Tostatsløsning, den eneste løsningen for palestinerne

Foto: Stig Nygaard

Den dagen palestinabevegelsen forstår at internasjonal lov er den beste vennen det palestinske folket noensinne vil få, er veien mot en løsning til deres fordel også langt kortere.

Joakim Møllersen
About Joakim Møllersen (151 Articles)
Joakim Møllersen er redaktør for Radikal Portal og styremedlem i Attac.

Debatten om hvilken løsning som er å foretrekke for Palestina og Israel fikk en gjenfødelse da tidligere utenriksminister Espen Barth Eide tok til orde for at man måtte se på nye løsninger. På Dagsnytt 18 forklarte han at han fremdeles mener tostatsløsningen er best både for palestinerne og israelerne, men om denne er ugjennomførbar, må man se på andre alternativer.

Internasjonal støtte til énstatsløsning
Blant mange som driver eller sympatiserer med solidaritetsarbeid for palestinerne er støtten til en énstatsløsning stor. I Palestinakomiteens prinsipprogram står det at de “støttar opprettinga av ein demokratisk stat i Palestina med like rettar for alle”. Vi finner lignende standpunkter i andre land, for eksempel i Electronic Intifada, den største nettsiden i palestinabevegelsen, og BDS Campaign, den største organisasjonen for boikott av Israel.

Visjonen om én stat med demokrati, forbrødring og likhet høres utvilsomt forlokkende ut, men er fullstendig urealistisk. Å tvinge gjennom en realisering vil trolig være i strid med internasjonal lov.

Store hindre før fred
At løsningen er urealistisk er òg et argument som har blitt brukt mot to stater. Vi har jo prøvd i 47 år uten en løsning. Men Israel har aldri hatt et ønske om en opprettelse av en palestinsk stat, og forhandlingene har vært trenering av dagens tilstand, hvor utvidelse av israelske bosettinger, opprettholdelse av okkupasjon og undertrykkelse forsetter. Skal Israel inn på fredssporet, må det internasjonale samfunn, spesielt USA og Europa, sette makt bak kravene. Dét er problemet, ikke premissene en løsning skal baseres på.

Flyktninger, grenser, Jerusalem og bosettinger er hindre for en tostatsløsning. Med unntak av grenseproblematikken eksisterer disse problemene også for en énstatsløsning. Fire millioner palestinske flyktninger vil fremdeles ha returrett. Bosettingene er på stjålet jord og ulovlige. De blir ikke legitime av at to stater blir til én. Jerusalem vil også forbli et problem da det har foregått en etnisk rensing av palestinere fra Øst-Jerusalem (som er palestinsk i henhold til de internasjonalt anerkjente grensene).

Israel vil ikke si ja til énstatsløsning
Hovedproblemet med en énstatsløsning er imidlertid at Israel aldri vil akseptere den. Hvis man ser på landets historie er det utenkelig at politikerne og innbyggere skal gå inn for å fusjonere seg med Palestina. Israel ble opprettet for å gi jøder et eget land. Med én stat vil det ikke lenger eksistere en jødisk stat. Det finnes mange argumenter mot en multietnisk stat basert på ett folks behov, men skal man lete etter en politisk løsning må man forholde seg til politiske realiteter. Å rive opp med rota det politiske Israel ser på som grunnlaget for deres samfunn, vil i så måte være en umulighet. Da brorparten av Israels innbyggere sannsynligvis vil være mot en sammenslåing, vil det også være demokratisk uoppnåelig.

Palestinere for tostatsløsning
På palestinsk side ser man lite politisk støtte til én stat. Derimot er hele det politiske etablissementet, inkludert Hamas, villige til å akseptere en tostatsløsning basert på de internasjonalt anerkjente grensene. Det er uansett irrelevant så lenge motstanden i Israel er urokkelig. Grunnen er at internasjonal lov er tuftet på nasjonalstaters selvbestemmelsesrett, og Israel er en internasjonalt anerkjent nasjonalstat etter alle lover og regler. Landets selvbestemmelsesrett gjør at det er de som bestemmer hvordan de skal forvalte eget territorium. Om man aksepterer at Israels befolkning aldri vil gå med på en oppløsning, må en slik løsning tvinges gjennom i strid med internasjonal lov. Det vil i ytterste konsekvens bety krig mot en atommakt. Hvordan man skulle få EU og ikke minst USA med på en slik løsning, har jeg aldri sett en god plan for.

Israel må følge internasjonal lov
Hvordan vil de over nevnte problemene kunne løses med utgangspunkt i en tostatsløsning? Svaret er enkelt: internasjonal lov. Grensene er allerede bestemt som den grønne linjen, fastlagt i 1949. De er bekreftet av Den internasjonale domstolens rådgivende uttalelse for ti år siden. Returretten for flyktningene er også sikret i loven. Ulovligheten av de én million israelske kolonistene på palestinsk land er soleklar.

Det er åpenbart at Israel vil motsette seg både tilbaketrekking til den grønne linja, retur av flyktninger og forflytting av kolonister. Hvorfor skulle så den ene være enklere å sette ut i live enn den andre når begge innebærer å tvinge dem til noe de ikke vil? Israel vil neppe gå inn i en reell fredsprosess uten press utenfra. Selv om reaksjonene er sterkere enn noensinne etter overfallet mot Gaza, er det lang vei å gå før de virkelig kjenner trykket.

Vil ikke oppløse staten Israel
I internasjonal lov har man et regelverk som nesten alle verdens land har gått god for, inkludert Israel, hele Vest-Europa og USA. Fra tid til annen brytes disse lovene, men likevel etterstreber land å følge reglene. Sanksjoner iverksettes når man finner det opportunt i tilfeller hvor loven er brutt. Lands myndigheter appellerer stadig vekk til nasjonal og internasjonal opinion på grunnlag av lovene.

På samme måte kan opinionen påvirke regjeringer ved hjelp av internasjonal lov. Å overbevise sitt lands ledere om at man skal legge press på at en alliert nasjonalstat skal oppheve å eksistere i strid med gjeldende lover blir vanskeligere. Det samme gjelder når man skal skape en bred koalisjon for å presse politikerne. Det er ikke vanskelig å selge ideen om at man bør følge loven. USA er Israels viktigste allierte og amerikansk opinion er derfor avgjørende. Både jødiske og kristne grupper utgjør mektige pressgrupper, og for de fleste av disse vil det være utelukket å støtte en løsning som oppløser staten Israel.

Seirene er underutnyttet
Den palestinske saken har vunnet betydelige seire i internasjonal rett. De to største var da Den internasjonale domstolen fastslo at muren og gjerdet Israel har bygget på palestinske områder er ulovlig. I sin utredning kom de også fram til at israelsk tilstedeværelse utenfor den grønne linja må regnes som okkupasjon. Den andre var da Goldstone-rapporten slo fast at Israel ved sitt forrige angrep på Gaza gjorde seg skyldig i et “med overlegg disproporsjonert angrep designet for å straffe, ydmyke og terrorisere en sivilbefolkning”. Underlig nok har verken palestinske myndigheter eller palestinabevegelsen brukt seirene til noe i nærheten av det de er verdt.

Den dagen palestinske myndigheter og palestinabevegelsen forstår at internasjonal lov er den beste vennen det palestinske folket noensinne vil få, er veien mot en løsning til deres fordel også langt kortere.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

11 Comments on Tostatsløsning, den eneste løsningen for palestinerne

  1. Tom Dahle // at // Reply

    Hei, du bommer litt når du tar palestinakomiteen til inntekt for enstatsløsning. Vi har ikke tatt stilling til en eller tostatsløsning fordi det ikke er vårt valg, det er det palestinske folket sitt valg om de ønsker å gå for en en eller tostatsløsning. I dag er det palestinske folket splitta mellom de to løsningene, og vi har valgt å ikke ta stilling. Setningen “støttar opprettinga av ein demokratisk stat i Palestina med like rettar for alle” tilsier ikke at denne demokratiske staten må dekke hele Palestina, på samme måte som en demokratisk stat i Midt-Østen ikke betyr at man må samle hele Midt-Østen til en stat, eller at en demokratisk stat i Europa ikke betyr at hele Europa skal samles til en stat.
    Det den derimot sier er at vi ønsker er en demokratisk stat der alle har like rettigheter. Om dette blir en stat side ved side ved den israelske staten som ikke gir like rettigheter eller om dette blir en tostatsløsning har vi ikke tatt stilling til.

    • Joakim Moellersen // at // Reply

      Fint å høre at dere ikke har tatt stilling for en enstatsløsning. Setninga jeg siterer over er imidlertid dårlig formulert om dere ønsker å formidle til leserne at dere holder døren åpen for det palestinerne måtte bestemme seg for, så den bør dere vurdere å endre.

      At holdningen er at det er palestinerne som må bestemme seg for en en- eller tostatsløsning bekrefter imidlertid konklusjonen i teksten, at palestinabevegelse (og de palestinske myndighetene) må skjønne at nøkkelen til et heldig utfall for palestinerne ligger i internasjonal lov. Og skal man bruke internasjonal lov til sin fordel er det lite heldig å ha et tvetydig forhold til den og kun bruke den der det passer for egen sak (jeg har skrevet om dette her: http://radikalportal.no/2014/08/26/en-enkel-losning-pa-palestinakonflikten/).

      For det er nemlig ikke palestinerne som skal bestemme om en en- eller tostatsløsning skal være utgangen på konflikten. Innbyggerne i Israel bestemmer hva som skal skje med deres eget land og det er totalt utenkelig at de vil støtte en oppløsning av egen nasjonalstat. Med dette ignorer Palestinakomiteen en av bærebjelkene i internasjonal lov, nasjonalstaters selvbestemmelsesrett. Da blir det nødvendigvis vanskelig å bruke det samme lovverket på en hensiktsmessig måte til det beste for palestinerne.

      • Tom Dahle // at // Reply

        Kan egentlig ikke si meg enig med deg. Feks kan man jo fort lese “Krev at staten Israel skal trekkje seg ut av dei okkuperte områda i samsvar med FN-resolusjon 242.” som nettopp at Israel skal respektere tostatsløsningen, og det er jo nettopp internasjonal lov som brukes her. Faktisk handler fire av de ti setningene over sitatet ditt om FN-resolusjoner, så når du legger til grunn at palestinabevegelsen ikke bruker internasjonal lov må jeg si du kirsebærplukker.

        Når det gjelder påstanden om at Palestinakomiteen ignorerer en av bærebjelkene i internasjonal lov, altså nasjonal selvbestemmelsesrett, ved å holde døra åpen for at det også finnes andre løsninger på konflikten enn tostatsløsning er, beklager begrepet, det reneste tøv. Palestinerne har verken ønske eller noen som helst mulighet (vi snakker om Israel, verdens 5 største militærmakt!) til å PRESSE Israel til å gi opp selvbestemmelsesretten. En enstatsløsning, om det er det man til slutt ender opp med, vil derfor kun kunne skje om Israel ønsker å gå med på det, feks for å slippe å måtte gi opp de massive koloniene med hundretusener av innbyggere på vestbredden. At to land har slått seg sammen, eller gått i union har skjedd mange ganger i før, uten at det har gått på bekostning av nasjonalstaters selvbestemmelsesrett. Dette synes jeg er en mildt sagt merkelig tolkning.

        • Joakim Moellersen // at // Reply

          Jeg sier ikke at palestinabevegelsen ikke bruker internasjonal lov, men at det er den som kirsebærplukker når og hvordan denne skal brukes. Når man kun vil holde seg til deler av loven er man inkonsekvent og kan vanskelig oppfattes overbevisende i sin bruk av denne. Det er det deler av palestinabevegelsen gjør når de går for en enstatsløsning uten å ta hensyn til loven. Når man i tillegg lar en gyllen mulighet som Goldstone-rapporten seile forbi og gjør lite oppstyr rundt at palestinerne har fått definert sine landegrenser av den høyeste rettslige autoritet som kan gi de dette bevitner det om feil prioriteringer.

          At det i det hele tatt er snakk om at Israel skulle ønske å fusjonere seg med Palestina er fullstendig urealistisk. Israel er grunnlagt på ideen om en jødisk stat og det er fordi denne har blitt realisert at de aller fleste jødene som i dag bor i landet har flyttet dit. I tillegg er det lite i noen lands politikk som er så fastlåst som den israelske ideen om at landet deres er og må være en jødisk stat. Så da er det kanskje på tide å gå tilbake til virkelighetens verden og jobbe for den samme løsninga som de palestinske myndighetene vil og som Hamas har sagt seg villig til å akseptere.

  2. Sveinung Holien // at // Reply

    Palestinerne bør få tilbake hele landet sitt. Israel har aldri noensinne hatt noen moralsk rett til å eksistere i Palestina: http://www.youtube.com/watch?v=SaOnilVMmmU&list=PL764C073A80166DCB http://www.youtube.com/watch?v=n0V1ypKN_HM&index=2&list=PL764C073A80166DCB

    • Joakim Moellersen // at // Reply

      Det er mange stater som har en eksistens og grenser som ikke kan rettferdiggjøres historisk eller moralsk. Det er ingenting unikt med Israel. USA hadde ingen rett til å ta store deler av Mexico, men det er like fullt nytteløst å føre en kampanje nå for å gi landet tilbake. Det både Israel og USA har til felles er at de har internasjonalt anerkjente grenser. USA har ikke på lenge prøvd å utvide sitt territorium, men Israel gjør det hele tiden.

      Israel er anerkjent som en selvstendig nasjonalstat av internasjonal lov og ded fleste av verdens land. Urettferdigheten i det er dessverre ikke veldig relevant for en løsning i dag. Følger en loven må imidlertid Israel trekke seg tilbake til den grønne linja og la de palestinske flyktningene komme tilbake.

  3. Trond Andresen // at // Reply

    Svær diskusjon om Møllersens artikkel her også: https://www.facebook.com/groups/215496199275/permalink/10152788948644276/

  4. “Internasjonal lov er den beste vennen det palestinske folket noensinne vil få”. Synd at palestinerne bryter denne loven systematisk…
    http://tarud.wordpress.com/2013/04/28/palestinere-israel-og-menneskerettigher/

    • Joakim Moellersen // at // Reply

      Jeg ser du blander internasjonal lov og menneskerettigheter. Selv om mange av menneskerettighetene er innarbeidet i internasjonal rett er de ikke en del av dem.
      http://no.wikipedia.org/wiki/Internasjonal_rett

      Når det er sagt er det lite tvil om at også palestinerne har brutt internasjonal lov ved flere anledninger, slk man kan lese blant annet i Goldstonerapporten. Men det er jo akkurat det jeg argumenterer for i artikkelen: om palestinerne bruker internasjonal lov for det den er verdt, på en måte som ikke er selvmotsigende, vil de også kunne oppnå sine rettigheter innenfor internasjonal lov, og det er nok det beste de kan håpe på.

  5. Møllersen. Du skriver så mye tull at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Et eksempel: “Derimot er hele det politiske etablissementet, inkludert Hamas, villige til å akseptere en tostatsløsning basert på de internasjonalt anerkjente grensene”. Har du lest Hamas grunnloven? http://www.miff.no/tema/dokumenter/hamascharter.htm Har du hørt på hva Hamas lederne sier? https://tarud.wordpress.com/hva-sier-palestinere/ Møllersen, jeg tror du må vurdere å skrive om noe annet enn Midtøsten…

    • Joakim Moellersen // at // Reply

      At Hamas har et charter som ikke står i stil med deres praktiske politikk får være deres problem. At de har ledere som drømmer om en umulig løsning er også bare til deres ulempe. Det er ikke stort bedre enn når israelske ledere fantaserer om etnisk rensing av hele det palestinske området eller en mye hardere bombing, altså er ikke drøyt 2000 drepte nok for dem, de vil ha mer. Det er i og for seg langt verre når israelske politikere gjør det med tanke på at de har makt til å gjennom føre noe slikt og at de dermed legger et reellt press for å drepe palestinere i hopetall.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*