I organisasjonen min er dette ordene som for tiden brukes for å argumentere for at det ikke er riktig å være sosialist i 2014. Sosialistisk Ungdom (SU) holder på å dreie fra å være en sosialistisk ungdomsorganisasjon med mål om et mer demokratisk økonomisk system enn kapitalismen, til å bli en sosialdemokratisk ungdomsorganisasjon der den røde tråden er “å bygge landet i fellesskap”, hvor et av våre forslag er å bli mer vennlig innstilt til NATO, hvor vi skal “satse på verdiskapning”, der systemkritikken er tilnærmet strippet vekk, og der retorikken til SUs leder og min gamle venn, Andreas Halse er at “virkelig rettferdighet og like muligheter sikrer vi gjennom å sørge for at alle som er villige til å jobbe hardt skal ha muligheten til å lykkes”, en retorikk som legger seg tett opp mot slik høyresiden i Norge snakker, og som er så langt i fra hva Andreas ville sagt da vi var unge SUere sammen.
Hva skjedde med SU? Jeg tror det som skjedde var mange år uten at vi linket den konkrete politikken vår opp til drømmen om et større mål, sosialismen. Og det var årevis uten at man klarte å si at ideologi er et redskap i en felles kamp for en bedre verden. Det er klart at vi er gode på enkeltsaker nå, men for at verden skal bli det sosialister sloss for, må enkeltsakene henge sammen med helheten.
Og jeg tar kritikken fra kritikerne seriøst; vi som kaller oss selv sosialister vet ofte ikke hva som er prosjektet vårt. Det blir noe vagt som vi helst unngår å snakke om, en abstrakt ide som nesten ingen vet hva er.
Som svar på Andreas Halses kronikk skrev Ronny Kjelsberg fra Rødt et innlegg om venstresidas problemer. Det er et godt innlegg som forsvarer venstresida. Kjelsberg bruker en del plass på å forsvare Rødt, noe som er naturlig etter Halses angrep på partiet i sin kronikk. Jeg savner likevel en konkret beskrivelse fra Kjelsberg om hvordan han ser for seg en sosialistisk verden. Jeg tar derfor i mot stafettpinnen fra ham og vil utdype det jeg tror han skriver om.
Etter Kjelsberg sitt innlegg, gjenstår å forsvare SUs tro på en annen verden. Det må vi gjøre gjennom å gi SUere fornyet tro på at en annen verden faktisk er mulig og nødvendig.
Kapitalismen har fått sin sjanse
Vi står overfor enorme samfunnsutfordringer. Klimakrise, matkrise, finanskrise, utfordringene står i kø. Den industrielle kapitalismen har hatt drøye 400 år på å prøve å løse fordelingsutfordringene vi mennesker har påført hverandre, og har vist seg å enda ikke klare det. I en tid der den største utfordringen er hvordan vi etterlater kloden til våre barn, er kapitalismen like hensynssløs. Med kapitalisme som går over landegrenser (imperialisme) og enda råere og mer brutale måter å utbytte naturen og menneskers arbeidskraft, har forskjellene i verden bare blitt større, og måten vi behandler jorda på er forkastelig. Det er viktigere enn noen gang at vi sloss for en verden som tar hensyn til fler enn bare noen av oss, og til fremtida ikke minst.
Å foreslå at verden bør være annerledes vil alltid være vanskelig. Man vil møtes med skepsis. Man vil møtes med påstander som “det er en fin tanke, men jeg tror ikke det vil være mulig i praksis”. Her skal vi se på noen eksempler på hvordan sosialistisk politikk fungerer.
Eksempler på mye mer demokrati
I Brasil har de noe som heter deltakende budsjettering. Det arrangeres allmøter i lokalsamfunnet årlig, der vanlige mennesker kan komme og bestemme hva pengene skal brukes til. Dette, som først var et eksperiment, har vist seg å være så vellykket at det nå arrangeres over hele Brasil. Her bestemmer lokalbefolkningen over hundretalls av millioner. Et godt eksempel på at mer demokrati funker i praksis.
Det fins en del eksempler på arbeiderstyrte bedrifter i Norge. Dette handler i hovedsak om at arbeiderne har reell innflytelse over hvordan arbeidsplassen skal drives, hvem som tar avgjørelsene og hvilke investeringer som skal gjøres.
I Audun Lysbakkens bok Deltakerne, skriver han og Ingvar Skjerve om flere gode eksempler på arbeiderstyrte bedrifter.
I fjor vår var jeg og besøkte Tine i Trøndelag. Tine er et kooperativ som produserer melkeprodukter og eies av bøndene, men Tine har også noen unike ideer om demokrati på arbeidsplassen. Noen år tidligere hadde ledelsen spurt arbeiderne sine om de ønsket å redusere arbeidsdagen til 6 timer istedetfor 8. De ansatte hadde bestemt at de ville ha 6 timers arbeidsdag. Resultatet har vist seg i ettertid å være økt produksjon. Jeg tror motivasjonen man får ved å føle at man blir tatt på alvor og at man kan ha reell innflytelse kan fungere også for å øke produktiviteten.
Kontroll over ens egen hverdag betyr at man skal ha demokrati på jobben, at alle skal ha basistilgang på mat og drikke slik at man slipper å bruke livet sitt på å prøve å få ting til å gå rundt, og ikke minst at man har tid til å gjøre andre ting enn å jobbe. Noen eksempler på konkrete tiltak for at dette skal gjennomføres kan være å legge til rette for flere arbeiderstyrte bedrifter, gjennom demokratisering av verdens matfat/vann, og gjennom strukturelle krav om fritid, for eksempel ved å innføre 6-timersdagen som standard. Med mer demokrati vil det også naturlig komme flere forslag for hvordan vi kan gjøre verden enda mer demokratisk.
En drøm som blir virkelighet hvis vi sloss for det
Dette og mange andre eksempler mener jeg bygger under min påstand om at det går an å organisere samfunnet på mye mer demokratiske måter.
Jeg drømmer om en mye mer demokratisk verden; en sosialistisk verden. Jeg drømmer om en verden basert på disse eksemplene og troen på at det går an. Jeg drømmer om en verden der vi klarer å fordele, og en verden som tar hensyn til at også fremtidige generasjoner skal leve her. Sosialisme handler ikke minst om at demokratiet skal gjennomsyre samfunnet og verden.
Og ja, sosialisme vil tidvis kreve at man bruker mer tid på å snakke sammen. Og kanskje vil det ikke alltid være det mest lønnsomme alternativet når man ser på budsjettene. Kanskje bruker man ressurser og energi på å ta de gode avgjørelsene. Noe jeg ikke syns er en dårlig prioritering. Og hvordan menneskene har det, og måten vi behandler hverandre og kloden på, vil definitivt ha mye å vinne på sosialisme!
