Fem i toget om hvorfor 1. mai er viktig for dem

Av Anniken Bakke

Rebekka

–Det er tradisjon. Det er for å feire arbeidere og makten arbeidere kan ha når de står sammen i solidaritet med hverandre. På arbeidernes dag så synes jeg det handler mest om arbeiderrettigheter, arbeidsmiljøloven, men også kulturen i samfunnet. Jeg synes det er viktig med solidaritet med flyktningene og brenner veldig for asylbarna. Men akkurat i dag føler jeg at jeg står her mer for arbeiderne generelt og deres rettigheter.

Daniel, kamerat til Rebekka

–Akkurat nå er det arbeidsmiljøloven som jeg synes er viktigst, den er under press, det synes jeg er ekstremt foruroligende.

Irene, Fremtiden i våre hender

–Vi har parolen «Levelønn i sør». Vi prøver å kjempe for at tekstilarbeidere spesielt får levelønn. Ikke minstelønn, men levelønn.

—Hvordan kjemper dere for dette?

–Vi har en del kampanjer som går på å jobbe aktivt mot det. Det kickstarta da vi hadde Sweatshop, den tv-serien på våre nettsider. Det er veldig mange som har sett den og den vekker engasjement, spesielt blant unge, fordi tekstilarbeidere har så dårlige kår som de har. Eller så jobber vi og har kampanjer hele tiden, både store og små. For eksempel skriver vi på facebook-sider til kleskjeder som velger å ikke offentliggjøre leverandørlistene sine. Så ber vi dem om å gjøre det.

Lars Gjetland, parolebærer for parolen «Hva med vår frihet? Nei til søndagsåpne butikker»

— Regjeringa har sendt forslag til Stortinget om at man skal ha butikker åpne på søndag, ikke bare matbutikker, men også alle andre typer butikker. Det mener vi blir en endring i hvordan Norge er bygd opp og hvordan det norske arbeidsmarkedet er. Det vil føre til at mange hundretusen blir nødt til å jobbe på søndag. Og det at folk skal jobbe på søndag betyr jo at folk må levere barna sine i barnehagen, man må ha søndagsåpne barnehager. Etterhvert må man kanskje ha mye mer kollektivtrafikk på søndager for at folk skal komme seg på jobb. Så det vil være en stor endring i hvordan Norge er bygget opp hvis vi går bort fra det at vi har en felles fridag i uka.

Fred Borg, parolebærer for Skolenes landsforbund

— Det er den eneste dagen i året hvor arbeiderne, lønnsmottakere, vanlige folk i Norge har en sjanse til å vise solidaritet og kampkraft. Og det er det jo vedtatt som, vår solidaritets- og demonstrasjonsdag. Selv om det er en helligdag. Dette her har vi kjempa for. Våre foreldre, faren min var med på krisa. Han dro til Amerika, han hadde ingenting i 1928, ingenting i 1929. Jeg har opplevd vannstamp og utedass. Fra da til i dag, det hadde ikke skjedd uten den solidariteten, uten den kampen som arbeidsfolk og fagbevegelsen har gjort. Fagbevegelsen er det viktigste elementet i ethvert samfunn. Uten den norske modellen, som går ut på at de tre enhetene stat, arbeidsgiver og arbeidstaker er likeverdige, hadde vi ikke hatt det norske samfunnet slik vi kjenner det. Og nå er vi på vei ut av det. 12 millioner i lønninger for en eller annen dust i et departement. Arbeidsfolk, ofte polakker, jobber for 150 kroner timen. Ingen vil bli yrkesfolk lengre, de tjener ikke penger, kan ikke leve av det. Da er vi i ferd med å få den delinga igjen.

— Vi er på vei tilbake til 30- årene. Ungdommen må gripe tak i det her. I Tyskland er det nesten ingen fagorganiserte lenger, 20 % bare. I Amerika finnes ikke fagorganiserte, de blir jo kasta ut. Når vi ikke tar vare på kreftene våre, så går det i dass. Det er vi arbeidsfolk som er nødt til å holde på vår rett og plikt.

LES OGSÅ: En festdag for venstresiden