Aksjonist fra nobelseremonien blir hasteutvist fra Norge

Av: Ingrid Fadnes, Susanne Normann og Marianne Gulli, fra Latinamerika-gruppene i Norge

I kjølvannet av bortføringen av 43 lærerskolestudenter har Mexico vært preget av massive demonstrasjoner. Etter over 70 dager med protester er det internasjonale samfunnet fortsatt dørgende stille.

Under overrekkelsen av prisen til den unge Malala Yousafzai ble prisvinnerne og publikum overrasket av en ung gutt som tok seg frem til scenen. Han holdt frem et meksikansk flagg med påmalte blodflekker og sa, henvendt til fredsprisvinneren, ”Please, don’t forget Mexico”. Få sekunder etter ble han revet ned fra scenen av sikkerhetsvakter, og arrestert.

Den arresterte Adán Cortez er en 21 år gammel statsvitenskapstudent ved det offentlige universitetet UNAM i Mexico by. I en melding på sin egen facebookprofil i november, uttrykker han frustrasjon og sorg over situasjonen i Mexico.

LES OGSÅ: Til helvete med denne regjeringen – og president Peña

Hard reaksjon på fredelig aksjon
Adán ville synliggjøre en situasjon som internasjonale organer som FN og Amnesty International har omtalt som alvorlig. Han begikk ingen ulovlige handlinger, var lovlig til stede under seremonien, og ble ikke stoppet på vei opp til scenen. Reaksjonen har til gjengjeld vært hard. I tillegg til en bot på hele 15.000 kroner har han blitt overført til Trandum. Trandum er Norges eneste lukkede forvaringssenter for utlendinger. Her holdes mennesker innesperret, i hovedsak fordi de har fått avslag på asylsøknader, har brukt opp klagerettighetene og skal utvises innen få timer. I Adáns tilfelle kan dette umulig være tilfellet. Spørsmålet er om hans rettigheter har vært ivaretatt eller om overføring til Trandum er et brudd på hans rettigheter.

«Sønnen min gjorde ikke annet enn å benytte muligheten til å gi en stemme til de millioner av meksikanere som ikke blir hørt i sitt eget land. Jeg vil minne dere om beskjeden han ga: Mexico trenger deg!» (mor til Adán Cortés)

Flere medier, deriblant VG, skrev at motivet for aksjonen var uvisst. Mexico har vært i nyhetsbildet siden 26. september i år, natten da 43 studenter fra lærerskolen i Ayotzinapa ble bortført av politiet. Sju personer ble drept i politiangrepet, og over 20 skadet. De store mediehusene dekket ikke nyheten før en uke senere, etter funnet av flere massegraver.

Adán holdt frem et meksikansk flagg med røde flekker og ba Malala Yousafzai om ikke å glemme Mexico. Han ville formidle det som har skapt store protester i Mexico, ikke bare de siste månedene, men årene. Malalas reaksjon i etterkant av avbrytelsen var «det er problemer i Mexico, og det er veldig viktig at unge mennesker hever sine stemmer». Videre utrykte hun humoristisk «hvordan kan jeg ha blitt redd for dette når jeg ikke frykter noe annet». Uttalelsen står i sterk kontrast til norske politikere sine reaksjoner om manglende sikkerhet.

LES OGSÅ: Levende ble de tatt – levende vil vi ha de tilbake

Mexicos myndigheter står bak
Adán Cortez bør ikke kastes ut av menneskerettighetens selverklærte høyborg, Norge. Hvorfor? Siden 2000 har over 100.000 mennesker blitt drept i Mexico. Over 30.000 mennesker har forsvunnet. I skrivende stund reiser en karavane av mødre fra hele Mellom-Amerika som leter etter sine barn i Mexico. Alt dette er en konsekvens av den såkalte narkokrigen. Denne er nøye regissert og gjennomført av narkokarteller i samarbeid med politikere, politiet og hæren.

Deltstatspolitiet i Guerrero og den militære gruppa Guerreros Unidos samarbeidet om bortføringen og drapene på studentene i Ayotzinapa. Hendelsen bekrefter folks verste mistanker, et pillråttent Mexico der myndighetene jobber i allianse med karteller og kriminelle grupper med støtte fra politi og militæret. De såkalte demokratiske institusjonene som rettsapparat, kongressen og regjeringen fungerer ikke på demokratisk vis, og korrupsjonen gjennomsyrer hele systemet.

Kastes ut for å forsvare menneskerettighetene
Det bør også Norge ta konsekvensene av. Vi kan ikke på en side samarbeide økonomisk og diplomatisk med Mexico, på en annen side dele ut en fredspris og hedre mennesker som kjemper for fred, og samtidig dømme og kaste ut en ung meksikaner som ikke gjør annet enn å gjenta det millioner av mennesker i Mexico roper om: Rettferdighet og fred!

Studentene som forsvant 26. september har ennå ikke returnert til sine familier. Kun levningene av én, Alexander Mora Venancio, har blitt identifisert, men familien får ikke med sikkerhet vite hvor restene hans ble funnet. Den meksikanske regjeringen forsøker å fraskrive seg ansvaret, og kritiseres av familiene og rettsmedisinerne fordi de ikke får innsyn i etterforskningen. Samtidig har regjeringen grepet inn med hardt skyts mot demonstrasjonene. Ulovlige arrestasjoner og alvorlige angrep på fredelige demonstrasjoner tiltar. Det utformes et lov som skal gjøre det ulovlig å protestere i Mexico.

LES OGSÅ: I narkokartellenes rike

Hjelp oss, eller vi blir alle drept
Adán Cortez’ aksjon føyer seg inn i rekken av aksjoner som har ønsket å bryte med undertrykkende staters sensur, eller verdenssamfunnets neglisjering av menneskerettighetskriser. Ta for eksempel den unge gutten fra urfolksgruppen Guarani som smuglet inn ett banner som krevde urfolks rettigheter under VMs åpningsseremoni i Brasil i juni. Hendelsen ble sensurert i FIFAs TV-overføringer. Eller aktivister som demonstrerte mot diktaturet i Chile i 1976, da markedsliberalisten Milton Friedman mottok Nobels økonomipris. Friedman var svært positiv til diktatoren Pinochet. Eller de to OL-medaljevinnerne i Mexico By i 1968, som viste knyttnever i en sort hanske i sympati med Black Panthers. To uker tidligere hadde over 300 studenter i en fredelig demonstrasjon blitt massakrert av militæret. På tross av massakren ble OL gjennomført.

Det er legitimt å bruke alle mulige fredelige kanaler når et folk opplever det Mexico nå går gjennom. At Adán søker om asyl i Norge burde gi en forståelse for situasjonens alvor i Mexico. Å ignorere hans stemme, er å ignorere situasjonen i Mexico. Malala sa at hun er stemmen til millioner av jenter. Adans handling gjenspeiler desperasjonen millioner av meksicanere og mellomamerikanere opplever daglig. I en plakat i Mexico city under en stor demonstrasjon, kunne man lese «hjelp oss eller vi blir alle drept» («Ayudenos o nos van a matar a todos»)