Ut med rasistene – inn med feministene

Foto: Frankie Fouganthin

I en tid da en mørkeblå, fascistisk og nasjonalistisk bølge skyller over Europa, har det i nabolandet vokst frem et rosa alternativ.

Hege Dypedokk Johnsen
Om Hege Dypedokk Johnsen (3 artikler)
Hege Dypedokk Johnsen er stipendiat i filosofi og medlem i Kvinnegruppa Ottar Oslo.
Slaget er over, men kampen om å få feministene inn og rasistene ut av Riksdagen har så vidt begynt. Forrige søndag var det Riksdagsvalg i Sverige. Foruten spørsmålet om hvorvidt det ville bli regjeringsskifte, var det særlig to ting svenskene var spente på: Ville feministpartiet Feministiskt Initiativ (F!) komme over sperregrensa? Og hvor mange kom til å stemme på det nasjonalistiske partiet Sverigedemokraterna? Slukøret har jeg måttet akseptere at F! – partiet som krever at likestilling og frihet fra alskens diskriminering settes på den politiske dagsorden nu – ikke kom inn i Riksdagen. Det er surt, men alle som har støttet og arbeidet for F! har likevel grunn til å være fornøyde. For i løpet av valgåret 2014 har feministpartiet vokst kollosalt: Fra 2000 medlemmer til over 20 000. Fra 13 000 følgere på fjesboka til drøye 130 000. (Ja, det er grunn til å nevne fjesboka: Sosiale medier blir for stadig flere et forum hvor man kan engasjere seg i politiske samtaler.) Og ungdomspartiet ”Unga Feministerna” er nå landets tredje største ungdomsparti.

Feministpartiet har vokst til å bli  det mest populære partiet utenfor Riksdagen. Denne veksten til tross for manglende økonomiske ressurser. Ved neste valg vil dette være annerledes – da vil de, fordi de nå har fått 27 mandater i 13 kommuner – få økonomisk støtte. For eksempel vil de ikke (som i år) måtte betale egne valgsedler.  Samtidig som feministene er på frammarsj, med talsperson Gudrun Schyman i spissen – tidligere partileder for Vänsterpartiet (1993-2003) – er det en annen kampklar hane som leder noe som er fristende å betegne som en flokk hodeløse høns. Jimmie Åkesson, leder for partiet Sverigedemokraterna (SD), har vunnet hjertene til hele 13% av den svenske befolkningen. Jimmie & kompani gjorde et brakvalg, de har nå forbigått Miljøpartiet i popularitet og blitt Sveriges tredje største parti. At et parti som ble dannet blant annet av en SS-veteran og andre notoriske nazister, og som har kobling til diverse nazistiske og rasistiske organisasjoner, får så stor oppslutning bør få alarmklokkene til å ringe.

Det er heller ikke slik at dette lett kan avfeies som ”en mørk fortid”. Under årets valgkamp måtte en av partiets mest populære politikere gå av etter at det ble offentliggjort et bilde av henne med hakekorsbind på armen. Partiet har også måttet innføre uniformsforbud på sine arrangementer, ettersom det hadde en tendens til å møte opp folk i nazistiske uniformer. SD fremholder at de ”älskar Sverige”.

 At de er stolte over landets tradisjoner og kultur, og at de er ”glada över att Sverige under en lång tid var ett land där man kunde känna sig säker i sitt hem och på gator och torg, ett land där det fanns arbete till alla och där man kunde leva på sin lön och sin pension”. Derfor blir de så ”sorgsna och oroliga” når de opplever at ”de styrande politikerna, genom sin splittringspolitik och sina felaktiga prioriteringar, under de senaste decennierna har gjort Sverige lite mindre fint och lite mindre fantastiskt för varje år”.

Fordi de elsker Sverige ”på riktigt” blir de altså triste og urolige når Sverige gjøres mindre fint for hvert år som går, når Sverige skitnes til med innvandrere som skaper et utrygt samfunn. I denne retorikken kommer det klart frem to ting: At SD spiller på folks frykt, nærmere bestemt fremmedfrykt, og at de inntar offerrollen som den triste part.

Deres ulike syn angående likestilling og innvandring gjør at de to svenske partiene som er lengst i fra hverandre er nettopp Feministiskt Inititativ og Sverigedemokraterna.iii Rasisme og fascisme henger sammen med antifeminisme og kvinnehat, derfor er Feministiskt Initiativ det parti som er Sverigedemokraternas absolutte motpol. Mens Sverigedemokraterna bruker folks fremmedfrykt som deres fremste forandringskraft, fremholdt Schyman i sin tale under valgvaken at Feministiskt Initiativ har bestemt seg for å tro på at kjærligheten er det som er den absolutt største forandringskraften. I Sverige, som i Norge og resten av Europa, må vi derfor kjempe for at feministiske partier og verdier får politisk gjennomslagskraft, for å få bukt med den mørkeblå bølgen. Ut med
rasistene, inn med feministene.

For kjærlighetens skyld.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Barfotes

    Av en filosofistipendiat så hadde man forventet større presisjon i begrepsbruken. Å kalle 13% av Sveriges befolkning for rasister er bare tilslørende og avdekker ingen årsakssammenhenger om hvorfor valgresultatet ble slik. I en undersøkelse gjort av Universitetet i Gøteborg (SOM-instituttet) så ønsker 45% av Sveriges befolkning å ta i mot færre flyktninger. 29% ønsker ikke å ta imot færre flyktninger. Betyr dette at nær halve Sveriges befolkning er rasister? Eller er det mer presist å si at de har en Riksdag som er helt i utakt med sin egen befolkning?

    Med Svergies 6500 årlige anmeldte voldtekter (nest høyest i verden) i motsetning til feks Danmarks 1000, så kan mye tyde på at Feministisk Initiativs ønske om likestilling og nær fri innvandring fra tildels kulturer med heller nedsettende kvinnesyn neppe er kompatibelt hvis likstilling feks skulle defineres som frihet til å få gå i fred på gatene.

    • Hege Dypedokk Johnsen

      Hei Barfotes,

      Strengt talt skriver jeg at 13% har stemt på et rasistisk parti, ikke at de menneskene som har stemt på partiet er rasister. (Men jeg er ikke fremmed for tanken om at svært mange av de som stemmer på SD er, og bør omtales som, rasister.)

      Når det gjelder voldtekt, så tror jeg, i likhet med Mordal som er konsulent på Dixi Ressurssenter for voldtatte, at de høye tallene fra Sverige ikke behøver å skyldes at det er flere voldtekter i Sverige enn i Danmark (eller Norge), men at terskelen for å rapportere om det er lavere i Sverige. Voldtekt er tabu. I Norge vet vi at kun én av ti voldtekter rapporteres. For statistikk og Mordals syn på saken, se: http://www.nrk.no/verden/sverige-topper-voldtektsstatistikk-1.7235891

      • Hege Dypedokk Johnsen

        Jeg kan også legge til at Sverige at en videre definisjon av voldtekt enn mange andre land. I 2005 fikk de en ny «sexuallagstiftning» hvor de utvidet voldtekstbegrepet til å også omfatte seksuell utnyttelse. For eksempel regnes seksuell utnyttelse når noen er svært beruset eller sover som voldtekt i Sverige. Etter dette gikk voldtektstallene dramatisk opp, fordi flere overgrep etter denne endringen blir regnet som voldtekt.

        • Barfotes

          Hei og takk for svar.
          Det finnes sikkert rasister i SD, som det antageligvis også gjør det i andre partier. Allikevel så kan vel Sjukløveren kun takke seg selv i gjennom sin uvillighet til å ta diskusjonen om innvandring og integrering på alvor. Og har dermed overlatt banehalvdelen til SD.

          Og når så mange som nær halvparten i undersøkelsen jeg refererte til er kritiske til innvandringsnivået så er jo saken et preserende demokratisk problem. Det samme kan jo sies om faktumet at slike meningsmålinger konsekvent ikke blir omtalt i svenske medier. Når man samtidig vet at forskere på innvandring utestenges eller henges ut av mediene og ikke engang får holde foredrag på svenske bibliotek så ser man mange tendenser som virker å være en glidning mot en totalitær tankegang: Sverige framstår i større og større grad som et skinndemokrati og et demokratur.

          Definisjonen av voldtekt påvirker størrelsesordenen men den forklare allikevel ikke den store forskjellen og at økningen har vært enorm de siste årene også for overgrep mot mindreårige. Det samme gjelder det meste av krimstatistikken.

          http://denkorteavis.dk/2013/chokerende-antal-voldtaegter-mod-born-i-sverige/

      • AMG65

        Det er vitenskapelig bevist at det kun finnes EN menneskerase, så hva er en rasist?. Det handler i beste fall om religion og kultur.

      • Kryddersmør

        » I Norge vet vi at kun én av ti voldtekter rapporteres.» Trodde poenget med mørketall var at vi IKKE visste hvor mange det er? Det blir litt rart å skrive det som om det er fakta når _ingen_ faktisk vet hvor mye det er snakk om. Vi antar det er rundt en av ti, men vi kan aldri vite sikkert.

        • Hege Dypedokk Johnsen

          Det er en ny rapport fra FN som konkluderer med at én av ti voldtekter i Norge ikke rapporteres. Du har sikkert rett i at det en en antagelse basert på deres forskning, ikke et faktum (hvertfall ikke om man opererer med en streng definisjon av faktum). Det finnes en link til rapporten på siden jeg linket til ovenfor, men om du trykker her kommer du direkte til rapporten: http://www.unodc.org/unodc/en/data-and-analysis/crimedata.html

  • Barfotes

    Slettet kommentar:
    Å kalle 13% av Sveriges befolkning for rasister er bare fordummende og avdekker ingen årsakssammenhenger om hvorfor valgresultatet ble slik. Som jo er det interessante spørsmålet. I en undersøkelse gjort av Universitetet i Gøteborg (SOM-instituttet) så ønsker 45% av Sveriges befolkning å ta i mot færre flyktninger. 29% ønsker ikke å ta imot færre flyktninger. Betyr dette at nær halve Sveriges befolkning er rasister? Eller er det mer presist å si at de har en Riksdag som er helt i utakt med sin egen befolkning i dette spørsmålet?

    http://www.rights.no/2014/09/om-svenske-meningsmalinger/

    • Jeg har flagget din kommentar i og med at du linker til en velkjent rasistisk nettside.

      • Barfotes

        Gi deg. Rightssiden kommenter en undersøkelse gjort av Universitetet i Gøteborg og er overhodet ikke rasistisk. Du får vise til en lenke hvor rights.no er dømt for rasisme. Å forholde seg til fakta er ikke rasisme, men tvert i mot et bevis på at man lever i et åpent demokrati hvor mennesker kan ta egne opplyste beslutninger.
        Tvert imot er så er det å bidra til svenskenes polarisering av debatten slik du forsøker nettopp hva denne diskusjonen ikke behøver.

  • Ante_Bergan

    «Slaget er over, men kampen om å få feministene inn og rasistene ut av Riksdagen har så vidt begynt»

    Hvordan kommer denne kampen eller krigen til å utarte seg? Hva slags midler er Johnsen villig til å bruke. Vil hun holde seg innenfor rettsstatens spilleregler. Hva om dette ikke biter på «rasistene». Med tanke på at man står overfor en ond makt må det vel være på sin plass å se bort fra det man i sedvanlig skandinavisk kontekst anse som anstendige og rettslige forsvarlige grep.

    På meg virker det som at Johnsen ikke helt har bestemt seg for hvilken fot hun skal stå på, krigens eller fredens. For ikke før har hun erklært at krigen fortsetter, før hun appellerer til kjærligheten – intet mindre!!

    La oss få minne om Sannhetsministeriets slagord:

    WAR IS PEACE,» «FREEDOM IS SLAVERY,» «IGNORANCE IS STRENGTH.»

    Johnsen kan føye til: HATE IS LOVE.

    • Hege har ikke benyttet seg av ordet «krig» en eneste gang i teksten.
      Derimot har hun skrevet at det er viktig å få F! inn i riksdagen for kjærlighetens skyld. Noe hun har helt rett i.

      • Ante_Bergan

        Men krig er vel uunngåelig om fascistene fortsetter å vokse? Hvor lenge skal man nøye seg med å snu ryggen til?

    • Hege Dypedokk Johnsen

      Hei Ante,

      Feministiskt Initiativ er et politisk parti, ikke en gerilja-hær, jeg har min fulle tillit til at de kommer til å kjempe en en fredelig kamp uten vold for å komme seg inn i Riksdagen. Siden du spør meg direkte om hva slags midler jeg jeg er villig til å bruke, så vil jeg svare at jeg ikke er for bruk av voldelige virkemidler for å få fremme egne politiske synspunkter, så ja, jeg vil holde meg innenfor rettstatens spilleregler.

      Men det er jo forsåvidt et spennende og viktig spørsmål du stiller: Når, hvis noen gang, har borgere i en stat rett til å ty til voldelige midler utenfor rettstatens spilleregler hvis de opplever at de står overfor en riktig ond makt? Og hva hvis staten i seg kjører en fascistisk politikk, har borgere noen gang rett til å ty til vold for å endre statsmakten? Dette er viktige, komplekse og spennende spørsmål (om enn litt på siden av hva jeg skrev om i teksten.)

      • Barfotes

        Siden du direkte sier at SD er et rasistisk parti og (indirekte også et fascistisk parti) så hadde det vært fint om du kunne utdype dette med henvisninger til hvor partiet som sådan (og ikke enkeltmedlemmer) er dømt for rasisme og hva i partiprogrammet i dag som eventuelt er rasistisk. Er det legitimt mulig å være innvandringskritisk etter din mening uten å bli kalt rasist? Eller er det nettopp innvandringskritikken til SD du stempler som rasistisk?

        • Hege Dypedokk Johnsen

          Du ber meg om å henvise til hvor partiet som sådan, og ikke enkeltmedlemmer, er dømt for rasisme. Det stemmer at SD som parti ikke er dømt for rasisme. Det er nokså sjelden partier dømmes som rasistiske (selv om det tidvis skjer, feks. ble det belgiske partiet Vlaams Bok av Høyesterett dømt for rasisme i 2004). Vanligvis dømmes enkeltmennesker, ikke hele partier. Men, mener du at et parti må være dømt for rasisme for å kunne karakteriseres som rasistiske? (Tilsvarende, mener du at enkeltmennesker må være dømt for rasisme for å kunne karakteriseres som rasister?) Det mener ikke jeg. Vi kan spørre: Hva er et parti? Et parti er en sammenslutning av partimedlemmer som har funnet sammen fordi de har et sammenfallende syn i politiske spørsmål. Det er altså partimedlemmene som utgjør et parti. Derfor mener jeg at vi kan se på enkeltmedlemmer av SD når vi skal avgjøre hvorvidt SD er et rasistisk parti. Når vi da ser nærmere på enkeltpersoner i partiet finner vi at partiet er grunnlagt av nazister. (Jeg linket til en tekst om SD’s røtter i teksten min, men jeg kan gjøre det igjen: http://www.expressen.se/nyheter/dokument/har-ar-sds-morka-bakgrund-i-nazism/)

          Men det er ikke bare det at partiet er grunnlagt av nazister. Det er også slik at, desverre, så er ikke bare partier grunnlagt av nazister, det er også en rekke – alt så ikke bare en og annen – av partiets medlemmer som har kommet med rasistiske uttalelser. Det kan du lese mer om på bloggen «Inte rasist, men» http://www.interasistmen.se/irm-listar-sd/.

          Når det gjelder partiprogrammet, så referer jeg til det i teksten jeg har skrevet ovenfor. Her fremholder jeg blant annet at SD skriver at Sverige blir mindre og mindre fint pga. den økte innvandringen. Som du sikkert vet, så er hva et parti reklamerer om i et partiprogram ikke nødvendigvis sammenfallende med hva et parti ønsker å gjøre. Feks. representerer SD seg som et parti som gjerne vil hjelpe flyktinger der de er. Likevel ønsker de å kutte 30% av svenske bistandsmidler (noe de er alene om i Riksdagen).

          Det er måten innvandringskritikken til SD fremføres på som jeg reagerer på, og som jeg mener er rasistisk. Innvandringskritikken, som er partiets viktigste politiske sak, spiller på folks fremmedfrykt (som jeg skriver i teksten.) Vi kan se i partiprogrammet, og på bloggen jeg viser til ovenfor, at de ikke er skeptiske til innvandring fra vestlige land, det innvandring fra land med en annen religion (særlig muslimske land) og en annen kultur som SD er kritiske til. (Dette vil du også se hvis du klikker på linken til bloggen nevnt ovenfor.) Jimmie Åkesson, lederen av partiet, har for eksempel karakterisert islam som vår tids nazisme. SD setter kristendom og islam opp mot hverandre: to religioner, to folk.

          Dette er et bittelite utdrag av hva SD-politikere har sagt, som jeg mener er rasistisk (fra bloggen):

          Thoralf Alfsson: ”Alla som går till moskén vill givetvis leva under sharialagar!”
          Riksdagsman: Islam borde hållas utanför landets gränser
          Alfsson: ”Islam hör inte hemma i Sverige!”
          Gillar utlänningar – så länge de inte är muslimer
          Riksdagsledamot(SD) attackerar IRM – fatta att alla muslimer är extremister!
          SD-ordförande – det stämmer att muslimer vill suga ur Sverige allt!
          SD-politiker – det är otäckt med muslimer, de har ju ofta många barn
          SD-politiker hånar muslimer – snart blir självmordsbombarkit populärt i Sverige
          Richard Jomshof attackerar muslimerna – firar du ramadan har du inget i Sverige att göra

      • Ante_Bergan

        Men nå er det mange på venstresiden i Sverige som truer og hetser og herjer med SD. Jeg leste for en stund siden om en funksjonshemmet SDer som kom hjem og fant en øks kylt inn i utgangsdøra. Han trakk seg ut av politikken.

        Er det sånn å forstå at du tar avstand, som det heter i disse tider, fra denne typen atferd?

        Bør SDere møtes med høviskhet eller med utskjelling, ukvemsord og uthenging?

        • Hege Dypedokk Johnsen

          Uff, øks under døra høres ikke særlig hyggelig ut. Å ty til vold og trusler tar jeg (som sagt) avstand fra. Å kalle SD et rasistisk parti, eller påpeke at enkeltmedlemmer i SD har kommet med gjentatte rasistiske utsagn og derfor omtale dem som rasister, mener jeg derimot er innenfor. Men det er veldig spennende spørsmål du stiller, som desverre også er veldig vanskelige å svare på – i alle fall synes jeg dette er et vanskelig tema. Jeg kan si litt om hvorfor jeg synes det vanskelig.

          På den ene siden må vi se på SD’s velgere. Dette er velgere som skiller seg dramatisk fra de øvrige partienes velgere når det gjelder politisk tillit, interesse for politikk generelt, kunnskap og utdanning. I følge Henrik Ekengren Oscarsson, professor i statsvitenskap, er det bare «11 procent av sd-väljarna [som] uppger att de har mycket eller ganska stort förtroende för politiker (jämfört med 46 procent bland samtliga väljare). Andelen politiskt intresserade är lägre (45 procent) än snittet i valmanskåren (55 procent). Graden av anhängarskap är också lägre än för alla andra partiväljare: endast tio procent av sverigedemokraternas väljare uppger att de betraktar sig som anhängare av partiet (snittet är 31 procent). Den genomsnittliga politiska kunskapsnivån bland sd-väljarna mätt med ett kunskapsindex med 16 kunskapsfrågor är nästan en standardavvikelseenhet lägre än befolkningssnittet (5,7 poäng jämfört med 7,3 poäng). Och endast nio procent av sverigedemokraternas väljare har examen från en högskoleutbildning (befolkningssnittet i vår jämförelse är 22 procent).»

          Det er derfor lett å tenke at det SD’s velgere trenger er kunnskap, og en opplevelse av å bli hørt (slik at de får tillit til politikere), ikke kjeft. (Litt på samme måte som mobbere i skolen ikke først og fremst trenger straff, men oppmerksomhet og en voksen person til å lære dem mer
          om empati, slik at de slutter å mobbe.)

          Men, på den andre siden, så er det også slik at vi må ta hensyn til de menneskene som rammes av uttalelser fra medlemmer i SD, og som vil rammes under SD’s politikk. Hets legitimerer ikke hets, men når SD’ medlemmer hetser grupper i samfunnet så mener jeg det må være lov å gjøre folk oppmerksomme på dette. Ved for eksempel å informere om SD’s koblinger til nazismen og rasistiske organisasjoner, og ved å vise til rasistiske uttalelser av SD’s medlemmer.

          Jeg tror også det kan være svært farlig å ta for lett på SD’s rasistiske tendenser, å avfeie det som uskyldig uvitenhet. Til forskjell fra mobberne på barneskolen, så er dette voksne mennesker med potensiell polititisk kraft som kan sette rasisme i system.

          Til Reinfeldt-kommentaren: Tja, de må vel forvente at folk reagerer på de rasistiske uttalelsene de kommer med. Aggresjon kan jo være så mangt, og noen ganger er visse uttrykk for aggresjon ikke bare legitime, men også riktige. Hvis du hører en komme med rasistiske uttalelser, for eksempel, mener jeg det er galt å ikke bli sint å si i fra til vedkommende at dette er uakseptabelt. Men det må jo stå i proposisjon. (Om for eksempel en gammel mann sier at han så en «neger» på Ål stasjon så holder det å påpeke at dette er et ord det er galt å bruke, men om en ung dame sier at «Islam hører ikke hjemme i Norge» så kan man si fra litt hardere at dette OVERHODET ikke er akseptabelt å si, at dette er en rasistisk påstand.)

          En grunn til at venstresiden kanskje blir mest sint over rasistiske uttalelser kan ha å gjøre med at mens det ofte på høyresiden (særlig langt ute på høyresiden) snakkes om «forskjellige meninger», så er det en tendens til at venstresiden vil snakke om at det ikke «bare» er meninger, men «forskjellige holdinger», at det handler om grunnleggende menneskesyn og menneskeverd. Dette er også grunnen, tror jeg, til at venstresiden ofte oppleves som «moraliserende». Og hvis noen sier at du har dårlig menneskesyn, så kan man vel føle at man blir utskjelt, det vil jeg hvertfall anta. Men det betyr jo ikke at man ikke faktisk har et kritikkverdig menneskesyn. Og politikk handler jo, ikke bare men i stor grad, om hva vi aksepterer og ikke minst om hva vi ikke aksepterer. Diskriminering, for eksempel, på grunnlag av kjønn, etnisitet, religion, kultur, legning, osv. er de fleste enige om at ikke skal aksepteres. Da må man kunne si i fra når noen diskriminerer – men som sagt – i proposisjon til den diskrimineringen som har skjedd.

          • Ante_Bergan

            Oioi, her var det mengder å ta tak i.

            Jeg får se på etpar ting: hvorfor man skal «arrestere» en gammel mann som sier, neger, er ikke det ganske intolerant? Man skal liksom rense språket og tankene for grums, som man gjerne kaller det. På meg minner det om den mest pietistiske delen av kristendommen – der gjerne jakten på synden og synderen er nidkjær. Hva med litt mer aksept for synden og synderen.

            Eller står og faller multikulturalismen på en streng, inspiserende impuls – en evig kamp for liksom å holde den folkelig fordomsfullhet under lokk? Folket må oppdras.

            Vi ser det samme med sigøyner. Plutselig tør ingen å si ordet. Sigøynere selv kaller seg enda sigøynere, vi har sigøynerforeninger og sigøynerfestivaler i dette landet. Men du tråkker i et minefelt om du som ikke-sigøyner sier det.

            Det er ikke så lett å forstå. Påpeker du at Martin Luther King brukte neger hele tiden eller at Sylfest Lomheim påpeker at neger aldri har vært et nedsettende uttrykk på norsk, ja da blir motparten mest av alt passiv-aggressiv. For noe godt rasjonelt argument har de ikke.

            La oss si at 15 % av befolknigen er enig i påstanden om at det ikke bør være
            plass til islam i Norge, og at 40 % synes det er for mye islam i Norge, da vil du altså kalle disse rasister. Men hva hjelper vel det, selv rasister har fulle demokratiske og juridiske rettigheter – dermed må de kunne mene det de vil, også offentlig.

            De må ha rett til å kjempe for sitt syn – med den koksekvens, slik er det gjerne er på en level playing field, at de kan vinne tvilerne over på sin side og få absolutt flertall.

            For hvis man jager uønskete meninger under jorda, ja har vi da lenger et demokrati med høyt under taket? Her kan du få mene hva du vil, så lenge du er enig med flertallet? Er dette ytringsfrihet?.

            Rasist er et ord som jeg mener for lengst har mistet sitt rasjonelle innhold. En gang i tiden gav det mening, det viste til ting som eksisterte i verden, så som stol, bord, fly. Men så gikk det retorisk råte i ordet. Det ble mest av alt en måte å herje med politiske motstandere.

            Det er litt som at for 400 år siden, hvis man virkelig skulle henge ut et motstander, så ville man sagt denne var ukristelig, eller kanskje enda verre, han var en jesuitt og papist.

            I Sovjet var stigmaet å bli kalt en klasseforræder eller en klakkør for borgerskapet. I Nazi-Tyskland en jødevenn.

            Selv er jeg fristet til å si, so what om du er en ukristelig papist, en borgerlig jødevenn, en rasistisk islamofob, så lenge du har rett!!

            Det er det som er det springende punktet. Rett og galt. Selvsagt kan en rasist ha rett, akkurat som en jødevenn kan ta feil. Sannheten tilhører ikke 100 % en politisk eller religiøs gruppe.

            I dag risikerer du å bli kalt rasist hvis du mener det finnes raser. En gang var en rasist en som mente at forholdet mellom rasene var preget av en naturlig og nødvendig rasekamp. At noen alltid må være utbytter og noen utbyttet. På samme måte som sosialismen tror at det finnes en naturlig tilstand av klassekamp mellom klassene.

            En ikke-sosialist vil derimot mene at jo, det finnes klasser, men de kan like gjerne samarbeid. Og en ikke-rasist vil mene at, ja det finnes raser, men rasekamp er ikke en nødvendighet, det er et valg. Samarbeid mellom raser er til og med mer hensiktsmessig enn kamp mellom dem.

            Men sånn var det altså før, før 68er pietismen tok overhand.

          • Barfotes

            Denne debatten er interessant. Men svarene du gir er paradoksale og til dels elitistiske. Blant annet påpeker du at man må si ifra når noen rammes av SDs politikk -«Men, på den andre siden, så er det også slik at vi må ta hensyn til de menneskene som rammes av uttalelser fra medlemmer i SD, og som vil rammes under SD’s politikk». Det du velger å se bort fra er at mange av de som sier ifra gjennom å stemme SD nettopp er de som «lider» under dagens politikk som medfører at det blir mindre igjen i potten til de som har minst når den skal fordeles på flere (arbeidsledige, pensjonister, innvandrere). Og mange ungdommer mister feks muligheten til jobb når flere skal kjempe om jobber. Det høres nesten ut som om du mener at de som taper på dagens politikk skal innfinne seg med situasjonen i glede over at samfunnet gir muligheter til andre. Og at bare de hadde hatt en høyere utdanning så hadde de forstått dette og akseptert det.
            Mener du at stemmen til de som har lavere utdanning «ikke betyr så mye»?

            Og hvorfor er det for eksempel illegitimt å mene at det er problematisk med stor innvandring fra kulturer med et helt annet verdisyn (og ofte diskriminerende verdisyn)? Er ikke det paradoksalt når hensikten er å prøve å bevare et forholdsvis likestilt og ikke-diskriminerende samfunn?

          • Hege Dypedokk Johnsen

            Det er vel ikke paradoksalt, men mer et problem? Ellers tror jeg absolutt at du har et poeng, det er nok slik at en del av de som stemmer SD opplever at de lider under innvandring, pga. fordi de synes at innvandrere «tar jobbene deres».