SDykefraværsdebatt: Høyrepopulistisk sykefravær og «trippelkommunikasjons-hypotesen»

Mange mener at man må våge å stille spørsmål om det er kulturforskjeller som fører til at høyrepopulistiske toppolitikere oftere blir sykemeldt med diffuse diagnoser.

– Jeg syns ikke det er greit at Åkesson kan bli sykemeldt bare fordi han føler seg utmattet. Han må ta seg sammen og komme seg på jobb, sier Carl som vi treffer på gaten i Malmö.

LES OGSÅ: Sverige som skrekkeksempel

– Mange opplever at det er for lett for høyrepopulister å bli sykemeldt pga. «vondt i sjelen» – eller «vondt i folkesjelen», som de kaller det.

Steinar Klutemyr er juniorforsker og har studert sykefraværsforskjellene mellom ulike politiske retninger. Han sier Åkesson ikke er den eneste høyrepopulisten som har vært langvarig sykemeldt, og viser til at Frps Christian Tybring-Gjedde også sykemeldte seg i lengre tid i desember 2011.

– Og vi husker jo også at Frp-leder Siv Jensen var sykemeldt i flere uker tidligere samme år.

– Men det var jo fordi hun skadet ryggen eller å ha falt mens hun var i båt?

– Jo, men samtidig ser vi at mange andre partiledere har vært i båt om sommeren, uten at de har blitt sykemeldt av den grunn. Vi må våge å spørre om dette også henger sammen med holdninger.

– Åkesson skylder på presset og angrepene som han har blitt utsatt for fra sine politiske motstandere?

– Det kan være noe av forklaringen, men det forklarer ikke hele forskjellen. Vi er nødt til å lete etter andre årsakssammenhenger.

Klutemyr mener at fraværsforskjellene kan henge sammen med selve den høyrepopulistiske ideologien.

– Høyrepopulister mener at det fins enkle løsninger på å luke bort alle problemer og brister i samfunnet. Dette gjør at de utsettes for et kontinuerlig forventningspress – både fra seg selv og fra omverdenen – om å gjennomføre disse løsningene og skape et perfekt samfunn. Et slikt forventningspress, der man gis selv ansvar for å rette opp alt som er skakt og galt, kan bidra til at man presser seg til man blir utbrent. Og når man ikke klarer å oppnå dette, opplever man at man selv har sviktet – eller man legger skylden å de gruppene som man har utpekt som fiender. Begge deler fører til ytterligere stress og sykdom.

LES OGSÅ: Hvorfor vi misunner de uføre

Klutemyr får støtte fra evolusjonssosiolog og isinbestealderforsker Ulf-Kalle Arnstad.

– Vi ser at de som søker seg til høyrepopulistiske partier har en grunnleggende tro på en sterk leder. Dette gjør at både partilederen og resten av partiet naturlig ender opp med organisasjonsformer der lederen opplever det som svært vanskelig å delegere oppgaver til sine underordnede – og der de andre medlemmene støtter opp under en slik praksis. Den naturlige konsekvensen er at partilederen blir overbelastet.

– Så forskjellen er rett og slett genetisk betinget?

– Ja, dette er elementær sosiologidarwinisme.

Arnstad mener også at det politiske systemet gjør det for lettvint for partiledere å sykemelde seg.

– I dag har det nesten ingen konsekvenser hvis en topp-politiker sykemelder seg. Partiet hans beholder sin partistøtte og sin tyngde i parlamentet. Det kan være skadelig for partiet på lang sikt, men der og da er det ingen sterke incentiver til å ikke sykemelde seg. Det er grunnleggende uheldig, sett fra et sosiologidarwinistisk standpunkt.

Klutemyr er enig i at myndighetene må ta grep for å få ned sykefraværet for høyrepopulister.

– Statistikken taler sitt tydelige språk. Vi ser en sterk fremvekst av høyrepopulistiske partier over store deler av Europa, og samtidig har deres ledere høyere sykefravær enn andre politikere. Hvis denne utviklingen får lov til å fortsette, kommer vi allerede i 2050 til å se høyrepopulistiske flertallsregjeringer i halve Europa, samtidig som 40% av deres statsråder kommer til å være sykemeldte til enhver tid. Det er ikke et slikt samfunn jeg ønsker meg for min datter – særlig ikke med tanke på den ekstra hjelpen og tilpasningen hun kommer til å trenge som tre meter høy kvinne.

LES OGSÅ: En liten friskusliste

– Tre meter?

– Javisst. Hun har nylig begynt i barneskolen, og de siste årene har hun vokst med mer enn 10 cm i året. Selv en meget konservativ fremskrivning av disse tallene tilsier at hun kommer til å være over 3 meter høy i 2050.

– Skjønner. Og hva kan myndighetene gjøre med det høyrepopulistiske sykefraværet?

– Man bør ihvertfall legge til rette for at de er i mest mulig aktivitet. Liksomforskning viser også at det ikke er bra for disse politikerne å gå hjemme og ikke få utløp for sitt behov for å beskylde utvalgte grupper for samfunnets problemer og mangler. Det kan føre til at de retter kritikken mot seg selv istedenfor, og så blir de enda sykere. Selv om de ikke er i full aktivitet, bør de likevel forsøke å komme med populistiske medieutspill ihvertfall en gang i uken, så de ikke faller helt utenfor nyhetsbildet og blir glemt.  Dette vil både bedre deres situasjon under sykemeldingen, og også gjøre veien tilbake til offentligheten kortere.

Veldiggammelforsker Gerda Labbeweng er imidlertid uenig med Klutemyrs analyser og peker på andre årsaker til sykefraværsforskjellen.

– Vi må huske på at Sverige har et usedvanlig segregert politisk landskap – du har SD på en side, og alle de andre partiene på andre siden. Dette påvirker statistikken, og samtidig kan vi ikke sammenligne statistikkene for de forskjellige landene direkte. I Sverige er alle høyrepopulistene samlet i SD. Slik er det ikke f.eks. i England – der finner man høyrepopulister ikke bare i Ukip, men også blant konservative politikere – men disse siste blir ikke registrert i statistikken som sykemeldte høyrepopulister.

Labbeweng mener vi også må se på strukturelle årsakssammenhenger i det politiske livet. Hun trekker frem den såkalte «trippelkommunikasjonshypotesen»:

– Politikere i ikke-populistiske partier kan fokusere på å kommunisere sitt partis budskap og ideologi utad. Men for høyrepopulister er dette langt mer krevende og sammensatt. På den ene side skal de formilde ett budskap i den offentlige politiske debatt som er i opposisjon til de etablerte partiene, men som samtidig er tilstrekkelig stuerent til at de kan kreve å bli tatt seriøst. På den annen side må de kommunisere på en annen og mer hardtslående og outrert måte til partiets egne medlemmer og grasrot. Og for det tredje stilles det høye krav til partiledelsen om at de må ta ansvar for å opprettholde partiets utseende og rydde opp – for eksempel når en lokalpolitiker blir avslørt som rasist. Dette skaper et krysspress og en overbelastning som andre partiledere unnslipper.

– Så du mener at dise forskjellene bare er noe vi må leve med?

– Ja, til en viss grad så tror jeg nok det. Vi ønsker jo å ha et inkluderende demokrati der alle partier har mulighet til å delta i den politiske debatten, og da må vi akseptere at noen av disse gruppene kommer til å ha et noe høyere sykefravær.

Klutemyr mener likevel at SD selv må ta ansvar for å få ned sykefraværet.

– Det kan hende at høyrepopulistene må gå i seg selv og gjøre noe med sine egne holdninger. Prøve å akseptere at de aldri kan oppnå det perfekte samfunnet som de drømmer om, og lære seg å leve med elementer i samfunnet som de misliker. Kanskje SD bør ha lærdom av de andre partiene når det gjelder å håndtere perfeksjonspress og innse at deres politikk har sine begrensninger. Det er muligens for lett for mange SDere å skylde på innvandrere eller eliten når livet butter imot, fremfor å ta seg selv i nakken og stå opp om den gylne morgenen.

Vi la frem disse innspillene for Sverigedemokratarnas arbeidspressesjef Eric Robertson. Han fnyser av oppfordringen fra Klutemyr.

– Det er lett for ham å si, som har alle forutsetninger for å se pragmatisk og nyansert på verden rundt seg. Det blir altfor lettvint å si at vi høyrepopulister skal bli mindre høyrepopulistiske. Det blir som å si at folk med innvandrerbakgrunn må skaffe seg mindre innvandrerbakgr– nei forresten, stryk det, det var et dårlig eksempel.

– Men bekymrer det deg ikke at høyrepopulistiske partiledere har så høyt sykefravær sammenlignet med andre?

– Jeg vil heller snu på det. Hvem er det som sier at det er de andre partiledernes fraværsnivå som er riktig? Kanskje det heller er dem som burde være mer sykemeldt. Jeg tror samfunnet ville ha godt av at f.eks. Stefan Löfven var mere sykemeldt – gjerne i mange måneder.

– Valgforskere vi har snakket med spår at Åkessons sykemelding kommer til å føre til at SD faller på gallupen. Hva tenker du om det?

– Det regner vi med. Noe annet ville jo være urettferdig.

– Urettferdig?

– Ja, det ville jo være helt urimelig dersom et parti kunne gå frem på meningsmålingene når partilederen var fraværende. Det ville sende helt feil signaler dersom en sykemeldt partileder kan få høyere oppslutning enn en som er i full aktivitet – og det kan gi en høyere terskel for partileder å komme tilbake på jobb, hvis man ser at det ikke gir noen uttelling på støtten til partiet. Det må alltid lønne seg for en politiker å være i offentligheten fremfor å være syk.

– Burde partier også miste plasser i Riksdagen så lenge medlemmene deres er sykemeldt, slik Arnstad er inne på?

– Det er et spennende forslag om vi kommer til å diskutere internt i partiet om vi skal gå inn for. Men vi kan ikke ta noen beslutning på det før Jimmie er tilbake på jobb. Det sier seg selv.

Innlegget er opprinnelig publisert på forfatterens blogg.