Norsk imperialisme – hva er det?

Foto: Erik Cleves Kristensen

De siste femten årene har det internasjonalt pågått en fantastisk spennende debatt på venstresiden om imperialisme. Nå kommer det også ut en bok på norsk om tematikken.

Vegard Velle
Om Vegard Velle (12 artikler)
@VegardVelle er journalist. Han har gitt ut bøkene En annen verden er mulig og De nye korstogenes tid. Velle har vært styremedlem i Rødt, Fredsinitiativet, Norsk klimanettverk og Norges sosiale forum.

Blod, olje og våpen – norsk imperialisme, Pål Steigan, Forlaget Rødt!, 2014

Blod, olje, og våpen – norsk imperialisme er skrevet av en skuffet forfatter, en som har vært stolt av landet, flagget og grunnloven. En som skulle ønske ting var annerledes. Han ligger våken på natta og bekymrer seg, siden han er glad i Norge og ikke hadde trodd nasjonen ville synke til dagens nivå.

Tittelen tilsier at boka handler om krig, og det gjør den. Men den handler også om norske storselskaper med veksttrang. Og disse står ikke noe tilbake for selskaper vi hører om fra andre land når det gjelder grådighet, kynisme og korrupsjon.

Men boka handler også om utviklingen fra offentlig planlegging og velferd, til privatisering og utvikling av konserner som tjener gode penger på infrastrukturen vår – tog, telefoni og strøm, samt på nære behov som barnehager.

Oljeøkonomi og finans
Steigan fremhever to sentrale utviklingstrekk – utviklingen av en oljeøkonomi, som går hånd i hånd med veksten i finanskapital. Et interessant faktum her, som jeg ikke var klar over, er at oljefondet faktisk er større enn summen av verdens ti største dollarmilliardærer og på størrelsen med BNP for verdens 70 fattigste land.

Forfatteren retter pekefingeren mot den voksende norske krigsindustrien, som ifølge et sitat av daværende statssekretær Roger Ingebrigtsen, skal løfte Norge videre når oljealderen tar slutt.

Eviglang Wikipedia-artikkel
Boka har en rekke interessante fakta. Det jeg likevel er kritisk til er måten disse faktaene er systematisert, hvordan den nyere utviklingen i norsk politikk og økonomi blir lagt frem. En ting er flommen av tall og fakta. Disse fremmedgjør i hvert fall meg fra teksten. Jeg husker dem ikke, og tallene flyter over i hverandre. Teksten ender opp som en eviglang Wikipedia-artikkel om norske selskapers synder i utlandet, med politikerne på slep, attpåtil relativt usystematisk organisert.

For det andre er de prinsipielle og teoretiske poengene som faktaene kunne illustrert vekke, de fins så å si ikke. I beste fall er de implisitte. Det blir for mye empiri som ikke er knyttet til teori.

Hva er imperialisme
Hva er for eksempel imperialisme? Det besvarer ikke forfatteren, enda bokas tittel og tema nettopp er dette. I ett eneste avsnitt langt bak i boka nærmer forfatteren seg en karakterisering av imperialisme, der han sier at ”alle disse krigene” handler om ”å sikre Vesten tilgang til olje, naturgass og andre strategiske ressurser. Disse krigene kan også oppfattes som deler av USAs langvarige krig mot Kina, både i Afrika og Midtøsten.”

Gitt bokas innhold kan man gjette seg frem til at imperialisme, det må være at store, private selskaper går på oppkjøpsraid i Sør, hvor de også plyndrer folk og at staten går til angrepskrig i Vestens interesse. Noe sånt.

Norsk imperialisme
I det hele tatt mangler teksten en bredere forståelsesramme. Denne kunne vært historisk, sosiologisk eller idehistorisk. Boka kunne også forsøkt å komme motstanderne i møte. Peke på argumentene deres, gå i dialog med dem, gjerne arrestere og avsløre dem, og vise hvorfor de ikke holder mål.

For eksempel kunne den tatt den norske ideologien, fremført av politikere og kommentatorer, på alvor, gått det norske selvbildet etter i sømmene og vist hvorfor det er hult.

Eller den kunne gitt noen overordnede perspektiver på norsk imperialisme: Hvordan har Norges utenrikspolitikk endret seg historisk? Hvorfor har Norge lagt seg så tett opp til USA i utenrikspolitikken? Hvilket strategisk prosjekt ser dagens politiske og økonomiske elite at Norge skal styres i retning av?

Det går på autopilot
En bok om imperialisme kunne gitt oss et innblikk i den rikholdige historien fra imperialismens klassikere: Hilferding, Hobson, Lenin, Bukharin, Grossman, Trosky og Luxemburg.

At forfatteren ikke utfordrer seg selv mer, er litt skuffende. Forlaget burde gitt ham mer motstand. Det pågår en spennende og viktig debatt på venstresiden internasjonalt om imperialisme, med navn som Giovanni Arrighi, Alex Callinicos, Immanuel Wallerstein, Leo Panitch, Sam Gindin, Perry Anderson, David Harvey, Michael Lowy og Ellen Meiksins Wood, bare for å nevne noen. Debatten handler om USAs styrke og svakheter, om voksende stormakter, om globalisering og handel hindrer eller fyrer opp under krig, om politikkens (statens) forhold til økonomien (konsernene), om statens natur, om økonomi versus geopolitikk og om finanskapitalens betydning versus militærets, om den humanitære retorikken som blir brukt for å forsvare imperialisme og om de langsiktige konsekvensene av Vestens angrepskriger på 2000-tallet.

Forfatteren gir ikke noe inntrykk av å ha satt seg inn i disse debattene, noe som rett og slett virker underlig og svakt. Her går det på autopilot.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.