I fjor druknet broren til en venn av meg på vei over Middelhavet

CC0 Public Domain

Uten den livreddende aksjonen Mare Nostrum står vi foran et ufattelig drukningsmareritt i Middelhavet. I fjor druknet 3500 mennesker i forsøk på å ta seg over Middelhavet. En av dem var min venns yngre bror.

Kjersti Opstad
Om Kjersti Opstad (34 artikler)
Kjersti Opstad er cand.mag. og karriereveileder. Hun har jobbet med integrering, sosialt arbeid og undervisning.

I fjor druknet broren til en jeg kjenner på vei over Middelhavet. Han ble 22 år gammel og når de snakker om ham så sier de at han var verdens snilleste. At han var omtenksom og alltid gjorde det beste for alle. Det neste de snakker om er smilet hans og latteren. Han var elsket. Han var viktig. Og hans mamma vil aldri få en grav å gå til når hun gråter over ham.  Han reiste fra et av verdens fattigste land, et land han ikke så en fremtid i. Han visste hva risikoen var. Han var ikke den første som hadde reist. Bekjente av ham hadde druknet og/eller forsvunnet på ukjente steder veien og han kjente de som hadde kommet frem. De som sa «ikke reis», det er ingen fremtid i Italia heller. Vi plukker appelsiner, man blir ikke rik av å plukke appelsiner i Italia. Vi er som slaver.

Én av 250 som tok sjansen
Han trodde ikke på dem. Han trodde de lurte ham. Han ønsket seg et liv. En jobb, en familie, et eget hjem. Muligheter og frihet til å leve. Alt det han ikke kunne få der han var. Så han dro. Mot alle råd, på tross av ryktene om den unge nabojenta som nettopp hadde druknet sammen med sin bror, så dro han. Det ville nok helst gå bra. Han ville helst være blant de som kom frem. Insh Allah.

250 mennesker druknet sammen med min venns bror da en båt veltet utenfor Libyas kyst i august i fjor. I alt antas 3500 mennesker å ha omkommet mens de gjorde et forsøk på å ta seg over Middelhavet i 2014 (kilde FN). Mange av de 221 000 som overlevde ferden møtte et italiensk asylinstitutt på randen av sammenbrudd. Et system vi returnerer asylsøkere tilbake til under henvisning til Dublin-avtalen. Det druknet færre på vei over Middelhavet i fjor enn hva det vil gjøre i år.

I fjor reddet Italienerne svært mange gjennom operasjonen «Mare Nostrum» (vårt hav). Tiltaket ble opprettet i oktober 2013 etter flere store drukningskatastrofer hvor bla 300 mennesker, blant dem barn, druknet nært stranden ved øya Lampedusa. Mare Nostrum, som bla hadde fokus på livreddende aktiviteter spilte også en rolle i at mannskapet om bord på det norske skipet Bourbon Orca ble dirigert til redningsområdet og slik ble kåret til årets helter i 2014 etter å ha reddet livet til 2000 båtflyktninger i Middelhavet.

At Norge valgte dem til å være våre helter viste vi at vi bryr oss. Som et kystfolk med en lang og rik sjøfartshistorie er det å redde sjøreisende i havsnød en verdi som er viktig for oss. Våre sjøfolk har bidratt til å redde sjøfarende flyktninger i mange flyktningekatastrofer og det vil de gjøre igjen, om de skulle komme over dem slik mannskapet på det norske skipet Nordman Corona gjorde onsdag denne uken da de reddet 95 mennesker i havsnød utenfor Italias kyst. Å redde liv til havs er en tradisjon vi kan være stolte av og som det norske folk står samlet bak. Våre sjøfolk stiller opp. Vi trenger at også vår regjering, våre myndigheter nå gjør det samme. Det står om liv. Mange liv. Unge liv. Desperate liv. Og det haster. Dette er også vårt ansvar.

LES OGSÅ: Helvetet i Middelhavet

Mindre til livredning gir flere døde
I år vil det drukne flere enn noensinne i Middelhavet. Den livreddende aksjonen «Mare Nostrum» ble stanset i november.

I motsetning til i fjor finnes det ikke lenger en redningsaksjon med mål om å berge liv i Middelhavet. I år finnes det ingen patruljer som vil dirigere skip til områder hvor mennesker i desperat nød langt til havs befinner seg slik at de kan bidra til å redde liv. I år vil mye av hjelpen komme for sent, om den i det hele tatt kommer. Italia ba om hjelp fra de andre Schengenlandene til å videreføre Mare Nostrum. Det fikk de ikke. Istedet fikk vi den begrensa operasjonen Triton, som med en brøkdel av budsjettet til Mare Nostrum vil bedrive begrenset redningsarbeid og kontroll nær våre kystområder og ikke drive livreddende aksjoner på åpent hav slik Mare Nostrum gjorde. Derfor vil flere drukne i år. Barn, kvinner og menn, unge og gamle. Alle på søken etter en fremtid. Et liv.

Ifølge Flyktningehjelpen er det flere på flukt nå enn noensinne tidligere  i verden. Storparten av de som forsøker å ta seg til Europa kommer fra krigsområder. Til nå i år har trolig 900 druknet. I april i fjor druknet kun 50. Frontex, som kontrollerer Europas yttergrenser anslår at opp mot én million mennesker vil forsøke å krysse Middelhavet i 2015. Mandag druknet 415 av dem. 900 hittil. Hvor høyt vil tallet bli før året er omme?

10 måneder etter at regjeringen mottok en anmodning om norsk bistand, har de ennå ikke bestemt seg om de vil bidra. I mellomtiden drukner mange.

LES OGSÅ: Frykter rekordmange dødsfall blant flyktninger i Middelhavet

Usivilisert sivilisasjon
Men vi kan jo ikke ta imot hele verden, tenker du kanskje. Om vi slutter å redde dem, så kanskje de slutter å forsøke å ta seg over et stort hav i stappfulle båter som knappest er sjødyktige. Det er jo galskap det de prøver på. De vet jo risikoen og vi kan ikke hjelpe alle. Men kan vi la dem dø? La dem drukne? La små barn drukne uten å løfte en finger for å hjelpe dem? Hvem er vi da? Har all vår rikdom gjort oss så fattige at vi ikke engang ser verdien i et menneskeliv? I å redde et menneskeliv? Hvem er vi, hva er vår kultur og vår «sivilisasjon» verdt om vi lar mennesker drukne i stort omfavn uten å gjøre det vi kan for å redde dem? Om vi fortsetter som før, lukker øynene og later som om ingenting hender?  Er det det Europa vi vil være? Hvor mye av vårt luksusforbruk må vi forsake for å redde mennesker fra drukningsdøden?

Vårt bidrag til livreddende aksjoner har vært minimalt. Og selv om Triton fremstår som en fattig trøst i forhold til Mare Nostrum så finnes det også her lyspunkt. Sist helg reddet den Italienske kystvakten 6000 mennesker fra en sikker død. Kampen om menneskeliv og for menneskelighet i møte med denne katastrofen er en kamp italienerne grovt sett har kjempet alene. Det er deres strender likene driver i land på. Her oppe i nord toer vi våre hender og håper ingen reker i land nær våre foretrukne badeferiesteder.

LES OGSÅ: Hvor mange menneskerettighetsbrudd tåler Norges samvittighet?

Ikke vårt ansvar?
Ikke våre kriger, sier du kanskje. Ikke vår fattigdom. Ikke våre konflikter. I Jemen slåss de med våre våpen. I Libya bidro vår bombing til det kaoset vi nå ser. Vi er en aktør i og har bidratt til å skape et økonomisk system der de 85 rikeste eier større verdier enn 3,5 milliarder av oss andre. Hvordan kan vi da si at vi ikke har et ansvar? Hvordan kan vi late som om dette ikke angår oss? Hvordan kan vi stå med lukkede hjerter og lukkede øyne i møte med den største flyktningekatastrofen siden andre verdenskrig? Hvordan kan vi la dette skje? Vi skulle være løsningen. Vi skulle skape fred. Kjempe for menneskerettigheter for alle. Kjempe for en bedre verden. Når sluttet vi med det? Når ble vi så rike at vi bikket over og ble så uendelig fattige? Vi må beskytte vår sivilisasjon, sier enkelte krefter i møte med de mange i verden som har måttet reise fra alt. Men om vi lar mennesker i tusenvis drukne i vårt hav har vi ingen sivilisasjon verdt å beskytte.

‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’  (Matt. 25.40)

Min venns bror druknet i fjor. Hans mor, hans far, hans søsken og hans venner vil alltid savne ham. Hvor mange vil miste sine kjære i sommer? Hvor mange vil etter dette året gråte for sine kjære og for deres våte grav? Vi europeere er stolte av vår humanistiske arv, av vår kristne kulturarv. Nå har tiden kommet for å vise hvilke verdier vi hevder å stå for og begynne å etterleve dem. Vi har ikke råd til å miste flere medmennesker nå. Det er i medmenneskeligheten, i omsorgen vår egentlige rikdom ligger. Om vi mister den vil all verdens rikdom være en fattig trøst. Vi vil ha mistet vår sivilisasjon.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.