Dette er mine tanker, og de står jeg for

Foto: Fouquier 3

Den rike manns største skrekk er at arbeideren blir like lat som han selv. Da er det best å holde arbeideren inspirert ved å la ham leve fra hånd til munn.

Anders Høilund
Om Anders Høilund (12 artikler)
Anders Høilund er født i Oslo, har jobba i samme bedrift siden han var 18 og tilhører den utdøende rasen industriarbeider.

Vinner av Radikal Portals skrive- og fotokonkurranse om KlasseNorge, høsten 2014

Dette blir et svar helt uten statistikk og tall, og en drevet politiker kan sikkert slå argumentene ned med harde ord. Men dette er hva jeg føler og det er mine tanker, skrevet ned ved et kjøkkenbord i Oslo øst.

Da jeg var liten, og hadde foreldrene mine rundt meg, var det aldri i mine tanker at vi ikke satt godt i det. Vi gjorde de samme tingene som folk rundt oss, bodde i det samme borettslaget og dro på ferie på landet. Nå, når tabloidpressen slår opp en gledesforside om at kjøpefesten fortsetter, så vet jeg at det er en fest jeg aldri ble invitert til. Jeg kan lese om at hyttemarkedet på fjellet er godt, eller var det dårlig det var? «Bestill sydenferie nå», enda mer uinteressant for meg.

– Her tar vi vare på alle
Min nabo fra Irak, Saddam, forteller meg at i hans fødeland kunne du falle ned i et hull i samfunnet, og aldri ha noen sjanse til å komme opp igjen. Du trengte slett ikke være dum eller lat, for å falle i et slikt hull. Bare uheldig. Her, tar vi vare på alle, sier Saddam før han går for å sparke fotball med sønnen.

Jeg sier ikke imot ham. Det er godt at optimismen lever. Jeg tenker på mine barn som opplever at vikariater er eneste jobbalternativ, at de slett ikke kan få lån i banken så lenge de er vikarer. De sliter med å finne et sted å kalle sitt eget hjem. De er optimistiske, men uroen gnager i meg. Så enkelt alt hadde vært om de hadde en rik far.

LES OGSÅ: Jeg savner ordet rettferdighet

Om de rike får mer penger
Det var under Thatcher-regimet i Storbritannia at sangeren Billy Bragg ironisk satte enkle ord på den myten som vår regjering nå vil selge til oss: «Den rike blir inspirert av mye penger, den fattige blir inspirert av lite penger, derfor må samfunnet være delt». Et utsagn som blir gjentatt i mange av debattene som går nå i etterkant av framleggelsen av årets statsbudsjett.

Var det slik tidligere at når storbonden var riktig velhavende, så var husmennene hos ham bedre stilt enn hos andre? Neppe. Trygve Hegnar sier at bare han får skattelette, så vil han kunne utvikle avisen sin videre. Tror vi på det? Han kan ikke tro på det selv en gang, at når formuen hans øker, så vil antallet ansatte i firmaet hans gå opp. Det er forbrukeren som skaper vekst i samfunnet, ikke gründeren eller entreprenøren. Lag så mye fancy du vil, ser ikke folk seg å ha råd til å kjøpe staset ditt, så kommer du ingen vei.

LES OGSÅ: En Thon-pike ser tilbake

Den rike mannens største skrekk
Selv har jeg i de to siste årene vært på sykehuset jevnlig. Det ser ut til at det går rette veien nå, og at den siste operasjonen var vellykket. Det er jo rart å tenke på, at ifølge våre ministre, så hadde jeg blitt fortere frisk om jeg ikke hadde fått beholde full lønn. Det har tatt år av mitt liv, bare fordi jeg har hatt for mye penger. Ikke har jeg vært spesielt inspirert heller, når jeg har liggi under dyna på sjukehuset.

Den rike manns største skrekk er at arbeideren blir like lat som ham selv. Da er det best å holde arbeideren inspirert med å la ham leve fra hånd til munn. Ikke må vi gå i veien for rikingene i helsekøen. Er du sjuk, skal du som straff ha mindre å rutte med. Når helsevesenet skal splittes opp, i en offentlig og en privat sektor, må selvfølgelig ikke syke, fattige mennesker komme i veien for rikingene når de velger et dyrere alternativ.

LES OGSÅ: Den udemokratiske ulikheten

Jeg, en B-samfunnsborger?
Jeg er ikke noe utpreget B-menneske i vanlig forstand, men må etter hvert kjempe mot en følelse av å være en B-samfunnsborger med små eller ingen mulighet til å komme ut i fra det myrhullet jeg har satt støvlene inn i. Som fagorganisert i nesten 40 år, har jeg hørt – og det faktisk ved hver eneste lønnsforhandling – at det ikke er midler til å øke lønningene. Vi må forstå at de rike ikke har noe til overs for oss, verken penger eller medlidenhet.

Det eneste vi har til overs for dem, er forakt.

 

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.