USAs sanksjoner mot Venezuela er ødeleggende

Foto: Det hvite hus/David Lienemann

Obamas forsøk på å forsvare USAs interesser er løgnaktige og øker sjansen for destruktive konfrontasjoner.

Alberto Valiente Thoresen
Om Alberto Valiente Thoresen (8 artikler)
Alberto Valiente Thoresen har en mastergrad i freds- og konflikttransformasjon fra Universitetet i Tromsø. Siden 2004 har han bidratt regelmessig i avisa El Faro i San Salvador.

Fredsprisvinner og USAs president, Barack Obama, erklærte nylig ”situasjonen i Venezuela… en uvanlig og ekstraordinær trussel mot USAs nasjonale sikkerhet og utenrikspolitikk«. Erklæringen kommer som en overraskelse, blant annet fordi situasjonen i Venezuela, innviklet og farlig som den er, aldri har truet eller ført til vilkårlige aksjoner mot USAs regjering eller befolkning. Venezuelas venstreorienterte regjering har, tvert i mot, vist solidaritet med USA, gjennom program for å sikre subsidiert fyringsolje til USAs fattige, og med tilbud om hjelp i nødsituasjoner, som Orkanen Katrina, noe den USA-amerikanske regjeringen takket nei til.

Venezuelanske myndigheter har riktignok arrestert flere USA-amerikanske statsborgere i Venezuela i det siste, og anklaget dem for å drive med spionasje. Ikke så ulikt måten USAs regjering har anklaget en av sine egne statsborgere, Edward Snowden, for spionasje. Men det virker som en overdrivelse å erklære at de venezuelanske arrestasjonene utgjør «en uvanlig og ekstraordinær» sikkerhetstrussel for USA.

LES OGSÅ: Chavisme, antidemokrater og sosialisme

Selektivt trusselbilde
Obama-administrasjonen nevner «erosjon av menneskerettighetsgarantier, forfølgelse av politiske motstandere, innskrenking av pressefriheter, voldsbruk, menneskerettighetsbrudd, overgrep som svar på protester mot regjeringen, vilkårlige arrestasjoner, forvaring av regjeringsmotstandere samt en økning av den allerede betydelige korrupsjonen i offentlig sektor», som noen av årsakene til den nye, harde linjen overfor Venezuela.

Det interessante er at alle disse beskrivelsene kan brukes for å betegne situasjonen i USAs naboland, Mexico, men det betrakter ikke USAs regjering som en uvanlig og ekstraordinær trussel mot USA. Det samme gjelder for noen av de andre samarbeidspartnerne til USA, som Saudi-Arabia og Colombia, som godt kan beskrives med flere av bekymringene som president Obama lister opp. Ansvaret for mange av disse bruddene er heller ikke ensidig, og ofte ligger de hos regjeringsmotstandere som ønsker å skape en kaotisk situasjon, slik at det blir enklere å styrte den venezuelanske regjeringen på ulovlig vis.

LES OGSÅ: Chávez, El Noruego og Venezuela

USAs innblanding i Venezuela
President Obamas beskrivelse vekker minner fra den historiske innblandingen til USA i Venezuela. Allerede i 1948 samarbeidet USAs myndigheter med de venezuelanske militære styrkene, for å sikre viktige oljefelt for USA. USAs regjering har vært lite opptatt av å forsvare de demokratiske institusjonene i Venezuela. I 1948 var for eksempel USA raskt ute med å anerkjenne og samarbeide med en kuppregjering i Venezuela, så lenge denne beskyttet USAs interesser. President Harry Truman forsvarte dette i et brev til tidligere president Rómulo Gallegos, som en pragmatisk avgjørelse for USAs beste.

Framgangsmåten har slående paralleller til håndteringen av statskuppet i Honduras i 2009. Forskjellen er at Truman var mer åpen om sine egoistiske hensikter enn Obama og Hillary Clinton, som fremstilte USAs politikk overfor Honduras som idealistisk, for demokratiets og menneskerettighetenes skyld.

LES OGSÅ: Latin-Amerika etter Hugo Chávez

USA har skitne fingre
Det fins også tilstrekkelig bevis for at USA-amerikanske aktører samarbeidet tett med organisasjonene som gjennomførte det mislykkede kuppet mot president Hugo Chávez i 2002. Informasjon som USAs regjering ikke har offentliggjort, men som ble lekket til media, viser at innblandingen var mer direkte enn USAs regjering vil innrømme.  Det er flere som mener at det er bevis for at USAs regjering fortsatt blander seg direkte inn i venezuelansk politikk, med mål å styrte den venezuelanske regjeringen.

Lekkasjene til media dokumenterer også det langvarige samarbeidet mellom USAs regjering og noen av de som er anklaget for å destabilisere den venezuelanske regjeringen. Derfor virker det ironisk og historieløst at nettopp USA skulle klassifisere situasjonen i Venezuela som en trussel mot USAs sikkerhet. Professor i statsvitenskap, Corey Robin, ber derfor sarkastisk om at det opprettes en «Irony Watch«, ettersom det allerede finnes en «Human Rights Watch«.

USAs interessesfære
USAs langvarig innblanding i Venezuelas interne anliggender strekker seg tilbake til «Roosevelts tillegg» til Monroe-doktrinen, fra 1904. Tillegget var et resultat av blant annet den venezuelanske krisen i 1902-03. Monroe-doktrinen, utstedt av president Monroe i 1823, spesifiserte at europeiske makter måtte respektere Latin-Amerika, fordi kontinentet var USA-amerikansk interessesfære. Men Monroe-doktrinen var en passiv trussel. Roosevelt endret dette i 1904, da han fastslo at USAs regjering burde blande seg direkte inn i latinamerikanske saker, for å sikre at Latin-Amerika forble utelukkende et USA-amerikansk interesseområde.

En ondskapsfull apekatt
Det finnes flere eksempler som dokumenterer følgene av Roosevelts politikk gjennom historien. Siden 1904 har det kommet flere USA-amerikanske utenrikspolitiske doktriner, som tilpasser seg til en verden i endring. Men det er fortsatt vanskelig å finne en USA-amerikansk president som ikke har betraktet Latin-Amerika som sin «bakgård». Anvendelsen av tillegget har i noen tilfeller skapt gnisninger mellom USAs regjering og venezuelanske myndigheter. Det er derfor president Theodore Roosevelt kalte president Cipriano Castro (1898-1908) «en ubeskrivelig ondskapsfull liten apekatt», og at president Hugo Chávez, rundt hundre år senere, slo tilbake med å kalle president George W. Bush «esel» og «djevelen». Nåværende president Maduro har vært minst like sterk som Chávez i sin fordømmelse av USAs innblanding i venezuelansk politikk. Det burde ikke overraske at han framstilles som en ondskapsfull trussel mot USA.

Kan skape mer vold
Regjeringen til president Maduro består av politikere med gode og dårlige sider, og det er helt sikkert ting de kan kritiseres for. Men USAs regjering viser en egoistisk, korttenkt og ensidig holdning som overser nødvendigheten av en mer forsonende tone, som også hadde tjent interessene til de som angivelig rammes av venezuelansk represjon. Det er også svært alvorlig at USAs regjering setter spørsmålstegn ved de venezuelanske politiske institusjonene på grunn av anklager mot noen få politiske ledere. De politiske institusjonenes undergang baner veien for mer voldelig konfliktløsning.

Vi må bekjempe løgnene
Den argentinske sosiologen, Atilio Borón, spekulerer i om Obamas avgjørelse henger sammen med utviklingen av den geopolitiske situasjonen i verden. Utviklingene i Ukraina og Syria gjør at USA føler behovet for å stramme inn grepet i Amerika, for å sikre tilgangen til strategiske ressurser som olje, dersom det skulle være behov for det. Borón tar en sjanse med denne argumentasjonen, fordi det foreløpig ikke fins bevis for sammenhengene han tegner. Men Boróns hypotese trenger ikke å være sann for å være innsiktsfull. Vi har tilstrekkelig historisk bevis til å påstå at USA har prioritert sine interesser framfor demokratisk utvikling i Latin-Amerika. Det er også tydelig at Obamas politikk bidrar til å styrke den voldelige diskursen som råder i Venezuela. Dette øker sjansen for flere destruktive konfrontasjoner. Som historien har lært oss, vil slike konfrontasjoner utkjempes på grunnlag av falske premisser. Det er vårt ansvar å protestere mot alle løgner som brukes for å fremme vold, fra den ene eller den andre siden.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.