Ønsker en bredere bruk av rasisme-begrepet

Omslaget av boka Hva er rasisme. Foto: Universitetsforlaget

Bangstad og Døving gir i sin Hva er rasisme et viktig bidrag til norsk offentlighet. Fra rasismebegrepet til islamofobi gir den nyttige innspill og hever blikket fra en tidvis snever offentlig debatt.

Lene Auestad
Om Lene Auestad (23 artikler)
Lene Auestad er filosof og forfatter. Hun har sin doktorgrad fra Universitetet i Oslo med avhandlingen «Respect, Plurality, and Prejudice: A Psychoanalytical and Philosophical Enquiry into the Dynamics of Social Exclusion and Discrimination», som i 2015 ble gitt ut som bok på Karnac, nå Routledge.

Hva er rasisme av Sindre Bangstad og Cora Alexa Døving, Oslo: Universitetsforlaget 2015.

Boken er utkommet i hva er-serien, som ifølge forlaget består av «velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema og den viderekommende nye perspektiver». Boken kan sies å oppfylle begge disse målene, tilføre den allmenne leser ny viten og gi grunnlag for diskusjon. I tillegg til hva tittelen antyder, har boken et fokus på rasisme i norsk sammenheng og betimelig nok, et eget kapittel om islamofobi.

Antirasistiske mål
Cora Alexa Døving har bakgrunn som religionsviter, med en avhandling om pakistansk innvandring til Norge. Hun har senere skrevet om hvordan religion omtales i norsk presse (2013) og gjort en studie av norsk antisemittisme i dag sammen med Vibeke Moe (2014). Sindre Bangstad er sosialantropolog, og har nylig utgitt en studie som plasserer Breivik inn i en sammenheng av islamofobi internasjonalt (2014).

Boken åpner med å beskrive drapet på Benjamin Hermansen, begrunnet både med at dette så tydelig var knyttet til rasistisk ideologi og med at hendelsen førte til et økt engasjement mot rasisme i Norge. Forfatterne henviser til Clemets minnetale i 2002 og erklærer at målene hun formulerte der også utgjør målene for denne boken, å gi kunnskap om hva rasisme er, å forstå hvorfor det oppstår og å arbeide mot dette (s. 9).

Rasismebegrepet
På s. 28 formulerer de en ytterligere målsetning: «Noe av det vi ønsker med denne boka, er å åpne for en bredere bruk av rasisme som begrep.» Det det står om her er motsetningen mellom en smal definisjon av rasisme, som knytter sistnevnte utelukkende til diskriminering som eksplisitt er begrunnet med henvisning til ‘rase’ biologisk forstått – og på den annen side en definisjon som anerkjenner at moderne rasisme i stor grad erstatter ‘rase’ med religion eller kultur, men hvor disse størrelsene gjør den samme jobben som rasebegrepet gjorde, å stigmatisere den andre som essensielt annerledes og mindreverdig. Med Martin Barkers (1981) ord, de opptrer som ‘kvasibiologiske’ størrelser i ‘ny rasistisk’ argumentasjon, med andre ord som essensielle egenskaper den enkelte ikke har makt til å forandre, og som noe som hefter ved alle individene i en forestilt kategori.

Dette er politisk viktig fordi, som forfatterne også påpeker, selv erklærte nazister i dag har lært seg å unngå rasehenvisninger for å unngå rasismeanklager, og en smal (rent biologisk) definisjon av rasisme er det en vil gå inn for hvis en ønsker å stigmatisere utgrupper og samtidig ikke vil bli sett, eller se seg selv, som rasist. Jeg sympatiserer dermed med dette uttalte målet; en bredere definisjon er avgjørende for å kunne se hvordan rasisme fungerer i dag.

Samtidig er det noe problematisk her; jeg merket at jeg under lesningen vekslet mentalt mellom en smalere og en bredere definisjon av rasisme i fortolkningen av det som ble sagt, og flere ganger undret meg over hva forfatterne ville betrakte som innenfor og utenfor en rasismedefinisjon. Hva med xenofobi, med samtidens anti-innvandringsretorikk, særlig hvis denne er rettet mot hvite øst-europeere? Man kan argumentere for at denne, i likhet med antisemittisme og islamofobi er ‘rasialisert’, har i seg en underliggende forestilling om ‘rase’ (smalt forstått, og ikke nødvendigvis artikulert), og derfor at svaret er ja. Men siden forfatterne ikke argumenterer for dette, er det ikke opplagt hva de ville svare.

På side 16 angir de en treleddet definisjon av tre prosesser i rasistisk ideologi: å inndele en befolkning og tilskrive noen essensielt negative trekk, å redusere den enkelte til disse negative trekkene, og å anvende disse som argument for underording og diskriminering. Dette, skriver de, «kan kalles rasisme, uavhengig av om den begrunnes med folks hudfarge, religion, språk eller kultur» (16). Denne definisjonen ligger veldig nær den jeg har gitt av fordommer (2013, 2015), og det slår meg dermed umiddelbart at sexisme og homofobi også tilfredsstiller de tre kravene forfatterne oppfører. Er sexisme og homofobi dermed rasisme? Som nevnt er strukturlikhetene til stede, samtidig ligger dette noe fjernt fra en allmenn betydning. En tydeligere begrepsavklaring ville vært ønsket.

LES OGSÅ: Rasismen vokser i Europas hjerte, så også antirasismen

Overlappende fordommer
I forlengelse av dette poenget er en neglisjert dimensjon hvordan ulike fordommer griper inn i hverandre og er farget av hverandre (se Gilman 1985, 1993). Rasisme, antisemittisme og islamofobi er også seksualiserte forestillinger. Borchrevincks Breivik-biografi (2012) aktualiserer dette poenget i skildringen av hvordan hovedpersonen ser den hvite, kristne mannens maskulinitet som truet av den mektigere mørke muslimen. Sistnevnte vil ta fra ham en hvit, idealisert kvinnefigur som «ridderen» tar på seg å beskytte, samtidig som han har en dragning mot menn han sterkt benekter. Sexisme og homofobi spiller sammen med (rasialisert) islamofobi her; de trekker veksler på hverandre. På side 17 nevnes det at «individer med en tilbøyelighet til å nære fordommer mot en minoritetsgruppe, også har en større tilbøyelighet til å nære fordommer mot andre minoritetsgrupper», men slående nok vises det til to kilder fra 2006 og 2012, og ikke til Adorno et.al.s sentrale studie, The Authoritarian Personality fra 1950, og det gjøres ikke et systematisk poeng ut av dette.

Mer generelt gis norsk litteratur i stor grad forrang når det gjelder hva det siteres fra. Kanskje er dette i noen grad rettferdiggjort i og med at boken retter seg mot et norsk publikum, men paradoksalt nok uttrykker dette en prioritering av inngruppen, noe som derfor har en strukturlikhet med fenomenet boken undersøker. Denne siteringspraksisen er selvsagt mer rettferdiggjort når det som diskuteres er hva rasisme/antisemittisme/islamofobi er i en spesifikt norsk sammenheng enn når temaet er hva dette er generelt betraktet.

LES OGSÅ: Rasisme og anti-rasisme i vår tid

Strukturell implisitt rasisme
Et område boken ikke behandler, er rasisme som før- eller ubevisst, også kalt ‘implicit bias’, et fenomen som er underbygget av omfattende empirisk forskning (se Project Implicit og Fine 2010). Å innta dette i forståelsen av hva rasisme er innebærer at en person kan opptre diskriminerende selv i fravær av en bevisst intensjon om å diskriminere. Strukturell diskriminering har dermed også en subjektiv dimensjon selv om denne ikke er anerkjent eller artikulert. Vi har å gjøre med individer som handler selv om de ureflektert understøtter rådende maktstrukturer de kanskje ikke har et ønske om å gi støtte til. Selv antirasister kan med andre ord opptre rasistisk, og dette belyser også hvorfor man internaliserer strukturer som undertrykker en selv. Siden forfatterne ikke tar opp temaet, vet jeg ikke hvordan de ville forholdt seg til problemstillingen, skjønt hvis vi ser for oss en skala fra holdning til ideologi, hvor ideologi forutsetter et sammenhengende og artikulert tankesett, kan vi anta at de er nærmere det sistnevnte, går inn for en mer intellektualistisk forståelse av rasisme. Dette er dermed en annen dimensjon for å tenke om smalere og bredere definisjoner.

Når det gjelder å gi en innføring i rasisme for et allment, norsk publikum, viser forfatterne til en rekke temaer som trolig ikke er kjent for mange og som fortjener å være bedre kjent, for eksempel Luthers antisemittisme (s. 66), fornorskningspolitikken overfor samer (s. 34-35) og steriliseringsloven av 1934 (s. 37). Det er også viktig at de henviser til hatretorikken mot romfolk i Norge av i dag (s. 36-37).

Kapitlet om antisemittisme avrundes med en seksjon med tittelen «Hva kan antisemittismens historie lære oss om rasisme av i dag?» (s. 83-89). Denne delen er interessant, men noe impresjonistisk, og jeg kunne ønske meg at forfatterne hadde utdypet punktene de nevner her. En lengre og mer analytisk behandling ville utgjort et verdifullt tilskudd til utgivelsen.

Sterkt om islamofobi
Kapitlet om islamofobi er kanskje det sterkeste i boken, ikke overraskende i og med at det er dette begge forfatterne først og fremst har fordypet seg i tidligere. Det åpner med et eksempel fra en blogg skrevet av Warsan Ismail hvor det beskrives at en dame hvisker «stakkars barn» til mannen sin ved synet av en jente med en hijab (s. 91). I min lesning har historien et komisk element, selv om den også er alvorlig. Forfatterne fortolker ikke eksemplet, så dette er min tolkning: det komiske elementet består i at siden vi tidligere har blitt fortalt at det var jenta som insisterte på å ha på seg hijab, mot morens og storebrorens vilje, er uttalelsen «stakkars barn» åpenbart problematisk. Det at vi som lesere vet dette, synliggjør damens forhastede domfellelse, som kan gjengis på formelen muslim + person av hunkjønn = offer. Vi har allerede fått presentert en mer kompleks situasjon, og elementet av humor utgjøres av avsløringen av en automatisk anvendelse av en stereotypi, noe som selvsagt også er trist.

På den neste siden presenteres en mer alvorlig situasjon; det henvises til en studie som viser at 23 prosent av den norske befolkningen oppgir at de ville mislike å ha muslimer som venner, og 32 prosent ville mislike å ha somaliere som venner. Disse beskrivelsene er i tråd med en tidligere uttrykt tilslutning til å betrakte rasisme som et graduelt fenomen; i mange tilfeller er ikke det beste spørsmålet hvorvidt vi har å gjøre med rasisme eller ikke, men om det er sterkere eller svakere, og ulike former, som kommer til uttrykk.

LES OGSÅ: Gjennskjenning av rasisme i islamofobi og antisemittisme

Selektiv liberalisme
Når forfatterne viser til den høyrepopulistiske forestillingen om «at liberale verdier må forsvares mot muslimer» (s. 104) kunne det vært interessant med en utdypning av hvordan liberale verdier skal forstås. Jeg tenker særlig her på at den indre konflikten kunne pakkes ut; frihet, likestilling og ytringsfrihet nevnes – men en frihet som knyttes til en bestemt kulturell identitet er en paradoksal frihet, i og med at den benekter friheten til å velge andre kulturelle uttrykksformer. De færreste vil vel hevde at høyrepopulister har noen reell interesse for likestilling, snarere angriper de ordningene som underbygger dette, og den senere tids utspill fra et visst høyrepopulistisk parti har med tydelighet vist at den eneste ytringsfriheten de er interessert i er deres egen. Forfatterne vil neppe være uenige i dette, skjønt det kunne være verdifullt her å skille mellom skinnargumentasjon og verdier som reelt forfektes.

Det siste kapitlet har tittelen «Antirasistiske strategier». En leser som forventer seg et svar på hva en kan gjøre for å motarbeide rasisme vil her bli skuffet. Boken tilbyr ikke en slik veiledning for (mulige) aktivister. Snarere gir kapitlet en kort historisk fremstilling av blant annet anti-apartheidkampen i Sør-Afrika, Rosa Parks i USA og av antirasistisk organisering i Norge. Et svar de tilbyr er negativt; forfatterne argumenterer med henvisning til antikolonialismen i Algerie og til Blitz-miljøet i Norge, mot bruk av vold med den begrunnelse at det vil virke splittende og vende andre mot aktivistene. Et viktig poeng gjøres i setningen «Antirasismens historie vitner om tendenser til å i ettertid avpolitisere kampen om rasisme og diskriminering ved å late som om denne kampen alltid var noe «alle» var enige om og støttet» (s. 119). Et samtidig eksempel kan hentes fra deres henvisning til at de fleste i Norge ikke støtter den offisielle, såkalt ytringsfrihetsfundamentalistiske linjen, men går inn for en balanse mellom ytringsfrihet og hensynet til beskyttelse mot rasistiske og diskriminerende ytringer (s. 129). Det ville selvsagt vært interessant å lese forfatternes tanker om hva som virker og hva som ikke virker mot rasisme, også siden ulike forståelser av hva fenomenet er gir ulike svar på dette spørsmålet, og tydeliggjøringen virker begge veier.

Dette er ikke ment som en kritikk – det er forståelig at det ville kreve en egen bok. Som den er bidrar boken til allmenn opplysning, og den stimulerer til diskusjon, noe som er et viktig bidrag til norsk offentlighet.

Adorno, T.W/Frenkel-Brunswik, E./Levinson, D. J./Sanford, R. N. (1950) The Authoritarian Personality. N.Y: Harpers & Brothers.

Auestad, L (2013) Respect,   Plurality and Prejudice. A Psychoanalytical and Philosophical Inquiry into the Dynamics of Social Exclusion and Discrimination. Oslo: IFIKK, Universitetet i Oslo.

Auestad, L (2015) Respect,   Plurality, and Prejudice. Psychoanalyticaland   Philosophical Enquiry into the Dynamics of Social Exclusionand Discrimination. London: Karnac.

Bangstad, S. (2014) Anders Breivik and the Rise of Islamophobia. London: Zed Books.

Bangstad, S. /Døving, C. A. (2015) Hva er rasisme. Oslo: Universitetsforlaget.

Barker, M. (1981) The New Racism. Conservatives and the ideology of the Tribe. London: Junction Books.            

Borchgrevink, A. S. (2012) En norsk tragedie. Anders Behring Breivik og veien til Utøya. Oslo: Gyldendal.

Døving, C. A. /Kraft, S. E. (2013) Religion i pressen. Oslo: Universitetsforlaget.

Døving, C. A./Moe, V. (2014) Det som er jødisk. Identiteter, historiebevissthet og erfaringer med antisemittisme. Rapport. Oslo: HL-senteret.

Fine, C. (2010) Delusions of Gender. The Real Science Behind Sex Differences. London: Icon Books.

Gilman, S. (1985) Difference and Pathology. Stereotypes of Sexuality, Race, and Madness. Ithaca/London: Cornell University Press.

Gilman, S. (1993) Freud, Race and Gender. Princeton, New Jersey: Princeton University Press.

Project implicit https://implicit.harvard.edu/implicit/index.jsp

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.