NHO går imot internasjonale regler og går inn for å svekke streikevåpenet til havnearbeidere og mange andre yrkesgrupper, sier Vegard Holm til Radikal Portal.
Radikal Portal har intervjuet Vegard Holm, fagforeningsaktivist gjennom en mannsalder og nå sterkt involvert i konflikten rundt havnearbeiderne i Risavika som har spredt seg til Tromsø og Mosjøen. Holm er i Tromsø i forbindelse med aksjoner der.
Utgangspunktet for striden er at Risavika Terminal har nektet å inngå tariffavtale med havnearbeiderne sine. Derfor startet en boikottaksjon mot bedriften 1. november i fjor og ble fulgt opp av sympatistreik i havnene i Tromsø og Mosjøen 7. desember.
I Tromsø har konfliktnivået vært gjennomgående høyt. Nor Lines, selskapet som står for lasting og lossing ved Tromsø Havn, har tatt i bruk streikebrytere, noe som regnes for å være i strid med tariff som har blitt møtt med blokade for å hindre at Nor Lines får ta imot last fra innkommende fartøy i tillegg til demonstrasjoner.
Nord-Troms tingrett fradømte torsdag i forrige uke 13 av aksjonistene retten til å delta i blokkader uten at disse fikk presentere sin side av saken. De var ikke en gang informerte om at saken skulle opp eller at de hadde blitt dømt. I Tromsø har dette blitt fulgt opp med en demonstrasjon for to dager siden og ny blokade i går.
– Hva er bakgrunnen for aksjonene?
– Transportarbeiderforbundet krevde som sedvane er tariff fra Risavika Terminal i Stavanger. Det gikk ikke bedriften med på og da iverksatte forbundet en boikott. Deretter gikk man inn i en periode med inaktivitet, men Risavika fikk støtte fra NHO. Fra 7. desember gikk vi ut i sympatistreik i Tromsø og Mosjøen. Nor Lines brukte streikebrytere fra første øyeblikk. Havnesjefen tok så fra de streikende ISPS (sikkerhetsklarering for å kunne jobbe i havner) og stengte de i så måte ute fra alt arbeid som ikke var streikeramma og skjerpa dermed konflikten.
– Hva står på spill?
– Det står jævla mye på spill! Hele arbeidssituasjonen for havnearbeiderne og faktisk deres eksistens som yrkegruppe i Norge i dag. ILO-konvensjonen 137 gir havnearbeiderne fortrinnsrett på lasting og lossing og det er også nedfelt i tarrifavtalen. Med tanke på at arbeidskjøperne går imot internasjonalt regelverk er det også et angrep på havnearbeidere over hele verden da den nevnte fortrinnsretten ønskes avsluttet. Den sikrer at det nasjonale regelverket for lønn, sikkerhet og andre forhold på arbeidsplassen er minstestandarden for laste- og lossearbeidet er minstestandarden verden over. Havnearbeidernes makt og posisjon på havna har vært en styrke for arbeiderbevegelsen generelt og for arbeidsforholdene i havnene, men det vil arbeidsgiverne nå til livs.
– Det har blitt nevnt at en mulighet konsekvens av at fortrinnsretten for lasting og lossing eventuelt forsvinner er at skipsarbeiderne, ofte underbetalte filipinere, må gjøre det samme arbeidet uten å få mer betalt enn i dag. Vil vi kunne få se sosial dumping?
– Hvis arbeidskjøperne får gjennom det de vil er det utvilsomt sosial dumping. Filipinerne på skipene vil muligens måtte jobbe gratis og dermed få forverret allerede elendige forhold. Vi skjønner hvor arbeidskjøpersida står når de sier at havnearbeiderne har «konkurrert seg ut av markedet». De vil bare presse prisene og arbeidsforholdene nedover. Et annet alternativ er naturligvis import av østeuropeisk arbeidskraft, men resultatet er det samme: nedoverpressing av lønn og arbeidsforhold for utenlandske arbeidere – altså sosial dumping.
– Hvordan har reaksjonene på aksjonene deres vært?
– Internasjonalt er den veldig godt kjent blant havnearbeidere i hele verden og kanskje den mest kjente konflikten i yrkesgruppen per i dag. Vi har fått støtteuttalelser og økonomisk støtte fra utrolig mange hold. Nylig sendte kollegaer i Canada over 100.000 kroner. Havnearbeidere fra åtte land har deltatt på enkelte av våre markeringer. Det er god gammelsdags arbeidersolidaritet! Nå vil vi også se at båter som bruker Risavika Terminal ikke vil bli lossa eller lasta imot i Finland, Sverige, Danmark og Norge. Dette har ikke kommet i funksjon ennå, men vil settes ut i praksis i neste uke.
Vi ser også at helt opp i LO-ledelsen har støtta vært veldig bra helt fra starten. Og på fagforeningsnivå har er solidariteten enorm.
Hva nivået på streiken framover gjelder tør jeg ikke si noe, men kommer naturlig nok an på hva motparten foretar seg.
– Det har vært aksjoner både i går og i forgårs. Hva gjorde dere?
– For to dager siden var det en demonstrasjon mot tingrettens horrible avgjørelse om å dømme 13 personer uten å høre deres forklaringer, faktisk uten å informere dem. Dette skjedde mens streikebryterne jobbet på havna for Nor Lines. I går ble det gjennomført en vellykket blokade av havna for at de som nekter å følge tariffavtale og nå tar i bruk streikebrytere, ikke skulle få ta i mot varer fra skip. Leveransene ble forhindra og fikk mye pressedekning på demonstasjonen, så begge aksjonene var vellykkede.
– Spesielt i Tromsø har politiets innblanding blitt kritisert. Hva mener du om den saken?
– Det er rett og slett for ille at politiet skal blande seg inn i arbeidskonflikter. Det startet rolig uten at politiet gjorde noe, men ved en demonstrasjon her i Tromsø tok de personalia på alle demonstrerende med trusler om bøter etter det de hevdet at demonstrantene var til hindring av almenn ferdsel. Truslene om bøter ble seinere trukket tilbake. Det var mange politifolk til stede allerede når vi kom til demonstrasjonen for to dager siden. Der ble vi møtt med en beskjed om at ingen type ordensforstyrrelser eller forhindring av fri ferdsel ville bli tolerert. Ved blokaden kom de etter en time utrustet med tåregass, klare til å ta affære. Konfliktnivå fra deres side har vært overraskende høyt.
– Du nevnte at dere protesterte mot en dom mot en rekke av aksjonistene. Hva går den ut på?
– 13 personer og Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) ble dømt i Nord-Troms tingrett. Dommen ble gjort etter at Nor Lines ved NHO ba om midlertidig forføyning for en rekke involverte fra vår side. Ingen av oss visste om behandlingen før vi så dommen referert til på Nor Lines nettside på torsdags kveld.
Vi anser dette som et rettslig overgrep på tross av at sorenskriveren benekter det. Retten har tatt side uten å ha hørt saken vår. Det hører slettes ikke hjemme i Norge og strider mot grunnleggende rettsstatsprinsipper. Ti av havnearbeiderne, nestlederen fra LO Troms, lederen for NTF Telemark og meg – vi har blitt fradømt retten til å delta i blokader. Det er ikke normalt å ta personalia ved fredelige demonstrasjoner og det er forkastelig at man skal kunne bli dømt i all hemmeligehet på denne måten. For oss et dommen ikke-eksisterende. Den er et grovt overtramp og vi aksepterer den ikke.
– Det har vært en omfattende bruk av streikebrytere. Hvordan stiller dere dere til det?
– Denne bruken er forkastelig og vi har forhindret dem fra å jobbe ved tre anledninger. Vi har i tilegg blokkert porten to ganger og slik hindra dem i å ta imot varer.
NHO og arbeidskjøperne har prøvd seg med en nytolkning av regelverket siden havnearbeiderne skal ha «frasagt seg arbeidet». De prøver i så måte å frata en yrkesgruppe den reelle streikeretten. De mener havnearbeidere er underleverandører men de har fortrinnsrett på arbeidet og ingen andre arbeidsmuligheter. Det er en falsk og løgnaktig framgangsmåte og en feig måte å omgå tariffavtalen og tariffoppgjøret på. Sist havnearbeiderne var i streik var ikke dette et spørsmål, så dette er en ny tilsnikelse. Bløff og ren løgn rett og slett.
– Om denne omdefinisjonen av streikebryteri vinner frem, vil den kunne få ringvirkninger for andre deler av arbeidslivet?
– Ja! Over 30 fagforeninger har kommet til Tromsø for å støtte opp og det mye fordi man frykter at NHO prøver å omdefinere streikebryterbegrepet. Dette vil svekke streikemakta til en rekke yrkesgrupper innen servicesektoren og spesielt grupper som står svakt allerede. Med denne framgangsmåten kan det leies inn folk for å ta jobbene til nesten alle som på en eller annen måte driver som underleverandører, og det er mange. Det er en livsfarlig linje for fagbevegelsen som vil gå ut over allerede svakt stilte grupper.