Budsjett for større ulikhet

Foto: Kjetil Ree

Regjeringen tar fra de fattige og gir til de rike. Årets statsbudsjett er skreddersydd for å øke forskjellene mellom fattig og rik.

Nyhet
Om Nyhet (600 artikler)
Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på [email protected]
Av Christian Boger

Framleggelsen av Statsbudsjettet er alltid imøtesett med stor interesse. Dette er muligheten den sittende regjering har til å vise befolkningen i hvilken retning den ønsker å bevege samfunnet i de kommende årene. Årets finanstale fra finansminister Siv Jensen var sågar intet unntak fra regelen. Med dette budsjettet viser regjeringen at de er tro mot sine egne politiske prinsipper og presenterer et budsjett som må karakteriseres som heller «blå-blått»

Skattelettelser har helt siden man satt i opposisjon vært et viktig mantra fra regjeringen. Politikere, både fra Høre og Frp har brukt enhver anledning hvor norsk økonomi har blitt diskutert, til å klage over skattenivået og kreve en senking av dette. Når man først kommer til makten ser man dog at dette har vært et mantra med en viss politisk slagside. Skattelettelser blir det, om statsbudsjettet blir vedtatt, men skjevheten i forhold til størrelsen i skatteletten er meget synlig i budsjettforslaget. Her er det tydelig at man tilgodeser de som allerede har mye – mens en med inntekt på under 150.000 i året får en skattelette på rundt 500 kroner i året får en med en inntekt på over en million en skattelette på nesten 40.000. Dermed blir skatteletten regelrett usosial og er med på og øke forskjellene mellom rik og fattig her i landet.

Angrepet på uføretrygden er også et trekk som er med på å øke forskjellene. Her ønsker Regjeringen og skattlegge uførepensjonen slik at denne beskattes akkurat som vanlig lønnsinntekt. De uføre og deres interesseorganisasjoner frykter nå, med rette, at dette vil føre til en enda vanskeligere hverdag for de som står utenfor arbeidslivet. Situasjonen gjøres heller ikke bedre av at barnebidraget for personer på uføretrygd foreslås redusert. Dette vil utvilsomt føre til at flere barnefamilier vil slite med å få endene til å møtes.

For å gjøre budsjettet enda mer usosialt ligger det også inne et forslag om å kutte feriepenger på arbeidsledighetstrygd. Som et resultat av dette vil man nå kunne oppleve at de som allerede har lite vil få enda mindre å rutte med og dette igjen vil helt utvilsomt føre til større sosiale ulikheter og større sosiale problemer.

De store satsningsområdene foruten skatteletter til de rikeste synes i årets budsjett å være samferdsel, justis og skole. Her ønsker regjeringen en sterk satsing på beredskap, vei, jernbane og skole. Satsningen på jernbane er ytterst velkommen, men det spørs om man ikke måtte ha satt av en mye større sum enn det man har gjort for at man skal kunne kunne se noen stor effekt av satsingen. Når det gjelder veisatsingen er også denne velkommen da infrastrukturen på norske veier er på et historisk lavmål. Det store spørsmålet her blir dog hvordan man har tenkt å finansiere en slik satsing da man samtidig foreslår å senke bilavgiftene, som har vært en stor del av finansieringsgrunnlaget for norske veier, med 1,35 milliarder. Det kan dermed se ut som Regjeringen her lover en satsing det skal bli vanskelig å få finansiert, ikke minst om man skal følge Frps ønske om å ikke anlegge nye bompengestasjoner på norske veier.

Den norske skolen har lenge vært en populær ‘klagemur’ for regjeringspartiene og man har gang på gang hevdet at alt for lite har blitt gjort for å bedre kvaliteten på denne. Gjennom årets budsjett er det klart at regjeringen virkelig, på sine egne premisser, ønsker å gjøre noe med problemene. Det store problemet blir bare at Regjeringen begynner i feil ende når det gjelder tiltakene de foreslår for å bedre skolen. Det er vel og bra at det settes av penger til å videreutdanne 1500 ekstra lærere, men det store problemet er jo, ifølge dem selv, mangelen på skikkelig kvalifiserte lærere. Regjeringen, og da spesielt Høyre, har her tatt kraftig til ordet for å gjøre lærerutdanningen til et 5-årig masterstudium. Det er vel og bra at man ønsker å øke kvaliteten på lærerutdanningen men det hjelper så lite i dag når man ikke vil kunne se noe resultat av dette før om fem år.

Kampen for et bedre miljø her til lands og i verden for øvrig er den store enkelttaperen i dette statsbudsjettet. Miljøvernminister Tine Sundtoft må se sitt budsjett bli kuttet med vel to prosent fra fjoråret og flere sentrale stemmer i miljøbevegelsen har allerede tatt til ordet for at Sundtoft bør gå av som miljøvernminister på bakgrunn av kuttene. Det hersker derimot stor usikkerhet om dette vil bli resultatet i det endelige budsjettet. Regjeringens samarbeidspartier Venstre og KrF rasler nå med sablene og krever en markant sterkere miljøprofil på budsjettet om de skal kunne stemme for forslaget i Stortinget.

Ser en på budsjettet som en helhet står det helt klart at dette er et budsjett som er skreddersydd for å blidgjøre regjeringspartienes tilhengere, Her gir man skatteletter til de som allerede har mest samtidig som man bygger ned det sosiale sikkerhetsnettet som eksisterer for de som allerede sliter. Det bør derfor ikke være noen tvil om at dette er et budsjett som vil sørge for at de økonomiske og sosiale forskjellene i Norge bare vil øke.

Dette er en meget betenkelig utvikling!

 

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • ad1648

    De nye skattereglene for uføretrygdede ble vedtatt av et samlet og enstemmig storting for 3 år siden; det ble dog gitt en kompensasjon som vil bli gjeldende i den nye reformen. Reduseringen av barnetillegget er derimot ene og alene den blåblå regjeringens verk.