Antisemittisme på Litteraturhuset

Foto: Richard Kaby

Gilad Atzmon kaller seg anti-jødisk, sammenligner "jødisk ideologi" med nazisme, spekulerer i om Anders Behring Breivik drepte for den jødiske statens regning. I April holder han foredrag på Litteraturhuset. Arrangementet bør avlyses.

Joakim Møllersen
Om Joakim Møllersen (176 artikler)
Joakim Møllersen er redaktør for Radikal Portal.
Magnus Eriksson
Om Magnus Eriksson (33 artikler)
Magnus Eriksson er utdannet idéhistoriker. Antirasist, antifascist og asylaktivist.

I april kommer den omstridte jazzmusikeren og skribenten Gilad Atzmon til Oslo for å holde et foredrag og spille musikk. Stedet for arrangementet er Litteraturhuset og arrangør er Venner av Jerusalem/Al Quds, en forening hvor Trond Ali Lindstad er leder.

At Gilad Atzmon er en god saxofonist er viden anerkjent. Selv om han skal spille er det ikke det han er invitert for. I møtebeskrivelsen står det at han skal presentere boka si fra 2011, The Wandering Who?, «om jødiskhet og jødisk identitetspolitikk». Underskrevne har ikke lest boka, men den har bidratt til at beskyldningene om Gilad Atzmons antisemittisme har økt.

LES OGSÅ: Palestinakomiteen aksepterer ikke antisemittisme

Anti-jødisk
Atzmon ble født i Israel av sekulære jøder, men har ikke lenger israelsk statsborgerskap. Han er ikke konsekvent i hva han kaller seg, men «hebraisktalende palestiner bosatt i England» synes å være den vanligste definisjonen. Det er ikke bare det israelske passet han har sagt fra seg, men også sin jødiske identitet.

«Jeg har ingenting imot det semittiske folket, jeg har ingenting imot folk – jeg er anti-jødisk, ikke anti-jøder», uttalte han i 2009. Møtt med anklager om antisemittisme fra flere hold skriver han at boka ikke er rasistisk da den ikke setter søkelyset på «jødisk etnisitet eller raseopphav». En rasismedefinisjon begrenset til biologisk rasisme vil selv kunne utelukke Hitler (ingen sammenligning for øvrig) om man skal ta hans egen definisjon av jødehat for god fisk:

«Vi bruker begrepet jødisk rase av bekvemmenlighetshensyn, for reelt sett og fra et genetisk ståsted finnes det ikke noe slikt som en jødisk rase. Det finnes imidlertid et samfunn (…) Det er den spirituelt homogene gruppen, som alle jøder i hele verden frivillig tilhører (…) og det er den gruppen mennesker vi titulerer med den jødiske rase.» 

LES OGSÅ: Nazistapologet holder foredrag på Deichmanske bibliotek

Snever jødiskhet
Atzmon følger en snever definisjon av hva jødiskhet og judaisme er, og hva det vil si å være jøde. Han har sammenlignet «jødisk ideologi» med nazisme og i sitt siste innlegg på egen hjemmeside legger Atzmon ut: «Jøder som et etnisk og ideologisk kollektiv mangler midlene til å holde seg selv og sine destruktive indre krefter tilbake… Hvis jøder vil redde seg selv fra skjebnen ilagt dem av andre prominente jøder, bør de finne en individuell vei ut av utvalgtheten.»

Antisemittiske beskyldninger har blitt hyppig brukt av enkelte miljøer for å sverte motstandere av israelsk politikk. Atzmon er imidlertid ikke hovedsaklig Israel-kritisk, men har selv flere ganger understreker at «det er jødiskheten som interesserer meg». Tidligere leder for Svenska Komiteen mot Antisemitism, Jesper Svartvik, skriver: ”Judiskhet” är för honom synonymt med ”sionism”. Och Atzmons ”sionism” har mycket litet gemensamt med judisk nationalism – en företeelse som självfallet kan kritiseras på samma grunder som annan nationalism – utan motsvarar till punkt och pricka hjärnspöket ”den judiska världskonspirationen”.»

«Med tanke grusomhetene den jødiske staten begår mot palestinerne, kan en hvilken som helst form for anti-jødisk aktivitet sees på som politisk gjengjeldelse. Det betyr ikke at det er riktig», uttalte Atzmon i 2005 . Han aksepterer altså at Israel representerer alle jøder og det jødiske og tar så opp kampen mot «jødisk identitet». Dette i stedet for å anerkjenne mangfoldet innenfor det jødiske, som det eksisterer innenfor enhver etnisistet, og deretter ta opp kampen mot det han ser som urettferdig politikk.

Takkebrev med skrytesvar
I 2011 fikk Atzmon et åpent brev hvor han ble takket for fine artikler som avslører jødemakt. I brevet legges det ut om «jødiske pornokonger som (…) skryter av (…) hvordan de underminerer de etiske verdiene til europeiske kristne folk», om Anders Behring Breivik som en «jødiskinspirert marionett», at det finnes en plan om at «jødisk media» som MTV skal «korrumpere og degenerere muslimer som det har gjort med europeere».

«De holder konflikten kokende, splitt og hersk, og i prosessen eliminerer de den lengst og mest hatede fienden til det jødiske folket, den europeiske kristne», fortsettes det. Innvandring beskrives som en jødisk trojansk hest. Brevet er signert David Duke.

At folk med slike oppfatninger misbruker andres meninger og arbeid for å gagne seg selv er slettes ikke unormalt, men i et intervju fra 2014 kaller Atzmon Duke for en humanist, en «såkalt rasist», og roser hans kunnskaper om jødisk kultur. «Han er en stolt hvit mann, han er interessert i nasjonalisme og sitt eget folks kultur … David Duke (…) sier: «Jeg vil stå for mine rettigheter og du bør stå for dine» uansett om du er svart eller muslim eller hva som helst», sier Atzmon om sin brevvenn. Men hvem er så denne Duke?

David Ernest Duke
David Ernest Duke er tidligere Ku Klux Klan-leder og har ofte blitt omtalt som en av Amerikas farligste ekstremister, på grunn av sin evne til å modernisere et hatefullt budskap i en tilsyneslatende akseptabel språkdrakt. Forsøk på å en tilsyneslatende mer romsrein rasisme, kvasiakademisering av antisemittisme og referanser til både innvandrere og jøder er en del av strategien – så lenge de bekrefter hans verdenssyn.

Den 23. april 1975 ga Duke et intervju til The Sun hvor han blant annet uttalte at hvite ikke trengte lovgivninger vedrørende voldtektsforbrytelser, da dette primært var et problem som gjaldt «niggere», som han i samme intervju også omtalte som «primitive dyr». I sin senere selvbiografi My Awakening hevder Duke at afro-amerikanere har fått tildelt flere rettigheter enn «naturen ville tillatt». Dette argumenterer han for ved å hevde at ghettoen er et samfunn som gjenspeiler den naturlige tilstanden for svarte.

Akademisk antisemittisme?
Duke har forsøkt å fremstille sin antisemittiske verdensoppfatning som en akademisk «jødekritikk». Det kan for eksempel nevnes at siden september 2005 har Duke begynt å kalle seg selv for dr. Duke og signerer alle sine tekster med philosophiae doctor. Tittelen PhD i historie mottok han for «avhandlingen» Zionism as a Form of Ethnic Supremacism, avlagt i Kiev ved det meget tvilsomme Ukrainian Interregional Academy of Personel Management (MAUP).

Dette forsøket på å akademisere jødehatet skjedde imidlertid noen år tidligere, med boken Jewish Supremacism: My Awakening to the Jewish Question. Denne boken omtaler han som et akademisk bevis på en tilstedeværende jødisk herrefolksmentalitet. Selv hevder han at kildene er vanntette og i en omtale av sin bok, på sitt eget nettsted, oppfordrer han leseren til å granske disse. En kjapp gjennomgang viser imidlertid at kildematerialet bygger på høyst tvilsomme arbeider. Kevin B. MacDonald, en antisemittisk professor i sosialpsykologi, blir sitert og referert til flere ganger og flere av hans teser er mer eller mindre resirkulert. Den avdøde nazisten William L. Pierce blir også sitert og referert til flere ganger, i tillegg til at hans essay «Who runs the media?» er inkludert i boken. Holocaustfornekteren David Irving siteres 15 ganger og omtales som en høyaktet og hyllet historiker.

David Duke og ZOG-teorien
I boken omtaler Duke sitt første møte med ZOG-teorien (Zionist Occupation Government). Han hevder at han først oppfattet teorien som ekstrem, men så skriver han at etter: «… much reading and thought, I realized it is a rather apt description of the sad state of affairs in Washington D.C».

ZOG-teorien er en konspirasjonsteori hvor forestillingen om institusjonalisert jødemakt står sentralt. Via mediene, akademia, kulturliv, politi, domstoler, skolevesen og lignende har ZOG i prinsippet skrevet om historien, og til og med redefinert ordenes betydning. Eksempler på slike ord er «toleranse», «diskriminering», «rasisme» og «fordommer», som egentlig har fått motsatt betydning. Denne forestillingen inneholder mye av den samme strukturen som er å finne i konspirasjonsteorier som Sions vises protokoller. Samtidig er den enda mer radikal, da jødemakt nærmest blir forstått som en mystisk essens. En definisjon av ZOG-teorien er at den oppfattes som noe totalt gjennomgående i hele samfunnet – finner du noe galt, da er det ZOG.

Hva har dette med rasismen å gjøre?
Den rasismen som blir omtalt i begynnelsen er direkte knyttet til Dukes antisemittisme. Kamp om rettigheter for svarte blir oppfattet som en jødisk splitt og hersk-teknikk, som har resultert i at den svarte befolkningen er kastet i lenker, kriminalitet og brutalitet. Mens den hvite majoriteten er blitt underminert og pålagt skamfølelse blir de svarte opplært til å hate sine hvite «velgjørere». Ved retoriske krumspring og spissfindigheter, forsøker altså Duke; denne mannen som kalte svarte mennesker for «niggere», «naturlige voldtektsmenn» og «primitive dyr»; å fremstille seg selv som en antirasist.

I et intervju hevder Duke at hans politiske karriere i selve verket ble ødelagt av jødene, som skremte bort svarte velgere med «grunnløse rasismeanklager». Duke forsøker også å fremstille anklagene om antisemittisme som urimelige. Dette gjør han gjerne ved å referere til ulike jøder som han mener bekrefter hans syn. En av disse er altså Gilad Atzmon, som på sin side roser Duke og sier at «han vet mer om jødisk enn jeg gjør!».

Atzmons og Jerusalems venner
Venner av Jerusalem/Al Quds gjør det ikke helt klart hva de jobber for på hjemmesidene sine, men at de er for returrett for de palestinske flyktningene og mot israelsk okkupasjon er sikkert. Kun én person tilknyttet organisasjonen blir nevnt og presentert, lederen Trond Ali Lindstad.

De har tidligere hatt foredrag av gode og anerkjente navn som historiker Ilan Pappé og Gaza-lege Eirik Fosse. I august i fjor skulle imidlertid Johan Galtung holde foredrag i deres regi om jødemakt, men det ble avlyst etter uenigheter om arrangementsteksten. Galtung hadde like før blitt kritisert for å ha referert til en versjon av den nevnte «Who Runs The Media» av nazisten William Pierce og han skal ha anbefalt den notorisk antisemittiske Sions Vises Protokoller. «Protokollene» er anerkjent som et falsum for å sverte jøder, men Gilad Atzmon har uttalt at ekteheten er irrelevant fordi «amerikanske jøder styrer verden». Galtung fikk seinere en forelesning ved Göteborgs Universitet avlyst på grunn av dette.

Lindstad var selv i hardt vær etter kronikken «Vær kritisk til jøder» hvor han blant annet skriver: «Vær kritisk til jøder i verden, når det gjelder den innflytelsen de har, innen aviser og andre medier, i mange politiske organer, og ved kontakter og nettverk som finnes til der hvor beslutninger fattes.» Lindstad ble tilkjent Kongens fortjenestmedalje i sølv grunnet sosialt arbeid, men beslutningen ble omgjort etter at avgjørelsen ble møtt med kritikk.

Palestinabevegelsen og antisemittisme
Palestinabevegelsen i Norge, med Palestinakomiteen i spissen, har vært klare på at antisemittisme er uforenelig med deres budskap om solidaritet, antirasisme og fredelig sameksistens. Det er en naturlig og absolutt nødvendig forutsetning for deres arbeid. En bevegelse som jobber for fred og forsoning kan ikke samtidig akseptere eller huse holdninger som demoniserer et folkeslag.

Om Trond Ali Lindstad og hans organisasjon ønsker å jobbe til fordel for en løsning som kommer palestinerne til gode er de på villspor. Å fremme holdninger som de Gilad Atzmon står for er i seg selv skadelig. Å knytte slikt opp mot kampen for et undertrykt folks grunnleggende rettigheter bidrar til å svekke den kampen. Derfor vil vi uttrykke motstand mot arrangementet, ikke bare som antirasister, men også som venner av det palestinske folket og deres rettmessige krav om frigjøring.

LES OGSÅ: En enkel løsning på Palestinakonflikten

Litteraturhuset som talerstol
Som tidligere når Venner av Jerusalem/Al Quds har hatt arrangementer er Litteraturhuset vertskap også denne gangen. Europas største litteraturhus har et godt rykte på seg for å være et samlingssted for åpen debatt om politikk og kultur. Det skal være høyt under taket på et slikt sted, men faktum er at hvis man åpner for at Litteraturhuset skal kunne brukes som plattform for å så hat og mistenkeliggjøre andre på bakgrunn av deres opphav vil takhøyden senkes. Ved å framføre eller tilrettelegge for et rasistisk budskap bidrar man til ekskludering av allerede utsatte minoriteter.

Venner av Jerusalem/Al Quds bør revurdere sin invitasjon av Gilad Atzmon, men basert på tidligere meritter er det lite trolig at de vil endre sin avgjørelse.

«… antismiten Gilad Atzmon. I en text från 2009 på Transcend ifrågasatte Atzmon Förintelsen [jødeutryddelsen]. Kort efter Breiviks terrordåd lanserade Atzmon en konspirationsteori med budskapet att Breivik «dödade för den judiska statens räkning».» Det er litt av hva den svenske antirasistiske stiftelsen Expo har å si om foredragsholderen. Det er en særs dårlig idé at Europas største litteraturhus skal stille med talerstol for at Gilad Atzmon skal fortelle om sitt syn på jødiskhet og jødisk identitet. De bør avlyse arrangementet.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

23 kommentarer på Antisemittisme på Litteraturhuset

  1. AvatarSaqib Ibrahim // 2015-03-03 kl 18:40 //

    synes denne kunne vært skrevet en linje om, men ikke sikkert at den som har skrevet dette er klar over dette.

    http://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/01/15/norsk-muslim-mistet-kongens-medalje-far-joedisk-heder

    • AvatarMarius Berntsen // 2015-03-03 kl 21:47 //

      Thomas Vermes er fullstendig «klar over» både Linstad og Rabbi Weiss og har god dekning for det han skrev der.

      • AvatarKarim Essahli // 2015-03-03 kl 23:33 //

        Dette er den dårligste artikkelen jeg har lest på RP, strukturelt og innholdsmessig. Fokuset på Gilad forsvinner i masse utlegg om brevvennen hans (og rasisten-antisemitten-konspiratoren David Duke. Sistnevnte, Gilad Atzmon og Trond Ali Lindsatd sauses sammen til noe man kan få inntrykk at det er ett og samme materiale. Kritikk av konspirasjonsteori blir til forveksling lik sitt objekt.
        Jeg hørte en gang i Trondheim på Gilad Atzmon som holdte foredrag. Hans kritikk av Jødiskheten er på ingen måte noe ukjent, heller ikke noe useriøst, men den overskygger de reelle problemene i Israel-Palestina konflikten. I denne artikkelen er anklagene for antisemittisme på ingen måte redegjort for.

  2. AvatarTrond Andresen // 2015-03-03 kl 18:41 //

    Men er det David Duke som skal snakke på Litteraturhuset? Det virker slik på artikkelen. Har skribentene hørt om begrepet «guilt by association»?

    Atzmon er en god venn og bodde noen dager hos oss i Trondheim høsten 2011. Jeg veit hva han står for,etter samtaler og lesing av hans forfatterskap. Artikkelen deres ovenfor er brunskvetting. Dere går overhodet ikke inn på boka hans «The Wandering Who», som dere sikkert ikke har lest. Da han var i Trondheim, invitert av jazzlinja ved NTNU, fikk han en fair behandling av den konservative Adresseavisen, se

    http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/div/atzmon.pdf

    Det er mer enn dere har greid her. Og kravet om at han rett og slett skal nektes å komme til orde er kvalmende. I kontrast til Trondheim hvor hadde vi et stappfullt møte i 2011 med skikkelig debatt mellom Atzmon og noen sionister.

    • AvatarJoakim Moellersen // 2015-03-03 kl 21:43 //

      Med tanke på at det står at det er Atzmon som skal holde foredrag og ikke Duke så virker det slettes ikke slik. Her er det altså Gilad Atzmon som har skapt en forbindelse ved at han skryter av en av de mest beryktede antisemittene i verden. Det må nesten han og hans tilhengere tåle at blir tatt opp.

      Vi har ikke lest boka, men det trenget du ikke å gjette deg fam til. Det står nemlig i andre avsnitt.

      Etter drapet på Benjamin Hermansen ble mange kulturinstitusjoner i Norge, samt offentlige virksomheter m.m. erklært rasismefrie soner. Dette har man dessverre forlatt de siste årene fordi en ganske latterlig liberalistisk ytringsfrihetsfundamentalisme har slått rot. Dette er en ideologi som ikke tjener ytringsfriheten i det hele tatt, noe jeg skriver mer om det her: https://radikalportal.no/2014/12/20/ytringsfriheten-pa-ytringsfrihetsfundamentalismens-alter/

      Ideen med rasismefrie soner synes jeg er god og mener konseptet bør utvides i stedet for å bli mindre slik en ser i dag. Jeg uttalt meg til fordel for at palestinabevegelsen ikke inviterer Atzmon da det er ødeleggende for saken og jeg har uttalt meg om at Litteraturhuset ikke bør gi en talerstol til ham.

  3. AvatarTrond Andresen // 2015-03-03 kl 18:56 //

    Her er noen omtaler av boka hans:

    http://www.gilad.co.uk/literature/

    Synes dere omtalene og hvem som gir dem, tilsier at han bør nektes å presentere sine synspunkter på Litteraturhuset?

    Har dere lest boka hans, gutter?

    • AvatarJoakim Moellersen // 2015-03-03 kl 21:50 //

      At noen prominente navn gir ham tommelen opp betyr ikke at det som står i artikkelen ikke er rett. Jeg kan heller ikke se at du motsier oss i noen av dine kommentarer.

      Og nei, verken jeg eller den andre artikkelforfatteren har lest boka, men det redegjøres som sagt for i tekstens andre avsnitt.

  4. AvatarAndreas Fætten // 2015-03-03 kl 19:53 //

    Så fordi en tidligere Ku klux klan-leder tar Gilad Atzmons bok til inntekt for sitt syn, så skal han sensureres? Kanskje artikkelforfatterne bør lese boka før de erklærer han persona non grata

  5. AvatarIngar Arnøy // 2015-03-03 kl 19:57 //

    I avsnittet «Palestinabevegelsen og antisemittisme» skriv Møllersen/Eriksson: «En bevegelse som jobber for fred og forsoning kan ikke samtidig akseptere eller huse holdninger som demoniserer et folkeslag.». At palestinarørsla (og alle andre solidaritetsrørsler) må vera fri for alle former for rasisme, er vel alle samde om. Eg beit meg merke i nemninga «folkeslag» i setninga over. Finst det religiøse folkeslag? Finst det eit kristent folkeslag? Israelarane finst (og dei er både jødar og arabarar), svenskar og kinesarar finst. Men finst det eit eige «jødisk folk»? Er religionen den fremste kulturelle (og politiske) identitetsmarkøren for alle jødar?

    Når vi kritiserer kristendom, er det ingen som kjem til å tenkja på at dette er kritikk av alle kristne i verda. Når vi kritiserer Islam, er det sjølvsagt ikkje kritikk av afghanarar, indonesarar, egyptarar osb. Sameleis lyt det vel vera for kritikk av jødedom?

    Sjølvsagt skal alle vera mot anti-semittisme og rasisme. Det treng ein ikkje vera serleg radikal for å meina. Men, er det rette vegen å gå å meina at folk som har andre synsmåtar ikkje skal få leggja desse fram for ålmenta? Burde ikkje vi som er radikale vera dei fremste for å forsvara ein fri talarstol, same kor elendig og reaksjonær vi måtte meina at talaren er? I dette tilfellet er det ikkje heilt enkelt heller å putta talaren (Atzmon) i sekken motstrevar.

    • AvatarJoakim Moellersen // 2015-03-03 kl 21:47 //

      Jødene ser i stor grad på seg selv som et folkeslag eller et folk. Atzmon driver ikke religionskritikk og hevder heller ikke selv at det er det han gjør.

      Jeg ønsker ikke at kulturinstitusjoner skal legge til rette for rasisme og derfor bør verken forsvarstaler for Dan Park eller Gilad Atzmon lånes talerstoler på biblioteker og litteraturhus.

  6. Det er i grunn interessant at enkelte i kommentarfeltet har så store vansker med å kjenne igjen «lusa på gangen» (og da mener jeg ikke at Atzmon er lus, men om å gjenkjenne hans sterkt antisemittiske standpunkter). Det Atzmon driver på med er ikke kritikk av staten Israel.

    Hvordan er det å fornekte Shoah – det samme som kritikk av Israel (som en del av de menneskene Atzmon skryter over gjør)?
    Det kommer ikke som en overraskelse at Trond Andresen forsvarer det han regner som sin venn. Men hva slags venn er man når man ikke konfronterer ens venner når de ikke bare tar feil – men de er helt ute på vidda? Jeg tviler sterkt på at de samme som fronter eller helt eller delvis støtter Atzmons standpunkter eller som kaller seg selv venner av Atzmon ville sagt det samme om en som er muslimhater….
    Når dette er sagt er jeg skeptisk til å nekte folk talestol. Men Litteraturhuset er jo en privat stiftelse, ergo bestemmer dette selv. En ting er for sikkert. Hvis dette arrangementet finner sted – er det beste å være der og konfrontere Atzmon og hans likesinnede. Tale mot dem. Jeg ville gjort det enn å nekte dem talestol.

  7. AvatarTrond Andresen // 2015-03-04 kl 09:31 //

    Jeg tror de to skribentene Møllersen og Eriksson ville gjøre klokt i å:

    1) Lese Atzmons bok, siden de angriper mannen med høy sigarføring samtidig som de innrømmer at de ikke har lest den.

    2) Lese denne kritikken av utspillet deres: https://www.facebook.com/groups/215496199275/permalink/10153214696369276/

  8. AvatarTrond Andresen // 2015-03-04 kl 22:16 //

    Gilad Atzmon og jeg ble gode venner da han var i Trondheim rundt 1. november 2011 med bandet sitt. Han bodde oss, hadde seminar for NTNUs jazzstudenter, holdt gjesteforelesning på NTNU Dragvoll, se intervju i Adresseavisen fra den gang,

    http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/div/atzmon.pdf

    .. og bandet hadde konsert på Dokkhuset, hvor jeg gjorde opptak som ligger her:

    https://www.youtube.com/watch?v=9PweBzMkfuQ

  9. AvatarAndrea Degobbis // 2015-03-05 kl 09:16 //

    Er skribentene medlemmer av med israel for fred? Eller frykter de de norske sionister? 🙂 Det er jo forståelig: det er farlig å være antisionist i Europa i dag!
    Et kort intervju til Gilad av George Galloway på RT: http://rt.com/shows/sputnik/218959-gilhad-atzmon-dj-motown/

Kommentarfeltet er lukket.