Olof Palme og hatet mot venstresida

Foto: Oiving

I dag er det 29 år siden Olof Palme ble myrdet. Hans sosialdemokrati er det lite igjen av, men Palmehatet finnes fortsatt i ulike varianter.

Magnus Eriksson
Om Magnus Eriksson (33 artikler)
Magnus Eriksson er utdannet idéhistoriker. Antirasist, antifascist og asylaktivist.

Jeg satt og lekte på gulvet i stua. Min far lå og sov på sovrommet. TV’n sto på og det ble sagt at Sveriges statsminister Olof Palme hadde blitt skutt. Min far hadde selv vært sosialdemokrat og jeg kjente igjen navnet Palme, trolig fra samtaler min far hadde hatt med andre voksne. Fra slektninger har jeg fått fortalt at han var veldig entusiastisk for Palme. Han snakket knapt om annet enn Palme, kunne de fortelle.

En klassereise
«- Ännu tidigare var din pappa kommunist», sa min mor en gang med spydig tone på gebrokken svensk. Ikke fordi hun mislikte kommunister, men fordi hun mislikte min far etter et skilsmissebrudd.

På dette tidspunktet, når jeg satt på gulvet og lekte fremfor TV’n en tidlig morgen den 28. februar 1986, var ikke min far lengre en sosialdemokrat. Han hadde nokså nylig byttet ut den sosialdemokratiske rosen med symbolet for Moderaterna, en stor blå M. Han hadde tatt den store klassereisen, fra å ha vært murer og sønn av en snekker med sagverk, til å bli allmennpraktiserende lege. Han hadde til og med kjøpt seg golfkøller, men kjørte likevel en rød og rusten Fiat.

Tårer for Palme
Når jeg hørte at Palme, denne mannen som min far hadde snakket så mye om tidligere, var blitt skutt så løpte jeg inn på soverommet og ropte: «-Pappa, pappa, du måste vakna! Olof Palme har blivit skjuten!»

Jeg husker at pappa stormet opp fra sengen, løpte inn i stuen og fikk på seg brillene. Jeg husker at han gråt. Jeg hadde aldri sett han gråte tidligere. Ikke hva jeg kan huske i alle fall.

Noen hadde skutt og drept Olof Palme i krysset mellom Sveavägen og Tunnelgatan i sentrale Stockholm. Denne hendelsen er noe av det tidligste jeg husker fra livet mitt. Dette var et slikt minne som er noe mer enn bare noen vage bruddstykker.

Drapet på Olof Palme satte ikke bare en støkk i meg, men hele landet. Det satte i gang spekulasjoner og konspirasjonsteorier om hvem som hadde myrdet statsministeren. Var det CIA? Var det PKK? Var det nynazistiske terrorceller? Var det en sammensvergelse mellom høyreekstremister i politiet? Apartheidregimets agenter fra Sør-Afrika? Svensk våpenindustri? Eller var det en alkoholisert og småkriminell narkoman?

Sosialisten Palme
Hvem som myrdet Olof Palme kommer vi nok aldri til å få vite. Det er gått alt for lang tid nå og dessuten hadde Palme litt for mange fiender. Med mange fiender så kommer mange motiver. Men det eksisterte også et nokså utbredt «Palmehat». Noen, som for eksempel Lena Andersson i Dagens Nyheter, har forklart «Palmehatet» med Olof Palmes bakgrunn og klassereise. Palme kom fra en velstående familie og var av «høyborgerlig» bakgrunn. Når han valgte den demokratiske sosialismen som vei, ble han omtalt som «klasseforræder». Han var en forræder for å ha valgt å arbeide for solidaritet og likhet for alle. Det er i alle fall slik hun fremstiller det.

På en måte kan jeg forstå den forklaringen. Jeg husker jo selv min far, mureren som ble til lege, og hans golfkøller og hvordan han byttet ut den sosialdemokratiske rosen med det svenske høyrepartiets logo. Samtidig er det neppe tilstrekkelig. Dessuten ville min far aldri blitt lege, med mindre det hadde vært for folk som Palme hadde kjempet for den muligheten. Min far ønsket å trekke stigen opp etter seg selv, mens Palme og andre sosialdemokrater ville sette frem enda fler stiger. I en av sine mest berømte taler, en tale fra 1982, fortalte Palme om hvorfor han var sosialist:

«Jag är en demokratisk socialist med stolthet och glädje. Jag blev det när jag for omkring i Indien och såg den fruktansvärda fattigdomen fast en del var oerhört rika, när jag for runt och såg en ännu mer förnedrande fattigdom, på sätt och vis, i Förenta Staterna, när jag som mycket ung kom öga mot öga med kommunismens ofrihet och förtryck och människoförföljelse i kommuniststaterna. När jag kom till nazisternas koncentrationsläger och fick se dödslistorna på socialdemokrater och fackföreningsmän. Jag blev det när jag fick klart för mig att det var socialdemokratin som bröt marken för demokratin i Sverige, när jag fick klart för mig att det var socialdemokratin som lyft landet ur fattigdom och arbetslöshet med 30-talets krispolitik.»

Palmehatet
Slike politiske taler er sjelden kost i dag. I dag slikker en norsk høyreregjering både Kina og USA opp langs ryggen. Palme sparket i retning av alt som kunne merkes med etiketten «stormakt». Det gjør man ikke uten å skaffe uvenner, og som tidligere nevnt hadde Palme mange. Kort tid etter at Palme hadde blitt myrdet sendte Framstegspartiet, som på mange måter kan betraktes som en av forgjengene til Sverigedemokraterna, ut følgende melding: «Världen har i snabb takt blivit av med tre tyranner. Baby Doc, Marcos och nu Palme». Til tross for at Framstegspartiet, etter sin tids målstokk, kan sies å ha vært et høyreekstremt parti, så er det en overforenkling å isolere Palmehatet til slike marginale grupper. På mange måter er det vanskelig å tale om en høyreekstremisme i det hele tatt på midten av åttitallet. Riktignok eksisterte det nazistiske partier som Nordiska Rikspartiet og kampanjegruppen Bevara Sverige Svenskt (BSS), men tankegodset og spesielt Palmehatet fløt ganske fritt over den politiske høyresiden. For eksempel oppfordret BSS sine medlemmer til å stemme på Moderaterna, for å stoppe Olof Palme.

I boken «Ondskan, Hatet, Mordet» skriver historikeren og offisereren Karl Alvar Nilsson om hatkampanjene mot Palme i høyreekstreme tidsskrifter som Contra, Fria Ord, Operation Sverige og Fritt Militärt Forum. Palme ble både omtalt som en mentalt syk narkoman og en som hadde til hensikt å gjøre Sverige til en kommunistisk stat underlagt Sovjetunionen. Men det var langt fra bare nynazister og høyreekstremister som bidro med Palmehat i disse tidskriftene. Det var ikke uvanlig at svenske liberalere kunne bidra med artikler.

Høyreekstrem aksept hos liberalistene
Påstandene om at Palme var i ferd med å forråde Sverige til Sovjetunionen ble dessuten gjentatt i svenske mainstreamaviser på høyresiden. Når Christopher Jolin, et sentralt medlem og intellektuelt alibi for BSS, ga ut bøker som «Vänstervridningen – hot mot demokratin», «Sverige nästa?» og «Varför kan man inte lita på massmedia?», så fikk de ofte strålende kritikk i mainstream-avisene på høyresiden – til tross for at de innholdt konspirasjonsteorier om et media infiltrert av venstreradikale, som forsøkte å forgifte folk med kommunistiske tankemåter og «vrangforestillinger» som likestilling. I «Vänstervridningen» omtaler Jolin den svenske Statsministeren slik:

«Kocken Palme och hans kökspersonal nöjer sig inte med att servera efterrätten som förrätt, han blandar också ogenerat ingredienserna: jordgubbsglassen i champignonsoppan och chokladsåsen i snapsen. Om gästerna skulle klaga, litar Palme på att hans socialistiska vänner (med goda kontakter i ledande massmedia) ger dem en skopa ovett och skäller ut dem som ‘kverulantiska reaktionärer’ som är otacksamma nog att fnysa åt den radikala kompetten».

Fra Stockholm til Utøya
Dette er dessverre tanker og forestillinger som har blitt vekket til live den siste tiden. Når man dessuten ser på måten Palme ble karikert, med «kroknese» slik man gjenkjenner det fra nazistenes jødekarikaturer – da blir det straks enda mer ubehagelig. Det er uvisst hvorvidt Palme selv så hvor hatet mot han selv hadde sine røtter. Kanskje var han for optimistisk når han holdt følgende tale, tyve år før han ble myrdet?

«Demokratin är fast förankrad här i landet. Vi respekterar de grundläggande fri- och rättigheterna. Grumliga rasteorier har aldrig fått fotfäste. Vi betraktar oss gärna som fördomsfria och toleranta. Men så enkelt är det ändå inte. Fördommen behöver inte förankras i någon vederstygglig teori. Den har ett mycket enklare ursprung. Fördommen har sin rot i vardagslivet. Den gror på arbetsplatsen och i grannkvarteret. Den är ett utlopp för egna misslyckanden och besvikelser. Den är framför allt ett uttryck för okunnighet och rädsla.»

Det går en tråd fra Palmehatet till terrorangrepet på Utøya, en tråd av hatefulle vrangforestillinger hvor det blir tatt i bruk lignende retoriske grep. Den som ikke kan historien vil gjenta den. Det var en variant av det samme hatet som myrdet 69 barn, unge og voksne på Utøya i 2011. Det språket og hatet som lå til grunn har vi enda ikke tatt et oppgjør med. Vi har ikke lært noe og følgelig vil dette gjenta seg igjen. Dessverre.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.