En strategisk omtale av barn som lagervare

Foto: Børge Sandnes/FrP Media

En dehumaniserende språkstrategi i asylpolitikken som hadde sin glanstid under tidligere statssekretær Pål Lønseth er overtatt og videreført av nåværende justisminister Anders Anundsen.

Karl Eldar Evang
Om Karl Eldar Evang (3 artikler)
Karl Eldar Evang er psykolog, antirasist og skribent.

For de som er opptatt av språk og hvordan språkbruk kan virke inn på politiske prosesser, vil jeg anbefale å følge med på den langtløpende debatten om norsk asylpolitikk. Ett av de sentrale frontavsnittene er nemlig kampen om ordene.

Nylig begikk justisminister Anders Anundsen det som av mange blir oppfattet som årtiets språklige kjempeblunder, da han hasteinnkalt av Venstre, stående på teppet i Stortinget, ordla seg slik:

Det var ikke meningen å tømme hele lageret av lengeværende barn!

Mange reagerte sterkt, og med rette! Også Arbeiderpartiets Hadia Tajik twitret: ” Me har ein justisminister som snakker om lageret av asylbarn”… Prikk, prikk, prikk!

Ingen blunder
Men var dette en enestående språklig blunder fra Anundsen, eller var det noe annet? Jeg mener at dette slett ikke var en blunder eller er enestående, men tvertimot inngår i en nøye uttenkt språkstrategi, utviklet  tilbake helt fra Erna Solbergs tid som kommunalminister. En språkstrategi som hadde sin glanstid under statssekretær Pål Lønseth under de rødgrønne, og simpelten ble overtatt og videreført av nåværende justisminister Anders Anundsen.

Min påstand er altså at dette går inn i et konsekvent mønster. Det er derfor Anundsen ikke forutså og kanskje fortsatt ikke skjønner fullt ut de rasende og unisone reaksjonene på ordene ”et lager av barn”. Han fulgte jo bare opp den strenge og ubøyelige linja, som Lønseth og Faremo så fremgangsrikt sto for.

Det som er enestående nå er jo ikke Anundsens språkbruk, den inngår i tradisjonen, det er heller at myndighetene ikke lenger har definisjonsmakten som gjør at språkstrategien rakner. Det som skjer nå likner slik sett mye på det som skjedde da Maria Amelies sak eksploderte i januar 2011, og makten i løpet av noen dager mistet kontrollen over bildet av asylsøkere hos befolkningen.

Håndterbare usynlige flyktninger
I september 2011 skrev jeg en kronikk i Dagbladet om : ”Ordene som forsvant”. På samme måte som stuntpoetene som i sin tid stjal alle bokstavene i kulturminister Lars Roar Langslets navn, slik at han til slutt ble hetende ANGST, har myndighetene stjålet ord som betegner og beskriver de papirløse, eller barna på asylmottakene sin virkelighet.  Men i motsetning til Lars Roar Langslet, som jeg tror fint overlevde tyveriet av navnet (jeg mistenker ham for egentlig å ha moret seg kostelig) så rammer myndighetenes språkstrategi asylsøkere og lengeværende barn brutalt, konkret og direkte. Og da Anundsen sa ”lageret av barn”, så gikk dette plutselig opp for mange.

I boka ” Illegal: Papirløs i Norge” skriver forfatterne Janne Kjellberg og Caroline Rugeldal: ”Allerede i 2002 foreslo en gruppe i UDI å gi såkalte lengeværende avviste asylsøkere amnesti. Forslaget ble imidlertid avvist av daværende kommunalminister Erna Solberg, og siden har ord som ”lengeværende” og ”ureturnerbare” forsvunnet fra UDIs vokabular.”

I en samtale mellom Pål Lønseth og meg i Morgenbladet skryter statssekretæren: ”Det var vel jeg som oppfant ordet returnektere, vil jeg tro.”

Jeg tviler på at verken Høyre, Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet , det som Oddny Miljeteig i Bergen kaller jerntriangelet i asylpolitikken, vil kjenne seg igjen i min anklage om at de ved sitt språk bortdefinerer de papirløse som mennesker. Og kanskje er det urettferdig, en i overkant hard påstand. Men når de, ved statssekretærer og justisministre, angriper nesten alle de begrepene som beskriver flyktningers opplevde liv, og deres forståelse av sitt eget liv, ja da angriper de faktisk deres synlighet og vekten av deres kropper og opplevde liv, deres plass som mennesker i samfunnet. Ulikt Langslet, så forsvinner de faktisk. De blir kanskje håndterbare som politisk problem for myndighetene, men de forsvinner.

Uten rettigheter i 20 år
Papirløse skal i følge flere uttalelser fra myndighetene ikke kunne kalle seg asylsøkere lenger, fordi de per definisjon ikke lenger er i søkeprosess når de har fått avslag. Langt mindre kan de kalle seg flyktninger, de skal ikke kalle seg papirløse (og papirløse er forresten et meningsløst begrep fordi de har masse papirer), og feil fordi det kan påkalle sympati fordi de mangler noe. Ingen er ureturnerbare, de er bare returnektere. De er slett ikke her lenge, fordi de skal bare være her tre uker etter de har fått utreisedato. Da trenger de ikke helserettigheter, bare om de skulle trenge øyeblikkelig hjelp på grunn av farlighet for andre eller suicidalitet, eller livsfare i en somatisk sykdom, som oppstår innenfor tre uker. De trenger ikke å få et liv, få arbeide, eller gå på skole, fordi de skal reise, de har allerede reist!

Det er for meg fristende å karikere her, og si at myndighetene faktisk snur ryggen til lengeværende ureturnerbare flyktninger og sier, ”du er ikke her, for meg har du allerede reist. Du reiste på utreisedato som var tre uker etter at du ble varslet. Nei, jeg ser deg ikke, for du er ikke her!”

Si ”tre uker” til Yemane Teferi fra Eritrea, som ikke har vært i hjemlandet siden 1974. Denne julen kan han altså feire sitt førtiende år på flukt. Yemane har nå levd i mer enn tjue år på mottak, først i Sverige og siden 1998 i Norge. Si tre uker til de som har mistet tidssansen og hvis liv er redusert til en seng på et rom i et mottak. Si “tre uker” til de lengeværende barna, de vil ikke fatte hva du snakker om. Hvorfor tre uker? Tre uker går igjen som vending i forskrifter som regjeringen har fått vedtatt om helsehjelp til mennesker som oppholder seg ulovlig i landet.

Et språk for å overse lidelse
Jeg har skrevet om hvordan papirløse som har opplevd tortur, ikke får noen oppfølging av norske myndigheter. Myndighetene, forskjellige regjeringer, har blitt gjort oppmerksomme på dette i åresvis, blant annet av vår fremste ekspert på tortur, Nora Sveeas. Men likevel, det finnes ikke noe system for å screene, utrede, dokumentere torturskader eller senfølger, eller behandle torturofre i Norge. Dermed kan torturen forsvinne i asylsaken, og asylsøker kan risikere å få avslag på feil grunnlag. Menneskelig lidelse forsvinner av syne i samfunnet, og herjer bare daglig i livet til det mennesket det gjelder, og til slutt kan selve mennesket forsvinne også.

Så – ”det var ikke meningen å tømme hele lageret av barn” står egentlig i en tidligere seierrik tradisjon av hvordan å gjøre det politiske vanskelig asylfeltet håndterbart for myndighetene. Men nå fungerer det ikke lenger, begeret er fullt, og nå smeller det!

Ingen «streng asylpolitikk»
La oss se på noen av de underliggende faktorer: Vi har en tydelig svekket regjering etter statsbudsjettet. Vi har et regjeringssamarbeid som mer enn knirker. Vi har en opinion som støtter asylbarna, og nå var tiden inne for Venstre og Krf til å ta kampen opp mot å bli herjet med av Frp i asylpolitikken!

Og vi har et Arbeiderparti som skal finne seg selv under Jonas, og som skal bite fra seg.

Jeg for min del merket meg på språkfronten optimistisk at Eirik Sivertsen, innvandringspolitisk talsmann i et intervju for få dager siden sier at : ” – Arbeiderpartiet er opptatt av en rettferdig, rettssikker og konsekvent asylpolitikk» . Da skrev jeg oppglødd til en kampfelle:

“Hallo! “Streng asylpolitikk” er utelatt!! Det het jo som et mantra -streng og rettferdig, streng og rettferdig. Selve gullstandarden i det som har vært Arbeiderpartiets asylpolitikk er ikke der, og rettssikker er med!!”

Hun helte straks kaldt vann over hodet mitt. Ingen nyorientering i sikte på lang tid i Arbeiderpartiet. Hun ba meg rett og slett roe meg ned.

Kampen fortsetter uansett
Men nå i skrivende stund har samme Eirik Sivertsen sagt at Arbeiderpartiet reagerer sterkt på at barn har blitt sendt til Afghanistan mot fagmyndighetenes råd. Og at de kanskje vil diskutere å hente dem tilbake. Dette er bra! Kan vi håpe på at dette viser seg å innevarsle en lenge etterspurt politisk kursjustering i asylpolitikken fra Arbeiderpartiet, eller er det bare snakk om taktisk manøvrering i et politisk spill om svarteper, for kortvarig å redde politisk troverdighet?

Det er på tide at det som er en spesiell politisk situasjon, for en gangs skyld og uendelig langt på overtid, skal komme en liten, ytterst sårbar gruppe til gode, de lengeværende barna!

Vi asylaktivister har uansett bare ett å gjøre; fortsette å sloss ufortrødent om ordene hver dag. Fortsette å løfte fram Sonya, Babak, Maria, Yemane og Mohamed som levende medmennesker. De som i en periode av sitt liv kalles for flyktninger, papirløse, asylsøkere  og ventebarn. De som også trenger trygghet, verdighet, jobb, skole og hjelp fra lege når de er syke, slik alle mennesker gjør.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

18 kommentarer på En strategisk omtale av barn som lagervare

  1. Selv i verden nest mest innvandringsliberale land er det altså mulig å være for en mer liberal asylpolitikk. Men få da med at konsekvensene av en slik politikk: Som er kortere fødselspermisjon, mer arbeidsledighet, mindre sykepenger, mindre støtte til arbeidsledige, mindre barnetrygd, mindre til eldrehjelp, mindre støtte til barnehager etc..

    Kort sagt så forstår alle som ikke sitter med skylappene kun på innvandringsfeltet at det betyr mindre velferdsstat til alle som trenger den.

    • AvatarTom Dahle // 2014-12-21 kl 20:45 //

      Hvilke land mener du er mindre liberale enn oss?
      Pakistan som har 10 millioner flyktninger?
      Jordan med sine 2,5 millioner flyktninger?
      Syria med sine 1,2 millioner flyktninger?
      Iran med sine 1 million flyktninger?
      Tyskland med sine 571 tusen flyktninger?
      Kenya med sine 566 tusen flyktninger?

      Der vi stiller i særklasse på 42. plass der vi har mottatt 40’691 flyktninger?

      Du snakker om skylapper, men hadde det ikke vært en ide med en innvandringsdebatt basert på fakta istedenfor myter og skremselspropaganda?

      • AvatarArbeideren // 2014-12-21 kl 21:05 //

        Hvordan står det til med velferdsstaten i disse landene? Dessuten har ikke Tyskland 80 millioner innbyggere mot Norges 5, eller hur? Enkel hodergning med dine tall viser at tyskere har tatt imot mindre flyktninger enn nordmenn per innbygger, så jeg er helt enig med deg, en innvandringsdebatt basert på fakta og basic regnekunnskaper er å foretrekke framfor myteskapning og skremselspropaganda.

        • AvatarTom Dahle // 2014-12-21 kl 21:26 //

          Om du ser på styrken på velferdsstaten kontra innvandring finner du verken korrelasjon eller kausalitet mellom faktorene innvandring og velferdsstat. Du kan kirsebærplukke noen eksempler, men det kan man fint få til andre veien og. Ta feks velferdsstaten i Sverige kontra Indre Mongolia.. men slik argumentasjon blir så kunnskapsløs og antivitenskapelig at den ikke er verdt å ta seriøst.

          • Velferdstaten Sverige er i ferd med å bygges ned skritt for skritt. Du har kanskje og registrert bølgen med unge svensker som søker jobb her til lands, mens bydeler som Rinkeby har blitt lovløse soner hvor bare noen få prosent av de som går på skoler i disse områdene får vitnemål de kan bruke til noe senere. Hva det vil gjøre med framtidstroen i disse områdene kan man jo tenke seg selv.

      • Hvor mange flyktninger mottok Pakistan fra Norge under andre verdenskrig? Det er helt naturlig at tilgrensende land i konfliktområder mottar flest flyktninger.

        Regnet etter hvor mange innbyggere Norge har så har norge i flere år vært blant de to-tre i europa som mottar flest. Og åtte av ti asylsøkere i 2013 søkte asyl i europa. Dette tror jeg du er klar over.

        I Sverige så har dette uttartet slik at asylsøkere ankommer i privatfly(!):

        http://www.sydsvenskan.se/omkretsen/svedala/privatflyg-fran-beirut-inblandat-i-misstankt-grov-manniskosmuggling-pa-sturup/

        • AvatarTom Dahle // 2014-12-21 kl 22:04 //

          Jeg ser du ikke ønsker å svare på mitt innlegg, men bringer inn nye innfallsvinkler. Greit, da vet vi hvor solid ditt første innlegg var. Vi er et rikt land, og du insisterer på å IKKE sammenligne de tusener vi tar imot med de millioner som pur fattige Libanon tar imot. Det får være din sak, det er urederlig og viser hvor dårlig din sak står.

          • Denne artikkelen vi kommenterer under handler om ASYLpolitikk. I mitt første innelgg så viser jeg til at norge er blant de som mottar flest asylsøkere i verden regnet etter hvor mange innbyggere vi er. Kan du via statistikk motbevise dette?

  2. AvatarArbeideren // 2014-12-21 kl 21:14 //

    For bare noen år siden var fenomenet «asylbarn» en smule mer presist kategorisert under betegnelsen «ankerbarn».

    For bare noen år siden var også fenomenet «befolkningsveksten» mer presist kategorisert under betegnelsen «masseinnvandring».

    For bare noen år siden var fenomenet «papirløse flyktninger» særdeles mer presist kategorisert under betegnelsen «ulovlige innvandrere».

    Jeg forstår at akutt mangel på «svake grupper» i kongeriket har ført totalitære venstresosialister til å argumentere for et verdensbilde basert på eufemismer og usannheter. Et verdensbilde der velferdssøkere fra uland blir gjort til umælende noble savages uten ansvar for seg selv eller sine handlinger.

    • AvatarTom Dahle // 2014-12-21 kl 21:24 //

      Si meg, mener du seriøst at du ikke skjønner forskjell på befolkningstvekst, altså det at befolkningen globalt eller lokalt øker, og «masseinnvandring», altså at store grupper personer (relativt ut fra hvor mange som finnes snakker vi da altså om noen millioner til Norge, en konspirasjonsteori vil jeg påstå) vandrer?

      Dette er faktisk to helt forskjellige konsepter, der befolkningsvekst ikke fører til verken innvandring eller utvandring om landet er fint istand til å fø dem. Men der et land er rikt, mens et annet lider av nød feks fra norske bomber, fører det til ut og innvandring.

      Venstresiden trenger helt klart kritikk, akkurat som alle andre, for å utvikle seg. Men vennligst lær deg ungdomsskolepensum av samfunnsfag før du kommer med den, vi har nemlig nok med seriøse temaer om vi ikke skal ta tak i innlegg fra folk som seriøst mener at befolkningsvekst og innvandring går ut på det samme. 1+1 er ikke 3 vet du, og ihvertfall ikke 24 slik du påstår her.

    • AvatarGeir Hongrø // 2014-12-22 kl 01:07 //

      Begrepet «masseinnvandring» har aldri vært brukt av andre medier enn Document o.l. Det forekommer nemlig ingen masseinnvandring til Norge og har heller aldri noensinne gjort det. Det forekom en masseinnvandring i USA på 1800-tallet og tidlig 1900-tallet, og idag har Libanon, Jordan og Tyrkia en masseinnvandring av syrere som gnukkne vesteuropeere ikke vil ta imot.

      • Innvandringen til norge de siste årene tilsvarer en mellomstor norsk by i året og i en historisk kontekst er det en masseinnvandring da den aldri har vært større.

      • AvatarComrade Pootie // 2014-12-22 kl 16:34 //

        I 2013 innvandret det flere mennesker til Norge enn fra 1500-tallet fram til andre verdenskrig.

    • AvatarEvyEllingvag // 2014-12-22 kl 01:26 //

      «Ankerbarn» var et begrep som gikk ut, da det viste seg at verden ikke var skrudd sammen helt slik. Barn som kommer alene på flukt og som får opphold, får dette vanligvis under humanitærparagrafen. Oppholdstillatelsen kan oppheves om man finner barnas pårørende. Barna søker altså ikke om familiegjenforening med pårørende, slik forutsetningen for «ankerbarn»-betegnelsen var.

      «Masseinnvandringen» vi har sett de seneste årene, har i all hovedsak handlet om at vi er med i Schengen-samarbeidet, og har fri grensepassering og arbeidsinnvandring de europeiske landene imellom. Ankomsttallene av flyktninger og asylsøkere har vært nokså konstant. Arbeidsinnvandringen steg imidlertid i takt med økende økonomisk krise andre steder i Europa.

      Papirløse flyktninger mangler oppholdspapirer. Etter å ha holdt på med dette feltet i noen år, har jeg sett og bidratt til at mange med rett til beskyttelse har fått denne beskyttelsen. Den de skulle hatt i utgangspunktet om systemet vårt hadde vært godt nok. Istedet måtte de leve uten oppholdspapirer i perioden fra de var mistrodd til de ble trodd.

      Kallenavn som «totalitær» og «venstresosialist» er forsøk på å marginalisere. Jeg tror vi alle er tjent med at noen holder seg til fakta og at noen står opp for det vi ennå kaller menneskerettigheter og flyktningkonvensjon.

  3. Takk Tom Dahle takk til dere begge mine barn har håp for fremtiden i Norge. alle foreldre til barn som har levd lenge, og du kan bo i Norge takk ..

  4. AvatarGeir Hongrø // 2014-12-22 kl 01:11 //

    Selv om jeg var uenig i den utlendingepolitikken som ble ført av de rødgrønne under Faremo/Lønseth synes jeg ikke uttrykk som «returnektere» er helt å plassere i samme bås som «lager av barn». «Returnektere» betyr jo egentlig bare mennesker som har fått endelig avslag og som nekter å returnere trass i at de faktisk ikke har noen fremtid i Norge og neppe noensinne vil få opphold her. Forøvrig sto Lønseth i all hovedsak for et ganske firkantet juristspråk, ganske annerledes enn hva FrP særlig har stått for i opposisjon.

Kommentarfeltet er lukket.