Jessheimgutten som vil ta Arbeiderpartiet mot venstre

—Som AUF-leder har jeg nå et sterkt ønske om å være med på å gjøre Arbeiderpartiet både «rødere» og «grønnere». Særlig viktig blir det da å få til en endring i klimapolitikken og å sørge for at vi får en reversering av utviklingen i velferdspolitikken, understreker Hussaini.

Mulighet for gjennomslag
Radikal Portal møter den nyvalgte AUF-lederen på hans spartanske kontor på Youngstorget en snau uke etter at han ble valgt til Eskil Pedersens etterfølger som leder av Norges største ungdomsparti. Kontoret bærer fortsatt preg av både hans forgjenger og Jens Stoltenberg. I en krok står restene av avskjedsblomstene Pedersen enda ikke har fått med seg.

Til tross for dette føler Hussaini seg allerede hjemme i partilokalene. 26-åringen, som kom til Norge som asylsøker med familien fra Syria som 12-åring, innrømmer dog at han egentlig aldri har hatt noen drømmer om å bli AUF-leder.

— Når jeg meldte meg inn i AUF i 2006 var dette fordi jeg så at man kunne få gjennomslag for sine hjertesaker. For meg har det viktigste vært å kjempe for en bedre klimapolitikk og kampen mot rasisme, forteller han.

Tiden for jorda renner ut
Når han nå tar fatt på sin ledergjerning i AUF er en av de største oppgavene han tar fatt på det å forsøke å skape grunnlag for en ny klimapolitikk. Selv er han klar på at vi nå har få år igjen til å enes om tiltak før det er for sent å redde jordkloden fra alvorlige klimaendringer.

— Siden den store klimaavtalen i 2007 er det blitt gjort veldig lite for å bekjempe klimaendringene. Skal vi klare å bekjempe disse er det nå på tide med handling, påpeker Hussaini.

Han mener derfor det nå er svært viktig å få på plass en bindende internasjonal avtale som setter sterke krav til kutt i utslipp av klimaødeleggende gasser.

— På 90-tallet klarte man å bli enige om en avtale som sørget for at man ble kvitt problemene med en svekkelse av ozonlaget. Nå er det på tide med en større avtale som kan reversere klimaendringene. I dagens politiske klima vil dette bli veldig utfordrende å få til. Verden er nå avhengig av at noen tar føringen og sier at nå er vi nødt til å få til en avtale, slik gjør vi det, og sørge for at den gjennomføres, understreker han.

Miljøtiltak må lønne seg
Hussaini er også opptatt av at man både nasjonalt og internasjonalt må handle for å kunne bekjempe de globale klimaendringene.

– Vi er nødt til å få til en energiomlegging her hjemme hvor vi går fra å være oljeavhengige til å bli et foregangsland når det gjelder fornybar energi, mener han.

For å få dette til ser han for seg at det er viktig å få til en tankeendring blant framtidens arbeidstagere i energisektoren.

— Jeg tror det ville være et stort skritt hvis vi blant framtidens NTNU-studenter kan gjøre det like interessant å jobbe innen fornybar energi som det i dag er å jobbe innen oljesektoren, sier Hussaini

Han er i tillegg veldig klar på at alle «grønne» og klimaforebyggende tiltak i fremtiden må lønnne seg for at man skal få den nødvendige oppslutningen om tiltakene fra befolkningen.

— Det er viktig at alle miljøvennlige tiltak skal lønne seg og det er viktig at man får noe tilbake for å gjennomføre tiltak som kan være med på å redusere klimatrusselen, konkluderer han.

Ingen nye oljefelt
Som et ledd i jobben med å gjøre Norge til et foregangsland for fornybar energi og gjøre oss mindre avhengig av oljen mener Hussaini nå det er på tide med en skikkelig debatt når det gjelder norsk oljeutvinning.

— Det er på høy tid at vi nå tar en intern debatt om hva vi ønsker for framtiden når det gjelder norsk oljeutvinning. Jeg mener at vi nå ikke bør åpne for at det etableres nye felter for oljeutvinning på norsk sokkel, slår Hussaini fast.

Han understreker også at det på ingen måte bør være gratis å slippe ut CO2.

Dobbeltmoralistisk asylpolitikk
Regjeringens forslag til statsbudsjett og deres store inngrep i asylpolitikken har fått mange til å løfte et øyebryn eller to i ren vantro over hva regjeringen nå ønsker å gjennomføre på feltet. Hussaini har selv, gjennom sin livshistorie, god kjennskap til norsk asylpolitikk og mener regjeringen nå staker ut en helt feil kurs for framtiden.

— I dag preges norsk asyldebatt av å være en konkurranse om å være strengest mulig. Den debatten mener vi det er på tide at Arbeiderpartiet melder seg ut av. Med 51,2 millioner mennesker på flukt må vi som verdens rikeste land vise mer og ikke mindre solidaritet, konkluderer Hussaini.

Han påpeker også at regjeringens politikk på asylfeltet er sterkt preget av en dobbeltmoral ved at man gjennom Statsbudsjettet tar fra de svake og gir til de strke gruppene i samfunnet.

— Det er et paradoks at regjeringen kutter i hjelp til de som trenger aller mest og gir til de som har mest fra før. For eksempel kutter regjeringa i formueskatten samtidig som de hevder vi ikke har ressurser til å ta i mot flyktninger fra Syria med størst hjelpebehov. Samtidig krever de at asylsøkere integreres men gjør dette vanskeligere å oppnå når de samtidig kutter i muligheten for asylbarn til å kunne gå i barnehage. Dette er en klart dobbeltmoralistisk og feilslått politikk, slår han fast.

Vær anti-rasist hver dag
Med sin bakgrunn som syrisk-kurder, som kom til Norge som asylsøker, har en annen hjertesak for Hussaini alltid vært kampen mot rasisme og rasistiske ytringer i samfunnet. Selv om han ser ytringsfriheten som et viktig fundament i samfunnet, mener har likevel at rasisme av alle slag må bekjempes med nebb og klør.

–Alle har en plikt til å si fra når de opplever rasisme eller rasistiske ytringer og alle har et ansvar for å sørge for at man ikke gir slike meninger noe grobunn i det samfunnet vi lever i. Alle må i praksis være anti-rasister hver eneste dag året rundt, påpeker han.

Han understreker at det for å demme opp for slike ytringer er nødvendig at en er påpasselig med hva en sier og hvilke merkelapper en putter på mennesker eller menneskegrupper i det daglige.

— Det vi ser hos de som kommer med ekstreme ytringer er at de ofte er folk som på mange måter faller utenfor samfunnet, som ikke en jobb og gå til, eller av andre grunner ikke deltar i debatten rundt lunsjbordet på jobben slik som mange andre. Derfor er det viktig å ta til motmæle mot slike ytringer og forklare hvordan ting henger sammen på en saklig og «oppdragende» måte, sier han.

Hussaini selv opplevde ikke massakeren på Utøya, da han var i utlandet på hendelsestidspunktet. Han mistet likevel mange veldig gode venner under angrepet fra Anders Behring Breivik. Det er viktig å huske på hvorfor dette angrepet skjedde og ikke godta at noen forsøker å godtgjøre det som skjedde der ute, mener han. Etter massakren mener Hussaini det er særlig viktig å ta et oppgjør med høyreekstreme krefter:

— Vi skal aldri finne oss i rasisme og ekstreme ytringer, fastslår han.

Forsvar for velferdsstaten
Den siste tids angrep på velferdsordningene i Norge har satt mange sinn i kok. Den blå-blå regjeringens angrep på velferdsgoder som uføretrygd og sykelønnsordning har ført til en nær sagt unison kritikk fra opposisjon og fagbevegelse. Hussaini er heller ikke veldig begeistret for linjen regjeringen har lagt seg på i disse spørsmålene.

— Det vi nå ser fra regjeringen er et sterkt angrep på fundamentet for den norske velferdsmodellen. Her gir man skatteletter til de som har mest mens man straffer de som allerede har lite, påpeker han.

Han mener det nå er viktig å stå opp for å beskytte både sykepengeordningen og uføretrygden og dens bestemmelser.

— Arbeiderpartiet og fagbevegelsen har en lang historie med å kjempe for slike ordninger og det vil vi fortsette å gjøre også i framtiden.. De svakeste i samfunnet skal ikke måtte lide på bekostning av en skattelette for noen få rikinger, slår han fast.

Vil ha skattedebatt
Hussaini ønsker nå velkommen en mulig debatt om et nytt norsk skattesystem. Slik han ser dagens system er ikke velferdsstaten inkluderende nok og han mener mye kan kan og bør endres.

— I dag ser vi at rundt 70.000 barn og unge lever i fattigdom her til lands og køene av folk som trenger psykiatrisk hjelp er lengre enn noen gang. Samtidig gir regjeringen 15 milliarder i skatteletter til de aller rikeste. Er det virkelig slik vi vil ha det, undrer han.

Han etterlyser nå, på bakgrunn av dette, en debatt om hvordan man skal kunne investere i velferden for framtiden.

— Det er nå på tide å få til et skikkelig skatteløft for de som har minst istedet for det å gi de som har aller mest enda mer. Derfor bør en nå få til en ordning hvor både minstefradraget på skatteseddelen og grensen for frikort heves, fastslår Hussaini.

Ønsker aksjon ledet av FN
Med sin bakgrunn fra Syria følger Hussaini godt med på hva som rører seg under konflikten i hans eget hjemland og Irak. Med familie og venner som fortsatt bor i de utsatte områdene er han bekymret for utviklingen, men har stor tro på at man på sikt vil finne en fredlig løsning alle kan leve med.

— Historien viser at alle diktatoriske regimer til slutt vil falle og det som da må skje er at alle krefter, som har fungert side om side i hundrevis av år, må finne sammen og finne en fredelig løsning som inkluderer flest mulig mennesker i regionen, forklarer han.

Han forteller også at mange på bakken i områdene nå ønsker den amerikanskledede bombingen av ISIS hjertelig velkommen. Selv er Hussaini noe mer reservert i forhold til dette.

— Store deler av den lokale befolkningen ser på denne bombingen som en velkommen «løsning» på krisen. Jeg er dog av den mening at en slik aksjon ikke fører noe godt med seg så lenge ikke hele verdenssamfunnet står bak den. Skulle militæraksjonen vært legitim måtte den hatt en forankring i FN, forklarer han.

Han understreker at han ønsker en eventuell FN-aksjon velkommen da han mener man ikke kan sitte å se på ISIS`s brutale fremferd mot andre etniske og religiøse grupper i området.

— Framgangen og oppførselen til ISIS er både brutal og skummel å være tilskuer til og det er ingen tvil om at denne gruppen på en eller annen måte må stoppes, avslutter Hussaini.