Barbies nye rival er et nøytralt lyspunkt i en rosa-blå verden

Foto: Freddycat1

I anledning den nylig markedspresenterte Lammilly-dukken har det blitt stor internettdebatt rundt Barbiedukkekonseptet. Lammilly kommer i kjølvannet av en bred kritikk av kjønnskodede barneprodukter.

Julie Nordtømme
Om Julie Nordtømme (17 artikler)
Julie Nordtømme har en MA i engelsk litteratur og historie fra Edinburgh og Berlin, og er for tiden frilanser i Oslo.

Nylig poppet det opp en link på facebookveggen min til en ny Buzzfeed-video: i sant sensasjonalistisk clickbait-format var tittelen «De ga alle barna en Barbie-dukke og en dukke med ekte proporsjoner. Hvordan de reagerer på disse, sier alt». Jeg bet på, og tok en titt. Den nye «Lammilly»-dukken er visstnok basert på gjennomsnittsproporsjonene til en amerikansk tenåringsjente, utviklet av kunstneren Nikolay Lamm. Prosjektet ble crowdfundet av en Kickstarter-kampanje, presentert som et sunnere alternativ til Barbie-dukken, og pengene rant inn. Videoen som tar runden nå viser amerikanske andreklassingers reaksjoner når de blir gitt en Barbie og en Lammilly. Og hvem foretrekker de av det glamorøse og etablerte moteikonet Barbie og den vanlig-utseende, normalproporsjonerte Lammilly? Gjett, da vel.

Populære Barbie
Da jeg så Lammilly-videoen tenkte jeg som mange andre at «Yess, det er faen meg på tide!». Zoom inn: en barnebursdag på 90-tallet. Der sitter lille Julie, proppfull av sjokoladekake og omgitt av store mengder sukkergira bargehageunger og opprevet gavepapir. I fanget har hun en skinnende plastikkpakke med «BARBIE» i glitterbokstaver på. Inne i pakken smiler en blond Disney-aktig skabelon blasst mot henne, ikledd turkis tyllkjole med sommerfugler på og oppbundet i «ta-daa» positur. «Jaja», tenker lille Julie, «vi får bytte klær på deg sånn at du også kan være med og ri på dinosaurene i Den Store Dalen, da.» Og Barbie fikk kjapt plass sammen med lekebiler, mummifigurer, plast-diplodocuser og hjemmesydde tøydukker, og levde i det hele et veldig eksotisk og spennende liv.

Men ikke alle Barbier var like heldige som min. Venninnene mine hadde flere Barbiedukker enn meg, og de hadde sine egne rosa Cadillacs, strandhus med palmer, og dusinvis av gallakjoler. Noen hadde til og med Barbies egen spesialdesignede glamorøse brødvinner, Ken! Det kan ikke nektes for at Barbie-universet var et spennende sted å besøke: eksotisk, fremmed og skinnende presenterte det oss med en ferdig mal for fantasilek – en fantasilek innen forkrøplende trange rammer. Før vi fikk sukk for oss lekte vi «kjærestebarbie» og «modellbarbie» i stedet for ta med tøydukkene våre på klatretur i trærne. Vi måtte jo ikke få de fine kjolene skitne.

LES OGSÅ: Feminismen må være systemkritisk

Hele filosofien min med Barbie var at gjennom dukken kunne en liten jente bli alt hun kunne ønske seg å være. Barbie representerte alltid det faktumet at en kvinne har flere valg,sier Ruth Handler om sin originale Barbie fra 1959, skapt i respons til datterens papirdukkelek og fantasilivet som universitetsstudent, cheerleader og karrièrekvinne. Hvordan ble dette potensielle feministidolet til feministfiende nr. 1? Jo, ved å hale med seg 50-tallets verdier inn i det 21. århundre og være en Real Housewife i en tid hvor kvinner verden over kjemper for likestilling og aksept, både i arbeidslivet og i hverdagen.

Nye idealer
Lammillys ankomst faller på et veldig gunstig tidspunkt. I det siste kommer stadig flere artikler, kampanjer og videoer som setter fokus på kvinnelig kroppshysteri, og kjønnskoding av leker og klær for barn. Et eksempel er «Potty-mouthed Princesses», som presenterte prinsessekledde småpiker som banner som sjømenn mens de rakker ned på Amerikas diskrimineringskultur. Et annet er “Let’s make #likeagirl mean amazing things” i hygieneproduktgiganten Always sin reklame om hvor negativt det er å tilskrive jenter svakheter de ikke har, kun basert på kjønnsstereotyper. Mange andre tema og debatter blomstret opp som sopp etter regn. Og for å gjøre PR-vondt verre: midt i kritikkstormen kom Barbie-produsentene ut med en ny bok om Barbie som dataingeniør, hvor hun får hjelp til å programmere av to mannlige venner. Dette eksploderte i sinne og latterliggjøring i form av omskriving av bokas tekst, som for eksempel den populære «Feminist Hacker Barbie», som førte til at boken ble trukket tilbake fra markedet,

Omtrent samtidig kom Lammilly spankulerende inn og vant andreklassingenes hjerter. Alle foretrakk henne overfor Barbie fordi hun var pen, men realistisk, og hadde kroppsdeler som liknet deres egne. De fleste påpekte at hun liknet på storesøstrene deres. Når de ble spurt om hvilke karrièrer Barbie og Lammilly kunne ha, så fikk Barbie modell og make-up artist, og Lammilly fikk lærer, eller at «hun ser ut som hun kan bli akkurat det hun vil». Dette er for meg et tegn på at ting går i riktig retning.

LES OGSÅ: «Forknulla mannfolk»

Kampen for kjønnsnøytrale leker
Kjønnskoding av barneting i blått og rosa, maskulint og feminint er en relativt ny ting, viser det seg. På 1970- og 80-tallet var det selvfølgelig også enkelte produkter for gutter eller for jenter, men felleslekene var mye mer mangfoldige enn de er nå. Kampen for kjønnsnøytrale leker øker stadig hvis internettdebatter er noe å måle etter, hvilket Toys-R-Us har plukket opp: deres nye lekekatalog er bevisst kjønnsnøytral. Joda, jenter kan få være prinsesser, men de får også lov å bygge ting.

Så la oss ønske Lammilly velkommen i lekeverdenen, og la fremtidige Julie-er rive pakkepapiret av i forventning av en sunn og realistisk kvinnemodell å projisere fremtidsfantasiene sine på. Boikott kjønnsstereotypi, både for barn og voksne, og kjøp Lammilly! Eller plast-diplodocuser. De er også kule.

 

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.