Men selvfølgelig, det er havnearbeiderne som er streikende pøbler her

Foto: Christian Vassdal

Året skriver 2015. Måneden, juni. På havnen i Oslo står 40 havnearbeidere og aksjonerer. Hvorfor? spør du. La meg fortelle.

Silje Kjosbakken
About Silje Kjosbakken (3 Articles)
Silje Kjosbakken er andre nestleder i Rødt og står på førsteplass for Rødt Akershus. Hun blogger om havnekonflikten på bryggesjauerfrue.blogg.no

Historien bak Oslo Losse- og Lastekontor
Oslo Losse- og Lastekontor var et såkalt nullforetak, som ble etablert og drevet av arbeidsgiverforeningen Dampskipsekspeditørenes forening (Dampen) og Oslo Bryggearbeideres forening. Selskapet har en lang historie bak seg, det ble etablert allerede i 1947. Priser på tjenestene havnearbeiderne i Oslo havn er satt til å gjøre, er fastsatt av et styre i dette selskapet. Styret besto av tre representanter fra Dampen og to fra Oslo Bryggearbeideres forening. Altså var det et flertall fra arbeidsgiversiden. Bestyrer i Oslo Losse- og Lastekontor var også daglig leder for Dampen.

Selv om havnearbeiderne er fast ansatt i lossekontoret, er det ikke her de som er arbeidsgiver. Arbeidsgiveren på havna er de brukerne og operatørene som har tariffavtale med Oslo Bryggearbeideres forening. Tariffavtalen er forhandlet frem mellom Norsk Transportarbeiderforbund og NHO Logistikk og Transport. Fakturering og innbetaling, samt lønninger til havnearbeiderne, går gjennom lossekontoret. Et overskudd i selskapet går tilbake til arbeidsgiverne. På samme måte som et underskudd skal bli dekket av arbeidsgiverne.

Havnearbeiderne i Oslo har ikke fast arbeidstid utover dagtid, men de møter opp til den tid arbeidsgiverne på de ulike terminalene i havna ønsker. Dag som natt, sommer som vinter. Alltid på vakt og alltid tilgjengelige.

Ulovlig lockout
Torsdag 21. mai ble Oslo Bryggearbeideres forening oppringt av en advokat som informerte om at Oslo Losse- og Lastekontor var konkurs og dørene ville stenges kl 15:30 samme dag.

Havnearbeiderne hadde fortsatt arbeid og plikter som skulle oppfylles, så de tok med seg driften til foreningskontoret. Tariffavtalen havnearbeiderne er omfattet av er fortsatt gyldig. Likevel ble havnearbeiderne nektet adgang til terminalene de skulle utføre arbeid på den påfølgende fredagen etter konkursen. Det var arbeid på ferjeterminaler. De har arbeid som omfatter trekkekjøring (kjøring av containere på kaia) og lossing/lasting av stykkgods, jern, skrapjern, maskindeler, husmoduler, betongelementer osv. Men de er blitt utsatt for en lockout. En ulovlig lockout.

LES OGSÅ: Nå er det alvor!

Havnearbeiderne i Oslo streiker ikke, og har ikke «verdens dyreste lunsj»
I teksten over er ikke Oslo Havn KF nevnt. Det er fordi de ikke er part i havnearbeidernes tariffavtale. Likevel har det kommunale foretaket ført en kamp mot ordnede forhold i havna. I 2012 la de en strategi som tar for seg fire ulike måter å bli kvitt havnearbeiderne og deres tariffavtale på. Oslo Havn KF hadde fått med seg NHO, Dampen og bestyrer av lossekontoret på denne strategien

Ett av punktene i strategien tar for seg «Samfunnsmessig påvirkning». Resultatet ble utallige avisoppslag. Vi fikk høre om «Verdens dyreste lunsj» og en «antikvarisk tariffavtale». Poenget skulle være å presse havnearbeiderne til å gå med på en urimelig avtale. Tariffavtalen ble underskrevet året før. Og igjen i 2014. NHO Logistikk og Transport var altså med på å utarbeide strategien – vedtatt av havnestyret – samtidig som de inngikk ny avtaleperiode med havnearbeiderne.

Og fordi styreleder i Oslo Havn KF stadig dro inn (den lovlige) boikotten i Risavika og (de lovlige) sympatistreikene i Mosjøen og Tromsø hver gang han uttalte seg om havnearbeiderne i Oslo, var det mange som satt igjen med et inntrykk av at havnearbeiderne nå streiket. Havnearbeiderne i Oslo har ikke streiket på mange år.

Sannheten er at havnen ikke stopper seks ganger i døgnet og at den «antikvariske» tariffavtalen reforhandles annethvert år. Havnearbeiderne har tilbudt seg å jobbe kontinuerlig, men arbeidsgiverne er ikke villige til å betale for det.

LES OGSÅ: Havnearbeider påkjørt av bring-sjåfør, politiet arresterte bryggesjauerne

20 års eksklusivitet
I fjor, i 2014 behandlet Arbeidsretten en unntaksbestemmelse i rammeavtalen til havnearbeiderne. Den gikk ut på at havnearbeidernes fortrinnrett ikke omfattet «bedriftenes egne anlegg der bedriftens egne folk» utfører lossing og lasting. Arbeidsretten sier at unntaket gjelder dersom bedriften har eksklusiv rådighet over terminalen.

Parallelt med behandlingen av unntaksbestemmelsen i Arbeidsretten, ble det kjent at grunneier, Oslo Havn KF hadde gitt det tyrkiske selskapet Yilport Holding en operatøravtale for drift av containerterminalen i Oslo for de 20 neste årene. 1. februar i år var de igang.

Allerede i november i fjor sendte havnearbeiderne første henvendelse til Yilport for en samtale om fremtidig avtale på terminalen. Yilport svarte aldri. De svarte ikke på purringer heller. Ikke engang rekomanderte brev tok de seg bryet med å hente på posten. (De svarte faktisk ikke Dampen på henvendelser om priser heller)

Transportarbeiderforbundet inviterte dem til frivillig mekling hos riksmeklingsmannen. Ikke engang her ville de møte opp.

I slutten av januar kom det imidlertid et svar, de ville ikke bruke havnearbeiderne på terminalen. Det skulle vise seg at Oslo Havn KF har gitt tyrkiske Yilport eksklusiv rett til bruken av et avgrenset terminalområde i den kommunale havna i Oslo. I 20 år. På den måten kunne det kommunale foretaket undergrave tariffgrunnlaget til havnearbeiderne og Yilport stod fritt til å hente inn billigere arbeidskraft. Hvorvidt det faktisk er eksklusiv rett eller om det bare er noe styreleder i Oslo Havn KF hevder ovenfor media vites ikke. Jeg har sendt forepørsel til både Oslo Kommune og Oslo Havn KF for å få deres definisjon av «eksklusiv rådighet». Hva innebærer det? Hva betyr det? I følge havnestyreleder betyr det at havnen ikke lenger er å anse som offentlig. Flertallet i Oslo bystyre, byråd for Samferdsel og Miljø, samt byrådslederen ser ut til å full tillit til kommunens foretaks «innblanding» i konflikten.

Pøblene i havna
Det har lenge vært hevdet å være en konflikt i Oslo havn. Lenge før alt dette. Det stemmer ikke. Det har vært lokale disputter, men ikke noe store greier. Konflikten startet da Oslo Havn KF startet sin «samfunnsmessige påvirkning» som ikke har dreiet seg om annet en løgner og urimelige påstander skrevet og utarbeidet av PR-rådgivere. Det har aldri ligget dokumentasjon eller bevis til grunn, bare store ord fra mektige mennesker. En ren og skjær svertekampanje mot arbeidsfolk.

Men selvfølgelig, det er havnearbeiderne som er streikende pøbler her. Pøbler som kjemper for en rettmessig tariffavtale. Pøbler som kjemper mot et kommunalt foretak og en arbeidsgiverforening som ulovlig stenger dem ute fra arbeidsplassen sin. Pøbler som kjemper en kamp mot sosial dumping. Pøbler som kjemper for anstendige kår i arbeidslivet.

For meg er disse pøblene helter.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

5 Comments on Men selvfølgelig, det er havnearbeiderne som er streikende pøbler her

  1. tm // at // Reply

    Du skriver at havnearbeiderne skulle presses til en urimelig avtale. Det blir ikke annet enn en påstand hvis du ikke kan presisere hva som er urimelig med link.

    • Silje Josten Kjosbakken // at // Reply

      Det sier seg vel selv at de hadde gått med på avtalen hvis den ikke var urimelig?

      • tm // at // Reply

        Kan du vise til hva som er urimelig? Det vurde Være et enkelt spørsmål.

        • Silje Josten Kjosbakken // at // Reply

          Det urimelige er at sikkerheten ikke ville bli ivaretatt.

          • tm // at //

            Bryter det med arbeidmiljøvern loven? Kan du Være litt mer spesifikk?

1 Trackbacks & Pingbacks

  1. Streiket for førstehjelp | Manifest Tidsskrift

Leave a comment

Your email address will not be published.


*