Ut med rasistene – inn med feministene

Foto: Frankie Fouganthin

I en tid da en mørkeblå, fascistisk og nasjonalistisk bølge skyller over Europa, har det i nabolandet vokst frem et rosa alternativ.

Hege Dypedokk Johnsen
Om Hege Dypedokk Johnsen (3 artikler)
Hege Dypedokk Johnsen er stipendiat i filosofi og medlem i Kvinnegruppa Ottar Oslo.
Slaget er over, men kampen om å få feministene inn og rasistene ut av Riksdagen har så vidt begynt. Forrige søndag var det Riksdagsvalg i Sverige. Foruten spørsmålet om hvorvidt det ville bli regjeringsskifte, var det særlig to ting svenskene var spente på: Ville feministpartiet Feministiskt Initiativ (F!) komme over sperregrensa? Og hvor mange kom til å stemme på det nasjonalistiske partiet Sverigedemokraterna? Slukøret har jeg måttet akseptere at F! – partiet som krever at likestilling og frihet fra alskens diskriminering settes på den politiske dagsorden nu – ikke kom inn i Riksdagen. Det er surt, men alle som har støttet og arbeidet for F! har likevel grunn til å være fornøyde. For i løpet av valgåret 2014 har feministpartiet vokst kollosalt: Fra 2000 medlemmer til over 20 000. Fra 13 000 følgere på fjesboka til drøye 130 000. (Ja, det er grunn til å nevne fjesboka: Sosiale medier blir for stadig flere et forum hvor man kan engasjere seg i politiske samtaler.) Og ungdomspartiet ”Unga Feministerna” er nå landets tredje største ungdomsparti.

Feministpartiet har vokst til å bli  det mest populære partiet utenfor Riksdagen. Denne veksten til tross for manglende økonomiske ressurser. Ved neste valg vil dette være annerledes – da vil de, fordi de nå har fått 27 mandater i 13 kommuner – få økonomisk støtte. For eksempel vil de ikke (som i år) måtte betale egne valgsedler.  Samtidig som feministene er på frammarsj, med talsperson Gudrun Schyman i spissen – tidligere partileder for Vänsterpartiet (1993-2003) – er det en annen kampklar hane som leder noe som er fristende å betegne som en flokk hodeløse høns. Jimmie Åkesson, leder for partiet Sverigedemokraterna (SD), har vunnet hjertene til hele 13% av den svenske befolkningen. Jimmie & kompani gjorde et brakvalg, de har nå forbigått Miljøpartiet i popularitet og blitt Sveriges tredje største parti. At et parti som ble dannet blant annet av en SS-veteran og andre notoriske nazister, og som har kobling til diverse nazistiske og rasistiske organisasjoner, får så stor oppslutning bør få alarmklokkene til å ringe.

Det er heller ikke slik at dette lett kan avfeies som ”en mørk fortid”. Under årets valgkamp måtte en av partiets mest populære politikere gå av etter at det ble offentliggjort et bilde av henne med hakekorsbind på armen. Partiet har også måttet innføre uniformsforbud på sine arrangementer, ettersom det hadde en tendens til å møte opp folk i nazistiske uniformer. SD fremholder at de ”älskar Sverige”.

 At de er stolte over landets tradisjoner og kultur, og at de er ”glada över att Sverige under en lång tid var ett land där man kunde känna sig säker i sitt hem och på gator och torg, ett land där det fanns arbete till alla och där man kunde leva på sin lön och sin pension”. Derfor blir de så ”sorgsna och oroliga” når de opplever at ”de styrande politikerna, genom sin splittringspolitik och sina felaktiga prioriteringar, under de senaste decennierna har gjort Sverige lite mindre fint och lite mindre fantastiskt för varje år”.

Fordi de elsker Sverige ”på riktigt” blir de altså triste og urolige når Sverige gjøres mindre fint for hvert år som går, når Sverige skitnes til med innvandrere som skaper et utrygt samfunn. I denne retorikken kommer det klart frem to ting: At SD spiller på folks frykt, nærmere bestemt fremmedfrykt, og at de inntar offerrollen som den triste part.

Deres ulike syn angående likestilling og innvandring gjør at de to svenske partiene som er lengst i fra hverandre er nettopp Feministiskt Inititativ og Sverigedemokraterna.iii Rasisme og fascisme henger sammen med antifeminisme og kvinnehat, derfor er Feministiskt Initiativ det parti som er Sverigedemokraternas absolutte motpol. Mens Sverigedemokraterna bruker folks fremmedfrykt som deres fremste forandringskraft, fremholdt Schyman i sin tale under valgvaken at Feministiskt Initiativ har bestemt seg for å tro på at kjærligheten er det som er den absolutt største forandringskraften. I Sverige, som i Norge og resten av Europa, må vi derfor kjempe for at feministiske partier og verdier får politisk gjennomslagskraft, for å få bukt med den mørkeblå bølgen. Ut med
rasistene, inn med feministene.

For kjærlighetens skyld.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.