10 bøker som får mer ros enn de fortjener

Det er ikke dermed sagt at bøkene er direkte dårlige, men de er til tider uforståelige og uklare.

Yngvild Wiese
Om Yngvild Wiese (4 artikler)
Yngvild Wiese har en master i dokumentasjonsteori, er tidligere folkebiblioteksjef og er nå stipendiat i medie- og dokumentasjonsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.

Og de gjør at jeg lurer på hvorfor så mange andre trykker akkurat disse bøkene til sitt bryst (og for de av dere som lurer på hvorfor Ari Behns bøker glimrer med sitt fravær, til dere kan jeg si følgende: Dette er en liste over bøker, og skulle han ha vært med her, ville det ha forutsatt at jeg faktisk tok ”forfatterskapet” hans seriøst.)

1. Ulysses av James Joyce

Den eneste grunnen til at folk sier at de elsker denne boken er at de ikke har lest den. Blargh, for en bok å komme seg gjennom. Teksten er til tider komplett uforståelig, og med sin flow of thought-fremstilling og setninger som verken har begynnelse eller ende, er dette noe mange liker å skryte på seg å ha lest (men som de færreste har gjort).

2. Don Quijote av Miguel de Cervantes Saavedra

En murstein av en bok med svært lite egentlig handling. For all del, det er imponerende at boken ble skrevet i middelalderen, men det finnes veldig mange andre bøker fra samme tid som er mye bedre.  Det mest spennende i hele boken er kampen mot vindmøllene, deretter har du bare ca 820 sider med rall å komme gjennom.  Om du vil ha dypdykk i menneskesinn som faller fra hverandre, les heller Fedra av Racine eller En Sporvogn til Begjær av Tennessee Williams.

3. Jon Fosses forfatterskap

Et kroneksempel på at det å skrive vanskelig, på nynorsk og for en snever litterær krets, er nok for å få innpass i Statens Æresbolig for Kunstnere.

4. Dødslekene-serien av Suzanne Collins

Huh… dette er jo egentlig bare en romanutgave av mangategneserien Battle Royale av Kōshun Takami og Masayuki Taguchi, som igjen var basert på Takamis roman av samme navn. At det ikke er et plagiatsøksmål ute og går her, er jeg egentlig litt overrasket over.

5. Da Vinci-koden av Dan Brown

Åh, det er så fristende å sette opp hele forfatterskapet hans her, men jeg får vel nøye meg med den første boken i tulleserien. Ikke en særlig original tanke dette at Jesus skal ha hatt familie; flate og kjedelige karakterer som nesten blir parodiske, og veldig, veldig, veldig forutsigbar handling koblet med dårlig språk, gjør at dette ikke er en bok å kose seg med. Det gjør den til opptenningsved.

6. Fifty Shades of Gray av E. L. James

Jah… hvor skal man egentlig begynne med å kritisere denne blekka? Elendig språkbruk som gjør de ”erotiske” sekvensene platte og mer pinlige enn pirrende? Den mannlige hovedpersonens klare psykopatiske trekk og farlige stalker-adferd? Slavekontrakten som leveres i posten? Det eneste denne boken duger til, er å gi deg en god latter og å brukes som støtte under et skjevt bordben. HOLD DEG LANGT UNNA!

7. Hundre års ensomhet av Gabriel García Márquez

Blah blah, magisk realisme, egen virkelighet, selvpålagt isolasjon, blah blah…

8. Ringenes Herre-bøkene av J. R. R. Tolkien

At forfatteren først og fremst var professor i lingvistikk blir smertefullt åpenbart utover i teksten. Hovedfokuset ligger helt på dvelende beskrivelser av slektskap og språk, og kanskje mindre på selve handlingen enn det en kunne ønske. I det minste er de ikke like tunge som Silmarillion, som krever en helgens tålmodighet og egen notatbok for å ikke miste tråden blant slekts- og navnebeskrivelser.

9. Mens vi venter på Godot av Samuel Becket

En bok om, vel, absolutt ingenting egentlig. Hvorfor den er så geniforklart er litt uklart for meg, men i det minste er den kort da. En får vel være takknemlig for dét i det minste.

10. Moby-Dick av Herman Melville

Greit, det er en kaklende gal kaptein som jager en hvit hval. Jeg ser den. Men må hele kapitler vies til diskusjonen av fargen på hvalen? Eller nærmere en tredjedel av boken brukes til å beskrive hvordan havet ser ut? Har lyst til å filleriste forfatteren for å få ham til å skrive om noe som er litt mer interessant enn størrelsen på hvalens halefinne.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 46924315
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • soriella

    Noe så latterlig som å si at den eneste grunnen til at folk sier de elsker «Ulysses» er at de ikke har lest den. Jeg har lest den tre ganger, på tre ulike språk. Vil ikke akkurat si at jeg elsker den, men det pleier å være et godt tegn når jeg gjerne leser bøker om og om igjen. (Gjelder forresten 3-4 andre av de nevnte bøkene også. Nr. 5 og 6 ville jeg ikke engang luktet på.)