Er høyrepopulister skrudd sammen annerledes?

Foto: Frank Behnsen

Nyere hjerneforskning tyder på medfødte forskjeller mellom høyre- og venstresiden. Det bør være en viktig del av løsningen når Frp-koden skal knekkes.

Gernot Ernst
Om Gernot Ernst (2 artikler)
Lege og forsker. Opprinnelig fra Tyskland, har bodd i Kongsberg siden 2002. Aktiv i Attac, Norsk Folkehjelp og SV.

Over 10 000 mennesker marsjerer hver mandag i Sachsen, en forbundsstat i Tyskland, mot innvandring og “for å redde aftenlandet”. Paradoksalt nok ble bevegelsen, som retter seg mot “islamister”, utløst av en kurdisk markering for å støtte Kobane (et sekulært samfunn) og er sterkest i en del av Tyskland hvor det finnes knapt 1 % immigranter med muslimsk religionsbakgrunn. Hvorfor dukker slike bevegelser, partier og organisasjoner opp i mange land? Hvilke mennesker føler seg hjemme der? Det finnes mange gode sosiologiske analyser. Jeg presenterer her noen nyere innspill fra sosialpsykologien og nevrobiologien (hjernevitenskap) og kobler det til et essay av Theodor W. Adorno (Frankfurterskolen) fra 1949 som virker forbausende aktuelt.

Autoritær personlighet
I artikkelen “Democratic Leadership and Mass Manipulation[1]” problematiserer  Adorno at “et flertall av mennesker ofte føyer seg blindt til fordel for viljen til maktinstitusjoner eller demagoger og mot både grunnleggende demokratiske ideer og sine egne rasjonale interesser”. Indre strukturer i demokratiet skaper sine egne antidemokratiske bevegelser. Eneste måten demokrater og venstrebevegelser kan håndtere dette, ifølge ham, er “å skape bevissthet blant demokratiets subjekter, folket, for deres egne ønsker og behov og mot ideologier som er hamret inn i deres hoder gjennom multiple kanaler styrt av egne (les: kapitalistiske og fascistiske) interesser”.

En vanlig strategi fra både borgerlige og venstrepartier er å bruke samme teknikker som høyredemagoger for å snu trenden. De “lærer” av populistiske partier, prøver å ta opp problemer (f.eks. innvandring) og forsøker å vise at de håndterer dette bedre enn høyrepopulistene.  Adorno varsler: “En virkelig demokratisk leder, som er mer enn bare en representant av visse politiske interesser og som følger en liberal ideologi, vil nødvendigvis holde seg unna alle ‘psykotekniske’ strategier, fra alle forsøk å påvirke massene eller grupper av mennesker på en irrasjonell måte. Under ingen omstendighet burde han behandle den politiske og sosiale aksjonens subjekter kun som objekter til noen ideer de skal bli solgt.” Irrasjonaliteten må ikke bli ignorert. Opplysning vil ha best effekt når man kombinerer den med innsikt i de psykologiske mekanismer som forhindrer selvrefleksjon hos mennesker som er tilhengere av høyreautoritære retninger. Adorno argumenterer videre på bakgrunn av egne og andres undersøkelser at det finnes mennesker som har en spesiell personlighet som veldig fort blir tilhengere av høyre ideologier, mennesker med en “autoritær personlighet”.

Angst til høyre, åpenhet til venstre
Når man leser dette i dag, 60 år etter, så er disse betraktninger skremmende aktuelle når vi ser over grensen til Sverige (sverigedemokratene),  Storbritannia  (UKIP), Frankrike (Front national) osv. I de siste årene har både sosialpsykologer og hjerneforskere sett på sammenhengen mellom politiske overbevisninger og personlighet, hhv. deres uttrykk i hjernestrukturer. Spørsmålet er her: har høyrepopulister en spesiell personlighet (som antydet av Adorno) og er de kanskje til og med annerledes skrudd sammen (i hjernen) enn venstreaktivister?

På 80-tallet utviklet den kanadiske psykologen Altemeyer konseptet høyreautoritarisme. Hans konsept ble kritisert av psykologisk forskning som viste at autoritære tendenser heller kan oppfattes som reaksjon på ytre omstendigheter, ikke som personlighetstrekk.  Men dette ble igjen kritisert av psykologer som på nytt begynte å interessere seg for sammenhengen mellom personlighetsstrukturer og politiske holdninger. I de siste årene finnes det mye forskning relatert til personlighetsstrukturer, ofte inspirert (og finansiert) av HR-avdelingene til store foretak som bruker personlighetstester til å ansette “de riktige personlighetene”. Den amerikanske psykologen Mondak brukte den tilnærmingen til flere undersøkelser hvor han assosierte politiske holdninger med psykologiske trekk. “Venstrepersonligheter” er ifølge hans undersøkelser klart assosiert med “åpenhet til nye erfaringer”, interesse for ny informasjon og fakta, og overbevisningen at en kan ha innflytelse i politiske prosesser. Konservative mennesker hadde derimot en helt klar assosiasjon med frykt og angst, økt skyldfølelse og en tendens til rigiditet ved utfordringer. Slike personlighetsstrukturer kan foreligge tidlig før det utvikler seg politiske holdninger, som undersøkelser har vist.

Biologi i den politiske debatten
Når man undersøker hjernene til mennesker med klare politiske orienteringer mot venstre eller høyre, finner man forskjeller. En grunnleggende egenskap til den menneskelige hjernen er at områder som ofte blir brukt, blir større. En hjernedel som heter hippocampus er involvert i geografisk orientering (forskningsområde til årets nobelpris). Drosjesjåfører har en større hippocampus en vanlige mennesker, i hvert fall før GPS ble innført. Hjerneforskere som Hibbing har i de siste årene vist at, tilsvarende psykologisk forskning, høyreautoritære mennesker viser økt aktivitet og størrelse av hjernearrealer (amygdala) som vanligvis er assosiert med angst. Mennesker med venstrepolitiske ideer derimot viser økt størrelse av hjernedeler som er assosiert med nye erfaringer og åpenhet. Hibbing mener til og med at det er mulig å identifisere politiske holdninger med et visst slingringsmonn ved å ganske enkelt ta et bilde av hjernen. Hans idé er faktisk at muligens genetiske og biologiske faktorer har langt mer innflytelse på våre holdninger enn vi tror.

Betyr dette at det er lite håp å overbevise eller snu de som velger Sverigedemokraterna eller FrP? Det er kanskje der den reelle debatten ligger. En ting er sikkert: man kan ikke bare tilbakevise slik forskning eller ignorere det. Det som trengs er faktisk å lese slike undersøkelser kritisk. Noen psykologer og nevroforskere har en tendens til å trekke store konklusjoner basert på heller marginale resultater. Og det er slett ikke sikkert at “medfødte” hjernestrukturer, som igjen resulterer i personlighetstrekk ikke kan forandres gjennom en argumentasjon – slik Adorno foreslår – som opplyser, men også tar personligheten av den som skal opplyses med i betraktningen. Adorno hadde sikkert bifalt den nyere forskningen, men kritisert ideologien bak den. Kanskje er det først i den kombinasjonen av en kritisk vitenskap sammen med analysen av ny forskning at venstresida finner en ytterligere del av FrP-koden.

[1] TW Adorno.  “Democratic leadership and mass manipulation” Gesammelte Schriften Bd. 20: 1 p 269 Suhrkamp Frankfurt a.M. 1998

 

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

30 kommentarer på Er høyrepopulister skrudd sammen annerledes?

  1. Hypotesen om en forbindelse mellom personlighet og politiske valg er interessant, men mange av ordvalgene er misvisende. Mye av det som her presenteres som et skille mellom venstre- og høyresiden er i realiteten et skille mellom mennesker som lar seg (politisk) styre av følelser og de som prøver å ta politiske valg i tråd med «egne rasjonale interesser». Og da gir det knapt nok mening å følge en venstre-høyreakse i Norge anno 2015. Hvis venstrepartier som SV og Rødt representerer flertallets rasjonelle interesser, hvorfor argumenterer de da så emosjonelt og tyr til moralisme som spiller på følelser som skyldfølelse, frykt og angst? Evner ikke venstresiden å argumentere rasjonelt for noen av sine hjertesaker (feks. en liberal innvandringspolitikk) eller må folket manipuleres ved å spille på deres følelser?

  2. Hypotesen om en forbindelse mellom personlighet og politiske valg er interessant, men mange av ordvalgene er misvisende. Mye av det som her presenteres som et skille mellom venstre- og høyresiden er i realiteten et skille mellom mennesker som lar seg (politisk) styre av følelser og de som prøver å ta politiske valg i tråd med «egne rasjonale interesser». Og da gir det knapt nok mening å følge en venstre-høyreakse i Norge anno 2015. Hvis venstrepartier som SV og Rødt representerer flertallets rasjonelle interesser, hvorfor argumenterer de da så emosjonelt og tyr til moralisme som spiller på følelser som skyld, frykt og angst? Evner ikke venstresiden å argumentere rasjonelt for noen av sine hjertesaker (feks. en liberal innvandringspolitikk) eller må folket manipuleres ved å spille på deres følelser?

    • Avatargernoternst // 2015-01-16 kl 19:13 //

      Jeg synes ikke at dette er et skille mellom å være rasjonelt og å vis følelser. Dette er personlighetstrekk som igjen gjenspeiler seg i forandring av hjernestrukturene (hvis dette stemmer, jeg siterer har kun noen studier). Åpenhet og nysgjerrighet kan være like mye følelsesbasert enn forsiktighet og angst. Jeg tenker heller ikke at venstresiden skal kun argumentere rasjonelt eller irrasjonelt. Hva jeg mener med manipulering prøvde å gjøre tydelig når jeg går tilbake til debatten som Adorno deltok i.

  3. Alt kan kokes ned til at man tar bare til seg det man vil. Unnskyldninger finnes ikke.

  4. AvatarBakdeghvaheterjeg // 2015-01-15 kl 21:55 //

    Det lukter veldig 1930 tallets raseideologi av dette.

    • Avatargernoternst // 2015-01-16 kl 19:26 //

      Hvor var rasen i den artikkelen? Eller dens ideologi?

    • Jenny D. BakkenJennyDahlBakken // 2015-01-26 kl 10:22 //

      Tja. Til en viss grad. Man er blitt litt «redd» hjerneforskning etter den fadesen. Hovedforskjellen var vel at raseforskninga var helt uvitenskapelig – vitenskapelige metoder ble i for liten grad brukt, man trakk konklusjoner tidlig og basert på feilaktige antagelser osv. Afrika, for eksempel, er det kontinentet i verden med størst biologisk mangfold. Likevel ble for eksempel alle svarte afrikanere sett på som én rase. Alle hvite europeere var en rase, osv. Da er hele forskninga (i tillegg til å være ganske forkastelig) fullstendig meningsløs fordi man baserer seg på feilaktige premisser.

  5. AvatarThomas Johansen // 2015-01-15 kl 21:55 //

    «En ting er sikkert: man kan ikke bare tilbakevise slik forskning eller ignorere det.»

    Jeg er helt enig i at dette ikke må ignoreres fordi det kan være ubehagelig, men så var det dette med å være konsekvent. Her deles mennesker inn i grupper basert på deres politiske tilhørighet og det legges biologiske forklaringer til grunn for at disse gruppene stemmer som de gjør. Helt greit for meg, og her er det nok mye å finne, men radikalere (og veldig mange andre) er ikke særlig lydhøre når man i stedet deler mennesker inn i grupper basert på for eksempel kjønn eller rase og legger hjerneforskning til grunn for å (del)forklare resultatene disse gruppene oppnår. Det blir plutselig litt for ubehagelig til at det skal kunne diskuteres.

    Her forsøkes dessuten venstreorientert tenkning å gjøres til «det rette», og høyreorientert politikk til noe illegitimt, og som om høyreorientert tenkning oppstår som følge av en intellektuell ufullkommenhet hos de høyreorienterte. Dette er en normativ slutning som jeg her synes fremsettes med et visst hovmod.

    Isolert sett er disse studiene interessante, men de sier absolutt ingenting om hvilke politiske standpunkt som er gode eller rette. Innvandringspolitikk er et sårt tema for mange på venstresiden og er åpenbart et av spørsmålene det her prøves å skisseres et rett og et galt svar på. Men hvilke konsekvenser innvandringspolitikken har er ikke et ideologisk spørsmål. De negative konsekvensene slike som jeg stadig peker på kan ikke tenkes bort eller stemmes bort med en papirseddel på valgdagen. De er der helt uavhengig av hva vi ønsker.

    Det er lett å lure en lokal FrP-politiker ut på glattisen med de rette spørsmålene og på denne måten forsøke å delegitimere hele høyresiden. Ofte virker det som om venstresiden er mest opptatt av dette. Kan dere ikke gå inn i de faktiske argumentene i stedet, fremfor å skulle drive med så mye skittkasting i ulike former?

    Nå vil jeg også sterkt protestere på deres inndeling av høyre- og venstresiden, samt deres hang til å bunte helt ulike partier sammen. Her bør det derfor snakkes i langt mer generelle termer, mens koblinger til konkrete politiske partier må gjøres mer forsiktig.

    For min del har mine innvendinger mot dagens innvandringspolitikk ikke kommet som følge av fordommer, fremmedfrykt eller andre begreper mine meningsmotstandere holder kjært, men tvert i mot har jeg kommet frem til dette etter mange år med samfunnsvitenskapelig studier. Selv om jeg har blitt invitert inn i det gode selskap, hvor de rette meningene rår, anser jeg det som min plikt å være ærlig når jeg uttrykker meg med utgangspunkt i min kompetanse.

    For all del, jeg anser meg som nasjonalkonservativ. Det er ingen hemmelighet, og ingen ting å skamme seg over. Jeg har ennå ikke kommet over noen innvendinger mot nasjonalkonservatisme som ideologi som skulle gjøre at denne skal behandles helt ulikt alle andre ideologier når de snakkes om, så dette bør ikke diskuteres på venstresidens premisser.

    Multikulturailsme er en ideologi som bare er noen få tiår gammel. Selv om «68-erne» har kapret nærmest all makt, så ligger etter min mening hovedvekten av bevisbyrden fortsatt på dem når disse tingene skal diskuteres.

    Jeg undrer også over hvorfor mange radikalere har lett for å akseptere for eksempel kurdisk nasjonalisme. Pragmatiske tilnærminger og en mening om en pågående undertrykkelse er bare én side av det. Bak den påberopte retten kurderne har til sin egen nasjonalstat, ligger en forestilling om at kurderne har rett til sin egen selvstendige kulturnasjon fordi de utgjør en definerbar folkegruppe. Venstreorienterte ser ut til i stor grad å akseptere også denne siden av den kurdiske nasjonalismen.

    Hvorfor skal ikke da også nordmenn, tyskere og italienere ha rett til sin egen nasjonalstat, hvor det er demokratisk kontroll over den politisk styrte demografiske utviklingen?

    • AvatarJoakim Moellersen // 2015-01-17 kl 14:09 //

      Det stemmer ikke at radikalere ikke er lydhøre hva gjelder å dele folk inn i grupper basert på kjønn. Hva gjelder rase er dette noe som ikke finnes innenfor menneskeheten så det er ikke så rart om man ikke vil akseptere dette, men etnisiteter er det veldig høy aksept for gruppedeling. Det man ikke aksepterer er at noen skal behandles som mindreverdige basert på kjønn og etnisitet. Denne artikkelen argumenterer heller ikke for å forskjellsbehandle, men fastslår heller noen fakta som han mener det kan være lurt å ha i bakhodet når man begir seg ut i politikken.

      Jeg skjønner at du er lei deg for hva forskningen har funnet på området, men da kan du vel heller prøve å gjøre noe med saken i stedet for å sutre og anklage andre for hovmodighet.

      Innvandringspolitikk er vel heller et sårt tema på høyresida. I tråd med hjerneforskningen om angst og rigiditet ved nye utfordringer tåler visse personer på ytre høyre ikke synet av folk med annen hudfarge, religions- eller kulturbakgrunn. Dette gjelder spesielt i områder hvor det er lite innvandring. I Tyskland kan en se at det er i områder med lite muslimsk innvandring at Pegida har størst oppsutning, på samme måte som det er på bygda at mange nordmenn har de mest innbitte holdningene mot innvandring.

      Artikkelen du kommenterer under snakker i generelle termer og knytter seg ikke opp mot spesifikke politiske partier.

      Multikulturalisme er kun en ideologi i hodene til konspiratoriske folk på ytre høyre.

      Nasjonalisme i forståelsen «politisk uavhengighet for et land(område)» har aldri vært problematisk for den breie venstresida. I forståelsen «nasjonalsjåvinisme, uttrykk for overlegehet andre nasjoner» er den og har den bestandig vært problematisk. Kurderne i Rojava viser ikke slikt. De ønsker en egen nasjonalstat, men baserer den på frihet til å dyrke sin egen kultur, sitt eget språk og sin egen religion.

      Jeg har aldri mått på noen som ønsker å frarøve nordmenn, tyskere og italienere sin egen nasjonalstat, med unntak av personer som prinsippielt ikke ønsker grenser. Å stenge ute mennesker hvis liv er i fare er derimot noe mange protesterer mot og det bør ikke være vanskelig å forstå. Spesielt ikke fra et europeisk perspektiv med tanke på at vi, i større grad enn noen andre de siste 500 årene, har reist rundt i verden og bosatt oss hvor vi har ønsket det.

      • Disse teoriene om sosialister/ konservative kunne kanskje stemt hadde det ikke vært for at sosialister dessverre er blitt de nye konservative her til lands. Dagens religionskritikk kommer fra høyresiden da venstresiden har parkert seg selv på sidelinjen. Dette ser man ved å se til Frankrike og venstreradikale Charlie Hebdoe, som ikke har en eneste parallell på venstresiden i Norge. Tvert i mot er de eneste som tidligere har forsvart Charlie Hebdoe før terroraskjonen her til lands høyresidens Document!

        Venstresiden har vært ufattelig tafatte i sitt forsvar av ytringsfriheten. Religionssatire og karikaturer ikke ulike de Charlie Hebdoe har bedrevet har tvert imot blitt sammenlignet med Der Sturmer. De som bedrev denne kritikken har dog blitt svært stille etter terroraksjonen i Paris.

        Venstresiden og feministenes forsvar for likestilling for våre nye landskvinner er akkurat like tafatt og overlatt til høyresiden og apolitiske organisasjoner som Human Rights Service.

        Venstresiden glimrer med sitt fravær i dagens viktigste poltiske spørsmål på samfunnsområde etter samfunnsområde.

        • AvatarBottom_Buzzer // 2015-01-19 kl 04:23 //

          Det kommer seg tildels av felles fiende. Imperialistene, også kalt store -og lille satan.

        • AvatarJoakim Moellersen // 2015-01-19 kl 12:07 //

          Jeg har til dags dato ikke sett noen på venstresida som har tatt til orde for ulovliggjøring av noe som helst hva gjelder tegninger. Du ser spøkelser på høylys dag. At venstresida i Norge er ganske ensomme i å be om anstendighet er imidlertid ikke overraskende. At dert er lov å være idiot og drittsekk er ingen nyhet og slik bær det være. Å oppfordre til masseidioti og ufyselig oppførsel er bare tåpelig og ufint.

          «apolitiske organisasjoner som Human Rights Service» HAHAHAHA

  6. Avatarlars randby // 2015-01-16 kl 00:52 //

    Det er vel ikke så kontroversielt å si at vi er skrudd sammen ulikt. Men når det kommer til oss mennesker er det som er helt sikkert det at vi alltid vil finne en masser av unntak. De som skulle vært slik etter statistikk eller annet viser seg å ha mange som ikke er slik.

    Finnes det for eksempel en religiøsitetsegenskap? Hvorfor kan noen henfalle til tro mens andre finner hele trosbegrepet umulig. Hva får noen til å ville lede mens andre finner det bekvemt å bli ledet? På den annen side kan man tro på masse selv om man ikke har noen tro på guder. De som foretrekker å bli ledet kan være leder på andre områder og de som leder kan foretrekke å bli ledet også.

    Så der har man utfordringen når det kommer til mennesker, man søker å få alle rundt seg inn i en eller annen forstålig størrelse samtidig som man stritter i mot om noen prøver å putte enn i en bås vi ikke kjenner oss igjen i.

    Så kan hende det eneste sikre vi vet om oss mennesker er at vi er høyst uberegnelige.

    • Avatargernoternst // 2015-01-16 kl 19:25 //

      For det første er det (kanskje heldigvis) en statistisk relasjon. Det finnes nok venstreorienterte som er heller redd eller har en større amygdala. Men hvis du undersøker hundre venstreorienterte mennesker vil likevel den gruppen være tydelig i mindretall. Religion er et eget tema, som kan belyses omfattende. Det finnes hjernestrukturer som er aktivert i forbindelse med religion. Det finnes forskning som viser at også ateister har religiøse opplevelser, mystiske fornemmelser, ol. Eneste forskjellen er at de fleste ateister interpreterer det annerledes enn religiøse mennesker. Hjerneforskningen har i mine øyne klart vist at de allerfleste mennesker har evnen til å føle religiøst, bare at noen assosierer det med Gud eller Allah, mens andre ikke.

    • Jenny D. BakkenJennyDahlBakken // 2015-01-26 kl 10:27 //

      Dette med religion er veldig interessant – anbefaler å lese f. eks. Richard Dawkins på området, han tar i et kapittel i «The God Delusion» for seg mulige evolusjonære (biologiske) årsaker til at mennesker henfaller til religion, og presenterer en del forskning fra forskjellige forskere på området. Så det kan faktisk godt hende at biologiske predisposisjoner til en viss grad gjør at noen mennesker mer sannsynlig blir religiøse. Her er sosiale forklaringer veldig viktig, da, hovedtingen han og andre legger vekt på er at om vår religiøse tendens er et bi-produkt av noe annet (for eksempel en overlevelsesmekanisme biologisk i barn om å adlyde/tro på voksne og autoriteter, som er en av de mulige forklaringene) er hvorvidt vi blir religiøse eller ikke helt avhengig av samfunnet rundt oss, vår familie og vårt miljø, siden de påvirker oss i religiøs retning.

  7. Avatarflæskogbananer // 2015-01-16 kl 08:19 //

    Denne forskninga viser vel egentlig ikke høyre/venstre, men heller konservativ/progressiv. En konservativ person i sovjetunionen vil kunne falle under den samme kategorien som en konservativ person i et kapitalistisk samfunn, og dermed kunne utnyttes på samme måte. Akkurat som de som ønsker å endre samfunnet i et kapitalistisk samfunn og de som ønsker å endre det i et kommunistisk vil vise de samme tilnærmingene til åpenhet og så videre.

    Det er også litt pussig hvordan forfatteren, en lege, nesten fremstiller en politisk leir som syk. Noe som må helbredes. Er selv på venstresida, men jeg kan skjønne en god del av argumentene høyresida bruker, og det er ikke noe sykelig med det. Frykt trenger ikke nødvendigvis bety at en person tar feil. Frykt har en funksjon. Med angst er man mer skeptisk, og vil dermed kunne se hvor ille det går tidligere enn folk som har ei vidunderlig god holdning til endringer, for av og til er ikke radikale endringer en god ting, noe jeg går ut fra at en tysk lege vet inderlig godt.

    Det fremstilles også som at det å være åpen er utelukkende godt. For det meste er det godt, men det er altfor mange med et så åpent sinn at vettet renner ut, og de ender opp med å tro på de villeste konspirasjonteorier og verdensbilder.

    • Avatargernoternst // 2015-01-16 kl 19:16 //

      Jeg leste det en gang til, men kan ikke se at jeg fremstilte den konservative siden som syk. Å være engstelig er ingen sykdom, å være mindre åpen mot nye erfaringer heller ikke. Jeg er for øvrig enig med deg hvordan du beskriver positive konsekvenser som også frykt kan medføre. Jeg synes at den belysning du kommer med om åpenhet er også nokså riktig. Men hvor har jeg skrevet at åpenhet er utelukkende god og angst er utelukkende dårlig. Kanskje har du lest mer i teksten enn det står?

      • Avatarflæskogbananer // 2015-01-16 kl 20:39 //

        mulig jeg tolka det feil, men det virker litt som «høyresida» assosieres med angst, og dermed sykdom, tatt i betraktning av at det skrives av en lege er det lettere å hoppe til den konklusjonen. Men for all del, god lesning, og wikiartikkelen om høyreautorisme du lenka til er interessant og forklarer hvordan konseptet kan tilegnes både høyre- og venstresida.

  8. AvatarGraapus1 // 2015-01-16 kl 08:38 //

    Jeg syns dette var interessant. Men kanskje mest fordi det er litt «morsomt», men også fordi det er sjeldent man ser noen på venstresida ta for seg biologiske forskjeller.

    Men det er en ting jeg reagerer litt på. Folk forandrer jo mening gjennom livet, og bytter parti i langt større grad enn tidligere.
    Jeg har selv vært gjennom en slik endring, og forandret standpunkt innen en del saker. Mest endring skjedde før jeg ble 25 år (og det er vel frem til den alderen hjernen endres mest, så det kan jo være forklaringen?), men jeg endrer fortsatt standpunkt på noen saker.

    • Avatargernoternst // 2015-01-16 kl 19:21 //

      Jeg kan kommentere på to måter. Sosialpsykologer vil nok argumentere at personlighetstrekk beskrevet her er veldig konsistent og forandrer seg ikke ofte over tid (en del studier viser det). Men samtidig er dette et interessant spørsmål som muligens ikke er bra nok undersøkt. Hibbing og andre tenker i den retningen at når det er hjernestrukturforskjeller at det ikke kan forandres så lett. Mens andre forskere i det siste har undersøkt hjerneforandringer og argumenterer at endringer kan skje også senere i livet. Ideologien til de enkelte forsker kan spille en rolle. Er du heller høyreorientert, finner du kanskje heller resultater som støtter at menneskene ikke forandrer seg, er du heller venstre, vil du undersøke i studier om det nettopp skjer.

  9. AvatarJoakim Moellersen // 2015-01-17 kl 12:54 //

    At forskjellige personligheter blir tiltrukket forskjellige politiske retninger er vel en anelse mange har hatt før hjerneforskningen begynte å se på saken. Det er imidlertid veldig interessante funn som refereres til i denne teksten.

    Artikkelforfatteren nevner at deler av hjernen man bruker mye kan vokse og eksemplifiserer med taxisjåførers hippocampus. Det er et klart eksempel på hvordan miljøet påvirker hjernen. Er det da ikke nærliggende å tro at folk som har blitt oppdratt til å frykte det ukjente og være redde for autoriteter også vil få en hjerneutvikling deretter? En slik oppdragelse er jo nettopp en konservativ oppdragelse og slik vil holdninger forplante seg gjennom generasjoner. Jeg sier ikke at biologi ikke har noe med saken å gjøre, for det tror jeg det har, men det er samspillet mellom det sosiale og biologien jeg savner i artikkelen.

    • Noe forskning viser at sosialister er grådigere enn konservative når det kommer til å gi til gode formål av egne midler. Men rausere med felleskapets midler.

      Jeg tror man skal ta slik forskning med en stor klype salt. Da de politiske konfliktlinjene aldri beveger seg rettlinjet i forhold til å være åpen for nye tanker og ideer eller for andre mennesker for den del. Tvert i mot så er det en stor misforståelse feks å sette som premiss at man er fremmedfientlig bare man er kritisk til en historisk stor innvandring.

      Tvert i mot så tror jeg noe innvandring er sunt for alle kulturer. Men jeg tror ikke enklaver med innvandrere som lever i parallellsamfunn er sunt for noe samfunn som vi ser i dagens Sverige feks. Baksiden av medaljen ser vi over store deler av europa om dagen med terror og store etniske og religiøse konflikter. Hva dette kan lede til i et europa i økonomiske nedgangstider er ikke godt å si. Men to verdenskriger startet i europa for mindre enn hundre år siden med grunnlag i sosiale konflikter.

      • AvatarJoakim Moellersen // 2015-01-19 kl 12:02 //

        Hvilken forskning viser at sosialister er grådigere? Her må du gi noen kilder!

        Det er ingen som har satt som premiss at innvandringskritisk er lik fremmedfiendtlig. Det er en dårlig unnskyldning fremmedfiendtlige har for å stemple motstanderens argumenter. En klasisk stråmann.

        Rart at folk med dine politiske oppfatninger ikke retter sin velbegrunnede mot folk som har makt og folk som tjener på dagens politikk i stedet for å la det gå ut over de som i stårst grad blir utnyttet og de som er svakest.

      • AvatarPeeWeeMadman // 2015-01-24 kl 00:20 //

        På den annen side, så gir jo gjerne konservative til formål de selv vinner like mye på eller mer å enn de fattige. De gir jo gjerne til formål som utdanning, helsetjenester, forskning, kultur, sport også videre. Kun ti prosent av alt som gis til veldelighet i USA gis til fattige, resten gis til mer typiske «statusformål». De rike i den kristne kulturkrets har gitt bort penger for å få sosial status side middelalderen.

  10. AvatarBottom_Buzzer // 2015-01-19 kl 04:30 //

    Hva kan man dra ut av at svært mange som befinner seg på venstresiden i studietiden, trekker inn mot sentrum eller over på høyresiden når de blir eldre og etablert? Kan man si at realisme og bekymringer for barnas og egen framtid, erstatter ungdommens åpenhet og naivitet?

    • AvatarPeeWeeMadman // 2015-01-24 kl 00:18 //

      Gjelder dette virkelig så mange i Norge da? Er ikke det heller en amerikanske stereotyp? Jeg har ihvertfall aldri sett noen studie som viser noen slik sammenheng i en mer typisk europeisk kontekst. De som befinner seg på venstresiden i studietiden velger jo stort sett studier som gir jobb i offentlig sektor, og de som jobber i offentlig sektor stemmer jo stort sett på venstresiden.

  11. AvatarPer Tjøming // 2015-01-22 kl 20:37 //

    Og svere er vel født med en hjerneskade !

  12. Avatartror ikke på dommedag.. // 2015-01-24 kl 01:20 //

    Denne artikkelen minner om 30-tallets tyske «entartete»-grums. Ta mannen – ikke ballen.

  13. Jenny D. BakkenJennyDahlBakken // 2015-01-26 kl 10:20 //

    Det ble gjort en lignende undersøkelse i USA; som viste at de mest konservative republikanerne og de ivrigste Fox News-seerne hadde lavere IQ enn gjennomsnittet… Heller ikke en veldig populær forskningsrapport i visse kretser. Men det er jo ganske logisk – om logikksenteret i hjernen, og senteret for å se sammenhenger og trekke linjer osv., er svakere enn hos andre kan det jo forklare ytterliggående konservative holdninger og frykt for det ukjente.

Kommentarfeltet er lukket.