Returpolitikk ute av kontroll

Av Christian Boger

I sitt forslag til statsbudsjett for 2015 varsler regjeringen at de vil sette i gang flere tiltak for å få til en raskere hjemsendelse av asylsøkere som har fått søknaden om asyl avvist av norske myndigheter.  Gjennom forslag i budsjettet ønsker man å øke kapasiteten ved Trandum interneringsleir med 90 plasser. Samtidig som vil man øke antall tvangsreturer til 7500 neste år.

– Dette begynner å ligne en returpolitikk som er totalt ute av kontroll, sier leder i Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen, til Radikal Portal.

Han håper nå spesielt Venstre og KrF vil sette strenge krav til regjeringen i asylpolitikken for å få budsjettet godkjent i Stortinget.

– Skal man være med på å gi Frp de midlene man nå ønsker er det på tide å kreve at det settes noen klare kriterier for hvordan returpolitikken i årene framover skal se ut. Gjør man ikke det er man i realiteten med på å finansiere en politikk som i framtiden vil føre til flere splittede familier.

Splittede familier
Berglund Steen understreker at dagens politikk fører til at familier ved tvangsutsendelse blir splittet opp og at man dermed opplever en situasjon som er uholdbar. Selv kjenner han til flere tilfeller hvor familier har blitt spredt «verden over» på grunn av tvangsutsendelser. I enkelte tilfeller har også barn og ungdom blitt forlatt foreldreløse i Norge da foreldrene har blitt sendt ut ved hjelp av tvang.

– I et av tilfellene vi kjenner til ble en afghansk familie på seks sendt ut av landet. Den syvende i familien, en gutt på 15, hadde vært på overnattingsbesøk hos en kammerat og ble dermed ikke sendt ut. I dag er det ingen som vet hvor han befinner seg og ikke kan han be politiet om hjelp heller, forteller han.

Han etterlyser nå et bedre rettsvern for de asylsøkerne som trues av tvangsutsendelse.

– Noe av det utrolige her er at det ikke finnes noen retningslinjer for hva man skal gjøre i saker hvor familier står i fare for å bli splittet opp. Verken politiet, Utlendingsnemda (UNE) eller lovverket har noen klare svar på dette, og heller ikke på hvilke grunnleggende menneskerettigheter som er ment å beskytte særlig barn som har kommet i denne situasjonen, slår Berglund Steen fast.

Han får i sitt syn også støtte av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS).

– Midlene som i budsjettforslaget foreslås til en styrkning av returfeltet innen asylpolitikken bør heller brukes til å styrke individets rettssikkerhet, understreker rådgiver Jon Ole Martinsen.

Barn må tas på alvor
Begge organisasjonene krever nå at asylbarna må tas på alvor slik at man i framtiden sørger for at man ikke opplever oppsplitting av familier ved tvangsutsendelser.

– Utlendingsforvaltningen må gis midler til å gjennomgå saker på eget initiativ hvor det er grunnlag for opphold på grunn av barns tilknytning. Får vi ikke en slik mulighet har vi ingen garanti for at det vil være mulig å løse problemet med splittede familier i framtiden, påpeker Martinsen.

Berglund Steen og ARS er sterkt kritisk til om dagens asylpolitikk, som kan føre til at barn og unge blir foreldreløse, faktisk er lovlig.

– Har man lov til å splitte en familie ved å sende foreldrene til en annen del av verden, hvor det kan være vanskelig å finne dem igjen? Kan man ta sjansen på å gjøre en 15-åring foreldreløs? Har man lov til å skape en situasjon hvor en 15-åring plutselig vil befinne seg hjelpeløst på rømmen, med betydelig risiko for å lide overlast, bli misbrukt eller i verste fall forkomme, undrer han.

Ikke lovbeskyttet
Problemet her er at lovverket ikke setter sterke føringer for hva myndighetene har og ikke har lov til i forbindelse med tvangsutsendelser. Radikal Portal har i forbindelse med saken vært i kontakt med flere advokater med god kjennskap til asyl- og tvangsutsendelsessaker i forhold til lovligheten av å splitte opp familier. Felles konsensus her synes å være at utlendingsforvaltningen forsøker å holde familier samlet, men at det ikke finnes noen lov- eller forskriftsfestet rett til dette.

– Det virker som om vanlig praksis er å forsøke å holde familier samlet i slike saker, men det finnes ingen lov eller forskrift som garanterer at dette finner sted, forklarer advokatfullmektig Erik Vatne.

Han mener dog at man kan ha rett til en slik beskyttelse etter den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8 men dette er foreløpig etter det han kjenner til ikke juridisk prøvet i noen norsk rettssak.