Barn må betale for foreldres vaksinefrykt

Foto: Sanofi Pasteur

Den såkalte “vaksineskepsisen” har fått et nytt oppbluss i media etter at finansmannen Øystein Stray Spetalen gikk ut mot HPV-vaksinen som nå er blitt en del av barnevaksinasjonsprogrammet.

Ronny Kjelsberg
Om Ronny Kjelsberg (15 artikler)
Ronny Kjelsberg er Universitetslektor ved NTNU og tidligere fylkestingsrepresentant for Rødt 2007-2015.
Han påstår at hans 12 år gamle datter har fått alvorlige helseproblemer og blitt slapp og sliten etter vaksinen, og konkluderer med det at “[myndighetene] driver russisk rulett med våre barn”.

Hva er HPV-vaksinen?
La oss begynne med noen fakta. HPV-vaksinen (også kalt gardasil) fungerer mot flere typer av det såkalte “humant papilloma virus”. HPV-vaksinen beskytter mot de typene av HPV som er årsak til minst 70 prosent av tilfellene av livmorhalskreft. En hyggelig bieffekt er at den også beskytter mot kjønnsvorter. I Norge får cirka 300 kvinner livmorhalskreft hvert år, og rundt 70 kvinner dør av sykdommen. Av disse dør ca 50 av de typene som vaksinen beskytter mot.

Bekjemper livmorhalskreft
HPV-vaksinen har vist god effekt på forstadiene til livmorhalskreft (celleforandringer). Det har ennå ikke gått lang nok tid siden innføringen av vaksinen, at man kan endelig konkludere med effekten på selve kreften, men siden effekten på forstadiene sannsynliggjør denne ganske kraftig, er dette en vaksine det ville være uetisk å utsette i 15 år for å vente på disse resultatene, og dermed se titalls norske kvinner dø unødig for hvert år man utsetter innføringen.

Dette gjelder særlig når vi sammenligner denne risikoen for dødsfall med bivirkningene som vi nå skal gå over til, siden det var Spetalens hovedpoeng.

LES OGSÅ: Det alternative monster

Hva med bivirkninger?
To ganger i året legger legemiddelverket ut oppdaterte tall på bivirkninger. Som alle vaksiner (inkludert for øvrig de som får placebo i kontrollerte studier), kan HPV-vaksinen gi noen milde, men helt ufarlige bivirkninger som ømhet, feber og hodepine.

Etter at fem hele årskull av jenter har vært gjennom vaksinen, med en vaksinasjonsgrad på opp mot 80 prosent av kullene er det per 31. august meldt inn 508 bivirkningsmeldinger. Det betyr at en svært liten del av de som får vaksinen har fått noen bivirkninger overhode. 94 prosent av disse er milde bivirkninger som nevnt over. De resterende 29 tilfellene av alvorlige bivirkninger har innebåret en del sykehusinnleggelser, men ingen har heldigvis vært av en slik art at liv har stått i fare. Dette til dramatisk forskjell fra kreften vaksinen beskytter mot, som altså tar rundt 50 liv årlig i Norge. Det alene burde tilsi at enhver som bryr seg om sine barns helse burde innse at farene ved å ikke ta HPV-vaksinen, er betydelig større enn de ved å ta den.

Svært usikre bivirkninger
Men denne rapporteringen av bivirkninger gir ikke det fulle bildet. Dette er bivirkninger som er rapportert inn. Det er ikke gjort noen grundig gjennomgang som viser at det er vaksinen som faktisk har vært årsaken til bivirkningene. Dersom man går inn og leser i rapporten fra legemiddelverket, vil man se at flere av de alvorlige bivirkningene inntrådte flere måneder etter vaksinen, og sannsynligvis ikke hadde noe med vaksinen å gjøre.

Vi mennesker er mønstergjenkjennende dyr. Vi leter etter sammenhenger. Det er en nyttig egenskap, men en uheldig bieffekt er at vi ofte finner sammenhenger der ingen er. Den kanskje vanligste formen for en slik kobling er den som kalles “post hoc, ergo propter hoc” – ut fra at to hendelser skjer etter hverandre i tid, kobler man automatisk at den første er årsaken til den andre. Gunnar Tjomlid har en god gjennomgang av nettopp denne med bakgrunn i Spetalens utspill.Det betyr at en god del av det som blir rapportert inn som bivirkninger sannsynligvis ikke har noe med vaksinen å gjøre.

Ingen dødsfall knyttet til vaksinen
Men hvor mye gjelder det? I en amerikansk studie (Block SL1, Brown DR, Chatterjee A, et.al.) har man gjennomført et forsøk med en kontrollgruppe. 21.480 personer deltok i studien. Noen fikk vaksinen, andre bare placebo. Jevnt over var placebogruppen like utsatt for bivirkninger som de som fikk vaksinen. Like mange fikk kvalme i kontrollgruppen, et par prosentpoeng færre fikk feber, mens faktisk et par prosentpoeng flere fikk hodepine i kontrollgruppen enn blant de som fikk vaksinen.

I det store og det hele kan man altså konkludere at selv av det relativt sett lille som blir rapportert inn, er vaksinen årsak til svært lite av bivirkningene. Undersøkelsen fant bare seks tilfeller av mer alvorlige bivirkninger som kunne knyttes til vaksinen. Det var ingen dødsfall som kunne knyttes til vaksinen.

Så selv om de rapporterte tallene til legemiddelverket viser at risikoen ved vaksinen er lav, viser grundige studier at den er enda mye lavere enn den kan se ut ved bivirkningstallene.

Det er altså overhode ingen grunn til å ikke vaksinere døtrene dine. Tvert imot.

Farlig vaksineskepsis
Av alle typer alternativ og vitenskapsfornektende tenking er vaksineskepsis en av de aller farligste (kanskje slått av de som fornekter menneskeskapte klimaendringer). Vaksinasjonsprogrammer har i praksis utryddet mange sykdommer som tidligere tok livet av tusenvis av barn årlig i vår del av verden.

Alternative kretser, blant annet i enkelte homeopat- og Steiner-miljø, som har jobbet aktivt med å spre konspirasjonsteorier om vaksiner, har dessverre gjort at vi har sett oppblussing av enkelte av disse sykdommene igjen. I Norge fikk vi et lite utbrudd av meslinger i 2011 på grunn av manglende vaksinasjon. I andre land har det gått enda verre. Etter langvarig nedgang i meslinger i Storbritannia, snudde trenden litt ut på 2000-tallet, og i 2008 ble meslinger erklært som endemisk for første gang på 14 år. Meslinger er en potensielt dødelig sykdom, og i 2008 døde da også en tenåring på bakgrunn av utbruddet.

Utviklingen har dessverre ikke snudd, og det var nye meslingepedemier i England og Wales i 2012-2013. Bakgrunnen for dette var en skremselskampanje på bakgrunn av senere påvist forskningsjuks fra den nå fullstendig diskrediterte legen Andrew Wakefield, som påstod at MMR-vaksinen skapte autisme hos barn.

Barn lider for foreldrenes villfarelser
Så kan man selvsagt si at “folk kan skylde seg sjøl” all den tid vaksiner er frivillige, men her er det nå en gang barna som må betale for foreldrenes villfarelser. I tillegg vil det i et hvert samfunn være slik at det er en del som ikke kan vaksinere seg på grunn av helsemessige årsaker. Disse vil ofte også være ekstra utsatte for sykdommene, om de skulle få dem. De er da fullstendig avhengige av den “flokkimmuniteten” vi vil ha dersom nesten hele befolkningen er vaksinert (for mange sykdommer snakker vi om rundt 95 prosent vaksinasjonsgrad). Når smitten ikke får spre seg, vil også de uvaksinerte være beskyttet.

Så du setter ikke bare deg selv og dine i fare ved å droppe vaksinasjon. Du setter også andre i fare.

Kort fortalt: All helsebehandling vil kunne ha potensielle ulemper. For at behandlingen skal gjennomføres kreves det derfor at nytten skal være klart større enn risikoen. På få områder er dette så klart og tydelig dokumentert som på området vaksiner. Så vaksiner unga dine, og deg selv også.

Når smarte folk tror dumme ting
I lys av Spetalens utspill har det kommet mange kommentarer om at “Jaja, dette viser vel at om du er dyktig på et område, så har du ikke nødvendigvis peiling på andre”, og det kan det jo selvsagt være noe i.

I forlengelsen av det kan man jo gå tilbake til Michael Shermers klassiske artikkel om “Why Smart People Believe Weird Things”, hvor han konkluderer med at “Smart people believe weird things because they are skilled at defending beliefs they arrived at for non-smart reasons.”

Men det trenger jo ikke være så enkelt heller. Som et lite spark til Spetalen, kan man jo stille spørsmålet om hvor smart og dyktig man faktisk trenger å være for å lykkes i finansbransjen. Det er selvsagt forsket på dette også.

Tilfeldighetene rår
En psykologisk mekanisme som vi mennesker også er utsatt for (i tillegg til den tidligere nevnte mønstergjenkjenningen), er nemlig det beslektede fenomenet at vi stadig undervurderer den rollen tilfeldigheter spiller på ulike områder i livet.

Leonard Mlodinow, beskriver i boka “The Drunkards Walk” blant annet hvordan forskning på økonomifeltet viser at hvem som lykkes i økonomien eller ikke, ikke først og fremst styres av innsats og dyktighet, men nettopp av tilfeldigheter. For eksempel er det liten sammenheng mellom den tidligere avkastningen fra ulike aksjefond og den framtidige avkastningen. Dyktigheten til de ulike aksjemeglerne eller gruppene av meglere har altså liten betydning. Tilfeldighetene rår. Det kan jo forklare mangt et utspill fra en del av landets rikeste som ikke synes å vitne om stor intelligens…

Helt til slutt: For den som vil lese enda litt mer rundt hva som bør være venstresidas holdning til vitenskap (og sikkert høyresidas også, for den del), kikk gjerne på Vitenskap og politikk, av samme forfatter som denne teksten.

 

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.