Palestina mellom overskriftene

Foto: Jakob Rask

Må vår analyse av Palestina og Israel starte forfra hver gang Gaza bombes? Nei, og derfor har vi skapt et alternativ.

Robert Wood
About Robert Wood (1 Articles)
Robert Wood sitter i redaksjonen til Infofada og har en bachelorgrad i statsvitenskap. Han studerer nå arabisk og har jobbet som journalist.

Fjoråret var dramatisk i Palestina og Israel – slik også foregående år har vært konfliktfylte. Bombinga av Gaza medførte 2.205 døde palestinere, hvorav minst 1483 var sivile, ifølge OCHAopt. Av de 71 drepte israelerne var 4 sivile, ifølge samme kilde. Sommeren i Gaza ble dekket av store norske nyhetsformidlere på nesten daglig basis. Det ble også uroen med Jerusalem og Tempelhøyden som episenter, utover høstmånedene i fjor.

Et raskt søk på ordet ”Jerusalem” hos for eksempel NRK, VG og Aftenposten resulterer i mange nyhetsoppdateringer fra i fjor høst, der de fleste er av varianten ”Angrep synagoge med øks”, ”byggetillatelse til 430 ny bosettinger”, ”fotgjengere påkjørt i Jerusalem” eller ”voldsomme sammenstøt ved Tempelhøyden”.

LES OGSÅ: En enkel løsning på Palestinakonflikten

Narrativ i tre ledd
Det var ikke bare mellom linjene i norske mediers rapportering man kunne se at en tredje intifada var rett om hjørnet i Jerusalem og på Vestbredden. Palestina og Israel skapte overskrifter også før bombinga av Gaza tiltok. Vi kan med ganske stor sikkerhet si at ungdomsdrapene økte spenningsnivået i området betraktelig og dette ble sett i direkte sammenheng med den påfølgende bombinga og invasjonen på Gazastripa.

Et særdeles problematisk narrativ blir dermed skapt  i norske medier som i all hovedsak har tre ledd: 1) Intensivering av latent konflikt, 2) åpen konflikt som siden avsluttes og 3) følgene av 1 og 2. Så er det slutt.

Stille mellom slagene
Det begynner å bli lenge siden Palestina og Israel daglig var innslag på Dagsrevyen. Hva skjer der nå? Hvor godt rustet er vi egentlig til å forstå den isolerte sekvensen med hendelser som fjorårets narrativ faktisk representerer? De færreste norske medier har ressurser nok til å prioritere egne korrespondenter i Midtøsten. For de nyhetskanalene som har midlene til å ansette en fast korrespondent blir også Midtøsten fort en for stor region til å ha oversikt. Med den pågående humanitære katastrofen i Syria, et sønderrevet Libya og et kvinne- og ytringsfrihetsfiendtlig Saudi-Arabia, for å nevne noe, er det mye å rapportere hjem om.  Mye blir nødvendigvis nedprioritert. Logikken som ligger bak kommersielle medieaktørers prioritering er velkjent, men konsekvensene ikke nødvendigvis åpenbare.

LES OGSÅ: Spania nærmer anerkjennelse av Palestina

Gaza bombet tre ganger siden 2008
Siden 2008 har Gaza blitt bombet tre ganger i operasjoner som har hatt til forveksling svært like uttalte mål og faktiske hendelsesforløp. De store medieaktørenes interesse fanges først i det situasjonen i Palestina og Israel bryter ut i åpen konflikt. Ikke sjeldent blir journalister uten særlig erfaring med eller kjennskap til Midtøsten, sendt ned i hui og hast. Resultatet for formidlingen her hjemme blir fort at den samme fortellinga fortelles igjen: Hva som utløste volden, hvor mange som blir drept daglig og hvordan etterspillet tar form. Så er det igjen slutt.

Analytisk nøyaktighet
Man blir fort bundet fast til denne fortellingen på grunn av dens behjelpelighet med å identifisere årsak og virkning, begynnelse og slutt. Spørsmålet er imidlertid om analysen som bygger på en slik framstilling av hendelsesforløpet blir potent og virkelighetsnær.

Norske kommentatorer og nyhetsformidlere står i fare for å måtte begynne den samme analysen om igjen, uten at de over tid evner å akkumulere nok forståelse til å faktisk bidra med noe substansielt. Med hensyn til krigene på Gaza forklarer man gjerne Israels motivasjon ut fra behovet for å hindre Hamas i skyte raketter inn i Israel. Hvorfor lykkes ikke dette? Hvis utgangspunktet for analysen er en forståelse av krigene uttrykker ”bølgetopper” i et hav av konflikt mister man for eksempel av syne at Israels motivasjon ikke nødvendigvis ledes av et ønske om å utslette Hamas en gang for alle. Mye tyder imidlertid på at Israel i stedet foretrekker å ”klippe ugresset” med jevne mellomrom. Israelske militærstrateger kaller dette for ”mowing the lawn”.

LES OGSÅ: Norman Finkelstein om Oslo-avtalen, palestinsk quislingstyre og intifadaen

Unødvendig polarisering
Foruten å gi unøyaktige analyser av de faktiske forholda bidrar journalistikken som jakter sensasjoner, brutalitet og storpolitisk spill til en polarisert forståelse av situasjonen i Palestina og Israel hos et norsk publikum. Å forstå ”Palestina-konflikten” som en krig mellom Netanyahus regjering og Hamas er mildt sagt forenklende. Det finnes to åpenbare grunner til at vi bør søke bedre innsikt og økt forståelse for Palestina og Israel – også mellom nyhetsinnslagene på NRK: For det første er et opplyst internasjonalt samfunn et vilkår for en rettferdig fred for alle grupper i Palestina og Israel. En fred som forutsetter avvikling av israelsk okkupasjon og apartheidregime. For det andre bør vi, som bruker over 600 millioner årlig på bistand til Palestina, være i stand til å gjøre informerte vurderinger av effekten av denne pengebruken.

Arena for nyheter og analyser
Infofada vil bidra til dette ved å være et norsk forum for kommentarer, analyser og nyheter, om og fra Palestina og Israel. Vår ambisjon er å formidle palestinere og israeleres perspektiver for derigjennom å kontinuerlig bidra til at Palestina og Israel blir mer enn raketter og jagerfly. Infofada vil også være en arena for nordmenn som er interessert i tematikken og ønsker en debatt som tar et steg videre. Hos Infofada vil diskusjonen fortsette etter bomberegnet har stoppet. Slik vil vi forhåpentligvis være bedre rystet til å forstå det som kommer.

Nettstedet www.infofada.no lanseres på tirsdag og markerer dagen med debatt og fest på Parkteateret i Oslo.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned