Norsk regjering brukte kvinnekamp for å legitimere krigen i Afghanistan

Tidligere utenriksminister i USA, Hillary Clinton sammen med afganske politikere. Foto: Wikipedia.org

– FNs Resolusjon 1325, om kvinner, fred og sikkerhet, ble brukt som en merkesak for Norges krigføring i Afghanistan, mener Berit von der Lippe, professor ved institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI.

Uzma Rana
About Uzma Rana (3 Articles)
Uzma Rana er freelancejournalist. Hun har tidligere jobbet for Utrop og flere humanitære organisasjoner.

I flere tiår har kvinne- og antikrigsaktivister kjempet for å rette søkelyset mot kvinner, fred og sikkerhet. I 2000, ett år før USAs krig mot terror, resulterte dette i Sikkerhetsrådets resolusjon 1325. Formålet med resolusjonen var å inkludere kvinner i fredsbevarende arbeid, beskytte kvinner og bevare deres rettigheter. Kvinner skulle gis posisjoner på alle nivåer, og deres stemmer skulle bli lyttet til. Kvinner skulle ikke lenger bli sett på kun som ofre man måtte beskytte. Men kritikere hevder at resolusjonen tvert imot ble brukt for å legitimere krigen mot terror.

Kvinneresolusjonen ble misbrukt
– FNs Resolusjon 1325 ble brukt som en merkesak for Norge og for Norges deltagelse i Afghanistan. Resolusjonen ble ikke brukt i fredsbevarende arbeid og for å beskytte kvinner i Afghanistan, men i stedet som en maskering og legitimering av krigføring, mener professoren.

Berit von der Lippe er professor ved institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI

Berit von der Lippe er professor ved institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI

Norge fulgte opp resolusjonen fra 2006. Daværende forsvarsminister Anne Grethe Strøm Erichsen påsto da i en rekke taler og tekster at beskyttelse og frigjøring av kvinner var en naturlig effekt av norsk deltakelse i Afghanistan.

– Selv etter fem års krig i Afghanistan handlet hennes retorikk, om fred, fredsoperasjoner og fredsmegling, sier Berit von der Lippe.

LES OGSÅ: USAs utenrikspolitikk hindrer jenters utdanning

Krig frigjør ikke kvinner og barn
Hun mener resolusjonen heller burde rettet seg mot interessene som støttet krigen i Afghanistan og de globale militære og økonomiske interessene bak.

– Krig forsterker kjønnsstereotypier. Å intervenere – eller krige – i Afghanistan og si at vi bidrar med fredsbevarende styrker, er selvmotsigende. Krig skaper elendighet, død og blodutgytelse. Det argumenteres med å gi skolegang til barn, noe som har skjedd. Men det blir som å stå med skolebøker i den ene hånda og våpen i den andre, sier von der Lippe.

– Etter 13 år med bomber eller fredsbevaring er Afghanistan fortsatt det verste landet i verden å bo i for kvinner, påpeker von der Lippe. Den afghanske historien viser dessverre at ethvert forsøk på å frigjøre afghanske kvinner utenfra har vært kontraproduktivt.

Ny handlingsplan sier ingenting om misbruk
16. februar i år ble en ny handlingsplan for 1325 lansert av regjeringen under navnet Kvinner, fred og sikkerhet 2015-2020. Handlingsplanen har fire satsningsområder: Øke kvinners deltagelse og innflytelse i fredsprosesser og fredsforhandlinger, styrke kjønnsperspektivet i internasjonale operasjoner, styrke kvinners deltagelse i fredsbygging og å ivareta særlig kvinners, jenters, gutters og menns behov i humanitær innsats.

Handlingsplanen har en egen faktaboks om ulike feministiske teorier. Men ikke ett ord står om empirien, de mislykkede erfaringene man for lengst har gjort, med den kvinnefokuserte krigføringen i Afghanistan.

LES OGSÅ: Espen Barth Eide eller kunsten å selge en krig

Resolusjon 1325 har ikke hjulpet
– Det er bra at man har en resolusjon med fokus på kvinnerettigheter. Resolusjonene er en politisk anerkjennelse av kvinners rolle i fredsarbeid, sier Liv Kjølseth, generalsekretær for Afghanistankomiteen i Norge.

Hun forteller at det som er nytt i resolusjonen er at innholdet i hvert punkt er mer målbare, og det er tydeligere hvem som har ansvar for at de ulike målene skal oppnås.

– Med et målbart innhold vil det bli lettere å se om Norge oppnår resultater i tråd med hensiktene, sier hun.

Afghanistankomiteen forholder seg til handlingsplanen fordi de får bevilgninger av staten. Kjølseth mener man må tenke bredt i forhold til afghanske kvinners deltagelse.

– Resolusjonen har hatt fint liten betydning for endringer, men har et stort potensial. Kvinner i Afghanistan er en ekskludert stemme i det offentlige Afghanistan. En av mulighetene i en slik resolusjon er å få rekruttert afghanske kvinner i fredsarbeid, slik at stemmene deres kan bli hørt, mener Kjølseth.

Kan hjelpe kvinnene
– Mange ser og forstår at krigen har påvirket hverdagen til kvinnene i Afghanistan. Forsvaret har ansvar for å være kjønnssensitive i et land som Afghanistan, det har de ikke vært, sier hun.

Afghanistankomiteen jobber på grasrotnivå. De har tre ansatte her i Norge og 300 i Afghanistan, alle der med afghansk bakgrunn. Organisasjonen ønsker at endringene skal komme fra afghanerne selv.

– Hvis vi skal få med de afghanske kvinnene må vi forstå konteksten og la kvinnene få definere deres problemer selv, fastslår hun.

– Det finnes mange afghanske kvinneorganisasjoner som kan bruke resolusjon 1325 til å få innpass i internasjonale delegasjoner, mener hun.

Afghanske kvinner er utelatt
– Afghanistankomiteen har vært med på å utdanne flere jordmødre, noe som har medvirket til at mor- og barnedødeligheten har sunket. Men vi vet at vi også må jobbe for er å få kvinner inn i lederstillinger, sier Kjølseth.

Regjeringen vil ”bidra til å øke kvinners deltakelse og innflytelse i prosesser knyttet til fred og sikkerhet”. Slik lyder statsrådens forord i den nye handlingsplanen, men trass i en ambisiøs handlingsplan, har få eller ingen kvinner ledende posisjoner i dagens fredsforhandlinger.

Passer til Norges image
Ordene i handlingsplanen for 1325 passer som hånd i hanske til imaget av Norge som en fredselskende nasjon, som i tillegg har kvinners rettigheter og likestilling høyt på agendaen, ifølge Jon Rian, programrådgiver i organisasjonen FOKUS (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål).

Jon Rian er programrådgiver i organisasjonen FOKUS (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål).

Jon Rian er programrådgiver i organisasjonen FOKUS (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål).

Han synes planen ser fin ut, men det gjenstår å se hvordan handlingsplanen blir gjennomført.

– Afghanistan er prioritert i både den nye og den gamle handlingsplanen, men det finnes ingen konkrete mål. Det har heller ikke blitt synliggjort noe budsjett eller midler, forteller Rian.

Han mener resolusjon har stort potensial, og at den var banebrytende da den kom. Resolusjon 1325 har bidratt til gode endringer for kvinner i land som Nepal, Colombia og Filippinene, mener Rian.

LES OGSÅ: Kvinnekampen er også språklig

Norsk innsats i Afghanistan skal evalueres
– Hvis kvinner får en stemme i fredsforhandlinger vil de fremme ønsker for en tryggere fremtid: Gjenoppbygging av ødelagte skoler, trygge veier til helsehjelp, traumebehandling og landspørsmål er ting som kan prioriteres og inkluderes i slike samtaler, sier han.

Norges Afghanistan-innsats, både militært og sivilt, skal evalueres av et regjeringsoppnevnt utvalg ledet av Bjørn Tore Godal. Resultatet skal fremlegges i juni 2016.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*