Israel-Palestina – én stat med like demokratiske rettigheter

Foto: Montecruz Foto

Espen Barth Eide, direktør for World Economic Forum, sa til NRK forrige uke at han vil diskutere alternativer til en tostatsløsning. Endelig sier noen høyt det alle tenker.

Kristin Kvadsheim
Om Kristin Kvadsheim (1 artikler)
Kristin Kvadsheim har bachelorgrad i Midtøstenstudier, har bodd et halvt år på Vestbredden og skriver nå masteroppgave i sosialantropologi om palestinske flyktninger i Jordan.

Fredsforhandlingene med tostatsløsning som premiss har mislyktes gang på gang de siste tiårene, senest i vinter i år. For å sikre en varig fred mellom Israel og Palestina er vi nødt til å tenke nytt. Én stat med like demokratiske rettigheter for alle, uavhengig av religion og etnisitet, er det eneste alternativet dersom man ønsker en varig fred i Israel og Palestina.

Israel kontrollerer stadig mer
Premisset for fredsforhandlingene mellom partene i konflikten har vært ideen om én palestinsk og én israelsk stat. Dersom man ser nærmere på det, fremstår en tostatsløsning imidlertid kun som den enkleste måten å skyve et virkelig oppgjør fremfor seg. For om man ser på de faktiske forholdene i dag, er det vanskelig å se for seg hvordan en varig tostatsløsning kan gjennomføres i praksis.

Siden 1967 har Israel okkupert Vestbredden og Gaza-stripen. Vestbredden er gjennomsyret av israelske bosetninger hvor over 300.000 bosettere bor ulovlig på palestinsk jord. I praksis er bosetningene små israelske byer. Flere av dem har universiteter og kjøpesentre. Bosetterne kjører på egne veier som forbinder bosetningene med hverandre. Israelske militærposter og check points preger også landskapet på Vestbredden. På begynnelsen av 2000-tallet bygde Israel muren som sirkler Vestbredden inne, og hindrer palestinere på Vestbredden i å reise til Jerusalem. Gaza-stripen har lidd under militær blokade siden 2007 og er fysisk adskilt fra Vestbredden.

Israel kontrollerer alle grensene til Vestbredden. Siden inngåelsen av Oslo-avtalen på begynnelsen av 90-tallet, har Israel okkupert palestinernes vannressurser. Under Oslo-avtalen ble Vestbredden også delt opp i tre soner: område A under palestinsk militær og sivil kontroll, område B under israelsk militær og palestinsk sivil kontroll og område C under total israelsk kontroll. Områdene på Vestbredden under total israelsk kontroll utgjør i dag over 70 prosent av landet.

To stater
Når man snakker om en tostatsløsning dukker dermed et viktig spørsmål umiddelbart opp: Hvilke områder skal en eventuell palestinsk stat utgjøre? Vil de 300.000 israelske bosetterne, hvorav noen allerede har bodd der over flere generasjoner, pakke sammen hjemme sine og dra, flytte til Israel? I så fall hvor? Kommer Israel til å trekke tilbake sin tunge militære tilstedeværelse fra Vestbredden? Hvem skal kontrollere grensene, er det ikke rimelig at palestinerne får kontrollere grensene til sitt eget land? Det samme gjelder vannressursene. Hvordan kan Gaza og Vestbredden utgjøre en palestinsk stat når de er geografisk adskilt? Og sist, men desidert ikke minst: hvordan skal Jerusalem forvaltes?

Disse vanskelige spørsmålene må vi ta stilling til i diskusjonen om en tostatsløsning. Med mindre Israel går med på å trekke tilbake all militær og sivil tilstedeværelse på Vestbredden, rive muren, oppheve blokaden av Gaza, frasi seg kontrollen over grenser og vannressurser, og man finner en rettferdig måte å dele Jerusalem på, er det tenkelig at situasjonen i praksis vil forbli slik den er i dag. En tostatsløsning vil etter all sannsynlighet reprodusere okkupasjonen av Vestbredden og Gaza. Palestinere og israelere vil fortsette å vokse opp i et samfunn stadig mer gjennomsyret av vold, redsel og hat. Å tvilholde på en tostatsløsning som premiss for fredsforhandlinger blir derfor det samme som å akseptere status quo.

Én stat med like demokratiske rettigheter
Om vi imidlertid ikke er interessert i å reprodusere status quo blir vi nødt til å vurdere alternative løsninger på konflikten, slik Barth Eide foreslår. Én stat med like demokratiske rettigheter for alle, uavhengig av etnisitet og religion, er et slikt alternativ. Med dette alternativet følger også vanskelige spørsmål, det viktigste av dem omhandler det grunnleggende religiøse prinsippet for staten Israel. En enstatsløsning vil kreve mot fra alle parter, spesielt fra Israel, men først må vi i det hele tatt våge å vurdere det som et seriøst alternativ.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.