Jeg vil ikke henge som en sur eplekart på arbeidsministerens gren

Foto: Hepingting

Jeg ønsker meg en holdningsendring hos arbeidsminister Robert Eriksson og et varmere folk.

Hanne-Kari Havik
Om Hanne-Kari Havik (1 artikler)
Hanne-Kari Havik er autist. I tillegg har hun diagnosene generalisert angstlidelse og relapserende polykondritt. Hun sliter også med høyt blodtrykk.
Jeg tror ikke det finnes noen foto, malerier eller annet som kan gjengi solen og solens energi, for ser man rett på solen, så blir man blendet. Derfor er det kanskje at jeg og andre autister kan ha vansker med å møte blikk-kontakt. Det blir for intenst å ta inn over seg og prosessere, hvis man ikke har godt nok filter som beskytter. Selv merker jeg meg i hvert fall sjelden eller aldri hva slags øyenfarge andre mennesker har, dersom jeg ikke tenker spesielt på at jeg skal få det med meg. Jeg har asperger syndrom, en diagnose som jeg fikk i en alder av 35 år. Og jeg er nå 47 år gammel.

Øynene er sagt å være sjelens speil. Kanskje de reflekterer solen, vår livgivende energi.

LES OGSÅ: Gi meg penger så jeg kan jobbe, Robert!

Mye ensomhet og isolasjon
Jeg tror det finnes veldig mye ensomhet og isolasjon blant oss.

Og at man, som autist, faller utenfor i de aller fleste sammenhenger. Ifølge FN sliter personer med autisme med stigmatisering og diskriminering. Først og fremst er man menneske. Intet menneske kan frakjennes å bli kalt et menneske. For ifølge FNs menneskerettighetserklæring av 1948 er alle mennesker «født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.»

Mange med autisme er ensomme
Likevel er man som menneske avhengig av andre mennesker, og alle er født inn i et felleskap. Man er aldri så sårbar som når man står alene. Jeg tror at mange mennesker med autisme står veldig alene i hverdagen, og møter mange fordommer og uvitenhet.

Jeg har møtt mange spesielt gode mennesker i blant oss, på nettet og personlig. Vi tar vare på hverandre og støtter hverandre på nettsider der mennesker med autismespekterforstyrrelser deltar, så godt som vi får til. Så jeg tror vi handler i brorskapets ånd overfor hverandre. Noe som trenges, når man møter mye stress og uforutsigbarhet i hverdagen, og ikke får den hjelp vi burde hatt for å kunne delta som menneske blant andre mennesker.

Et av disse hjelpemidlene som vi ofte ikke får, er tolkehjelp. Kari Steindal, seniorrådgiver ved autismeenheten, har skrevet om behovet for nonverbal tolketjeneste. Det er fullt mulig det kunne finnes tekniske hjelpemidler som kunne utvikles, for eksempel via mobiltelefon eller pc, og med en person i den andre enden som kunne hjelpe en til å skjønne andre mennesker bedre.

LES OGSÅ: Kjære Arbeidsgiver

Jeg blir skremt
Selv føler jeg meg også som en kronisk turist, og jeg har blant annet vansker med å finne frem til nye steder og å huske veien dit jeg skal, spesielt hvis jeg bare har vært bilpassasjer dit tidligere. Da merker jeg meg svært ofte ikke hvor vi har kjørt, fordi mine tanker er opptatte av helt andre ting. Bestemora mi ble veldig sint på meg. En gang, da jeg gikk på ungdomsskolen, skulle hun kjøre meg til pianotimen. Men jeg husket ikke hele veien dit, enda jeg hadde gått i lære for å spille piano i to år, to ganger i uka, hos samme lærerinne. Så hun ble veldig irritert og frustrert over meg. Men vi fant frem. Selv ble jeg utrolig flau og skammet meg veldig over å være sånn som jeg var og fremdeles er.

Jeg må minne meg selv på å pugge veier, slik at jeg kan huske de senere.

Og jeg blir skremt av å høre sånne ting som at 90 prosent av all kommunikasjon er nonverbal, fordi jeg alltid lurer på hvor mye jeg da har gått glipp av, og som jeg burde vite om. I nærmest enhver samtale undrer jeg meg over hva som egentlig ble sagt og ment. Og jeg lurer på hva som er de underliggende ting i den menneskelige natur.

Jeg vil bli verdsatt
Det finnes positive ting ved å være akkurat sånn som jeg er. Konsentrasjonsevnen og fokuseringsevnen på ting jeg er interessert i, kan være svært så god. Jeg kan glemme alt annet og registrerer kanskje ikke engang at telefonen ringer, hvis jeg er spesielt opptatt med noe som tar all min fokus. Og kan nok være litt av en perfeksjonist.

Jeg tror dette er evner som burde fremelskes og i langt større grad bli verdsatt ute i samfunnet som en verdifull ressurs.

Og jeg tror vi trenger varig tilrettelagte arbeidsplasser, en god del av oss. Slik at vi kan delta i og bidra til fellesskapet.

Hetsende budskap
Selv fikk jeg uføretrygd som ung ufør, noe som ble begrunnet, ikke bare i at jeg har asperger syndrom, men også i at jeg ikke har fått den tilrettelegging som gjør at jeg kan være med tidligere i livet mitt. Jeg har dessuten relativt dårlig fysisk helse og sliter en god del psykisk, og jeg har angst og utmattelse. Og jeg har merket meg at man fra regjeringens side i det siste har kommet med hva jeg oppfatter som temmelig hetsende budskap til alle som er uføre, at vi ikke vil arbeide. Det tror jeg ikke nødvendigvis stemmer. Og hets bidrar da heller ikke til at folk blir friskere og mer arbeidsføre og kan jobbe. Dersom de tilrettelagte arbeidsplassene man ofte trenger altså finnes.

Jeg ønsker endring i holdninger, spesielt hos de av regjeringens politikere som har uttalt seg sånn som de har gjort. Det er nok ikke alle av oss som kan ta seg jobb på Rema, slik som arbeidsminister Robert Eriksson ser ut til å foreslå at vi skal, dersom han da har blitt sitert riktig i VG.

Jeg ønsker et varmere folk
Så stopp mobbingen. Og styrk kompetansen.

Sånn kan alle være med og slippe å henge igjen på en gren, slik som eplekarten i Alf Prøysens vise «Eplekartens sang«. Vi trenger hjelp i forhold til det nonverbale, her beskrevet i «spelledåsen«.

Jeg tror det er flere av oss som kunne se et forbilde i Alf Prøysen, sånn at vi kan bli et varmere folk.

 

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

3 kommentarer på Jeg vil ikke henge som en sur eplekart på arbeidsministerens gren

  1. AvatarThe Lone Wolf // 2014-12-19 kl 18:19 //

    Flott skrevet Hanne-Kari! Min guru når det gjelder info om og syn på autismesaken! 🙂 Det er ikke bare innenfor, snekkerfaget det er relevant, men her traff du spikern på huet!

    Du kjenner meg fra et forum vi er på, men under et ørlite anna navn – men forbindelsen der tror jeg du resonnerer deg relativt raskt fram til 😉

    (Tilfeldig at jeg fant artikkelen din, men det var fint å finne den -det hender en finner gull når en søker mer eller mindre på det store internettet!)

  2. AvatarHanne-Kari Havik // 2014-12-21 kl 12:27 //

    Tror jeg vet hvem du er Lone Wolf, og setter utrolig stor pris på deg som menneske! Takk skal du ha! 🙂 God jul, og håper du får en bedre jul i år, enn du fikk i fjor! 🙂

Kommentarfeltet er lukket.