Jeg skulle spise hummus, drikke arabisk kaffe og røyke vannpipe langt ut i den varme sommernatta. Jeg skulle få nye venner og være turist med kamera rundt halsen.
Men da jeg kom til passkontrollen ble eventyret ble brått forvandla til et mareritt. Jeg hadde fått beskjed hos Birzeit Universitet om ikke å si at jeg skulle dit. Ikke si noe om palestinere, de palestinske områdene eller politikk. Da kunne jeg bli nektet innreise. Det føltes litt galt, men slik ser situasjonen ut i dag:
Etter Oslo-avtalen ble palestinske selvstyremyndigheter opprettet, og en palestinsk stat skulle dannes. Diskusjonen av de viktige spørsmålene som flyktninger, bosetninger, Jerusalem og grenser ble utsatt. Over 20 år har gått, og Oslo-avtalen omtales som død. Til tross for at Palestina er anerkjent som obsevatørstat i FN, har palestinerne ingen kontroll over egne grenser. Derfor må jeg reise gjennom Israel. Derfor må jeg unnlate å si hele sannheten. Styrkeforholdet mellom en okkupant og en som er okkupert er ujevnt, og jeg er i ferd med å få kjenne det på kroppen.
Hva skal du i Israel?
Jeg kalles inn til avhør. Hva skal du i Israel? Kjenner du noen her? Skal du til de palestinske områdene? Reiser du helt alene? Turist? Nevn noen steder du har lyst å se. Hvorfor har du lyst å se dem? Hva gjorde du tre måneder i Libanon? Jeg balanserer på en tynn line. Lyver ikke, for det er en forbrytelse. Jeg sier bare ikke hele sannheten. Jeg har lyst å se Jerusalem, har hørt at Tel Aviv er en kul by, og jeg vil bade i Dødehavet.
Jeg blir vist til venterommet igjen. Der sitter det oppgitte, slitne mennesker fra alle verdensdeler og fra alle aldersgrupper. En etter en forlater de rommet med et visum i hånda, mens jeg blir sittende. Gjennom et lite vindu ser jeg sola stige over himmelen, jeg kjenner sulten gnage i magen og kroppen verke etter søvn. Etter flere timer roper de opp navnet mitt igjen.
Er de terrorister?
Denne gangen møtes jeg av tre bryske fjes fra israelsk sikkerhetspoliti. De sier at de ikke tror på historia mi. Skuler på meg. Snakker hebraisk seg i mellom. Jeg ønsker meg ut av denne situasjonen. Det er ubehagelig. De tar fra meg mobilen min. De finner bilder fra den palestinske flyktningeleiren i Libanon hvor jeg var solidaritetsarbeider for Palestinakomiteen i fjor høst. De finner numrene til vennene mine i Libanon. Spør om de er terrorister. De har googlet navnet mitt. Funnet et intervju fra lokalavisa i hjembyen min
hvor jeg sier at israelsk bosetningspolitikk må stanses, og Israel må boikottes.
De sier at jeg ikke får komme inn i Israel. De tar fingeravtrykk av meg, bagasjen min ransakes og jeg kroppsvisiteres. Jeg spør om å få mat. Snart, sier de. Jeg spør om å få ringe mamma og si at jeg har det bra. Nei, sier de. De kjører meg i en bil med gitter foran vinduene. De tar meg med til et sted som ligner på et fengsel. Jeg mottar en telefon fra den norske ambassaden. Taxisjåføren min hadde ringt dem da jeg aldri kom ut. Foreldrene mine hadde ringt dem da de ikke fikk kontakt med meg lenger. Jeg trekker et lettet sukk. Det er godt å vite at de vet hvor jeg er.
Lille meg bak lås og slå
Jeg låses inn på et rom med gitter foran vinduet, en sliten køyeseng med skitne laken, en vask og et lite avlukke med do. Jeg står der med en kopp med vann og en liten sandwich. Stirrer inn i et overvåkningskamera. Lille meg satt bak lås og slå. Kameraovervåket. Akkurat som om jeg var en forbryter. Jeg undersøkes av en lege. Må skrive under på at jeg er ved god helse. Den norske ambassaden kommer på besøk. Jeg får høre at jeg er heldig som skal sendes ut samme ettermiddag. Mange må vente flere dager.
Minuttene snegler seg forbi, og når klokka nærmer seg fire kommer to menn og henter meg. Jeg skal ut. De kjører meg direkte til et fly. Gir bagasjen min til bakkemannskapet. Følger meg ombord i flyet. Gir passet mitt til kapteinen og sier at jeg kan få det igjen når jeg kommer til Frankfurt. Den israelske vakta sier at jeg er utestengt fra Israel i ti år. Jeg svarer at jeg kommer tilbake den dagen Palestina er fritt. Han fnyser og sier «Aldri!», og så legger han til at Israel er den mest demokratiske staten i verden. Jeg går ombord i flyet, og tenker at mine 12 timer i Israel forteller meg at trakassering og krenkelser er del av en normal hverdag her. Jeg vet det fordi jeg har snakket med flere som har opplevd det samme som jeg. Hvorfor lukker vi øynene for dette?
Jeg kan godt skjønne at de ikke ønsker velkommen noen som kaller dem en okkupasjonsmakt og muligens skulle ønske at hele landet deres opphørte å eksistere. Jeg forstår at du er preget av din opplevelse, men om du forsøker å se det fra utsiden, synes du det er så urimelig? Menneskene du møtte er ansvarlige for å ivareta sikkerheten til menneskene i landet sitt, hvorfor skal de risikere noe som helst fordi du vil røyke vannpipe?
Hvorfor vi lukker øynene for utvisning av aktivister i andre land? Det må være fordi det er en bagatell sammenlignet med de faktiske problemene i Israel.
Men godt skrevet.
Er ikke Israel en okkupasjonsmakt?
Hvilket land okkuperer de?
Israel okkuperer Vestbredden, det området som de selv kaller Samaria og Judea. Israel holder Gaza som en ghetto. I tillegg okkuperer Israel Golan-høyden.
Men dette vet du selvsagt.
Jo, jeg vet hvilke områder du sikter til, men det er ikke sånn at de hører så voldsomt til noe annet land heller, eller er blitt okkupert i nyere tid. Jeg ser for eksempel ingen betydelig forskjell på Bohuslän og Golan-høyden, utover antallet år som har gått. Men så er jeg ingen ekspert. Jeg bare ser at det er null forståelse for situasjonen til dagens israelere, som de i stor grad har arvet. Å demonisere dem for å ville overleve kommer det ikke noe godt ut av. Dagens israelere er det hverken synd på for 2. verdenskrig, ettersom de ikke har opplevd den, eller noen grunn til å skyve noen slags arvesynd over på. Folk får med seg de gale tingene når de leser historie, istedenfor å lære om hvordan ting fungerer skal man forsøke å kompensere for fortidens feiltrinn i dag.
Det er klart at en må se med milde øyne på en som er så dårlig orientert både om historie og faktiske forhold i verden. Men slik mangler kan overvinnes med hjelp og hardt arbeid. Storparten av verden, med noen få unntak, støtter et slikt syn på hva okkupasjon er.
Nei, en skal ikke demonisere verken Israel eller israelere.
For egen del heller jeg mer og mer til at den beste løsning er en-statsløsning med like rettigheter uansett religion eller historisk bakgrunn. Dessverre er det lang vei dit. Men først må en innse hva dagens realiteter er: En stat er okkupant og et folk lever under en okkupants styre. Slikt skaper ingen fred.
Så du mener at områdene de «okkuperer» burde være en del av det samme landet? Når du kaller noe en okkupasjon insinuerer du at det finnes et annet land som skulle få områdene tilbake, eller at det okkuperte området skulle få være et eget land. Er Norge en okkupasjonsmakt som okkuperer Finnmark, for eksempel?
Jeg trodde forresten at alle israelske borgere i ikke-selvstyreområdene hadde samme rettigheter. Har de virkelig raselovgivning i Israel? Det hadde vært ironisk.
Du blir fryktelig banal når du sammenligner Bohuslän og Finnmark med de okkuperte palestinske områdene. Det tyder ikke på en solid forståelse for hva saken handler om.
Hva er din mening om land som forskjellsbehandler sine innbyggere ut i fra etnisititet og/eller religion?
Du blir banal når du kaller meg banal istedenfor å svare. Jeg vil vite hvordan man kan okkupere noe som er i eget land eller som er avgitt av et annet land etter avtale.
Den eneste forskjellsbehandlingen jeg aksepterer er den som er basert på nasjonal tilhørighet (grensekontroll) den som skal sikre den allmenne sikkerhet (forvaring). All forskjellsbehandling etter etnisitet, kjønn, seksuell legning, politisk orientering, alder, religiøs overbevisning eller andre egenskaper som ikke angår andre er fullstendig forkastelig. Så jeg spør om Israel har noen verre offentlig sanksjonert diskriminering enn vi har i Norge (kjønnsdiskriminering).
«okkupere noe som er i eget land eller som er avgitt av et annet land etter avtale.»
Et merkelig utsagn!
Er Vestbredden en del av Israel?
Hvilke områder i Israel er «avgitt av et annet land etter avtale»? Er det noen land som har avgitt deler av sitt eget land til Israel?
Så tar vi dette med likebehandling:
La en jøde og en muslim fra USA søke innflytting til Israel og statsborgerskap. Likebehandling?
Hvem blir oftest kastet ut fra sine hjem i Øst-Jerusalem, kristne og muslimske arabere eller jøder?
Har kristne og muslimske arabere samme rett til religiøs utøvelse som religiøse jøder?
Har arabere og jøder samme rett til eiendom?
Osv., osv., kunne nevnt en rekke med områder med forskjellsbehandling.
Likebehandling av jøder i forhold til andre minoriteter i Israel er en myte som enkelte prøver å spre.
Spør noen sionister om de vil akseptere en en-statsløsning hvor jøder og palestinere har akkurat samme rettigheter?
Hvilket land er vestbredden en del av? Hvis du mener det hele burde være ett land er vel vestbredden en naturlig del av Israel-Palestina? Golan-høydene ble avgitt ved våpenhvilen i ’74 hvis ikke Wikipedia lyver til meg. Gaza? Der må du bestemme deg, vil du at det skal være et eget land får du kalle Israel en okkupasjonsmakt, men ikke hisse deg opp over diskriminering og grensekontroll.
Angående påstått offisiell diskriminering i Israel:
Står det noe sted at man har etniske krav til statsborgerskap? Står det noe sted at det er forskjellig rett til religiøs utøvelse? Står det noe sted at eiendomsrett er genetisk betinget? Ubekreftede anektotiske bevis teller ikke.
Selvfølgelig er det kulturelle og etniske spenninger i Israel, men Israel er ikke en apartheidstat. Vanlige Israelere har ikke slike holdninger heller, de vil bare leve i fred og konsentrere seg om sitt og sine. Og siden det er ganske åpenbart at palestinerne gitt muligheten hadde behandlet israelerne langt dårligere enn israelerne behandler palestinerne, så er jeg glad det er israelerne som har makten.
Jeg anerkjenner palestinernes rett til å danne egne nasjonalstater i områder de er i flertall. Jeg anerkjenner også alle menneskers rett til å forsvare seg. Hvis du krever av folk at de frivillig skal gå i døden for dine prinsipper så synes jeg du skal starte med deg selv. Jeg forstår godt at israelerne bygger murer og har grensekontroll, jeg tror du hadde villet gjøre det samme om det var dine barn som var utsatt for den type rene terrorangrep palestinere ser ut til å synes er greit.
Siden du er så flink til å bruke Wikipedia:
«Palestina (arabisk: فلسطين, filastin), offisielt betegnet som Staten Palestina (arabisk: دولة فلسطين, dawlat filastin) er en delvis anerkjent stat og siden november 2012 en «observatørstat uten medlemskap» i FN.»
«Den 23. september 2011 leverte president Mahmoud Abbas Palestinas formelle ansøkning om medlemskap som fullverdig FN-medlem til generalsekretær Ban Ki-moon.[17][18] I september 2012 kunngjorde Palestinas president Abbas at han ville be FNs generalforsamling anerkjenne området som en legitim stat, dog uten FN-medlemskap. På denne måten ville de palestinske styresmaktene omgå at USA hindrer en anerkjennelse ved å nedlegge veto i Sikkerhetsrådet. Han viste i denne sammenheng til at 133 av FNs 193 medlemsland allerede har anerkjent Palestina som selvstendig stat.[19]»
Så tar jeg dette med diskrimenring.
Dette tøvet ditt om «anekdotiske bevis».
Disse «anekdotiske bevisene» er like «anekdotisk» som beskrivelsene av utryddingsleirene under Nazi-Tyskland. Det foregår en systematisk undertrykkelse av palestinerne. Men vi må skille mellom de palestinerne som bor på Vestbredden og ikke har israelsk statsborgerskap og de som bor i Israel og har slikt statsborgerskap.
Enhver jøde har rett til israelsk statsborgerskap uansett hvor i verden han kommer fra. En palestiner som kan dokumentere enten at han har bodd i disse områdene som utgjør staten Israel, eller hans foreldre eller besteforeldre, har ikke slik rett og vil aldri få innvilget statsborgerskap.
I Øst-Jerusalem foregår det en systematisk etnisk rensing hvor kristne og muslimske palestinere blir tvunget til å overlate sine hjem til jøder.
Jøder har en rekke religiøse særrettigheter og fordeler som verken palestinske muslimer eller kristne har.
Jøder har fortrinnsrett til eiendom i forhold til kristne og muslimske palestinere.
Osv., osv.
Undertrykkelsen som foregår av palestinere på Vestbredden er godt dokumentert av mange internasjonale observatører og organisasjoner, blant annet Norsk Folkehjelp og Kirkens Nødhjelp.
Men igjen, selvsagt er dette noe du er fullstendig klar over.
Kjempedemokratisk! De trakasserer millitærnektere og indoktrinerer frykt i barna sine fra barneårene. De ligger lavere enn 94-plass på ytringsfrihetslisten og de er rett og slett ulovlige innehavere av Atomvåpen. Smashing demokrati, du?
Israel scoret også høyere på listen som gjennomfører islam godt, enn noe islamsk land. Må innrømme at det var en av de morsomste nyhetene jeg har lest på en stund.
Med godt mener de altså en utvannet og omtolket versjon. Fordi isrealitter setter menneskeverdier fremfor religion. Nå vil ikke muslimer si at det er en god måte å praktisere islam på, for det er nermest sekularitet.
Du vet at det er forbudt for jøder å gifte seg med ikke-jøder i Israel?
37-plass på demokrati-indeksen. Foran Polen (48) og Tyrkia (89) feks. Sammenlignet med de omkringliggende landene er Israel i en annen liga.
«Ulovlige innehavere av Atomvåpen», mener du noen har mer rett til å ha atomvåpen enn andre? Så demokratisk!
I Norge er straffen for militærnekting tre måneder til to år i fengsel. Men det hindrer deg sikkert ikke i å kalle Norge et demokrati.
At de «indoktrinerer frykt i barna sine» for at de vil de skal overleve er forståelig når samtlige naboland indoktrinerer hat og ønsket om å utslette Israel i sine barn. I Norge lærer vi barn å passe seg for trafikken og fremmede menn. Men det hindrer deg sikkert ikke i å kalle Norge et demokrati.
Jeg anbefaler Jeminisint og andre som ønsker mer informasjon om israelerne å lese boken til Hanne Eggen Røislien: «Israelerne». Den er utrolig variert og lettskrevet, og hun har virkelig greie på det hun skriver om, både fra forskning og egne møter med mennesker der. Ellers vil jeg gjøre oppmerksom på at Bir Zeit ikke engang er okkupert, tror jeg, mens store deler av Vestbredden og Jerusalem er det – og Golan er en del av Syria. Dette er anerkjent av alle offisielle instanser. Jeg synes det er sjokkerende å høre at det er kommet så langt som Inga Marie Nymo Riseth forteller – min egen datter studerte arabisk på Bir Zeit et år – et år som har betydd mye for hennes liv videre. Men det var for 20 år siden……
Vi lukker øynene for dette fordi Israel har bedre vett en vi har. De er nøye med hvem de slipper inn i landet. Thats it!
Den israelske vakta sto vel der å undret på hvorfor en hvit norsk blond jente som påstår hun er for menneskerettigheter står i et fritt land med vestlige verdier og vil inn i en shariastat som steiner homofile og undertrykker kvinner…. Jaja.
Steiner de homofile i Israel?
Steining er vel forbeholdt kvinner, unnskyld, folk som blir dømt or homofili blir hengt. Jeg snakker om de palestinske områdene.