Dalai Lama, Tibet og Kina

Dalai Lama er ikke den fredsduen mange tror han er. Han har heller ikke vært spesielt opptatt av menneskerettigheter.
Snarere tvert imot. Han tilhørte en av de rike familiene i Tibet da han som liten gutt ble utnevnt til den 14. Dalai Lama etter at sjelen til den 13. Dalai Lama visstnok hadde tatt sete i hans kropp. Familien hans hadde hundrevis av slaver. Slavene eller «tjenerne» ble brutalt behandlet og ingenting tydet på at Dalai Lama bidro til å oppheve slavesamfunnet eller å sette dem fri. Slavene i det teokratiske Tibet ble behandlet verre enn negerslavene i USA. At menneskerettighetene for de hundretusener av slaver og leilendinger i Tibet skulle bli bedre med Dalai Lama ved roret er det lite som tyder på.

Fikk penger av CIA
Etter et mislykket forsøk på å rive Tibet løs fra Kina opprettet han sammen med meningsfeller en eksilregjering. Denne gruppen mottok i 1960-årene våpen og 1,7 millioner dollar årlig fra CIA. Dalai Lama selv mottok 180.000 dollar hvert år fra USA. Senere, fra 1970-årene, har NED (National Endowment of Democracy) og andre private organisasjoner, fortrinnsvis i USA, videreført finansieringen av Dalai Lamas destabiliserende virksomhet i Tibet.  Kort sagt kan Dalai Lama karakteriseres som en person som mottar penger fra en fremmed makt for å undergrave stabiliteten i sitt eget land. Det er forbudt i Kina, og jeg vil anta også i Norge.

Venn med Bush og Thatcher
Han har også pleiet vennskapelig omgang med fremtredende høyrepolitikere, blant annet George H.W. Bush og Margareth Thatcher, og arbeidet hardt for å hindre at Chiles forhenværende diktator, Augusto Pinochet, skulle utleveres til Spania for å stilles for retten. Dette er selvsagt ikke til hinder for at Dalai Lama skulle møte den norske regjeringen. Snarere tvert imot vil vel noen mene. Men det er greit å vite hva slags person det er tale om, og det er ingen grunn til å være imponert over ham som menneskerettighetsforkjemper.

Kinas minoriteter
Når det er tale om menneskerettigheter i Tibet og i Kina generelt vil en hyllest og regjeringsmottakelse av Dalai Lama neppe ha noen positiv virkning. Sammenliknet med de fleste land i verden tar Kina godt vare på sine minoriteter, også i Tibet. Siden 1949, da Kommunistpartiet kom til makten, har forholdene for befolkningen bedret seg radikalt. Forventet levealder i Tibet har økt fra ca. 35 år til ca. 70 år. Alle tibetanere har fri skolegang, prioriteres ved opptak på de beste universitetene, har gratis helsetilbud og trenger ikke å etterleve ett-barnspolitikken, slik Han-kineserne må. De får språkopplæring i sitt eget språk.

I Kina er det 55 minoriteter, men de utgjør mindre enn 10 prosent av folketallet. Kina har behandlet minoritetene bedre enn europeiske nasjoner i for eksempel Australia og Amerika. Også bedre enn Norges behandling av samene. Det moderne Kina har heller aldri vært noen kolonimakt.  Kineserne legger i det hele tatt stor vekt på at folk skal behandle hverandre med høflighet og respekt. Det oppdras de til. Faktum er at tibetanerne, som de øvrige minoritetene i Kina har fått en betydelig bedring i levekår og menneskerettigheter etter at Kommunistpartiet kom til makta.

Høyere levestandard
Folk i Kina legger ikke like stor vekt på den ytringsfriheten som mange i Vesten mener er viktigere enn mye annet, og som de tror all verdens folk trakter etter. Det tror ikke jeg. Folk foretrekker å leve i et land der de får sunn mat på bordet hver dag, der de lærer å lese og skrive, der helsestellet er godt, der forventet levealder er blant de høyeste i verden og der det trygt å bevege seg også i storbyene. Å demonisere Kina og rose Dalai Lama opp i skyene, er uttrykk for uvitenhet om hva Dalai Lama representerer og hvordan Kina tar vare på hele befolkningen, ikke minst minoritetene.