Nyateismen
Tanken om det rasjonelle, det å bruke fornuften for å finne ut ting, har de siste hundre årene bredt om seg. Ideen bak det rasjonelle er å bruke fornuften for å finne ut ting, istedenfor dogmer og ideer. Let etter fakta, prøv deg fram, se om det du tror stemmer og korriger ideen om den ikke stemmer med virkeligheten, la ideene utvikle seg etterhvert som du oppdager og prøver ut nye sider av den. Ideen om at man kan prøve seg fram og systematisk finne ut hva som fungerer og gjennom sansene finne ut hva som er rett, hva som er bra og hva som er riktig har nådd inn også til de stadig færre fundamentalistiske religiøse. Men på rasjonalitetens alter har det vokst fram nye bevegelser og nye ideer, som hevder å være rasjonelle og å bygge på det rasjonelle. Men kan det å hevde at noe er rasjonelt bli et nytt kort, et nytt argument som bygger opp om en ide som er irrasjonell? Jeg har tatt en nærmere titt på en bevegelse som nettopp kaller seg rasjonell og som påstår at den legger den vitenskapelige metode til grunn, nyateismen.
Nyateismen er en ganske ny, bred og lite organisert bevegelse som det er mange forskjellige retninger innenfor. Den er definert utenfra og mange innenfor denne bevegelsen mener at de ikke er del av en bevegelse. Nyateismen skiller seg fra ateismen blant annet med at den har en del verdier og trekk, og der ateismen rett og slett er fravær av gudstro, er nyateismen mer en religionskritisk bevegelse. Felles for bevegelsen er at den er religionskritisk og at den forklarer samfunnsproblemer med religion. Den oppsto som en motreaksjon mot kristne amerikanere som prøvde å endre sekulære sider ved samfunnet til kristent, blant annet ved å sette kreasjonisme på pensum og likestille det med utviklingslære i amerikanske skoler. Forsøket til amerikanske kristne feilet, og nyateistene gikk til neste skanse. Et sted gikk det feil, og en fløy innenfor nyateismen begynte å lukte på mer irrasjonelle standpunkter og fikk med seg på laget en del brunguffe. Det er i hovedsak området mellom disse to ytterpunktene jeg ønsker å ta for meg, for den kan ofte virke rasjonell og fornuftig uten å være det.
Hedningsamfunnet – en anekdote
Men først en anekdote (også kalt et uvitenskapelig bevis, objektivister har mange av dem.) Jeg har selv vært en tur innom den nyateistiske bevegelsen som medlem og aktiv i Hedningsamfunnet. Mitt utgangspunkt var, og er fortsatt, en saklig og faktabevisst kritikk av religion, på de områder der jeg synes at religion er skadelig. Jeg endte ofte opp i lange diskusjoner om hvor reell en kritikk av Muhammeds giftemål med Aisha var av den jevne norske muslim, om det å henge ut den jevne muslim som pedofil, om det var en muslimsk skikk å ha sex med ektefellen etter at hun er død, om alle kristne er for steining av voldtektsofre når det står så i bibelen, og lignende. Kjære leser, om du har littegranne peiling på kristendom og islam, ser du selv at dette ikke henger på greip, og jeg var sjokkert. Den jevne «religionskritikeren» på Hedningsamfunnets facebookforum hadde glemt en viktig del i den rasjonelle kritikken, finn ut om kritikken stemmer! Og da snakker jeg ikke om alderen på Aisha, men om norske muslimer tolker denne historien som om sex med 9-åringer er greit, det gjør de nemlig ikke. Jeg kom ofte med slik kritikk av kritikken, denne kritikken stemmer ikke sa jeg. Svaret jeg fikk var sjeldent at noen sjekket fakta, om de sjekket om noe antydet at muslimer var overrepresentert blant overgrep mot mindreårige. Jeg fikk aldri noen slike svar, istedenfor å korrigere sitt syn når nye opplysninger kom, eller å sjekke om egne påstander stemmer, valgte mange av nyateistene på hedningsamfunnet å rette hatet mot meg, mot budbringeren. Og dette, kjære leser, er nettopp det irrasjonelle. Man angriper ikke den som kommer med opplysningene som er nye, man sjekker dem opp, ser etter om disse er gode opplysninger, og korrigerer sitt syn.
Dette var mitt møte med den norske nyateismen. Her erfarte jeg også at kritikken av religionen ofte var dogmatisk og uvitenskapelig, den var rett og slett irrasjonell.
En rasjonell religionskritikk må altså være en reell kritikk, en rasjonell religionskritiker finner først ut om kritikken stemmer, før den fremmes. Men det er en annen side ved den rasjonelle religionskritikeren, og det er at den ønsker å overbevise. Hva er formålet med kritikken? Er det å støte noen vekk, eller å overbevise? Det rasjonelle vil være å ønske å overbevise, og da må man formulere argumenter og oppføre seg på en måte slik at den religiøse ønsker å lytte. Det innebærer at man har en vennlig og fornuftig tone, at man ikke skjeller ut den man ønsker å overbevise, men heller lokker dem med. Det er lettere å overbevise en venn enn en uvenn, og det er lettere å overbevise om den man diskuterer med ser argumentene istedenfor fornærmelsene. En av reaksjonene jeg fikk når jeg fremmet dette på hedningsamfunnet, var når en av nyateistene der inne seinere kalte meg for «Tom islamist Dahle». Dette på tross av at jeg er ateist.
Fortolker samfunnsfenomener som religiøse
Nyateismen, også den mer liberale og rasjonelle, slik som Richard Dawkins går noen ganger i den irrasjonelle fellen. Dette er mye fordi nyateismen i seg selv har som formål å være religionskritisk, da er det lett å tolke samfunnsfenomener som religiøse. Første gang jeg la merke til at Dawkins gjorde dette var når han etter en glimrende dokumentar der han hadde lagt fram rasjonelle syn hele veien, tok turen innom Palestina/Israel. Her forklarte han denne konflikten, der en stat okkuperer en annen og tar kontroll over og etnisk rensker områdene til den andre staten, og konsekvent har tatt de mest fruktbare områdene først, med religion. Dette handla om islam vs jødedommen. Borte er den historiske freden mellom jøder og muslimer. Borte er okkupasjonen. Borte er de økonomiske og maktmessige årsakene. Muslimene skyter på jøder og jøder skyter på muslimer av samme grunn, de tilhører hver sin religion. Årsaken til at Dawkins, og særlig en del andre nyateister gjør denne brøleren (en del går rett i rasismefella og påstår alt handler om islam) er fordi nyateismen setter religion i sentrum, når noen religiøse er innblanda forkastes alt som bygger på rasjonelle valg, og de motiver som driver ikke-religiøse gjelder plutselig ikke lenger for religiøse.
For å sette det på spissen: om en sultende ateist dreper en butikkeier for å skaffe brød, er det fordi han sulter. Om en religiøs dreper den samme butikkeieren for å skaffe brød, er problemet personens religion. Dette er et irrasjonelt syn som ødelegger det rasjonelle i forståelsen av samfunnet og religionen, og gjør mange av samfunnsanalysene til nyateisten ubrukelige og i verste fall skadelige. Det skal legges til at Dawkins stort sett klarer å unngå denne fella, men mange nyateister går oftere i den enn Dawkins.
Den religiøse fortolkningen er direkte skadelig
Ideen om at religion er årsaken kan også være direkte skadelig. La meg komme med to eksempler: Når konflikten mellom Israel og palestinere forklares med at to religiøse grupper har fått landet lovet av gud, og derfor dreper hverandre, har dette to effekter. For det første, som jeg beskrev over, at det tilslører årsakene. Den andre er at også de fundamentalistiske gruppene (spesielt jødiske kolonialister på vestbredden) får sin fundamentalisme bekreftet, også de mener at muslimer skyter på dem fordi de er jøder, ikke fordi de har tatt landet deres. Slik blir det enklere for ekstremistene å vinne fram, overbevise andre (se, selv våre kritikere mener at dette handler om islam vs jødedom!), og fortsette å holde på. Her kan nyatismen være direkte konfliktskapende, og når blant annet terrorangrepet 11. september i USA (ikke i Chile) blir forklart med islam forklarer det hvordan ledende nyateister som Hitchens og Sam Harris argumenterer for at USA skal invadere muslimske land som Afghanistan, kriger som har ført til en styrking og oppblomstring av nettopp muslimsk ekstremisme i midtøsten.
Faren med å se seg selv som objektiv
En annen felle som nyateister ofte kan gå i, er at de anser at de selv er objektive siden de er tilhengere av rasjonalitet. Jeg opplevde selv for noen dager siden hvordan en moderator på en slik gruppe anså sine egne innlegg i en debatt som saksopplysninger, slik at når han samtidig modererte debatten ble hans påstander stående uimotsagt. I krangel på pm kom det fram at denne moderatoren absolutt ikke anså det som sammenblanding av roller, fordi hans innlegg (som blant annet oppretta en rekke stråmenn) ikke var partsinnlegg. Hans mening om saken var, ut fra hans syn ikke subjektive meninger, men objektive fakta. Her går mange ateister i samme fellen som objektivister, fordi de er tilhengere av rasjonalitet, antar de at deres egne påstander er rasjonelle, noen av dem ender da opp med å mene at deres egne (rasjonelle) meninger er fakta. Her blandes altså kortene, å være for rasjonell tenkning betyr ikke det at ens meninger alltid er rasjonelle, og at en selv alltid er rasjonell. Men når man tror det, hviskes fort skillet mellom egne subjektive meninger og den objektive sannhet ut.
Et av hovedtrekkene ved en fundamentalist er at subjektive meninger oppfattes som objektive fakta.
Deler av nyateismen, ikke hele
Selv om jeg i innledninga til delen om nyateisme poengterte at det ikke er hele den nyateistiske bevegelsen jeg kritiserer her, føler jeg for å avslutte med å poengtere dette. Jeg selv er stor fan av Dawkins, og synes han ofte er fantastisk god innenfor sitt fagfelt, rasjonell og solid. Det samme kan ikke alltid sies når han uttaler seg om andre temaer. Jeg synes også at deler av nyateismen har mange gode poeng, selv om nyateismen også har en rent ut rasistisk fløy der religionskritikken blir et skalkeskjul for reint fremmedhat. Mange i SIAN tilhører denne fløyen.
Det å være tilhenger av den rasjonelle tanke, betyr ikke at man selv alltid er rasjonell. Å påstå at man er for den rasjonelle tanke, eller å påstå at man selv er rasjonell gjør ikke en selv rasjonell. Men det hjelper.
Anbefalt videre lesning:
http://en.wikipedia.org/wiki/New_Atheism
http://no.wikipedia.org/wiki/Det_norske_Hedningsamfunn
http://www.hedning.no/
Artikkelen er basert på en litt lengre tekst om rasjonalitet på min blogg:
http://brodernuff.wordpress.com/2014/10/09/nar-det-rasjonelle-blir-irrasjonelt/
Så mener du at det er troen på økonomisk gevinst og ikke troen på paradis som driver jihadister? Prøvde Al-Qaida å vinne makt i amerika ved å drepe 3000 av 300 millioner? Var det ikke sånn at regjeringen i Afghanistan ønsket å bygge et stabilt forhold til USA (blant annet for økonomien) før 11. september? Osama Bin Laden visste dette, men gikk bevisst i andre retningen. Og ja dette er ekstremister. Problemet er at altfor mange er enige i alt de står for, selvom de ikke ville kapret et fly selv. Her er tall fra muslimer i Storbritannia:
http://ukpollingreport.co.uk/blog/archives/291
Og i midtøsten:
http://edition.cnn.com/video/data/2.0/video/bestoftv/2014/10/11/smerconish-commentary-10122014.cnn.html
Og å nevne SIAN i samme åndedrag som Dawkins og Harris… Harris lider i hvert fall ikke av xenofobi:
http://www.samharris.org/blog/item/islam-and-the-misuses-of-ecstasy
Og man nevner Malala som eksempel på at man overgeneraliserer, men ble ikke hun skutt i hodet nettopp fordi hun ikke var indoktrinert? Det er det som er farlig (som Harris gjentar ofte), ved å gå på tå når det gjelder urimlighetene innen Islam, tillater man at kvinner, homofilie og apostater fortsetter å lide under religionen.
Og siden denne artikkelen sannsynligvis ble inspirert av den mediastormen Harris er i nå så må jeg bare la ham utdype om kontroversene en siste gang:
https://www.youtube.com/watch?v=jo7z2Ml2tI0
Hei, setter pris på tilbakemeldinger og innlegg fra folk som er uenige. Men når innlegget har så lite med det jeg faktisk skriver som dette velger jeg å ikke svare. Dette innlegget er nemlig kun skyggeboksing.
Æsj, jeg beklager det og unngår oftest diskusjoner siden det ikke er min sterkeste side, men er relativt opptatt av dette og ville få fram det jeg ikke fortstår med kritikken av «nyateisme». Jeg kommenterte vel litt for bredt om diskusjonen generelt i det siste og ikke din artikkel spesifikt.
Først så sier jeg ikke at det er feil at Israel/Palestina krigen ikke er entydig, og at man må se videre enn religion for å utgreie forholdene der, men hvor mangetydig er terrorangrep? Hvis sluttresultatet er en forverring av forholdene i midtøsten, hvilken annen motivasjon ligger bak?
Og så lurer jeg på hvordan ateister i vesten kan ha en «fuel to the fire»- effekt i israel og palestina. Er det faktisk noen der som har hørt fra alle sine politiske ledere om hvordan jøder/muslimer må utryddes pga av religion, men ikke vært overbevist før de hørte Bill Maher si at det er det de mener?
Og vil du si at det er like lett å manipulere mennesker uten religion? Hvis religionen er ute av likningen, og vi står igjen med alle de andre faktorene du nevner, vil ikke utfallet i mange tilfeller helle andre veien?
Du skriver at «En rasjonell religionskritikk må altså være en reell kritikk, en rasjonell religionskritiker finner først ut om kritikken stemmer, før den fremmes.» Derfor la jeg ved tallene om hva gjennomsnittet av muslimer stiller seg bak og hvordan det virker problematisk, i hvert fall for meg.
Og til slutt så er jeg usikker på om du mener man skal la være å gripe millitært inn i situasjoner i andre land pga muligheten for økning av ekstremisme?
Det virker heller som om Tom Dahle idag ikke forholder seg til at islam ved siden av å være en religion også har en politisk (slag)side som har en vid utbredelse noe som undersøkelsene du henviser til forteller oss. Det virker som om det i mange moskeer er kort vei mellom det som utad hevdes å være moderat islam og ytterligående sharia-tankegang. Og det er dessverre vanlige holdninger blant mange muslimer. Linda Alzaghari mente for ikke mange år siden at det burde være dødstraff for frafalne muslimer. I dag brukes hun som «ekspert» på islam og integrering av mange norske medier. Forstå det den som kan.
Først og fremst blir jeg litt opptatt av bruken av ordet ‘irrasjonell’ i denne sammenhengen; kan man virkelig bruke det slik som du gjør? Altså, at en gal slutning basert på rasjonell tenkning er irrasjonell? Er ikke ‘irrasjonelt’ synonymt med ‘fornuftsstridig’ – atså, at fornuften sier én ting, mens man allikevel handler eller tror noe annet? Man vet at risikoen for å dø i bil er større enn i fly, allikevel er man livredd for å fly men føler seg trygg i bil, liksom? Jeg har ihvertfall problemer med å oppfatte et resonnement som det følgende som riktig:
En person bruker sin rasjonalitet til å komme frem til et svar på en utfordring, men svaret viser seg å være feil, ergo er personen irrasjonell.
Skjønner du hvor jeg vil?
Og så lurer jeg på om ikke du begår akkurat den samme feilen som Sam Harris gjør når han hevder at han angriper en idé når han kritiserer Islam, og ikke folk – som om islam er én eneste helhetlig, homogen idé delt av samtlige som kaller seg muslimer – når du sier at «nyateismen kan være direkte konfliktskapende»? Uansett hvordan man definerer ateisme her, eller nyateisme der, så kan vel ikke ideen om at gud ikke finnes i seg selv være konfliktskapende? Mennesker kan jo naturlig nok være det, og det er vel dét du egentlig mener? Og det trenger vel heller ikke være irrasjonelt?
Nå kjenner jeg ikke til Hitchens’ eller Harris’ argumenter for å «invadere muslimske land som Afghanistan», men å kalle dem (argumentene) irrasjonelle fordi man er uenig, eller man i ettertid ser at utfallet ikke ble som Hitchens og Harris antok, blir vel like feil som å si at ens egne meninger er objektive faktaopplysninger fordi man er såkalt ‘rasjonell’, gjør det ikke?
En litt underlig klar tale. Det kan virke som om trådstarter desperat prøver å lage en størrelse med navn nyateister hvor han kan putte alle de han mener hører inn under en slik betegnelse. Muligens for å lette en videre kritikk oven for denne gruppen av mennesker han selv har skapt. Han påpeker jo at de fleste av disse menneskene selv mener at de ikke tilhører noen retning, organisasjon eller tro men det blir tydelig vis ikke tatt helt hensyn til.
Man skal være forsiktig med å putte mennesker i båser de ikke selv ønsker å være i, i det minste ikke når det er en selv og ikke de det gjelder som har behov for disse båsene.
Som jeg pleier å si til de religiøse som ber om at deres gud skal velsigne meg, måtte der oppnå visdom og selvsikkerhet nok i deres liv til å forstå at deres gud ikke eksisterer.
Da foreslår jeg at du leser bedre, for en rekke steder nyanserer jeg og viser at det er kun deler av bevegelsen jeg snakker om. Om jeg prøvde å lage en størrelse for å kunne kritisere en kritikk for noe de ikke står for ville jeg selvfølgelig ikke gjort dette. Jeg foreslår at du tar et søk på google på nyateisme, du vil få et sjokk over hvor vanlig dette begrepet er.
Knallbra. Takk for oppklaring. Nå forstår jeg så mye mer av motivene bak mye av muslimhetsen fra ellers oppegående folk i sosiale medier, der «alt» negativt forklares med religion. Og at de er så sikre på at de selv er rasjonelle. Hilsen en som ee usikker på om hun er agnostiker eller ateist. ?
Takk. Denne oppklarte mye.