Vi skulle ikke lest den lille notisen om femten nordafrikanere

Denne statusen  på Facebook sier alt. Vi vil jo lukke øynene og ører på det som skjer rundt oss, bare vi får drikke vår vin i fred.

Randi Mossing
About Randi Mossing (1 Articles)
Randi Mossing er feminist og SV-medlem, sosialist på grensa til kommunist, tror på en rettferdig verden, har jobba spesielt med jenters rettigheter i yrkesskolen i Uganda og er mamma til en gutt på 16.

De lange morgenene skulle strekke seg i sengen, og ungene skulle le og svømme i havet. Drømmeferiehuset i Italia skulle være vårt. Været skulle være passe varmt og vannet bløtt og maten skulle være sunn og frisk og langsom.

Det skulle være tegna dager med vinflasker i gresset. Vi skulle ha spart nok, sånn at til og med humlene kunne late seg med rom og folk og cola. Vi skulle ikke noe annet, og det skulle vi ikke ha vondt av.

Palmene skulle være høye og seilbåtene skulle flyte med skyene. Vi skulle kjenne at tida rant, og ingen av oss skulle tenke på studielån, barnehage og speiderleir. Det skulle være øyet ditt for mitt, og vi skulle høre iskremselgerne tjene for livet. Sodavannet med kullsyre og ferske bær skulle sprudle fra halsen og opp i nesa, så mye, at vi skulle vi fnise av det. Glemt skulle nattevåka være, vi skulle til og med glemme vintermorgenene, ikke tenke på ungene med votter og skjerf helt fra bussen og hjem. Om rullestolen fikk sand i kulelageret skulle vi glemme det også, vi skulle ikke bekymre oss, vi skulle ikke det.

Her skulle leppene dine være langsomme og klare mot munnen og kjølende mot nakken. Alle skulle få drikke. Ikke bare vi, men naboene og ungene og gamlingene. Vi skulle snakke, fortelle, le og spise. Hele nabolaget, hele nabolaget helt ned til stranda skulle komme, og vi skulle samtale sammen rundt langbordet, rundt klokkene, under skyene. Vi skulle nippe til vinen, forstørre tørsten med glasset og isbitene, vi skulle oppdatere havbruset og dønningene mot horisonten. Vi skulle ikke kjøpe aviser. Vi skulle ikke lese, men bare trille fort forbi. Vi skulle senke skuldra og vi skulle ikke vite at sola kunne synke så djupt.

Vi skulle ikke sett det avisnotatet om femten nordafrikanere; avisnotatet om femten nordafrikanere i gummibåt på vei til Italia. Den eneste overlevende fortalte at de andre i båten også hadde planlagt å spise oliven og drikke vin og elske under skyene, han fortalte om skyene som skulle flyte langs stille gater der også skulle deres unger skulle ledd og vært lykkelige, for ungene skulle le med sola i munnvikene, og de skulle sende oransje himmelkyss til havet og elvemunningene.

Vi skulle ikke lest den lille notisen om femten nordafrikanere som døde av tørst. Vi skulle ikke lest den lille notisen om femten nordafrikanere som døde av tørst. Vi skulle ikke sett den avisen som skrev om femten nordafrikanere, femten nordafrikanere som til slutt drakk av havvannet, og at det bare hadde forverra tørsten.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

16 Comments on Vi skulle ikke lest den lille notisen om femten nordafrikanere

  1. Graapus1 // at // Reply

    På tide vi stenger grensene helt, og informerer resten av verden om at det er nytteløst å prøve å få opphold.
    Og at de eneste vi gir opphold til er de som holder til i flyktningleire. Da vil folk i Midtøsten og Afrika gi opp håpet om å komme til Europa, og folk vil slutte å drukne i Middelhavet.

  2. lars randby // at // Reply

    Forunderlig det der at noen mener at det ikke skjer før man leser om det i avisene. Selv om avisene ikke hadde skrevet så mye som et ord om elendigheten millioner av mennesker opplever hver dag så ville de fortsatt opplevet det.

    Man har jo strengt talt alt tatt et valg når man har valgt å bruke penger på egen forlystelse. Hvor mye kunne bussbilletten ha utgjort for en virkelig fattig? Bare skarve tre til fire tiere. Hva med kinobilletten, teaterbilletten, heiskortet, posen med potetgull og så videre. Alt kunne har reddet noen fra sykdom, sult eller begge deler.

    Kan vi løpe fra vår menneskelighet tro, mene at vi er så opptatt av andres velferd at vi reduserer eller kaster vår egen på båten. Noen “helgener” finnes men selv Gandhi sørget for å spise noe mat.

    • willd // at // Reply

      Skal man ofre sine lyster på den måten, blir det ikke mye frihet og forlystelse igjen for en selv inkludert samvittigheten.

      Det er bare ved egen frihet man kan ta ekte valg, for hjertet/samvittigheten kan ikke ideologiseres.

  3. willd // at // Reply

    Å tro på en rettferdig verden handler mer om tro enn erfaring.

  4. Den enkleste måten å løse dette problemet er å gi disse afrikanerne null forhåpninger, slik at ingen flere afrikanere legger ut på slike hasardiøse båtferder. Afrikas største problem er befolkningsveksten, og det problemet løses ikke ved å flytte problemet hit, til Europa.

    • Egil Frantzen // at // Reply

      Baby Supremasist, har du en troverdig link til at Afrikas største problem er befolkningsveksten? Med få unntak er det de mest folkerike og mest befolkningstette landene i Afrika som har de høyeste GDP.

      http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_African_countries_by_GDP_%28PPP%29

      http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_African_countries_by_population

      • Man kan ikke forstå Afrika uten å ta høyde for at folk konkurrerer om de samme ressursene og den samme maten. Befolkningsveksten på dette kontinentet har vært enorm de siste 100 årene, særlig etter 2. verdenskrig. De fleste landene i Afrika med relativt høye GDP per capita lever godt på oljeinntekter eller andre etterspurte ressurser. Jeg kan nevne kort en liste her: Borgerkrigen i Libya, borgerkrigen i Angola, urolighet mellom ulike stammer i Nigeria, og spenninger mellom ulike grupper i Sør-Afrika og borgerkrigen i Sudan.

        • Egil Frantzen // at // Reply

          Forstå Afrika? Afrika er et geografisk område. Kulturelt, økonomisk og historisk har Angola og Nigeria lite og ingenting med hverandre å gjøre, og Libya tilhører middelhavs-kultur/historie.

          At folk konkurrerer om de samme ressursene er ikke noe typisk afrikansk, slikt har folk holdt på med siden Adam og Eva. Hva med stammekrigene på Balkan for 20-25 år siden, der kroater og serbere og bosniere og albanere slakta hverandre? Er det mulig å forstå Europa uten å ta høyde for noe?

          Og ingen av de konfliktene du nevner hadde med mat å gjøre.

          Som nevnt, kan du linke meg til en troverdig artikkel som argumenterer for din påstand? Hva man lærte på søndagsskolen om barna i Afrika er ikke relevant..

          • Du avsporer debatten. Poenget mitt var imidlertid enkelt: At konflikt om ressurser og høy befolkningsvekst ligger til grunn for problemene i Afrika. Libya, som du nevner, hadde lenge den høyeste befolkningsveksten i Afrika, på fire prosent i året. Om oljeinntektene skal fordeles på 1, 5 eller 20 millioner mennesker er selvsagt ikke uvesentlig. Libya har en bitteliten befolkningstetthet sammenlignet med Nigeria, noe som i stor grad handler om at Nigeria er mye mer fruktbart, særlig historisk sett. Poenget her er at ressursgrunnlagt i et land sier noe om hvor stor befolkning man kan forsørge. Dette er virkelig helt elementært. Hvis du studerer befolkningstatistikker over Sør-Afrika vil du finne at befolkningen i landet har økt enormt bare de siste 100 årene. Selvsagt fører dette til konflikter.

            Mat er selvfølgelig ikke den eneste ressursen folk konkurrerer om. Uenighet om fordelingen av oljeinntektene i Libya lå til grunn for borgerkrigen i landet. De nevnte konfliktene i Nigeria og Angola er selvsagt ulike, men også de kan tolkes i lignende ressursperspektiver.

            Du nevner Balkan. Dette området er også et eksempel på problemer som er delvis skapt av befolkningsvekst. Den etniske rensningen av serbere fra deres tidligere kjerneområde, Kosovo, skjedde som en mer eller mindre direkte konsekvens av at muslimene i området over lengre tid hadde utkonkurrert dem i barnefødsler og at det ikke fantes nok ressurser til begge grupper.

          • Egil Frantzen // at //

            Jeg hørte deg første gang. Jeg spurte da om du hadde en link til en troverdig kilde som mener at Afrikas største problem er befolkningsveksten. Hvis dette er så elementært, burde det være plenty av artikler ute på nettet om dette.

            Og du får lese deg opp på stammekrigene på Balkan, Kosovo-konflikten var en bisetning og blusset opp flere år etter stammekrigene i Bosnia og Kroatia.

          • Ærlig talt, denne argumentasjonen er ikke veldig imponerende. Det er jo helt selvinnlysende det jeg skriver om ressurstilgang. Prøv igjen å forestill deg Libya med 1, 5 eller 20 millioner innbyggere som skal dele på landets oljeinntekter. Ved hvilket scenario blir det mest penger per innbygger? Lærte du ikke divisjon da du gikk på barneskolen og heller ikke senere i livet??? Tenk også på et land som Egypt, som alltid har vært en stor eksportør av mat. Hvordan skal man forklare importavhengigheten deres på mat om ikke gjennom befolkningsveksten?

            Hvor har jeg skrevet at jeg forsøkte å gi en fullstendig utlegning av Balkan-krigene? Det er fullstendig på siden av saken, på lik linje med intrikate sammenligninger av ulike afrikanske land. Dette blir siste innlegg fra meg i denne løpende meningsutvekslingen.

          • Egil Frantzen // at //

            Jeg argumenter ikke, jeg la ut linker som viste sammenheng mellom BNP og stor befolkningstetthet. Jeg ba deg om linker som kan underbygge dine ‘selvinnlysende’ påstander.

            Og regnestykket ditt er horribelt. Om jeg dreper alle andre nordmenn, får jeg all fisken og oljen for meg selv. Og tre spørsmålstegn etter hverandre er støyende og uhøflig.

          • Analysen din er mangelfull. Om du liker eller misliker fakta er irrelevant. Om du argumenterer for at månen er en gul ost så vil ikke det forandre på saken.

            Det svært tynnbefolkede Libya hadde før borgerkrigen høyest BNP per innbygger i Afrika. Mesteparten av landet er ørken og har ikke vært bebodd før enn i nyere tid. Andre lignende eksempler kan gis. Store deler av Afrika har tradisjonelt hatt en veldig stor uformell sektor, hvor folk jobber for å brødfø seg selv og sin familie. BNP fanger ikke opp dette. Dette får bli min absolutte sluttkommentar i denne debatten.

          • Egil Frantzen // at //

            Jeg verken analyserer eller argumenterer. Jeg legger fram tall. Du påstår, og legger ikke fram noe materiale som kan underbygge din påstand.

            Så får du bestemme deg for hva BNP fanger opp hvor. I det tynt befolkede berber-Libya fanger BNP altså opp noe, mens i andre deler av Afrika er BNP irrelevant.

      • Snegle // at // Reply

        Et enkelt søk på afrika og befolkningsvekst ga denne linken:

        http://www.nrk.no/verden/afrikas-befolkning-oker-mest-1.11876283

        Innen 2050 vil afrikas befolkning fordobles.

  5. Snegle // at // Reply

    Alle asylsøkere som tar seg til australia med båt sendes automatisk tilbake. Resultatet av denne politikken er at svært få forsøker dette lengre og ingen dør heller av tørst eller drukner på havet.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*