Bemanningsfirmaene ødelegger for lærlingene

Snekker. Foto Pixabay.com/skeeze

Bemanningsbyråenes inntog i arbeidslivet fører til at ingen tar på seg det reelle arbeidsgiveransvaret. Under et sånt regime kan det ikke drives forsvarlig fagopplæring!

Petter Vellesen
About Petter Vellesen (1 Articles)
Petter Vellesen er en faglært forskalingssnekker og leder av Oslo Bygningsarbeiderforening. Han sitter i forbundsstyret til Fellesforbundet.

Etter hvert som flere og flere kommuner og andre offentlige etater innfører lærlingeklausuler der det faktisk stilles krav til at der er lærlinger på prosjektene, kommer bemanningsbransjen med sine mottiltak. De oppfører seg slik de har for vane og har ikke magemål. Samtidig som bransjen påberoper seg retten til det ene og det andre som er utenkelig i andre bransjer – arbeidskontrakter uten lønnsplikt, uinnskrenket adgang til oppsigelser, adgang til fravikende arbeidstider uten avtale osv – sutrer de over at de ikke blir behandlet på lik linje med andre arbeidsgivere.

Bemanningsbyråene vil ha lærlinger
For å møte de offentlige lærlingklausulene har de nå funnet ut at det er lurt å være opplæringsbedrift. I fjor var det eksempler på bemanningsbyråer som søkte om dette, men foreløpig er de avvist. Utdanningsetaten i Oslo kommune har – med utgangspunkt i kravene i opplæringslova – satt opp kriterier som blant annet sier at bemanningsbyråene tilsetter lærlingene for hele læretida, har faglig leder og instruktører som har gjennomført instruktørkurs og som er tilsatt i bemanningsbyrået, har oversikt over og følger opp lærlingene til enhver tid og, ikke minst, har en intern opplæringsplan i bedriften som viser hvordan variasjon, bredde og kvalitet sikres selv om lærlingene befinner seg på ulike arbeidsplasser i løpet av læretida.

LES OGSÅ: Kollektiv søksmålsrett – et onde for NHO og et gode for LO

Strider mot bemanningsbransjens vesen
Disse kriteriene står jo i motstrid til bemanningsbyråenes natur og forretningsidé, som er å forsyne kunder med arbeidskraft ved plutselige og uforutsette behov. Derfor har, så vidt vi vet, ennå ingen bemanningsbyråer blitt godkjent som lærebedrift. Vi skal imidlertid ikke se bort fra at det kommer. Det vil i så fall være resultat av at noen vil omgå bestemmelsene. Det strider mot bemanningsbransjens vesen å ha lærlinger, eller for den saks skyld drive opplæring i noen særlig grad. Jeg skal forsøke å forklare hvorfor.

Selv om bransjen gjerne vil bli større og større og ta på seg oppdrag av permanent basis, er som sagt selve beveggrunnen til bemanningsbransjen å bringe til veie arbeidskraft for oppdragsgivere som har et forbigående behov (like viktig som å skaffe denne arbeidskrafta i en fei er det å bli kvitt den igjen). Kortvarighet er et nøkkelord for bemanningsbransjens virksomhet, mens langsiktighet og stabilitet er nøkkelord når det gjelder fagopplæring.

Langsiktighet er fy-fy
Bemanningsbransjen investerer ikke i driftsutstyr. Det er det oppdragsgiverne som gjør. Vikarbyråene trenger ikke mer egenkapital enn at de kan betale ut neste lønning, og i mange tilfeller ikke det en gang. Det man trenger for å drive i den bransjen er i utgangspunktet et kontaktnett og en mobiltelefon. Fortjenesten i forhold til investeringene er altså skyhøy. Det er en av grunnene til at de er så “billige”. Bransjen skyr utgifter. Det å drive opplæring koster penger. For en normal arbeidsgiver vil det bli sett på som en investering i menneskelig kapital. En slik tanke er helt fremmed for bemanningsbransjen. Investeringen er altfor usikker og kaster ikke noe av seg.

LES OGSÅ: Europa sett med arbeidsfolks øyne

Billig arbeidskraft viktigere enn kompetanse
I Norge har i tillegg likebehandlingsprinsippet ved utleie ført til en helt pervers praksis. Likebehandlingsprinsippet betyr at den innleide skal ha samme lønns- og arbeidsforhold som om han var ansatt hos oppdragsgiveren. Entreprenørene har funnet ut at det er formalkompetansen som skal telle, det vil si at en innleid arbeider må ha norsk fagbrev for at han skal lønnes som fagarbeider. Med bare utenlandske papirer behandles han som ufaglært, uansett hvor flink og produktiv han er. Derfor er det logisk når et bemanningsbyrå kan garantere at deres “medarbeidere” ikke har fagbrev. Et stort bemanningsbyrå fortalte meg at de hadde to litauere som hadde tatt norsk fagbrev. Før likebehandlingsprinsippet ble innført var disse svært etterspurt, men etterpå var det umulig å få leid dem ut. Oppdragsgiverne var ikke opptatt av kompetanse, men av billig arbeidskraft.

Frykter bortkastet investering
Kan vi likevel tenke oss en situasjon der bemanningsbyrået, rekrutteringsbedriften, leiefirmaet eller hva vi nå vil kalle det tross dette vil legge noen penger i å gi en ansatt en spesialkompetanse slik at de kan leie ham ut for en dyrere penge? Ja, men her slår et annet fenomen inn. Frykten for at denne kostnaden vil være forgjeves fordi den ansatte slutter og tar kunnskapen med seg til en ny arbeidsgiver. Frykten er reell. Det har bransjen lagt opp til selv. Tankegangen er jo nettopp at tilknytningen mellom leiearbeideren og bemanningsbyrået skal være løs, slik at de skal slippe å sitte med lønnsplikt uten at det er oppdrag. Derfor har man lagt opp til et løp hvor den ansatte skal ha “frihet” til å tilby sine tjenester til andre i oppdragsfrie perioder.

Dessuten er det jo slik innleiefirmaene får tak i sine folk: De rekrutterer ferdig opplærte folk, gjerne de som har fått fagutdannelsen sin i et annet land. De skyr ingenting for å “stjele” fra kollegaen. På engelsk kalles dette fenomenet for poaching. Det går vel an å oversette det med krypskyting. I det ligger det at man tilbyr marginalt bedre forhold og til gjengjeld får en fiks ferdig bygningsarbeider, for eksempel.

Holder tilbake kursbevis
Dette vil bemanningsbransjen beskytte seg mot, og nok en gang kan noen av tiltakene bare kalles perverse. I Oslo Bygningsarbeiderforening fikk vi nylig en henvendelse fra noen ansatte i et leiebyrå hvor arbeidsgiveren hadde kostet på dem et stillaskurs, selvsagt fordi de da kunne leies ut til noen som trengte den formalkompetansen som de fikk gjennom det kurset. Så lang alt vel. Det var bare den haken at leiefirmaet beholdt kursbevisene og oppbevarte dem på sitt kontor! Hvis bygningsarbeiderne hadde fått med seg disse bevisene kunne de jo ha latt seg leie ut av et annet firma, som ikke hadde hatt utgiftene med kurset! (Det verste med dette ser ut til å være at denne tvisten ikke lar seg løse annet enn gjennom rettsvesenet, men det er en annen sak.)

LES OGSÅ: Europas redning ligger i kravstor arbeiderklasse

Ødelegger fagopplæringen
Fagopplæringen i Norge har – etter skolegangen – fulgt et velprøvd og tradisjonsrikt mønster, nemlig mester-svenn-lærling-forholdet. Dette har fungert til den grad at vi har en av Europas beste fagutdanninger. Men systemet fordrer faste ansettelser og en forpliktelse av partene, både den som blir lært opp og den som står for opplæringen. Med bemanningsbransjens inntog i arbeidslivet er vi i ferd med å få et nytt regime som bryter opp forholdet mellom arbeidsgiver og ansatt, som fører til at den ansatte må tjene to herrer, hvorav ingen tar på seg det reelle arbeidsgiveransvaret. Under et sånt regime kan det ikke drives forsvarlig fagopplæring!

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

1 Comment on Bemanningsfirmaene ødelegger for lærlingene

  1. Jon Arne Løvlid // at // Reply

    Man treng vell ikke å være rakettforsker for å skjønne det,legg ned alle skoler for det er bare tull med faglærte.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*