Det borgerlige evangelium – 1. Kjosebok

Foto: Maarten Visser

Norwegian-streiken viser at Gamle Mor Norge har fått nye verdier.

Thomas Tellander
Om Thomas Tellander (1 artikler)
Jobber som medialærer i Oslo, ved F21. Han har tidligere jobbet med film og tv i Norge og internasjonalt.

Norge er på billigsalg, som vi alle vet. Vår kollektive hukommelse fra dette lille rare landet blir stadig kortere og knapt noen husker at Rimi-Hagen giftet (og skilte) seg inn i de siste smulene av det avskaffede adelskapet med preste-statsminister som hedersgjest, og at Fiske-Røkke bygget trillionvilla på ruinene av kystkulturen og felles fiskeressurser mens han ble klappet inn på rød løper til fiskeridepartementet for å innkassere en garanti for ”forutsigbare rammebetingelser”. Det er billig å være rik, som Heinrich Bøll i sin tid skrev i romanen med den talende direkteoversatte tittelen ”Ansiktet til en klovn”.

LES OGSÅ: Tenk over arbeidsforholdene til de ansatte før du drar kortet

Rikt folk som elsker billigsalg
Det er ingen tvil om at kapitalismen har vunnet når selv arbeiderklassen har blitt små-kapitalister med hus, firehjulstrekker og timeshare-leilighet ved solkysten av Spania. Alle har glemt skomakeren som flyttet ut fra de små lokalene sine til fordel for bling-mobiltilbehørsbutikkene eller moteforretningen fylt av billige t-skjorter fra lavkostland med barnearbeid. Av og til dukker det opp en delikatesseforretning med andepostei og valnøttbrød som varer i noen måneder, før de går dundrende konkurs og lokalene blir overført til 7eleven. Vi liker det ikke, der vi står i køen på Rema og rister sørgmodig på hodene våre – men det var jo så dyrt der.
Vi er blitt transformert fra bønder og fiskere til et rikt folk som elsker billigsalg.

Unike norske kjerneverdier
Nå står de norske skoger for tur, og Røkke har blitt lei av rammebetingelsene han fikk – ”overheaden” ble for liten, og nå legges kvotene på det internasjonale markedet rett foran kystbefolkningens neser – gamle Mor Norge har fått nye verdier.
Riktignok er vi nordmenn ikke helt sikre på hva disse verdiene består av – kan det være bunader kanskje? Nei, wops, bunader er tyske, viser det seg, så det gjelds ikke. FrP, regjeringspartiet fra helvete, føler seg frem blant ”folk flest” og definerer norske verdier blant annet som ”Å kreve at u-hjelp virker til de fattiges beste, og ikke forsvinner til korrupte eliter” – skikkelig unike norske kjerneverdier, hvis du ikke visste det fra før.

LES OGSÅ: Streik mot Volkswagen ga 800 arbeidere jobben tilbake

Kjos ønsker verdensherredømme
Men så – som lyn fra klar himmel åpenbarte den ultimate norske verdien seg endelig for befolkningens blå og uskyldsrene øyne: billige flybilletter!
Facebook fylles raskt med høye hurrarop og utsagn av typen ”Heia Kjos” og ”Stå på Norwegian, vi støtter dere”. NRK inviterer til debatt, der Kjos får innlede alene og forklare sin visjon: verdensherredømme med globale baser og strategisk plasserte bemannings-selskap. På veien har Kjos, ifølge pilotforeningen, tapt seks rettsaker om tariffspørsmål og arbeidsforhold og opprettet en lang, lang rekke underselskaper, i 2013 besto allerede Norwegians ”corporate-structure” av over 10 underselskaper og en bank.

Bak lurer amerikansk kapital
Kjos bruker altså store summer på å sno seg i et i utgangspunkt tilrettelagt system for råkapitalisme, der ethvert prinsipp selges for mest mulig inntjening – og til hvem? Blant de etter hvert store aksjonærene i Norwegian lurer amerikanske equity funds – som igjen eier leasingselskapet som eier flyene – og har aksjer i Boeing.
J.P.Morgan Chase sitter med en liten post foreløpig, men har gjort investeringen fra sitt svenske underselskap og regnes derfor ikke som ”overseas” kapital. Det er vanskelig å finne ut hvem som eier hva, fordi vi befinner oss i en helt ny vidunderlig verden, der bare blåruss skjønner røverspråket og kapital-verdiene endres konstant, kun synliggjort i avanserte currency-convertere. Folketrygdfondet er nest største eier og uttaler til DN: ”Vi forventer at man kommer frem til en løsning som er lønnsom for selskapet på lang sikt”.

Fagorganisering, en norsk verdi
I følge Oxfam vil 1 prosent av verdens rikeste eie mer enn oss 99 prosent andre til sammen, innen 2016. Det er lett å sjokkeres over at mange ikke ser hvordan Kjos’ manøvrering av selskapsstruktur og konsekvente fagforeningsknusing plasserer seg i dette bildet. Er det virkelig mulig altså, å ikke oppfatte dette så overtydelige spillet?
Global fattigdomsutvikling og skjevfordeling av ressursene i samfunnet er utvilsomt knyttet til fagorganisering og et anstendig arbeidsliv, og en av grunnene til at vi i Norge og andre Skandinaviske land scorer så høyt på trivselsskalaen er direkte knyttet til disse verdiene – anstendighet i arbeidslivet og organisasjonsfrihet. Vi har rett og slett klart å skape oss et samfunn som, etter de fleste objektive mål, fungerer optimalt i en ellers komplisert global virkelighet – og det er blant annet på grunn av et velfungerende arbeidsliv, der ansatte har trygghet. Kjos og «Norwegian» angriper akkurat disse verdiene – derfor er det smått absurd å se halleluja-argumentene mange fremfører.

LES OGSÅ: Hundrevis av streikende arrestert i USA

Navnet Norwegian, en svindel
Og navnet Norwegian – er det ikke falskt å benytte som merkevare når man foretar slike taktiske selskapsmanøvrer på tvers av den sosialdemokratiske tradisjonen, som er grunnlaget for nettopp våre nordiske lands kvalitet. Disse verdiene og rettighetene er nettopp skapt gjennom de nordiske arbeiderbevegelsene – det motsatte av verdiene et equity-fond borte på børsen i USA står for. Vi snakker altså om en slags svindel.
Akkurat her har vi kanskje identifisert kjernen i den norske og nordiske verdien, langt hevet over klønete forsøk på å knytte universelle verdier til dagsaktuelle politiske situasjoner og nasjonalitet.

Et verdivalg
For verdier som rett til organisering og streikerett, medbestemmelse i den bedriften man som arbeidstaker er medvirkende til å skape og drifte, ordnede og rettferdige arbeidskontrakter, anstendig minstelønn og begrensninger i mulighetene for skatteplanlegging og kapitalflukt, har forflyttet seg fra å være særnorske eller nordiske kjennetegn. Sammen med fremveksten av global finansiering og økonomi har verdien mindre med nasjonalitet å gjøre. Det blir et spørsmål om verdivalg,
– uansett hvor man befinner seg.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

48 kommentarer på Det borgerlige evangelium – 1. Kjosebok

  1. AvatarRanveig Wormstrand // 2015-03-11 kl 08:44 //

    Vel, å påstå eller insinuere at de ikke har streikerett, organisasjonsrett eller anstendig lønn i Norwegian, er vel temmelig drøyt? Og at fagorganisering skulle være en «norsk verdi, » blir vel en smule historieløst?

    • Men det er vel heller ingen som har sagt at de ansatte ikke har disse rettighetene i dag, artikkelforfatteren påpeker kun at disse verdiene er under press. Når man ikke har en sterk tilknytning til morselskapet (uavhengig av selskap) så står man også i en dårligere posisjon neste gang det skal forhandles. Jeg frykter dessverre at dette ikke blir den siste streiken i Norwegian på sikt, til tap for både selskapet og de ansatte.

      • For internasjonale selskaper er det uhørt at de enkelte land har «sterk tilknyttning» til morselskapet. Det er helt naturlig at Coca Cola sine ansatte har sin tariff med sin lokale avdeling, ikke hovedkontoret / morselskap.

        Det hele handler om at Norwegian nå er internasjonale, og skal konkurrere om de internasjonale rutene. Redselen er at den norske piloten som i dag flyr mellom London og New York skal erstattes med utenlandske piloter, og de norske skal ende opp med et begrenset ruter i Norge.

        Problemet er at de internasjonale rutene er under press, og skal en satse på utlandet så må en ha et internasjonalt kostnadsnivå. Dette er et være eller ikke være for internasjonal luftfart for Norge.

        Skal Norwegian være et Norsk selskap for norske ruter med norske piloter, eller skal det i tillegg være et internasjonalt selskap med en fin blanding av norske og utenlandske piloter på de internasjonale rutene.

        Det er ikke ofte vi ser norske selskaper av betydelig størrelse som ikke driver med enten olje eller råvarer (fisk) etablere som internasjonalt. Det skjer nesten ikke i dag, og det kommer ihvertfall ikke til å skje om norske fagforeninger krever at enhver vekst i utlandet skal gjøres med norske betingelser og lønninger. En ting er ihvertfall sikkert, vi kan ikke leve av konkursboder som SAS etter at oljen tar slutt. Vi kan heller ikke leve av å bare fly oss selv rundt i hjemlandet, for det hjelper ihvertfall ikke på handelsoverskuddet.

        • Det er ingen som krever at vekst i utlandet skal skje til norske betingelser. Dersom Kjos vil ha uerfarne piloter billig på kontrakt får han det. Lærlinger er billig. Erfaring koster. Også i flybransjen.

          Når det gjelder din bekymring for landets fremtid kollapser logikken.
          Kan nok ikke leve bare på SAS i fremtiden, men vi kommer litt på vei med et selskap som betaler 2 tusen millioner hvert år i avgifter til staten som SAS har gjort hvert år siste ti. Dessuten har SAS 5000 ansatte i Norge som betaler skatt hit. Hva hjelper det Norge at Kjos har et selskap som ansetter folk i Phnom Penn og Puerto Rico?

          • At et SAS betaler skatt bidrar ingen ting til landet ut over den fordelingen av penger som skjer internt. Med tanke på handelsbalansen, svært lite når omtrent alt av infrastruktur er kjøpt fra utlandet.

            Selskap som bare flytter penger internt i landet i form av norske kroner og avgifter, i tillegg til å være avhengig av dyre innkjøp fra utlandet (både fly og drivstoff), bidrar ikke til å forbedre handelsbalansen den dagen vi skal finne næringer etter oljen. Din fremstilling av SAS og avgifter viser at du ikke forstår de økonomiske utfordringene som kommer etter oljen.

            Alt handler om et enkelt reknestykke. Vi kan ikke importere mer verdier enn hva vi eksporterer. For at vi som norsk økonomi skal kunne kjøpe et fly for 1 mrd for å kunne fly i norge og intern betale avgift på aktiviteten (inntektsfordeling), så må vi samtidig selge eksportvarer for 1 mrd. Skal du kjøpe en tysk bil for 300.000 kr, så må en fisker samtidig ha solgt fisk for like mye.

            I dag har vi hjelp av oljen som gir oss et fantastisk bytteforhold mellom eksport og importverdi, og vi går med overskudd. Hellas med sin olivenolje og appelsiner har siden 2000 gått med over 4000 mrd i handelsunderskudd. Etter noe gjeldslettelse så har de nesten 4000 mrd i gjeld. De bruker mer ressurser enn hva de selv klarer å produsere, finansiert av lang tids handelsunderkudd. Noen skylder på bankene, men det fundamentale er at befolkningen forbruker mer enn de produserer selv i nasjonen. De selger appelsiner, men vil kjøpe produkter som iPhone.

            Skal vi kunne kjøpe tyske biler, fly, appelsiner og olivenolje (maskiner til sykehus, svensk tømmer, LED-tv, datamaskiner, Tesla, klær, møbler, iPhone), så må vi ha varer som utlandet er villige til å kjøpe fra oss, og vår velferd vil være avhengig av bytteforholdet. Appelsiner og olivenolje gir et dårlig bytteforhold, oljen det motsatte. Alle kjemper for å finne de produktene som gir landet bra bytteforhold, og dette er en kamp vi snart må ta og som vi med stor sannsynlighet vil tape. Vi er ikke smartere enn de andre, IQ er jevnt fordelt, og snart har vi bare fisk igjen som sikker inntekt. Men fisk alene er ikke nok til å holde dagens velferdstat levende.

            Innenlandske flyruter bidrar negativt, da vi er avhengig av import for å kunne fly. Spørsmålet er hvordan vi som land skal kunne betale for denne importen når oljens bidrag er borte? Om Kjos lykkes med å bruke utenlandske fly (og piloter) i utlandet, og samtidig i hvertfall generere en kontantstrøm til Norge, så bidrar det noe. SAS sånn de er i dag, men sine piloter, bidrar i så måte til et milliardunderskudd. Med dine ord, 0,918 tusen millioner kroner i minus i 2014.

            Konsekvensen av å miste vår eksportverdi og bytteforhold? Vi må produsere mer selv, som igjen betyr at vi må flytte flere ressurser over fra det offentlige til privat produksjon (med mindre det offentlige skal produsere private goder). Vi som land må bruke store ressurser på drift av skog, gruver og produksjon av ting vi i dag importerer. Ting andre produserer billigere enn oss pga stordriftsfordeler. Ting andre ikke vil kjøpe fra oss før vi er konkurransedyktige på pris (lønningene er lave nok).

            Sånn er verden! Dette kan ikke AP eller SV vedta at ikke skal gjelde for oss. Brette opp ermene er eneste løsningen. Etter oljen må det jobbes.

          • AvatarOdd Thomassen // 2015-03-12 kl 00:32 //

            Slik du fremstiller dette, kan det jo ikke spille noen rolle for samfunnet om Norge feks importerer all arbeidskraft i helsesektoren fra feks Latvia. Man lager ordninger som gjør at de er avlønnet og ansatt av et bemanningsselskap i Zimbabwe og oppholder seg i landet mindre enn halve tiden. De kan sannsynligvis arbeide til 40 prosent av det de norske ansattes lønninger. I tillegg mister Norge alle skatteinntekter. Men dette har vel heller ingenting å si for norsk økonomi eller sysselsetting? Du kan sikkert forklare dette også på et elegant vis. Nå tok jeg kun en yrkesgruppe som eksempel, men mon tro om det ikke finnes andre yrkesgrupper som man kan bruke samme logikk på?

          • I dette tilfellet betaler vi utlendinger for en tjeneste, og vi får en kontantstrøm ut av landet og negativ påvirkning på handelsbalansen.

            Om en spansk pilot flyr en engelskmann fra London til New York i et Norwegian fly, er det noe helt annet. Mulig vi får en positiv kontantstrøm til Norge om eierne er norske.

            Enda bedre om administrasjon og pilotene er konkurransedyktige, sånn at vi får hovedkontor her hjemme og vi kan tjene på å tilby tjenester.

            Men er vi ikke det, som i dag, så er førstnevnte bedre enn ingenting i påvente den dagen vi blir det.

          • Om en spansk pilot flyr en engelskmann fra London til New York i et Norwegian fly, blir ganske uinteressant for oss i Norge. God skatteplanlegging fra Norwegians side vil garantert sørge for at ikke ett eneste øre vil tilflyte Norge som positiv kontantstrøm.

        • Avatar22gibson // 2015-03-11 kl 15:40 //

          For ordens skyld: da Norwegian startet langruter gjorde sjefen det klart at de som ønsket å fly Dreamlineren måtte si opp/ta permisjon og «flytte» til Bangkok. Den piloten som flyr for NAI mellom London og New York er utenlandsk. Jeg er i flygermiljøet og vet at kun et par stykker solgte hus og heim for å bli skatteflyktninger ansatt i Singapore. Om disse hadde familie/har familie, vet jeg ikke. En ting som er sikkert: de som flyr langruter for Kjos tilfører ingenting til Norge.

        • Så vidt meg bekjent har ikke pilotene på noen måte fremmet krav om at ikke-skandinaviske piloter skal ha de samme betingelsene. En Thailandsk pilot vil være omfattet av Thailands lovgivning og de øvrige avtalene gjeldende i sitt eget land så dette hindrer jo ikke på noe vis internasjonal ekspansjon, men denne konflikten gjaldt i hovedsak den norske delen av virksomheten. Jeg er enig i at vi nok ikke bare kan leve av å fly oss selv rundt, men det blir ikke flere arbeidsplasser og tilhørende skatteinngang av at det kun hyres inn utenlandsk personell.

          • Avatarantisvada // 2015-03-11 kl 17:35 //

            Vi kan visst ikke leve av å fly hverandre rundt, ikke kan vi klippe håret på hverandre, osv osv osv. Hva er det egentlig man KAN leve av?

          • Hva er poenget ditt her? Mitt poeng er at Norge har lite å tjene på å tilrettelegge for utenlandsk arbeidskraft som jobber på dårligere vilkår enn nordmenn i det store og hele. Et lavere lønnsnivå blant utenlandske arbeidstakere vil i større grad sette presedens også for nordmenns lønnsnivå og kan være med på dempe forbruket (som igjen er viktig for økonomisk vekst). Det skrives og sies mye om at man må legge til rette for å forbruke og investere mer for å skape en positiv økonomisk spiral, men samtidig gjør man i mange sammenhenger det motsatte. For å finne eksempler på det kan man jo bare se til EU som fortsatt sliter med å skape vekst. Det er kanskje ikke så rart med en stadig større andel av befolkningen som er ansatt på dårlige vilkår og med lav lønn. Når flere får færre muligheter til å unne seg noe ekstra så skaper man heller ingen positiv økonomisk spiral.

          • Avatarantisvada // 2015-03-12 kl 22:31 //

            Innlegget var egentlig rettet mot ole_j. Å fly hverandre rundt er da produksjon like god som å klippe håret eller dyrke poteter.

    • AvatarIngerid Henriksen // 2015-03-11 kl 12:54 //

      Du er jo av omtrent samme årgang som Gerhardsen, så du må da ha hørt om Arbeiderpartiet. Jeg vil si at de gjorde fagorganisering til en norsk verdi.

      • AvatarRanveig Wormstrand // 2015-03-12 kl 06:56 //

        Ser ikke helt hva «årgang» har med den logiske tråden i denne debatten å gjøre? (Viser til instruksen om saklig debatt og alminnelig folkeskikk). Argumentasjon som «du må da ha hørt om Arbeiderpartiet,» røper dessuten manglende selvkritikk. Som historielærer – og nærmest lidenskapelig historieinteressert – har jeg, vil jeg påstå, betydelig bedre innsikt i norsk arbeiderbevegelses historie enn de fleste jeg ser ytre seg i spalten her. At du «vil si at de (Ap) gjorde fagorganisering til en norsk verdi,» røper mangel på innsikt i europeisk historie, vil jeg hevde. God bedring.

        • AvatarMindmatter // 2015-03-12 kl 12:56 //

          Kommentarer av typen: «Du må ha hørt om Arbeiderpartiet» er i egentlig en grei forklaring på hvorfor Ap har den oppslutning som de har. Endel velgere er rett og slett hjernevaskede sauer. Den store sannheten kommer fra Youngstorget

  2. Avatarantisvada // 2015-03-11 kl 11:19 //

    Alle er ikke rike i Norge. Vi har en meget stor andel på uføretrygd og vi har store deler av arbeidsstyrken i midlertidige ansettelser, på deltid eller som arbeidsløse. Med de levekostnadene vi har i Norge og med svært høye priser på bilig innebærer det en stor og fattig underklasse. Forestillingen om at «alle er rike» gjør fattigdom til noe man må skamme seg over og skjule. Derfor er ikke fattigdommen synlig.

    • Avatarthomastellander // 2015-03-11 kl 13:42 //

      Men poenget er ikke at det ikke finnes fattige eller at «alle er rike», som forøvrig heller ikke står i teksten, men at arbeiderklassen er blitt relativt sett «rike», og derfor har mistet klassebevissthet og solidaritetsfølelse.

      • Avatarantisvada // 2015-03-11 kl 15:03 //

        Jeg tror ikke det har så mye med velstandsøkning som med ideologisk overbygning å gjøre. Den delen av arbeidsstyrken som har kommet seg inn i boligmarkedet mens prisene var relativt lave, og som jobber i sektorer med sterke fagforeninger, har lenge trodd at vi fortsatt lever i et slags sosialdemokrati.

        Dette er arbeidstakere i alderen 40+. Disse er veldig synlige og selvbevisste og har ikke helt fått med seg de store endringene i arbeids- og boligmarkedene. Disse har også en tendens til å psykologisere og etnifisere underklassen som «marginaliserte» som av rent personlige eller kulturelle grunner er blitt mindre attraktive i arbeidsmarkedet. Dette er selvsagt en bekvem holdning, fordi det innebærer at de fattige må «ta seg sammen» og ikke kan hjelpes gjennom f.eks boligpolitikk eller gjennom regulering av arbeidsmarkedet.

        Klasseforskjellene blir også noe skjult av tilgangen til billig bling fra Asia. De fattige kan godt ha råd til klær, elektronikk etc som var statussymboler for 10-15 år siden. Samtidig kan de være arbeidsledige eller med dårlige kontrakter og uten gode boforhold. Arbeiderklassen kan derfor lett tilegne seg en del konsumvarer som tidligere var sterke klassemarkører, samtidig som den økonomiske friheten er blitt mer begrenset. Dette er også med på å skape en illusjon av at arbeiderklassen er blitt «relativt sett rik».

    • Avataraction007 // 2015-03-12 kl 08:36 //

      Godt sagt og midt i prikk. Vi er best på å karaktrisere oss som rike. I grunnen er vi fattige.fattigere enn mange andre folk. Det beste vi har er at vi blir plukket opp på gata ved akutt sykdom.uten å gå konkurs. Den øvrige helsetjeneste er mildt sagt på lykke og fromme.
      Norge sitter fortsatt ved leirbålet og eter med hendene,mens andre vi sammenlikner oss med,spiser med bestikk ved bordet. Vi har sørget for å fordyre vår tilværelse slik at den yngste generasjonen ikke,massivt, kan etablere seg.Vi har skapt en omvendt boble pga høye priser,nemlig fattigboblen.Den kommer til å sprekke,verre enn bankkrisen på 90-tallet.Innvandringen blir småpotatis.
      Vi aksepterer ikke gryndere som tar i bruk internasjonale markeder og systemer fordi de ikke er norske.(les;Norwegian),men arbeidsplassene disse skaper er OK. Bare ansatte får max vilkår i utakt med firmaresultater. Vi som har jobbet snart 40 år har sovnet i bomull,klarert for negativ påvirkning,annet enn når sikkerhet må stilles for barnas belåning. Vi vil ikke se nyfattigdommen skygge over vår behaglige hverdag.
      (les: Spania og hytta på fjell og ved sjø).
      NAV er verdens største trygdekontor og er vår unnskyldning for ikke å bry seg..
      Forsøk derimot å komme en krone skjevt av gårde og du har hele statsapparatet og inndrivningssystemet på nakken med sjansen for fritt fall………….
      Norge er naturen .Uten den var det ikke en kjeft her på berget.

      • Avatarantisvada // 2015-03-12 kl 22:28 //

        Jeg likte begrepet «fattigboble». Fattigdommen har vokst frem under radaren for de fleste av oss, men det kan nå vippepunktet veldig raskt. Det skremmende er at vi har bygget ned strukturene som skal hindre at at samfunnet rakner.

        Folketrygden ble innført som bare et element av flere som skulle sørge for en nogenlunde rettferdig fordeling av velstand i Norge. Tidligere hadde vi også fornuftig arbeids- og boligpolitikk, som jo er mye viktigere for arbeiderklassen enn de usle almissene som deles ut mer eller mindre tilfeldig gjennom NAV.

        Man kan si mye negativt om AP, men den generasjonen som var unge aktivister på 20- og 30-tallet og som kom til makten etter krigen hadde satt seg inn i sosialøkonomi, anarkismen, kommunismen og andre politiske filosofier, og forsøkte å danne seg et helhetlig bilde av samfunnet og virkemidlene som må brukes for å skape omfordeling og velstandsøkning.

  3. AvatarVidar Hölm // 2015-03-11 kl 17:08 //

    Innertier!!! Men vil vi godta/forstå det eller forsøke å gjøre noe med det? Neh…. Frosken likte seg og i kasserollen mens vannet ble varmere og varmere.Helt til den ble kokt…. Vi får billigpizza og billigfly og billig ditt og datt mens vi ranes via bakdøra for både selvrespekt, selvbestemmelsesrett og alt det som vi i dag tar for gitt.Noen har allerede begynt å merke det og flere vil etter hvert. Alltid noen som ser sitt snitt til å tjene seg rike på naiviteten din og min.

  4. AvatarArne Andersen // 2015-03-11 kl 18:57 //

    Gammelt ordtak bedre du får det dess blåere blir du.

    • Hvordan de som har det bra, skal få det enda bedre, er det det dreier seg om.

  5. Man kan ikke ha særlig billig flyselskap som yter topp velferd. Det blir i pose og sekk.

    Hvis Kjos hadde etterkommet alle krava til pilotene som forøvrig tjener mer enn gjennomsnittet, hadde andre selskaper gått forbi.

    Billige flyselskap som mange flere har råd til, fører også til økte utslipp og forbruk. – Man kan ikke få i pose og sekk.

  6. AvatarKent Reichborn-Kjennerud // 2015-03-12 kl 01:36 //

    EU og andre rike land som Norge, må myke opp arbeids/lønnsmarkedet, og velferdsgodene, hvis ikke risikerer vi større arbeidsledighet, høyere innvandring, og sosiale spenninger på et nivå vi ikke kan forestille oss.

    Konkret gjelder dette tilstrømmingen av arbeidskraft fra de nye EU-landene til de gamle.

    Det har også kommet tydelig frem at uten tilstrømmingen av utenlandsk arbeidskraft ville dagens byggeboom ført til inflasjon. Det er nettopp noe av poenget. Uten et fleksibelt arbeidsmarked vil lønningene stige ute av kontroll. Byggebransjen vil dra med seg resten. Vi får høyere rente, (p.g.a. inflasjon), og høyere arbeidsledighet nå markedet snur.

    Det er bare et par-tre år siden norske bedrifter flagget ut i hopetall, blant annet til Baltikum. Det er det mindre av. Hvis Norge tillater større fleksibilitet på arbeidsmarkedet, vil arbeidsplassene lettere bli. En velferdsstat med høyt lønnsnivå, som åpner seg mot fattigere områder, vil bli tappet for ressurser, i et bunnløst sluk av velferdsgoder og arbeidsledighetstrygd.

    Det er merkelig at ikke disse sammenhengene er tema for politikere og journalister. De er selve kjernen i den økonomiske politikken, og bestemmer om vi får sosial fred eller “krig”. De setter også begrepet innvandringspolitikk i et helt annet lys, vekk fra verdi-pratet. Dette dreier seg om årsak og virkning, og økonomiske lover kan ikke oppheves av gode hensikter. I Norge drukner politikken i verdier og idealer. Det er for lite ærlighet om virkelighetens verden. Den som ikke vil lære, blir innhentet. Det gamle motto gjelder fortsatt: there is no free lunch.

    Kanskje større ærlighet også vil dra folk ut av den litt upolitiske, letgariske innstillingen. Revitalisere politikken. Disse spørsmålene er det også som avgjør vår innstilling til de andre, de nye nordmennene.

    • AvatarPeeWeeMadman // 2015-03-12 kl 21:42 //

      Eventuelt så kan man ty til mer proteksjonisme mot fattige land. Vil vel si at hvis man ser på historien, så gir nok fravær av velferdsgoder mye høyere konfliktnivå enn velferdsgoder. Når det gjelder Estland og Latvia synes jeg at de landene hadde vært en fin bursdagsgave til Putin.

      • AvatarKent Reichborn-Kjennerud // 2015-03-12 kl 22:02 //

        David Boaz sa at hvert individ har retten til å leve sitt liv på hvilken måte han ønsker, så lenge han respekterer de samme rettighetene hos andre. Hva synes du om det?

        • AvatarPeeWeeMadman // 2015-03-12 kl 22:09 //

          Det er bare forsvar for den øvre middelklasses særinteresser. Du ser jo bort fra det som heter arbeidsdeling. Siden vi faktisk trenger å handle og bytte med andre for å få det vi trenger, kommer man ingen vei med fravær av tvang alene. David Boaz er jo en tilhenger av hatideologien libertarianisme, og flesteparten som støtter den er nok enten sosiopater eller lider av en eller annen form for mildere autisme.

          • AvatarKent Reichborn-Kjennerud // 2015-03-12 kl 22:11 //

            Libertarianisme har også blitt assosiert med anarkisme (de er også brukt som synonymer).

            Blitz-miljøet består stort sett av venstreradikale, i all hovedsak, anarkister, venstresosialister og nykommunister.

          • AvatarPeeWeeMadman // 2015-03-12 kl 22:21 //

            Libertarianisme har stort sett ikke blitt brukt om anarkisme siden den spanske borgekrigen. Idag brukes det heller om «Moderne» klassisk liberalisme. Jeg kjenner ikke Blitz miljøet nok til å kjenne diagnosene, men et eller annet feiler de nok.

          • AvatarKent Reichborn-Kjennerud // 2015-03-12 kl 22:33 //

            Synes du burde holde deg for god til å dele ut diagnoser.

            Alle libertarianere er enige om ett felles utgangspunkt: Ikke-aggresjonsprinsippet og mener at å initiere tvang alltid er galt – uansett om det gagner individets rett til eget liv eller ikke. Så da er det et drøyt stykke å kalle det for en hatideologi. Libertarianismen kan gå inn for en minimumsstat eller anarki.

            En fundamental ulikhet mellom libertarianere og liberalisme er ideologienes forhold til filosofi. Når libertarianere tar utgangspunkt i subjektivisme har liberalisme sitt ståsted i objektivismen. Så her må du lese deg opp Tissefanten 🙂

          • Avatarantisvada // 2015-03-13 kl 02:30 //

            Liberterianere har en tendens til å se på alt og alle som en eksistensiell trussel mot egen frihet, og har en tendens til å bli ytterliggående for å forsvare seg mot «tvang». Hvis du i vanvare skulle gå over eiendommen til en konsekvent liberterianer vil han kunne skyte deg rett ned for å forsvare sin private eiendomsrett.

            For liberterianeren er man enten fri, og blir ikke tvunget av noen, eller man er slave. Derfor disse overspente og nevrotiske forestillingene om at vi lever i et totalitært diktatur og at Jens Stoltenberg og Stalin er to alen av samme stykke. Det er enten eller, og de kan derfor ikke akseptere å forhandle eller jenke seg.

            På grunn av denne totale avvisningen av de fleste kjente samfunnsformer mangler de institusjoner, praksiser og metoder for å forhandle i en situasjon der andres interesser krysser deres egne. Derfor går som regel liberterianere helt av hengslene hvis de føler at det blir utsatt for «tvang» og vil kunne svare på den minste utfordring av egen integritet med total krig, for tvang er greit som tilsvar og så lenge man ikke har «initiert» den selv.

          • AvatarKent Reichborn-Kjennerud // 2015-03-13 kl 18:37 //

            Er på lang vei enig i konklusjonene du trekker. Samtidig kan man postulere at private fører heller ikke krig, og har derfor intet reelt behov for krigsvåpen. Av samme grunn har private ikke rett til å danne en armé iht libertarianere. Det er jo en politisk ideologi som tar utgangspunkt i det såkalte ikke-aggresjons-aksiomet. Dette betyr at bruk av aggresjon er uetisk i seg selv. Aggresjon blir her definert som bruk av eller trussel om fysisk makt mot en person eller en persons eiendom, utover den grad som er nødvendig forselvforsvar. Det er dette siste som skiller ikke-aggresjons-prinsippet fra pasifisme.

            Jeg vil derfor hevde at en libertarianer er en person som oppfyller to krav: 1) Han påstår å være tilhenger av et fritt samfunn, dvs. et samfunn hvor rettigheter – retten til liv, eiendomsretten – respekteres og 2) Han hevder at det finnes mange forskjellige filosofiske begrunnelser for dette synet, og det er dette som er grunnen til at han benytter ikke-aggresjonsprinsippet som et aksiom.

            Men det finnes en lang rekke viktige politiske spørsmål som ikke-aggresjons-prinsippet avklarer. Dette betyr at to libertarianere kan ha stikk motsatt syn på viktige politiske spørsmål, og årsaken til at de har ulike synspunkter er at de har ulike filosofiske grunnsyn – selv om begge altså slutter opp om ikke-aggresjons-prinsippet!

            Og dette betyr intet annet enn at libertarianismen som politisk ideologi nærmest er fullstendig innholdsløs.

            Anarkister påstår at staten må initiere tvang for å opprettholde sitt monopol på lovlig bruk av tvang. Siden de er motstandere av initiering av tvang, er de da også motstandere av at det skal finnes en stat. Deres resonnement her er feil, siden staten kun griper inn først etter at noen har initiert tvang.

            Deontologiskelibertarianere er fokuserte på moralske regler, og mener at den moralske testen av en handling er om den innebærer ”bruk av tvang/vold”, hvor de anser vold som akseptabelt bare i forsvar av folk eller eiendom. På den andre siden har man de konsekvensetiske libertarianerne som bare ser på konsekvensene av en handling. De sistnevnte libertarianerne fokuserer på fordelene med å introdusere mer frihet i et samfunn. Mens noen igjen er en hybrid mellom deontologiske og konsekvensetiske.

            Libertarianske sosialister mener frihet best oppnås gjennom en desentralisering for å gi arbeiderne mer makt, hvor resultatet blir eliminasjonen av både staten og private kapitalistiske organisasjoner, som de anser som institusjonalisert tvang. Noman Chomsky er f eks. ibertariansk sosialist. Det faller sikker «den gale tissefanten» tungt for brystet.

          • Avatarantisvada // 2015-03-14 kl 00:00 //

            Her er du kommet til kjernen i hva som er forskjellen på anarkisme og liberterianisme. Anarkister er opptatt av frihet, mens liberterianere er opptatt av tvang. Hvis en person eier alt vil alle de andre måtte respektere denne personens forvaltning av egen eiendom. Hvis denne personen beslutter at han skal brenne alt kornet, må alle de andre finne seg i å sulte i hjel.

          • AvatarKent Reichborn-Kjennerud // 2015-03-14 kl 03:09 //

            I sum tror jeg man kan si at libertarianere fremmer frivillige menneskelige interaksjoner som et moralsk imperativ* eller fordelaktig. Anarkister motsetter seg at andre holder herredømme over dem .

            Libertarianisme er frigjøringen til alle enkeltindivider fra samfunnets autoriteter. Anarkisme er frigjøringen av ”selvet” fra (politisk) autoritet.

            En libertarianist er anarkist, mens en anarkist ikke nødvendigvis er libertarianist.

            (Ga dette mening? Litt svimmel nå – så dere får undskylde meg eventuelt)
            .
            ·
            .
            *imperativ – uttrykker en befaling eller et direkte forbud
            ·
            PS
            Håper ikke at fremmedord forklaringene mine oppfattes nedlatende. Det er overhodet ikke intensjonen (…og jeg vet du forstår de Antisvada). Ideelt sett burde jeg ha funnet et norsk synonym, eller omskrevet. Men er for lat, og postene mine hadde blitt enda lengre.

          • Avatarantisvada // 2015-03-16 kl 03:22 //

            Ideen om frivillig sammenslutning er helt sentralt i klassisk anarkisme, blant annet hos Max Stirner, Bakunin og Kropotkin. Anarkistorganisasjoner er gjerne organisert som kooperativer eller føderasjoner.

            Forskjellen mellom libertarianere og anarkister går først og fremst på spørsmålet om privat eiendomsrett. For anarkisten er blir friheten begrenset ved privat eiendomsrett både ved at konsentrasjon av økonomiske midler fører til konsentrasjon av makt og ved at privat eiendom eksluderer de som ikke eier.

            Et eksempel på det siste kan f.eks være en skog som har fungert som en almenning plutselig blir privatisert og gjerdet inn. Dette fører til at en frihet de mange hadde tidligere forsvinner. Ogse den som gjerdet inn området er bundet og ufri, fordi han hele tiden må beskytte skogen mot inntrengere og må la sine handlinger styre av dette.

            En liberterianer kan ikke være anarkist fordi han aksepterer at makten kan samles på få hender. Liberterianere kan av og til uttrykke seg på en måte som kan minne om anarkismen. Dette tror jeg skyldes at anarkismen lå med brukket rygg under og etter 2. verdenskrig og høyresiden kunne trygt plukke opp restene og bruke det i kampen mot kommunismen. Den mest effektive kritikken av autoritær sosialisme og kommunisme kom fra ytre venstre og ikke høyresiden, og etter at anarkismen hadde kollapset som sosial bevegelse kunne høyresiden plyndre liket.

          • AvatarKent Reichborn-Kjennerud // 2015-03-16 kl 21:10 //

            Ja, jeg tror nok du har rett i dette med et lite untak. John Lockes rettighetsteori omhandler eiendomsrett til landområder: man etablerer eiendomsrett ved å blande sitt arbeid med et område ingen eier fra før. Men man kan i samsvar med dette prinsippet også etablere eiendomsrett til «ting» som ikke er fysiske objekter, dvs. til ting som ikke er direkte observerbare, f.eks. bestemte radio-frekvenser. Libertarianere er motstandere av patenter og copyright. Tilsvarende tror jeg gjelder for den som skaper et åndsverk (musikk, film, etc.).

            Det hadde vært interessant å vite hvordan libertarianeren forholder seg til arverett, man burde kunne gå utifra at de er motstandere av det, men dette vet jeg desverre ikke.

          • Avatarantisvada // 2015-03-17 kl 01:07 //

            Liberterianere flest går inn for ubegrenset råderett over egen eiendom, også etter at man dør. Det er derfor opp til den enkelte å bestemme om barna skal få eiendommen, om den skal gis til andre eller om den aldri skal kunne benyttes av andre. Hvis man ikke har gjort rede for hva som skal skje med eiendommen etter ens død vil den som først erklærer den for å være sin også ha rett til den. Her finnes det selvsagt mange ulike posisjoner, men råderetten over egen eiendom veier veldig tungt.

            John Lockes posisjon er ikke ukjent innenfor anarkismen. Proudhon mente at den enkelte har råderett over det vedkommende selv produserer, mens land og produksjonsmidler skal tilhøre fellesskapet.

            Jeg kan være enig at skyttergravskrig og enkelt oppdeling i to blokker kan være ødeleggende. Mange som tenker «blokkvis» vil gjerne tvinges til merkelige posisjoner av strategiske hensyn. Jeg irriterer meg blant annet over alle disse arbeidslivsforskerne på venstresiden som benekter at vi har stor arbeidsløshet og mange som faller utenfor arbeidslivet i Norge. Dette gjør de antakeligvis fordi høyresiden kjører hardt på at de mange trygdede på sikt vil knekke økonomien, og at vi derfor må fjerne velferdsgodene. Resultatet er at store deler av venstresiden benekter at vi har en marginalisert underklasse og mister dermed en potensielt viktig alliert.

          • AvatarKent Reichborn-Kjennerud // 2015-03-17 kl 01:33 //

            Takk for svar. Bestandig givende å diskutere med noen som tilføyer deg noe nytt.

          • AvatarPeeWeeMadman // 2015-03-13 kl 08:32 //

            Selvfølgelig kan noe være en hatideologi uten å ønske tvang. Det er jo slik at om man innfører miniarki, så vil det gå rimelig dårlig med de middelmådige og særlig de svake. Det er særlig de dårlige forholdene for de svake som er den egentlig årsaken til at mange er liberalister. Slik sett synes jeg at folk som er liberalister egentlig trenger psykiatrisk behandling, og at de burde tvangssteriliseres så det ikke skapes flere sosiopater. Liberalister er rett og slett syke mennesker.

      • AvatarAlf Herman Schønhardt // 2015-03-13 kl 15:39 //

        Jeg tror ikke Putin er spesielt interesser i disse landene. Hvorfor ikke? Russland er er lite befolket kontinent som strekker seg over 11 tidssoner. Har alle råstoffene de trenger. Hva er det i Baltikum skulle ha bruk for?

  7. Noen lever fortsatt i de harde tjue og trettiårene. Skomaker bli ved din lest! Men selv LO som har kjørt så mange bedrifter i grøfta med sine lønnskrav og gjort arbeiderklassen til småkapitalister (LO bossen har småbruk i Portugal), kan ikke love annet enn smuler til årets lønnsoppgør. Mens olja renner ut, siger den global allmenningens tragedie inn. Er det annet å vente at norsk fagbevegelse reier til Cuba for å diskutere økonomisk utvikling…

  8. AvatarLadyLiberty // 2015-03-12 kl 15:20 //

    Det er et spørsmål om verdivalg ja. Hvorfor er nasjonalsosialisme bedre enn fred?

    • AvatarKent Reichborn-Kjennerud // 2015-03-12 kl 21:52 //

      Hvorfor er universiell nød bedre enn universiell velstand for alle? Hvorfor er Mao bedre enn Per Borten? Hvorfor er Stalin bedre enn Jens Hundseid? Hvorfor er Saudi-Arabia bedre enn Israel?

      …og ikke minst hvorfor er milkshake med reker bedre enn milkshake med jordbær?

  9. Vakkert beskrevet!

  10. AvatarAlf Herman Schønhardt // 2015-03-13 kl 16:08 //

    Norwegian står for kvalitet. Norge (Norway) fremstår i de fleste internasjonale sammenheng som et av verdens beste land å bo i. Vi har høy kvalitet innen helse, miljø og sikkerhet. Kjos og Norwegian seiler under dette «kvalitetsmerket». Som alle vet har han kalt opp flyene sine etter berømte norske helter og kjendiser. Norwegian framstår ikke som «Banana airlains»takket være profesjonelle norske og skandinaviske piloter, kabinpersonale og bakkemannskap. Nå er det tydelig at Norwegian har begynt å utnytte dette for alt det er verdt. Skandinavisk arbeidskraft er for dyr, ansettelse på norske vilkår er for dyrt. Billigere arbeidskraft finner vi i sørøst Asia, Thailand, Korea osv. Vi har sett dette før. Opprettelsen av Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), medførte at 75.000 norske sjøfolk mistet jobben og ble erstattet med utenlandsk arbeidskraft med lokale tariffer. Tariffer ingen bosatt i Norge kunne leve av. I dag seiler det skip på alle verdenshav med norsk navn og norsk flagg uten at det er en eneste nordmann ombord. Jeg har seilt over Atlanterhavet og kaldt opp noen av disse båtene på norsk, kun fått svar på dårlig engelsk. Heldigvis fant Norge oljen og de fleste av våre sjøfolk fikk jobb inne oljenæringen. Oljen er en ikke fornybar ressurs og vi er i ferd med å redusere dens betydning. Hva skal norske og flyvere, cabinpersonale og teknikere jobbe med etter at de har blitt utkonkurrert av billig utenlandsk arbeidskraft på lokale tariffer? De kan i alle fall ikke bo i Norge med et slikt lønnssystem.

Kommentarfeltet er lukket.