– Sannheten er at vi spiser nudler og er blakke

Foto: Neil Moralee

Det er så flaut å ha dårlig råd. Flaut for meg som mor, som forsørger. Skammen, stigmaet over å ha dårlig råd i Norge, er stor.

Loni Bjerkholt-Pedersen
Om Loni Bjerkholt-Pedersen (31 artikler)
Loni Bjerkholt-Pedersen er bosatt i Larvik. Hun har en bachelorgrad i idrettsvitenskap og er på fritiden skribent og blogger.
Andreplassen i Radikal Portals skrive- og fotokonkurranse om KlasseNorge, høsten 2014

Hun sitter på teppet på gulvet, foran TV-en. Smokken går inn og ut, og øynene er store og blanke. Jeg er fornøyd med det jeg har klart å få til, jeg eier min egen bil og min egen leilighet. Jeg jobber over 100 prosent og har råd til å dekke barnehageutgifter, klær, og maten på bordet. Men bare akkurat. Det går akkurat rundt.

Hun snur seg og ser på meg, jeg blir glad og urolig på samme tid. Urolig for at det er en regning jeg har glemt, at jeg plutselig har brukt mer penger enn jeg har til rådighet, urolig for at brevet jeg fikk hvor det stod at husleien skal skrus opp fra 1. januar. Det går jo akkurat rundt nå, og jeg kan ikke jobbe mer enn det jeg gjør. Kanskje må vi selge leiligheten? Kanskje må jeg kjøpe en billigere bil? I verste fall må vi flytte inn til mamma igjen. Jeg smiler til henne på tross av alle tankene som farer rundt i hodet. Vil ikke at hun skal merke noe. Vil ikke at hun skal lide.

Min egen barndom
Jeg tenker tilbake på min egen barndom, på de gangene jeg så mamma sitte med hodet i hendene og gråte, på alle gangene hun hadde overdratt kontoen sin. Jeg minnes de tingene vi ikke kunne være med på av aktiviteter i og etter skolen. Om alle ungene som spurte hvor faren min var. Jeg minnes den blå Volvoen hun hadde, den hadde bare to dører og to tunge dørhåndtak. Mamma pleide å sette oss av et stykke vekk fra skolen, søsteren min forlangte det, hun skammet seg over at vi ikke hadde like fin bil som de andre foreldrene. Hun forbannet seg ofte over den stygge bilen, lengtet etter flere VIC-bukser og flere ulike par Buffalo-sko. For det hadde jo alle de andre ungdommene!

Jeg husker en gang mamma var på butikken. Søstera mi og jeg satt i bilen, hun med to venninner i baksetet. «Vil du se noe kult?» spurte hun, og åpnet jakken sin. Hun hadde på seg flere lag med klær, noen hadde hun bare festet i bukselinningen. Hun trakk frem en leppestift, en lipgloss, et par øredobber fra bæreposen, alt til venninnens store beundring. «Hvis du sier noe til mamma..» begynte hun, og jeg nikket raskt.

LES OGSÅ: Vi må snakke om klasse

Jeg stjal også
Jeg stjal noen ganger jeg også. I starten var det små ting, et par små øredobber, en ring. Etter hvert stjal jeg en genser, en overdel, spenningen var der, men mest av alt var det beundringen som virket forlokkende på meg. Komplimentene for de fine nye klærne mine, den toppen som venninna mi hadde lyst på, men som hun ikke fikk av foreldrene sine, den hadde jeg på meg neste skoledag. Jeg følte meg akseptert, kul, vellykket, vakker.

Også i dag begjærer jeg gjenstander, klær, interiør, smykker, jeg føler meg «hel» når jeg vet at jeg ser bra ut, at jeg viser verden at jeg duger. «Du er så flink og vellykket», sa kona til broren min en gang. «Egen bil, egen leilighet», så mye hadde ikke jeg på plass da jeg var 27 år!» Fasaden som jeg så gjerne vil la slå sprekker, skjønnheten som mamma dyrket, materialismen som pappa dyrket, begge deler sverget jeg at jeg ikke skulle ta med meg videre i livet, og i hvert fall ikke overføre til barna mine.

Flaut å ha dårlig råd
Nå er vi altså der. Vi bor i et lite krypinn med ett soverom som vi så vidt har råd til. Vi kjører en ny, for dyr bil som gjør at folk tror at vi har god råd. Skammen som vekkes i meg når jeg ikke kan være med på sosiale ting på jobben, eller med venner, er vond å bære. Noen få ganger kan jeg være ærlig, men de aller fleste ganger lyver jeg. Sier at vi er syke, at vi har planer, mens sannheten egentlig er at vi spiser nudler og er blakke.

Det er så flaut å ha dårlig råd. Flaut for meg som mor, som forsørger. Skammen, stigmaet over å ha dårlig råd i Norge, er stor. Vi tjener jo så godt. Klærne er jo så billige her. Hvis du har dårlig råd i Norge, så er du slurvete, sløsete, umoden, du har ikke grepet alle sjansene, du har forspilt mulighetene. For hvem som helst klarer seg vel økonomisk i verdens rikeste land?

LES OGSÅ: Dette er mine tanker, og de står jeg for

Vi koser oss i hjel
Skammen fra sannheten er så stor at vi pådrar oss gjeld i «huet og rævva.» Ikke bare er hus og bil dyrt i Norge, slik at vi må ta opp lån, men vi har forbrukslån på dritt vi egentlig ikke trenger, men som vi begjærer, som vi tror vil gjøre livene våre bedre, som vil signalisere vellykkethet overfor andre mennesker. For hvem av oss vil assosieres med fattige mennesker? «Vi koser oss i hjel» er et sitat som har festet seg hos meg, som jeg lærte av en sosiolog i studietiden.

Ikke bare i forhold til vekt og helse, men også til det materielle. Vi må jo unne oss litt ekstra, belønne oss selv med et nytt spisebord eller en ny kjole. Vi må belønne oss selv, kose oss, men også trøste oss med gjenstander hvis ting ikke er bra. Det blir en rus, det gir en god følelse å kjøpe noe fint, spise noe godt, det gir en kortvarig lykke som gir økonomisk uføre som igjen gir et behov for en ny lykkerus.

LES OGSÅ: Fasadekvinner

Vil ikke være mislykket
Det å ha mer enn nok, og å vise at man har mer enn nok, er viktig for oss. I mange tilfeller så viktig at det er ikke så viktig hva vi må gjøre for å komme oss dit. Ta opp lån, stjele, kjøpe fake, alt gjør vi for at noen skal oppleve oss som noe, vi konstruerer et bilde av oss selv, og det bildet av rikdom og vellykkethet er normen i samfunnet vårt.

Jeg vil jo ikke at omverdenen skal se på meg som en sliten, lavtlønnet alenemor, som knapt klarer å få endene til å møtes. Hva slags mor er jeg da? Hva slags menneske er jeg da? Hva har jeg egentlig oppnådd i dette livet; hva er det som er galt med meg siden jeg ikke kan dra på shoppingturer til London, få massasje på Farris Bad eller dra på Lattergalla?

Hun elsker meg for den jeg er
Tarini ser på meg igjen, lenge. Hun tar ut smokken og sier «nam» med en spørrende tone. «Nam» betyr at hun er sulten eller tørst. Jeg har det jeg trenger i kjøleskapet, men det kniper i lommeboken nå. Jeg håper at jeg har nok penger til bensin på bilen kommende uke. Jeg lager en flaske melk til henne, hun kommer bort og strekker armene opp i været. Jeg løfter henne opp og tar henne inntil meg. Pysjen hennes begynner å bli for liten, hun trenger vintersko og ny lue igjen. Jeg kan spe på med flere kurs, tenker jeg, så vi får litt mer å gå på.

Hun stryker meg på kinnet og sier «koko» Det hun mener er «kose». Hun koser meg fordi hun er glad i meg. «koko». Ikke fordi jeg har fin bil, egen leilighet, veltrent kropp og et velstelt ytre, men fordi jeg er mammaen hennes som elsker henne over alt på jord.

Hvem vet med fremtiden?
Plutselig avbrytes øyeblikket. Fantorangen er på tv. Tarini hikster av glede og vrir seg ut av grepet. Hun løper bort til TV-en. Det er en 40-tommers flatskjerm som jeg fikk av pappa. Jeg hadde aldri i verden hatt sjans til å kjøpe den selv, det hadde jeg aldri hatt råd til.

Hun vil og må ha begge deler, Tarini. En kjærlig og trygg mamma, et ålreit hjem å bo i, en trygg bil å frakte henne i, og en stor og en fin tv å se på. Jeg håper bare at hun aldri vil ta noen av tingene for gitt, for hvem vet hva fremtiden vil bringe.

 

 

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

48 kommentarer på – Sannheten er at vi spiser nudler og er blakke

  1. AvatarIda Landberg // 2014-12-04 kl 09:41 //

    Er dette den samme personen som skrev om «overkåte menn» på treningssentre?

    • AvatarSvein-Mellomnavn Takle // 2014-12-04 kl 12:12 //

      Det er nok det ja. Men denne artikkelen er faktisk veldig bra. Ingen er dog perfekt. Hehe.

      • AvatarIda Landberg // 2014-12-04 kl 12:39 //

        Jada, artikkelen setter absolutt fokus på et reellt problem.
        Men hvis man skal spare inn penger, er kanskje å kutte ut medlemskap på treningssenter et skritt på veien – samt som et par andre har nevnt – skaffe en billigere bil. Artikkelforfatter skriver jo selv at hun liker å kjøpe seg dyre ting, og da har man jo til en viss grad bidratt til situasjonen selv…

        Legger til at jeg selv også er alenemor med dårlig råd. Og jeg har ikke bil i det hele tatt, bare brukte møbler, drar ikke på ferier utenom besøk til familie, osv. Det er litt hva man gjør det til også…

        • Innholdet i artikklene, når man ser summen av de, sier kanskje noe om å skyve fra seg ansvaret for egne problemer. Begge artikklene framstår som noen som prøver å skyve problemene ved usikkerhet/dårlig selvfølelse over på andre, istedet for å løse de underliggende årsakene. da var det forøvrig en kommentar på Dagbladet for en ukes tid siden (Kjære Luksusfellen..) som nok traff hode på spikeren bedre.

          • AvatarIda Landberg // 2014-12-04 kl 20:45 //

            Enig med deg. Jeg kan ikke for at jeg finner denne artikkelen lite troverdig, sikkert delvis pga forrige ukes artikkel av samme forfatter om ganske trivielle problemer. Jeg synes artikkelen som vant RadikalPortals konkurranse var veldig bra, men dette… Vet om veldig mange som er verre stilt enn artikkelforfatter. Ikke at jeg mener hun ikke skal få lov til å klage. Men det er greit å innse at man selv har bidratt til situasjonen, og at man faktisk har en god del muligheter til å endre situasjonen til det bedre.

  2. Dette er veldig gjenkjennelig for mange der ute, de mange som ikke tør å si noe, for det er så flaut og belagt med skam det å ha dårlig råd, det å aldri kunne dra på ferie, at barna alltid går i klær arvet fra andre, å ikke ha råd til å kjøpe nye bra klær til barna, å måtte handle de billigste julegavene, og om jula er for dyr så ryker ferien året etter fordi man sliter med å få betalt noe på boliglånet, studielånet eller kredittkortgjelda som hoper seg opp.
    Bra at du sier ifra!!

  3. AvatarKathleen Rani Hagen // 2014-12-04 kl 10:22 //

    Men… hvorfor ha en altfor dyr bil da?

    • AvatarJoakim Moellersen // 2014-12-04 kl 16:55 //

      Les teksten en gang til så forstår du det nok.

      • Nei, forstår det fremdeles ikke. Dyr bil er ikke det samme som en trygg bil. Man må ikke eie, og man kan få billig bolig, bare ikke nødvendigvis sentralt. Dette handler ikke om å være fattig, faktisk så latterliggjøres heller de som er virkelige fattige, av noen som tror seg fattig fordi man skal være med på alt. Ungen må ikke ha 40″ tv, dyr bil eller for dyr selveid leilighet. Å kjøpe over evne handler heller ikke om klasse, det kan man klare uansett om man har lite eller mye.

        • AvatarJoakim Moellersen // 2014-12-04 kl 23:37 //

          «Dette handler ikke om å være fattig», skriver du. Det har du faktisk rett i som det klart framgår av teksten i kursiv etter ingressen er dette et innlegg om klasse: «Andreplassen i Radikal Portals skrive- og fotokonkurranse om KlasseNorge»

          Det er forresten billigere å eie enn å leie bolig hvis man har muligheten til det.

          • Det er ikke billigere å eie om man ikke har råd til det, dårlig argument. Å ikke ha råd til å eie bolig rett etter studier handler ikke om klasse, det er det kun i Norge vi kan finne på å tro. Dette handler overhode ikke om klasse, men om forbruk. Har man et overdrevent forbruk, som ikke er tilpasset egen økonomi så har får man dårlig råd, det hjelper ikke om du tjener 150 000 eller 1 500 000. Dere fordummer det som kan være en interessant debatt med dette. Dette innlegget handler ene og alene om eget overforbruk.

          • AvatarGeneral Zod // 2014-12-06 kl 16:21 //

            Så poenget er at mennesker bruker mer penger enn de har for å «passe inn» i en samfunnsklasse? I hvilken betydning er dette klasse, og ikke bare mangel på impulskontroll/selvinnsikt hos den enkelte? Det er ikke klasse i marxistisk betydning. Om noe er det kanskje hva Bourdieu ville kalt kulturell kapital, men med tanke på at dette er ganske generelle ting det er snakk om (hvorav det eneste alt har til felles er at det er relativt dyrt) så faller det jo ikke inn der heller.

  4. AvatarSvein-Mellomnavn Takle // 2014-12-04 kl 12:10 //

    Det slår meg også med denne teksten at dette er en person med høy utdanning. I det moderne samfunnet har vi alltid ansett høy utdanning som høyt lønnet, sannsynligvis på grunn av oljen. Men realiteten er ikke slik.
    En annen ting som provoserer meg med dette ytre som vi hele tiden skal bære er at de fleste kommer seg en dag ovenpå igjen, men da glemmer de fort hvordan det var å være nedpå. Det skjer utrolig mye fælt i Norge, og titusenvis av mennesker har det helt forferdelig hver dag. Det være seg i skolen, på jobb, hjemme, på sykehjemmet, hvor som helst. Hver dag er en kamp og en utfordring av et eller annet slag de ikke trenger, ei heller fortjener. Men hva vi rundt? Bryr vi oss?
    Artikler jeg deler på facebook om slike ting er de minst likte artiklene mine, og det er sjelden kommentarer under de. Men kom igjen om jeg legger ut et bilde av sønnene mine eller en status om hvor bra jeg har det. Med andre ord totalt uinteressante ting. Da likes det i hytt og gevær. Jeg skal dele denne, så får vi se hva som skjer. Hvorfor er det slik? Hvorfor bryr vi oss ikke?
    Fordi vi har råd til å være!

    • AvatarBakdeghvaheterjeg // 2014-12-04 kl 16:13 //

      Hun klarer ikke styre forbruket sitt. Det finnes de som hverken har råd til bil eller bolig, og de spiser ikke nudler fordi de trener på treningssentre eller kjører dyr bil, de spiser nudler fordi de har lav lønn og betaler høye skatter. Forfatter får NULL sympati fra meg.

  5. Avatarwenche friksen // 2014-12-04 kl 12:30 //

    Å ha for lite penger til mat, høres utrolig ut, når man i samme åndedrag sier man har en altfor dyr bil?
    Da jeg drev med å bygge opp min tilværelse, leide et lite rom med tekjøkken og brukte bena eller buss for å komme dit man skulle, varmet vann på ovnen og vasket klær og alt annet i balje.
    Å kjøpe ski til poden det ene året, og måtte bruke gummistøvler -for skisko kom først neste år.
    Ferie hadde man da ikke før etter mange år, hvor man hadde fått seg det mest nødvendige i huset, – og en gammel bil kom ikke før etter mange år.
    Første tur til Kypros kom da min eldste var 14 år!!
    Kreditkort var bannlyst, -og har aldri brukt det, -handlet kun det man trengte for å leve.
    Mine foreldre gjorde det på samme måte, -og vi unger led aldri over noe -da vi hadde stort sett mat på bordet, -og er det vesentligste 🙂
    Gaver til jul og bursdag var ikke vanlig hvert år, -det kom seg senere med årene.
    Min oppvekst, og mine barns oppvekst var triveligere og bedre, tross alt -enn hva man hører folk snakke om idag -at det er så «tragisk» at man ikke har råd til ferie og bil 🙁
    En telttur i hagen, eller en annens hage, -en tur på stranda med saft og hjemmelagde boller teller da mye mer enn en tur med «grisemat» på Mc Donalds eller en kino? Og idag har alle Tv, -og «kino» hver eneste dag 🙂
    Det er bare trist at utviklingen nå er blitt materielle goder som er det «viktige» i livet 🙁

    • Avatarlars randby // 2014-12-04 kl 16:28 //

      Tidene endrer seg og vår oppfatning av hva som er det gode liv har nok endret seg i takt med tiden. Det nytter ikke å skru tiden tilbake. Vi som har opplevet fortiden må nok gå litt i oss selv før vi kritiserer samtiden og de unge som har vokst opp i den. Lever vi riktig så lenge kan det jo være en artig øvelse å se hva samtidens ungdom vil mimre over om tretti års tid.

      • Avatarwenche friksen // 2014-12-04 kl 22:16 //

        Klart at tidene endrer seg, -men å ikke kjøpe ting man ikke har råd, til bør følge selv om utviklingen går videre 😉
        Før hadde man ikke råd å kjøpe brus og potetgull hver mnd, – mens nå går det på litt dyrere ting, -det er eneste forskjellen 🙂
        Før var det alltid noen som hadde mye mer enn oss, -og slik er det nå også, -bare at det gjelder dyrere ting, -men så har da også lønn nivå steget, -så slik sett er det akkurat som før 😉

        Har man ikke penger, -så ikke kjøp! Veldig enkelt, – før som nå!
        Man kan ikke spise mat man ikke har, -like lite som man skal kjøpe for penger man ikke har 🙂

  6. AvatarHildegerd Haugen // 2014-12-04 kl 14:19 //

    Hjelpes….
    Handle seg dyre ting når man knapt har til mat til ungene over vinteren…

  7. Avatarflæskogbananer // 2014-12-04 kl 15:54 //

    Helt grei problemstilling, men problemet ligger ikke i at det ikke er nok penger, men heller mer i det statusjaget om å ha pene klær og fin bil og stort hus og fantastiske ferieturer.

  8. Avatarlars randby // 2014-12-04 kl 16:07 //

    Historier som dette har vi vel alle godt av å lese. Spørsmålet jeg stiller meg er om slike historier er egnet for kommentarer. De blir såre og vare slike personlige fortellinger og da kan lett tanker vi som leser dem bli oppfattet som krasse, kritiske og sårende om man ikke veier sine kommentarord på gullvekt.

    Utfordringen blir da at man åpner for at andre skal kommentere men like fullt begrenser man muligheten for kommentatorene ved at de må vokte sine ord.

    Dette er en økende utfordring i både nettdebatter, pressen og i de millioner av blogger som finnes på nett. Det som legges ut er så personlig at selv ikke de små nyansene kan kommenteres uten at man kjapt har gått over fra å være kommentator til å bli stemplet som ufin eller nettroll.

  9. AvatarBakdeghvaheterjeg // 2014-12-04 kl 16:11 //

    Radikal Portal og Loni Bjerkholt-Pedersen illustrerer hva som er galt med venstresiden i dag. Her har altså Loni egen leilighet og egen bil, og syter over at hun har dårlig råd. Javel, hva med oss som hverken har råd til bil eller leilighet?

    Voks opp, du fremstår bortskjemt og forferdet over en verden du tydeligvis ble skånet for som barn.

    • Avatarlars randby // 2014-12-04 kl 16:14 //

      Ja, hva med dere Bakdeghvaheterjeg? Har du en historie å komme med eller var det bare behovet for å kunne skrive venstresiden og uttrykke misnøye som utløste kommentaren.

      Når man ber noen vokse opp og mener de fremstår som bortskjemte bør man ha litt mer å fare med.

      • AvatarBakdeghvaheterjeg // 2014-12-04 kl 16:17 //

        Min historie er en av mange, men ikke relevant til hva vi diskuterer. Men, som en som virkelig har dårlig råd og som ikke er en del av denne kjøpefesten, blir jeg virkelig provosert.
        Jeg tilhører selv venstresiden på sett og vis, men er i frivillig eksil grunnet nettopp typer ala Loni.

        • Avatarlars randby // 2014-12-04 kl 16:25 //

          Det er vel ikke en eneste av oss mennesker på den kloden som ikke har en eller annen historie å fortelle. Det spørs bare om ens eget syn på hvordan man har det blir noe bedre av at man sparker til de som man mener ikke har det så ille som enn selv. Du er i frivillig eksil fra venstresiden sier du, betyr det at du har gått over til høyresiden eller at du har tatt en pause fra stemmeretten?

          • AvatarBakdeghvaheterjeg // 2014-12-04 kl 21:07 //

            Jeg ser ingen grunn til å stemme lenger. Alle partiene er bare kopier med noe forskjellig retorikk.

    • AvatarJoakim Moellersen // 2014-12-04 kl 16:56 //

      Billigere å eie enn å leie.

      • Avatarlars randby // 2014-12-04 kl 17:05 //

        Det er så men det å eie har ofte en inngangsbillett som mange uten penger ikke får tak i. Så det spiller liten rolle om det er billigere når man ikke kan få tak i det.

      • Penger på bok renter seg positivt og gjeld forenter seg negativt. Har du ikke råd til å eie, så leier du. Hjelper ikke hva som er billigst i det lange løp, det handler om hva man har råd til der og da!

        • AvatarJoakim Moellersen // 2014-12-04 kl 23:38 //

          Likevel kritiserer dere altså artikkelforfatteren for å ha tatt den billigste løsningen.

          • Det er ikke den billigste løsningen om du ikke har råd til det. Ellers så kritiserer jeg ikke artkkelforfatteren for å ha kjøpt bolig, men å klage over at man ikke har råd til alt annet moro når man er nyetablert. «Lite biff og dyr champange» synger Åge. Sånn er det å være nyetablert. Økonomien blir strammere. Når man da i tillegg mener at en dyr bil og 40″ TVer er en nødvendighet for en ettåring. Vel da er det på tide å vurdere om dårlig råd har med egne valg å gjøre, ikke klasse.

            Dette er ikke ment som et angrep på artikkelforfatter, men siden historien er så personlig, er det vanskelig å komme helt unna person. Men saken er den at dersom du kun har råd (vet at dette nok av forfatter er litt spissformulert) til å servere deg og ditt barn nudler, så har du ikke råd til både å eie bolig og dyr bil. Å eie bolig krever høyere måndtlige utgifter enn å leie, det er først når man ser på langsikt at dette er billigere.

  10. AvatarJo Bakken // 2014-12-04 kl 17:48 //

    Man bør, som en alminnelig forholdsregel, være forsiktig i sin moralisering over, og personbeskrivelser av enkeltpersoner på internett. For et enkeltmenneske kan det være overveldende når antall negative innlegg for stort. Affekt er også sjelden et godt utgangspunkt for konstruktiv debatt.

    Selv om denne kronikken, og tidligere kronikker skrevet av samme forfatter, inneholder elementer som kan tolkes i retning av at forfatteren har rom for å foreta visse økonomiske omdisponeringer, er det også temaer som løftes frem som fortjener å bli debattert. Bjerkholt-Pedersen er blant annet ikke alene om å rette fokus på de kulture konsekvensene av oljerikedommen vår. At det kan være problematiske sider ved det økte fokuset på materiell velstand, er rimelig plausibelt. Videre kan man jo, uten å falle hen til radikal konstruktivisme, vanskelig arrestere Bjerkholt-Pedersen for å dele sine rent personlige inntrykk og erfaringer.

    Om man først skal kritisere kronikkforfatteren, så er det kanskje at kronikken i litt for stor grad fokuserer på ytre forhold. Uten å vite eksakt hvor Bjerkholt-Pedersen står politisk, er det vel en kjensgjerning at feminister og, i mangel på et bedre begrep, den norske «venstresiden», tradisjonelt har omfavnet det man omtaler som metodologisk kollektvisme. Kort fortalt, innebærer dette at man i forklaringen av sosiale fenomener primært setter samfunnsstrukturene, og ikke individene, i sentrum for analysen. I dette tilfellet er forfatterenes poeng at strukturerer, her eksemplifisert med reproduksjon av sosiale forskjeller og en kultur som gjør det vanskelig å stå frem som person med dårlig råd, bidrar til urealistiske forvetninger, psykologisk stress og skamfølelse. Tilhører man, som undertegnede, de som anser at også individbaserte forklaringer har en plass i samfunnsvitenskapen, er det imidlertid ikke slik at den strukturelle tvangen er så sterk at individet ikke kan delvis holdes ansvarlig for sin egen livssituasjon. Det er et individuelt valg å ta en bachelorgrad i et fag som, statistisk sett, er dårlig betalt. Det er også et individuelt valg å få barn, og det er (stort sett) et individuelt valg å oppfostre et barn alene.

    • AvatarIda Landberg // 2014-12-04 kl 20:51 //

      Det går også an å innta en mellomposisjon – å se at samfunnsmessige strukturer påvirker individene, men at individene tar selvstendige valg innenfor disse rammene.

      Artikkelforfatter har fått en del negative kommentarer, men jeg ser få direkte personangrep, de fleste kommentarene påpeker rett og slett det åpenbare – nemlig at forfatteren ganske lett kan endre sin situasjon til det bedre på flere områder, og at hennes problemer dermed fremstår som lite troverdige. Det må man nesten tåle når man skriver en artikkel om hvor fattig man er, mens man samtidig trener på treningssenter, har dyr bil og lever over evne.

    • AvatarPeeWeeMadman // 2014-12-05 kl 11:37 //

      Jeg vil vel si at det er naturlig å se på det kollektive, i og med at mennesket rent biologisk sett er et flokkdyr! Synes egentlig det er noe barnslig med høyresidens virkelighetsforståelse, da individualismen deres på mange måter ikke stemmer overens med virkeligheten. Et annet moment er jo eksistensen av arbeidsdelingen som fenomen. Så lenge man har arbeidsdeling er man i veldig stor grad avhengig av andre individer og deres valg, så individualisme ihvertfall i materiell forstand blir nærmest en barnslig overforenkling.

      Det er jo heller ikke samfunnets strukturer som legger begrensninger. Din egen oppvekst og ikke minst dine egne gener er faktorer du selv ikke har kontroll over, og det setter jo også en sterk begrensning for det personlig ansvar!

      Når det gjelder det å få barn, så er jo det biologisk sett egentlig meningen med livet. Det blir derfor for dumt å mene at det er noe man liksom bare kan velge bort. En viktig sak er jo her at vårt samfunn er slik at om folk venter til det er økonomisk forsvarlig å få barn, så har det blitt såpass langt ut i livet at det blir biologisk vanskelig å få barn! Det er jo mye derfor det fødes alt for få barn i den vestlige verden! Slik sett virker det jo som om Jo Bakken aktivt ønsker å gjør det enklere for en islamisering av vesten? Få vestlige kvinner til å vente så lenge med å få barn at populasjonen nærmest halveres for hver generasjon? I Øst Asia er folk veldig ansvarlige slik sett, men der fødes det så barn at det rett og slett er katastrofalt lavt! Kun et barn per kvinne er alt for lite!

      • AvatarJo Bakken // 2014-12-05 kl 16:10 //

        For det første, er det jo rett og slett useriøst å ta meg til inntekt for islamisering av vesten. Det er forstemmende at et innlegg, som på andre områder er vel gjennomtenkt, inneholder slike sleivspark. Men konspirasjonsteoretikere er berettiget sine mening og, så jeg velger å se bort fra denne kommentaren.

        Du har noen interessant perspektiver. At mennesker er flokkdyr er vanskelig å bestride, og man kanskje argumentere for at samfunnsstrukturene reflekterer nettopp dette. Innlegget mitt må imidlertid ikke leses som en total avvising av metodologisk kollektivisme. Jeg skriver jo at den tvang som disse strukturene påfører individet er et spørsmål om grader. Det største problemet med Bjerkholt-Pedersen sin kronikk er således ikke at hun begrunner sine meninger strukturelt, men at det blir for ensidig fokus på strukturene. Blir fokuset på strukturene for sterkt, kan det jo gli over i ansvarsfraskrivelse eller resignasjon.

        Genetiske begresninger kan, i likhet med sosiale strukturer, definivt legge begrensninger for menneskers valgmuligheter. Jeg blir for eksempel aldri nobelprisvinner i teoretisk fysikk, eller rakettforsker for den slags skyld! Uansett, det ville jo bære helt galt avsted om jeg skulle uttalt meg om de naturgitte forutsetningene til Bjerkholt-Pedersen.

        Jeg er enig med deg i at lave fødselsrater er et problem i store deler av den vestlige verden. Likeledes er det biologiske problemstillingen, som du er inne på, helt reelt i vår del av verden. Om for mange ikke får barn, er vi derfor i alvorlige problemer. Det jeg imidlertid argumenterer for er at det, for individet, er et fritt valg å få barn eller ikke. Det samme gjelder utdanningsvalg (ser at de to varierer litt vel mye i alvorlighetsgrad). Her vil det, i mine øyne være riktig å skjele til sin sosiale og økonomiske situasjon før man bestemmer seg.

        • AvatarPeeWeeMadman // 2014-12-06 kl 09:44 //

          Ja, min kommentar om islamisering virket litt useriøs, men det hadde også en seriøs side. Den seriøse siden er at jeg føler at folk som klager på at fattige kvinner får barn, i alt for liten grad tar hensyn til effektene for resten av samfunnet! Saken er at vårt samfunn og i enda større grad samfunn som Singapore, Sør Korea og Italia har sin fremtid direkte truet av lave fødselstall. Det går både på faren for ulike former for invasjon fra andre kulturer men også det rent økonomiske med for mange gamle i forhold til unge i forhold til pensjon og lignende. Det ser også ut til at samfunn blir mindre dynamiske dess flere eldre det er i forhold til unge, selv om dette er vanskelig å bevise direkte. Rett og slett, så synes jeg at litt penger i offentlig støtte til alenemødre er et helt minimalt problem i forhold til de enorme problemene for lave fødselstall kan forårsake! Jeg føler da at det blir litt vel mye ren destruktiv moralisme, og det er det som irriterer meg!

          Jeg mener å vise til strukturer når det gjelder det økonomiske er helt greit. Det er jo faktisk slik at en stor del av fattigdommen rett og slett er rent strukturell. Det er rett og slett ikke plass til alle i middeklassen, og mange av «fattigdomsjobbene» er jo mer nødvendig for samfunnet enn middelklassejobbene.

          På den annen side må jeg si jeg synes det er litt rart at noen som faktisk jobber og bor i Larvik faktisk anses som fattig? For meg virker det mer som om hun ikke har råd til en veldig typisk middelklasse livsstil?

      • Avatarlostviking // 2014-12-06 kl 09:06 //

        Ikke alle mennesker er flokkdyr

        • AvatarPeeWeeMadman // 2014-12-06 kl 09:37 //

          Alle mennesker er flokkdyr, fordi bjellesauen er fortsatt en sau.

  11. Dette var en meget bra artikkel! Mye bedre enn den andre der du tok opp «overkåte» menn på treningsstudio.

    Det å ikke ha det nyeste, største, beste, meste, er godt for samvittigheten. Da kan man øve seg i å se med samvittigheten, noe som viser vei til den beste livskvalitet.

    Her er ei som skriver hvorfor hun ikke foretrekker det nyeste og beste: http://www.cnet.com/news/why-you-should-still-consider-the-galaxy-s3-over-the-galaxy-s4/

  12. AvatarPer-Stephan Pettersen // 2014-12-04 kl 18:07 //

    Det er mye skam og stigma i å være fattig i Norge. Enig. Alt det andre? Umm… fortellinger? Sikkert koselig.
    Rar artikkel å lese av en så hard feminist O_o

  13. Avatarlostviking // 2014-12-04 kl 20:05 //

    «Hvis du har dårlig råd i Norge, så er du slurvete, sløsete, umoden, du har ikke grepet alle sjansene, du har forspilt mulighetene.» -Loni

    Dette er jo projektiv identifikasjon. Dette er hennes eget syn, som hun projiserer over på andre.

    Jeg har vokst opp med relativt fattige kår, har bare «fagbrev» men jeg føler meg aldri fattig, og jeg føler meg ikke som Loni beskriver. Og egentlig gir jeg blanke hva andre syns. Er jeg kanskje bare dum?

    • Avatarlars randby // 2014-12-04 kl 21:30 //

      Du er neppe dum. Det heter jo at det er ikke hvordan du har det men hvordan du tar det. Det å være fattig kan tallfestes men det betyr ikke at de som er blitt målt og veiet som fattige er enige i at de er det. Det er mange milliardærer i dette landet som kommer til å bli minstepensjonister, det er sjeldent disse som blir trukket frem når man snakker om minstepensjonister.

  14. AvatarLadyLiberty // 2014-12-04 kl 23:25 //

    Djevelen er i detaljene:

    «Vi kjører en ny, for dyr bil som gjør at folk tror at vi har god råd.»

    Vel, kanskje hun burde se seg selv i speilet og tenke over om det kan være noe galt med hennes økonomiske prioriteringer….

  15. Du har som sagt ikke dårligere råd enn mange andre i Norge og ikke dårligere råd enn de fleste i verden.

    Det er hvem/hva man sammenligner seg med det kommer andre på. Selvmedlidenhet har aldri hjulpet noen. Brutalt, men sant.

  16. AvatarGeneral Zod // 2014-12-06 kl 13:43 //

    Lurer på hvor mange tiggere redaktøren for radikal portal gikk forbi den dagen han eller hun bestemte seg for å premiere dette som et godt innlegg om klasse?

    En person som har økonomi til å eie egen bil og leilighet kan ikke skylde på «strukturer» fordi hun ikke får matbudsjettet til å gå rundt. Hun har også valgt en utdanningsretning hun vet ikke gir de største lønningene. Hun må rett og slett lære seg å leve etter evne. Det er ikke slik at bare fordi hun skulle ønske hun hadde råd til dyre ferier, så er dette plutselig et «press» som er helt utenfor hennes kontroll som hun bare reagerer på.

  17. AvatarMartin Riggs // 2014-12-07 kl 10:36 //

    Some comments here, suggest that the author of this article should sell her car or house. I think she deserves some recognition for being selv supported, not depending on social benefits.

    There is currently a policy in Norway that norwegian women are supposed to pay to immigrat women so that they can have many babies without working at all. The welfare state provides that this is so. An adult can easily have 170 000 kroner in social benefit without working. If you have children, you can have even more. And if you are unable to speak norwegian you can sometimes have even more. This is a sick system, motivation people to depend on the state instead of doing some work for themselves.

    • AvatarPeeWeeMadman // 2014-12-07 kl 18:23 //

      Why should everyone support themselves? The only effect of that is much poverty that really is not neccesarry. There is not enough work for everyone in a modern society, so demanding that everyone should support themselves are really irrational.

      • AvatarMartin Riggs // 2014-12-07 kl 18:58 //

        I agree that there is not enough work for everyone. To me this is a problem, because I think that most people should do some work to contribute to society, one way or another. There is something irrational about some people being forced to work a lot while other people sit on their asses doing nothing. In this I think the author of this article is justified in her anger, being over worked and still have very little money. Perhaps some of this is self-inflicted, by her own choices. My point here though, is that there is something fundamentally wrong when hard working people only have as much as people that don`t contribute anything at all.

        • Avatarlars randby // 2014-12-07 kl 19:48 //

          Ja det er jo litt som slavene i gamle dager som slet og jobbet livet av seg mens plantasjeeierne satt på sine terrasser og drakk te og koste seg. Hva som er hardt arbeidende mennesker er vel noe man har diskutert omtrent så lenge mennesker har eksistert. I mange land og kulturer er det vel også slik at noen er forventet at jobber med lav lønn og lange dager rett og slett fordi de ikke tilhører den rette klassen.

          Det som er fundamentalt galt er vel hvordan de fleste av oss setter oss selv i sentrum og mener at vi bør komme først samme hva det gjelder. Er det egentlig noe forskjell på den som mener at staten tar for mye fra dem og de som mener at de har så lite at det er legitimt for dem å stjele fra andre. Tankegangen er jo langt på vei ganske lik, veldig egoistisk og forteller ganske mye om de som tenker slik.

          Et fellesskap har variasjoner og et godt fellesskap kjennetegnes på hvordan man ser på de svakeste leddene i fellesskapet. Et godt fellesskap kapper dem ikke av og kaster dem, men søker å styrke dem så de blir like sterke som de sterkeste leddene.

          Jeg velger bevisst å ikke svare deg på engelsk da dette er en norsk side.

Kommentarfeltet er lukket.