Vil Frps landsmøte hjelpe folk der de er

Foto: Syria Freedom

Denne helga har jeg sittet på et hotellrom i Istanbul og lest gjennom landsmøtepapirene til FrP. Hva vil landsmøtet gjøre med de syriske flyktningene?

Ingeborg Moa
About Ingeborg Moa (4 Articles)
Ingeborg Moa jobber som politisk rådgiver i Norsk Folkehjelp. Hun har bakgrunn fra utviklingsstudier og midtøstenstudier og har studert, demonstrert og jobbet blant annet i de okkuperte palestinske områdene, Thailand og Myanmar.

”Syria er en film som snart kommer til en kino nær deg”. Dette sa ei dame fra en internasjonal hjelpeorganisasjon til meg i går. Hun var frustrert og sint over at det eneste som fikk det internasjonale samfunnet til å reagere når det kom til lidelsene i Syria, var frykten for den store veksten i såkalte fremmedkrigere. Frykten for at unge menn (og noen kvinner) som reiser til Syria for å kjempe for ekstreme islamistiske organisasjoner, skal komme tilbake for å utføre terrorangrep i Europa eller USA. Etter ei uke i Tyrkia, på grensa til Syria, er jeg enig i at vi burde hjelpe på grunn av at sivilbefolkninga og flyktningene lider, men tenker samtidig at det snart ikke spiller noen rolle hva som er folks begrunnelse. Det viktige er at mer midler bevilges til de over 12 millioner syrerne som nå er avhengig av humanitær hjelp.

Bevilg en Syria-milliard
Vi må hjelpe dem der de er, sier mange i Fremskrittspartiet. I helga har partiet altså landsmøte og har forhåpentligvis Syria på agendaen, på tross av det ikke står noe om det i de utsendte landsmøtepapirene. Hvis partiet virkelig mener at vi skal hjelpe flyktningene i nabolandene til Syria og de internt fordrevne og menneskene som lever under beleiring inne i Syria, så må de trå til og gjøre vedtak på at partiet ønsker en ekstra milliard norske kroner til Syria! Dette vil være en tredobling av den norske innsatsen fra 2014 og ville sende et viktig signal fra Norge til resten av verden; En ekstraordinær krise krever ekstraordinære tiltak!

LES OGSÅ: Syria og Irak – Kort om situasjonen august 2014

Si ja takk til syriske flyktninger
I tillegg til noen dager i Istanbul, har jeg besøkt grensa mellom Tyrkia og Syria den siste uka. Tyrkia har tatt i mot 2 millioner syriske flyktninger de siste årene. Halvparten av dem er barn. 650 000 av disse barna går ikke på skole, fordi det ikke finnes noe tilbud for dem. Tyrkia har nå stengt grensene. Det er snart valg i landet, og selv om Tyrkia har gjort svært mye for de syriske flyktningene, er det nok heller ikke her politikere som tror de vinner valget på å skryte av hvor mange flyktninger de har tatt i mot, dessverre. Krigen raser i flere av Syrias store byer. Det vil komme nye flyktningstrømmer. Hvis vi i Europa med æren i behold skal oppfordre Tyrkia til å åpne grensene igjen, må vi også vise at vi er villige til å ta i mot flere.

De etterlatte
I Istanbul bor det voksne og barn fra Syria på gata. Noen av dem bodde på gata også hjemme i Syria, mens andre har mista alt de eier i krigen. De har ikke lenger penger til å betale til husleie. For ikke å snakke om de 50 000 kronene det kan koste å betale en smugler for å komme seg over Middelhavet for å kunne søke asyl, beskyttelse mot forfølgelse, i Europa.

I Killis, ved grensa til Syria, er det et helt leilighetskompleks med kun enker og deres barn. De er kvinner i tjue-, tretti- og førtiåra som har mista ektefellene sine i krigen i Syria. Svartkledde sitter de i parken i Killis og har ingenting å ta seg til. De passer på at barna får det de trenger og tilbringer ellers tida si i samtale med de andre kvinnene for å overleve mentalt.

ISIL har planta bomber i hjemmene
I flyktningleiren litt lenger øst, rett ved grensa mot den syriske byen Kobane, så nære at du kan se inn vinduene i husene i Kobane hvis du myser, bor familiene i telt. De vasker klær ved en utendørs kran og venter på å kunne returnere hjem, til ruinene de kan se på den andre siden av grensa. 75 prosent av byen deres ble ødelagt da ISIL rykket inn i fjor. Nå er byen vunnet tilbake, men mange av flyktningene har ingenting å returnere til. Huset er i ruiner og sannsynligvis fullt av udetonerte eksplosiver, såkalte booby-traps. Vi hørte historier om flere titalls mennesker som hadde reist hjem, åpna døra til hjemmet sitt, og så blitt drept av eksplosivene ISIL hadde planta der før de ble tvunget til å dra.

LES OGSÅ:Den sosiale revolusjonen i Rojava

Høyesterettsdommer på flukt
Flyktningene er mennesker fra alle samfunnslag. I Istanbul hørte jeg historien om høyesterettsdommeren fra Syria som nå grublet på om han skulle ta sjansen på å betale smuglere tusenvis av dollar for å ta med familien over Middelhavet. En mann som hadde den høyeste stillingen i rettsapparatet. Nå er han flyktning og aner ikke hva han skal gjøre for å kunne starte livet igjen.

I tillegg til de over 4 millioner flyktningene i nabolandene, er 7,5 millioner mennesker på flukt i eget land. Flere hundre tusen er til tider under regelrett beleiring i egne hjem og nabolag. OCHA, FNs organ for nødhjelpskoordinering, slår fast at over 12 millioner syrere i dag har behov for humanitær hjelp. Så langt er kun 17 prosent av midlene, som ifølge FN trengs, for å avhjelpe de humanitære behovene for syrere, i og utenfor Syria, kommet inn.

Umulig høye matpriser
Hjelpeorganisasjoner, svært mange av dem startet av syriske flyktninger og syrere inne i landet, risikerer livet hver dag for å nå fram til de som trenger mat, medisinsk hjelp og annen bistand. Noen steder er det nå mangel på mat. Andre steder finnes det mat i butikkene, men folk har ikke råd til å kjøpe den. Jeg må si jeg er usikker på hva som må føles mest desperat.

Inne i Syria kosta brød for noen år siden rundt 25 syriske pund. Nå koster det samme brødet mange steder opp mot 250 syriske pund. Det er som om knekkebrødpakken du i dag betaler 25 kroner for, plutselig skulle kosta 250 kroner per pakke! Når vi da samtidig lærte av en lokal organisasjon som leverer nødhjelp til Aleppo, at prisene på råvarer som grønnsaker noen steder har økt med 450 prosent, så sier det seg selv at det blir nærmest umulig for mange vanlige folk i Syria å overleve uten noen form for hjelp utenfra.

Ingen treff på Syria i landsmøtepapirene
Foreløpig er det ingen forslag til resolusjoner om økte midler til Syria og nærområdene i resolusjonsforslagene fra FrPs landsstyre til landsmøtet som startet 1. mai. ”No results” er svaret man får hvis man søker i landsmøtepapirene for ”Syria”, ”humanitær innsats” eller ”flyktningkatastrofe”. I helga har FrP en mulighet til å vise at de virkelig mener det når de sier at mennesker i nød må hjelpes der de er.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*