Synes du EØS-avtalen er ille, ja da skal TISA skremme deg ut av godstolen og ut på politiske møter og paroleverksteder igjen. For TISA-avtalen vil forandre Norge i like stor grad, og antagelig mer enn EØS-avtalen.

10. Motstanden – vi skal vinne igjen
Det er på ingen måte beksvart og håpløst, og om vi ikke ser den samme motstanden i Norge som i resten av Europa ennå, er det noe på gang. Attac Norge, store deler av fagbevegelsen, de politiske partiene Senterpartiet, SV og Rødt, og selvsagt EU-motstanderne i Nei til EU har fått øynene opp for trusselen fra TISA. Denne gangen vil ikke lovene bli lagd i Brussel, men i Washington og Brussel.

Slike avtaler har vi stoppet før. Selv om vi ikke sitter på de samme økonomiske ressursene som kapitalmakta, har vi folka, og vi skal skaffe oss kunnskapen. Så nå gjelder det å samle seg, om det er i Attac, i Nei til EU, i din fagforening, ditt politiske parti eller hvor det enn måte være. TISA må stoppes, for innføres TISA er det ingen vei tilbake. Det vil The Really Good Friends of Services sørge for.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

15 kommentarer på 10 ting du må vite om TISA

  1. EØS på steroider.
    Det vi snakker om her er vel egentlig storselskapenes statskupp?
    Det ser ut som vi beveger oss mot en form for ny-føydalisme uten demokratisk styring.
    Å overta offentlig virksomhet skaper en ganske sikker inntektskilde for private investorer.
    Å selge arvesølvet (ved full privatisering) gir det offentlige sårt tiltrengte inntekter i land som sliter økonomisk. Men det kan bli som å pisse i buksa. Det man kan havne opp med er at profitt-overhenget i økonomien blir for stort. For at samfunnsøkonomien skal være i balanse må profitt både fra privat sektor og fra privatisert/kommersialisert sektor finne lønnsomme investeringsmuligheter. Og dette er det ikke nødvendigvis enkelt å få til i disse tider. Resultatet kan bli økonomisk ubalanse og stagnasjon eller endog nedgangstider.

  2. Dette høres ut som opptakt til dyrets merke – en brikke på kroppen som registrerer kjøp, salg, lisenser, rettigheter osv. Tar man ikke det, får man ikke delta på disse tinga.

  3. Dette ble unyansert. Bra man tar tak i handelspolitikk, men lurt å gjøre det på riktige premisser.

    1. Alle internasjonale forhandlinger er hemmelige. Det har blitt gitt mer info om avtaler som TTIP og TISA enn mange andre avtaler, spesielt fra EU sin side. Her kan Norge bli bedre, men det er altså ikke sant at man må ty til Wikileaks for å finne informasjon. EUs hjemmesider funker også.
    2. TISA er først og fremst ikke om liberalisering av intern handelspolitikk, men om å fjerne handelsbarrierer. Det betyr at utenlandske aktører kan få konkurrere på samme vilkår som norske i Norge. Hvilke vilkår dette er, bestemmer vi selv.
    3. Det er land som forhandler, ikke lobbyister. Selvsagt kan lobbyister påvirke, men det er ikke sant at de eneste lobbyistene på ballen er høyrevridde. Det er mange pressgrupper på venstresiden også.
    4. Frys og skralle-klausulene forbyr ikke regulering, men diskriminerende regulering. Man kan altså regulere så mye en bare vil, så lenge reglene gjelder både norske og utenlandske aktører.
    5. Bestevilkårsregelen har unntak, hvertfall slik den er utformet i WTO. Siden TISA skal utformes slik at den følger WTOs struktur, kan man antakeligvis lage unntak på samme måte som i WTO. Noe annet er svært usannsynlig. Derfor er det fritt fram for særavtaler.
    6. Det er helt riktig at negative lister er på bordet, og at dette er kontroversielt. Vi får se om det blir vedtatt. Negativ listing betyr riktignok ikke at man ikke kan forandre de, men at dette må gjøres gjennom forhandlinger med andre land. Dette gjelder for øvrig også for positiv listing.
    7. Det er umulig å skjønne TISA uten å se til WTO. I over ti år har vi forhandlet i WTO om reformer, inkludert reformer for handel med tjenester. Dette går nemlig ikke så bra, ettersom alle land må være enige i forandringene. Vi må fornye avtaleverket om tjenester, og det må skje snart. TISA er et forsøk på å ta tak i dette. Forhåpentligvis vil TISA kunne brukes som et pressmiddel til å bli enige i WTO. Vi får se hva som skjer når Doha-forhandlingene fortsetter i Nairobi i år.

    • Hvorfor klarer man ikke å få til en avtale om tjenester innenfor WTO? Er det kun pga vrangvilje eller er det rett og slett fordi mange land frykter konsekvensene av dette? TISA er en maktstrategi fra mektige land for å tvinge igjennom frihandel med tjenester på en udemokratisk måte (altså uten at det råder konsensus om dette blant verdens land). Det ser ut som tilhengerne av TISA er personer som nesten har et religiøst forhold til alt som har med frihandel å gjøre.

      Ta feks situasjonen i Norge. Indiske IT-konsulenter kan gjøre jobben for omtrent halv pris i forhold til hva nordmenn får betalt. Hvorfor er det slik forskjell? Er det fordi indiske IT-konsulenter er så veldig mye mer produktive enn norske IT-konsulenter? Eller har det derimot noe å gjøre med at gjennomsnittelig lønnsnivå i India er mye lavere enn i Norge og at vekslingskursen mellom India og Norge (Rupi-NOK) er i norsk favør. Vi risikerer at mange høyt utdannete IT-folk fra norske universiteter rett og slett ikke får jobb i Norge. På sikt vil dette føre til av-industrialisering av Norge. Norge og India kan på noe lengre sikt komme til å bytte plass i velstandshierarkiet.

      I Napoli er det italiensk mafia som driver med søppeltømming. Konsekvensene er bla lavere levealder i Napoli pga giftig søppel som flyter omkring. På sikt kan vi risikere at utenlandsk mafia også overtar søppeltømming og annen virksomhet i Norge. Skrekkvisjonen er italiensk maifia som driver norske aldershjem. Det er ikke så lett å regulere seg bort fra noe slikt. Eneste løsning er rekommunalisering og bruk av ideelle organisasjoner.

      • Det er flere grunner til at man foreløpig ikke har klart å få til en avtale i WTO. Det er viktig å skjønne at handel med tjenester er ett komponent i en over ti år lang runde(Doha-runden) med å fornye store deler av WTO-systemet. Ikke bare handel med tjenester er på agendaen, også reform av subsidielovgivningen, bedre vilkår for utviklingsland ved handel med tjenester og matsikkerhet er viktige grunner til at det er vanskelig å oppnå konsensus. I tillegg står reforhandling av handelsbarrierer mellom alle land på bordet i forbindelse med reformen. Det tar tid for alle å bli enige om alt, og akkurat nå er det ikke klart at enighet vil bli oppnådd i det hele tatt.

        Samtidig er det er klart behov for å regulere handel med tjenester, siden det nåværende regelverket og de nåværende tollsatsene er kraftig utdatert. IT-tjenester fra utlandet er et godt eksempel. Da GATS ble forhandlet frem, var det ingen som forestilte seg at så mange tjenester kunne blitt levert fra andre siden av jorda, derfor var spesielt industrialiserte land veldig liberale med å gi markedsadgang med lave tollsatser. Dette har senere vist seg å bli problematisk nettopp fordi det åpner for sosial dumping. Med høyere tollbarriærer på slike tjenester ville man kunne beskytte nasjonale arbeidsplasser bedre. Men uten en reforhandling eller en ny avtale vil ikke slik beskyttelse av norske arbeidsplasser være mulig.

        Det er viktig å forstå at frihandel ikke betyr innføring av en nattvekterstat uten lov og reguleringer. Stater står fritt til å kreve norskkunnskaper på sykehjem, rent rulleblad for søppeltømmere og til at selskaper må være etablerte i Norge for å få drive virksomhet her. WTO-avtalen regulerer ikke dette. Det WTO- avtalen(og TISA) regulerer, er at disse kravene gjelder likt for nordmenn og utlendinger, og at utenlandske importører som leverer det samme produktet får tilgang til markedet på like vilkår. Samtidig vil Norge stå fritt til å ha så høye tollbarriærer vi bare vil, og til å innføre midlertidige barrierer hvis vi ser at norsk industri blir rammet hardere av utenlandsk konkurranse enn forventet.

        • Det er veldig vanskelig å bli kvitt organisert kriminalitet og mafiavirksomhet innenfor næringslivet når det først har slått rot. Se hvordan skattemyndighetene sliter i dagens situasjon med bla grå-markedet. Italia har ennå ikke klart å løse sitt mafiaproblem. De kriminell har mange virkemidler og metoder. Man må ikke undervurdere dette. Myndighetene lanserer tiltakspakker etter tiltakspakker uten at det løser problemet. Man risikerer at de mest kriminelle blir de mest konkurransedyktige og utkonkurrerer de bedrifter som ønsker å drive sin virksomhet på hederlig vis. Det er de frekkeste som overlever og ikke de dyktigste.

          Hvis Norge deltar i TISA kan det ikke samtidig være snakk om å innføre feks 50% toll på konsulenter tjenester fra India. Dette henger ikke på greip. I dagens konkurranse situasjon innenfor EØS og WTO (og spesielt etter oljen) kommer ikke Norge til å innføre toll på IT-tjenester samtidig som alle de andre konkurrentlandene
          ikke har slik toll. Her vil man la kortsiktig lønnsomhet avgjøre det hele uansett hva de langsiktige konsekvenser blir. Den vestlige verden risikerer å bli av-industrialisert pga kortsiktig lønnsomhet (hvor kortsiktig lønnsomhet er mer styrt ut ifra vekslingskurs
          enn ut ifra slikt som produktivitet og langsiktige komparative fortrinn). Skal en frihandelssone fungerer til fordel for alle deltakere må alle land ligge på omtrent samme industrielle nivå. Dette er en viktig lærdom som har gått i glemmeboken i vår tid.

          • Det er mulig at et virkemiddel her er å statliggjøre alle bemanningsbyråer. Evt må grenskontroll gjeninnføres i Norge slik det var for en del år siden.

          • Spørsmålet om mafiavirksomhet og denslags er et spørsmål om håndheving av strafferettslige regler, og i noen tilfeller konkurranseregler. Hvis du er bekymret for dette er det altså hvordan politiet og konkurransetilsynet fungerer som er relevant, ikke hvilke tollbarriærer utenlandske aktører møtes med når de tilbyr sine tjenester. Dette er en viktig debatt, men den er bare relevant for TISA i avledet forstand, altså fordi globalisering av økonomien også krever en global tilnærming til strafferettslige og konkurranserettslige regler. Denne globale tilnærmingen skjer for øvrig gjennom EØS-samarbeidet.

            Siden jeg ikke er noen ekspert på bilaterale økonomiske forhandlinger kan jeg ikke spå om Norge vil eller ikke vil innføre høy toll på IT-tjenester. Poenget mitt er at vi har adgang til dette hvis vi vil. At andre land vil gi oss tilsvarende vilkår vil da antakeligvis bli en konsekvens. Dersom man synes dette virker som en god løsning kan man prøve å påvirke Norge til å gjøre dette. Et eksempel på at vi har forhøyet tollsatser for å beskytte lokal næring er ostetollen.

            For øvrig tror jeg de fleste land vil ta høyde for sine langsiktige interesser, slik de har gjort så langt(med noen skivebommer, som med alle andre politiske beslutninger). Det er jo nettopp dette som er en av grunnene til at man ikke har blitt enige i WTO ennå. Utviklingsland vil ha lavere tollsatser på tjenester enn det vesten har vært villig til å gi så langt. Derfor har noen av landene gått sammen i TISA-forhandlingene.

            For øvrig vet vi ikke om TISA vil bli en frihandelssone eller ikke. Kravet til slike soner er i følge art. XXIV GATT at mer eller mindre alle handelsbarriærer må fjernes, og det er ikke usannsynlig at dette blir for ambisiøst for de fleste partene i TISA, jf ovenfor.

          • Hvis tidligere offentlige tjenester rekommunaliseres (eller man bruker ideelle organisasjoner eller ikke splitter opp feks NSB) så sperres disse bransjer i veldig stor grad for mafia virksomhet. Dagens situasjon i Europa er så dårlig slik at det finnes store mengder med desperate mennesker som er villig til å bryte alt av regler og lovverk. I krisesituasjoner vil mengden av organisert kriminalitet bare øke. Dette må Norge ta høyde for før problemene vokser oss over hode.

            Man behøver ikke å ha fullstendig frihandelssone for at problemer skal oppstå (jeg tenker på problemer som skyldes at landene befinner seg på ulikt industrielt nivå).

            Man sliter i dag med sosial dumping innenfor EØS. Man skal være klar over at en norsk krone er mye mer verdt i feks Polen enn i Norge. Det kan dreie seg om 2,5 ganger mer. Hvis en gjestearbeider østfra jobber i Norge og tjener feks kr 400.000 så vil disse penger ha en kjøpekraft i hjemlandet som tilsvarer rundt 1 million kroner. Altså en vanlig bygningsarbeider østfra kan i praksis være millionær i hjemlandet. Når søndagsflyet kommer fra Polen til Norge er flyet fullt av hermetikk som koster under halv pris i Polen, dette er mat til livet på brakka. Iflg nyliberal teori skal prisene jevnes ut i Europa, men det skjer altså ikke. Isteden får vi en situasjon med lønnsarbitrasje og sosial dumping som nesten ikke er håndterbar. Erik Reinert advarer om at sosial dumping vil presse lønnsnivået ned i hele Vest-Europa og vil skape etterspørselsvikt, overproduksjon og økonomisk elendighet i hele Europa.

          • Igjen, spørsmål om mafiavirksomhet er ikke relevant for TISA. For øvrig vil nok ikke TISA gi en mer omfattende økonomisk integrasjon enn det som følger av EØS-avtalen, da det ikke er snakk om at TISA skal bli en tollunion.

            Dette betyr ikke at TISA vil være uten negative konsekvenser. Spørsmålet en bør stille seg, er om disse konsekvensene vil være større hvis man ikke kommer med en reform av regulering av handel med tjenester. Dagens rettslige rammeverk for slik handel opererer med utdaterte tollsatser og har i liten grad tatt høyde for økonomisk og teknologisk utvikling.

            Personlig har jeg ikke tatt et standpunkt til TISA enda. Det er vanskelig å ta et slikt standpunkt uten å vite hva innholdet er. Det faktum at avtalen omhandler handel og foregår i hemmelighet(akkurat som alle andre internasjonale avtaler) er ikke tilstrekkelig for meg til å være motstander, da jeg verken er kategorisk motstander av handel med andre land eller at land inngår internasjonale avtaler.

            Det jeg skulle ønske ble diskutert, er heller hva innholdet i en slik handelsavtale bør inneholde. Hvilke industrier bør vi beskytte? Hvordan kan vi hjelpe utviklingsland ut av fattigdom? Bør det inkorporeres menneskerettighetsklausuler? Bør vi vente på Doha-forhandlingene? Eller ikke?
            Enten man liker det eller ikke, må internasjonal handel tross alt reguleres.

          • TISA omhandler handel med tjenester. Og det dreier seg om tjenester utført både på statlig nivå, fylkesnivå og kommunenivå (dette er vel mer omfattende enn man har innenfor både EØS og WTO?).

            Stortinget må ha lov til å kunne å ombestemme seg hvis man ser at privatisering og konkurranseutsetting fungerer dårlig. Folket må kunne få lov til å gjøre en tabbe for så å kunne ombestemme seg. Med en frys og skralle klausul vil ikke noe slikt lenger være mulig, da er løpet kjørt for evig og alltid. Her skal det ikke være noe rom for prøving og feiling! (Men prøving og feiling i næringslivet er derimot helt greit). Evt må det offentlige betale evigvarende erstatning pga politikkendringer hvis en privat ISDS domstol på siden av det ordinære lovverk og justisvesen bestemmer noe slikt.

            De økonomiske forskjellene innenfor EØS området er så store slik at frihandel med tjenester er veldig problematisk innenfor dagens store EØS område. Det er mulig at EU rett og slett burde ha vært splittet opp i flere ulike frihandelssoner.

            Spørsmålet er om dagens offentlige tjenester egentlig egner seg for privatisering. Vil det hele fungere like dårlig som bruktbilbransjen? Problemet med bruktbilbransjen er at kundene har for lite innsikt når det gjelder biler. Barn, syke, senile og døende er ikke akkurat en oppegående kundegruppe. Og helsespørsmål er både kompliserte og fatale, syke mennesker kan være desperate. Kunderelasjonen er her problematisk og fungerer bare delvis slik som forutsatt i økonomisk teori. På toppen kommer slikt som stykkprisfinansiering, som er en form for syntetisk markedsøkonomi (noe man prøvde bla i Sovjet). Og hvor mye reell konkurranse blir det egentlig hvis man i visse bransjer opererer med feks 5-års privat monpol (i tillegg til den uro som stadig nye kontraktsinngåelser skaper for både de ansatte og for deres kunder). Snart kommer også eldrebølgen, og da er det mulig at vi vil oppleve mangel på slike tjenester og vil få en tilstand av selgers marked hvor selger i større grad dikterer betingelsene enn i dag.

          • EØS, WTO og alle andre internasjonale avtaler blåser en lang marsj i om det de regulerer faller under kommunal, fylkeskommunal eller statlig kompetanse i et land. Intet nytt under solen der altså.

            Som jeg sa i min første kommentar, rammer ikke frys- og skralleklausulene regulering generelt, men diskriminerende regulering. Skal vi feks kreve hederlig vandel for å utøve ett yrke må dette kravet gjelde for både norske og utenlandske aktører. Frys og skralle ville forby oss å innføre et slikt krav for bare utlendinger dersom vi ikke har hatt en slik diskriminerende regel fra før. Dersom vi ville sette enda strengere krav senere, vil ikke de versjonene av frys og skralle som nå ligger på bordet forby dette, så lenge kravet gjelder for alle.

            Det er mange tjenester som ikke egner seg for privatisering. Heldigvis kan vi selv bestemme hva vi skal privatisere helt selv. Siden TISA er en forholdsvis omfattende avtale, og dermed krever Stortingets godkjenning (Grunnloven paragraf 26 annet ledd), vil regjeringen ikke kunne bestemme alene hva som skal loves bort i en slik avtale.

            For øvrig er TISA et handelsrettslig instrument mellom stater, og ikke en investeringsavtale, hvor man bruker ISDS. Med mindre TISA vil være helt ulik all annen handelsrett i struktur(hvilket er usannsynlig, da planen er å ta utgangspunkt i WTOs struktur), er det bare stater som vil kunne gå til sak mot en annen stat. En ordning som Norge for øvrig har brukt for å fremme sine rettigheter ved flere anledninger, for eksempel i EC-Seals-saken. (For øvrig ikke sant at ISDS i sin moderne form vil gjøre staten erstatningsansvarlig for politisk reform investorer ikke liker. Har feks ikke merket noe til dette som et resultat av noen av de titalls avtaler med ISDS Norge er bundet av allerede. Men det er en annen debatt).

          • Men spørsmålet er om vi har lov til å ombestemme oss når det gjelder hva vi velger å privatisere?

            Noen erfaringer med ISDS fra andre land:

            Fra en sak mellom Ecuador og Occidental Petroleum:

            However, a tribunal’s inability to change the laws or regulations of the United States directly does not mean that arbitration awards cannot be substantial. For example, in Occidental Petroleum Corp. v.Ecuador, the tribunal ordered Ecuador to pay Occidental $1,769,625,000—over 1 billion dollars—in damages.63 The tribunal rendered that award, which is one of the largest awards in favor of a claimant under ISDS arbitration, after finding that Ecuador violated an investment agreement by expropriating Occidental’s property in response to Occidental transferring some of its economic interests under an oil production contract in contravention of Ecuador law.64 Therefore, although a tribunal lacks authority to alter a U.S. statute directly, some commentators believe that the possibility for such large monetary damages potentially could influence lawmakers and regulators when they consider proposed laws or regulations that may run afoul of IIA obligations.65 However, other commentators counter that the federal government faces
            http://fas.org/sgp/crs/misc/R44015.pdf

            Og fra en sak mellom Philip Morris og Uruguay:
            http://www.npr.org/sections/goatsandsoda/2014/09/15/345540221/philip-morris-sues-uruguay-over-graphic-cigarette-packaging

          • Dette med privatisering blir unyansert fremstilt. Det handler ikke om å forby privatisering, men om å forby statlig monopolisering av sektorer som ikke har vært monopolisert før. Å tilby statlige tjenester, samtidig som man tillater private aktører å konkurrere, vil ikke forbys under TISA.

            Det er imidlertid riktig som det står i artikkelen at vi må holde det vi lover hva gjelder markedsadgang. På samme måte som vi er bundet til slike forpliktelser i henhold til WTO og EØS, og vi er bundet til å ikke bryte menneskerettighetene, vil vi være bundet av TISA. Lover vi markedsadgang i en sektor, kan vi i utgangspunktet ikke gå bort fra dette uten å begå folkerettsbrudd.

            Dette betyr ikke at det ikke går an å ombestemme seg. For det første kan vi si opp avtalen, slik England nå vil gjøre med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Dette vil selvfølgelig ha negative økonomiske konsekvenser, men hvis vi vil, går det altså.

            For det andre åpner alle eksisterende multilaterale handelsavtaler for unntak, og dette vil TISA mest sannsynlig også gjøre. Slike unntak kan være midlertidige fordi økonomien vår er underitviklet, eller permanente fordi vi vil sikre andre interesser. Et eksempel på det siste er da vi skjulte tobakk i butikkene for å forbedre folkehelsen, og dermed benyttet oss av unntaksreglene i EØS-avtalen.

            Vi kan også velge å bryte en regel for å så kompensere for det. Et eksempel på dette er at EU satte ned enkelte tollsatser for å kompensere for at de nektet å importere hormonbehandlet biff fra USA.

            Hva gjelder ISDS: Som sagt, dette brukes i investeringsavtaler, ikke handelsavtaler. TISA er en handelsavtale.

            Slike avtaler er bilaterale og varierer i innhold. Både forpliktelsene, jurisidiksjonen til voldgiftsretten og forholdet til nasjonal rett varierer fra avtale til avtale. En løsning i en avtale gir ikke presedens før løsningen i en annen.

            Det er flere eksempler på investeringsavtaler som har gitt stater altfor lite handlingsrom til å regulere, og som vi absolutt ikke ønsker oss. Heldigvis ser vi at slike avtaler blir mindre og mindre vanlige, og at stater i nyere avtaler kan regulere hva de vil, så lenge reguleringen ikke diskriminerer. Et eksempel på en slik moderne tilnærming er CETA og EUs frihandelsavtale med Songapore.

            ISDS er komplisert og ofte misforstått og burde absolutt bli debattert. Men dette er altså ikke relevant for TISA. Ser forøvrig at regjeringen har uttalt at de har planer om å inngå nye investeringsavtsler. For ISDS-skeptikere er det nok lurt å holde øynene åpne for utviklingen som pågår i dette arbeidet om dagen.

Kommentarfeltet er lukket.