Væpna revolusjon i Rødts programdebatt

Vil en sosialistisk overgang vil kunne gå fredelig for seg? Foto: 2008 G8 Summit wikimedia.org

Debatten om revolusjon har sporet av. Det handler ikke om harde revolusjonære mot myke, men om hvordan å få med flertallet på en fredelig revolusjon.

Oscar Dybedahl
About Oscar Dybedahl (10 Articles)
Oscar Dybedahl sitter i redaksjonen til Radikal Portal. Han studerer filosofi ved Universitetet i Oslo, og har bidratt til det pensumkritiske skriftet "På vitenskapens blindveier".

En skal lete lenge etter en større pr-katastrofe for sosialistisk politikk enn den som har fulgt Rødts programdebatt. Ikke bare de vanlige mistenkte – som Hans Petter Sjøli – men en brokete forsamling fra Eskil Pedersen til Andreas Halse, har samlet seg rundt en kritikk av udemokratiske og voldsromantiske tendenser i Rødt.

For norske sosialister har debatten styrket eksisterende misforståelser og bedret grunnlaget for lettvinte kritikker. Pekefingre kan rettes til flere kanter, både i og utenfor partiet. Tiden for en intern skyldfordeling for kaoset må komme, men i første omgang må debattens groveste misforståelser avklares.

En sosialistisk programdebatt

For det første er det ikke riktig at Rødts eksisterende prinsipprogram er noe program for «væpna revolusjon». Slik har det blitt framstilt av typer i Minerva og Civita, men disse kan ikke diktere premissene for en sosialistisk programdebatt. Programmet inneholder et poeng om behovet for å sikre «at borgerskapet avvæpnes og folket tar kontroll over militærmakten». For å forhindre misforståelser har de i neste setning en passus om at «maktovertakelsen skal skje fredelig, og med demokratiske midler».

Grunnlaget for dagens kinkige situasjon ble lagt når Bjørnar Moxnes – etter å ha blitt konfrontert med førstnevnte passasje – tilsynelatende aksepterte kritikken ved å love endringer i et framtidig program. Da halve programkomiteen innstilte på et program med liknende passasjer, hadde Civita-kritikerne støtte i Moxnes for sine påstander om udemokratiske tendenser i Rødt. Bedre ble det heller ikke av at Ronny Kjelsberg luftet disse anklagene i norsk presse, noe som ledet til en NTB-sak.

Revolusjon er ikke kupp

For det andre – mer generelt – er det ikke riktig, verken historisk eller prinsipielt, at «revolusjon» betyr kupp eller ufredelig maktskifte. Dette har vært kommentatoriets påstand. For en sosialist er en revolusjon en ustrakt overgang fra en samfunnstype til et annet, fra kapitalisme til sosialisme. Mimirs inntog i debatten – der han kritiserte Rødt med utgangspunkt i Civitas voldelige revolusjonsforståelse – var ikke særlig produktiv ettersom han bare forsterket en utbredt misforståelse.

Spørsmålet om militæret

For det tredje tror jeg det er verdt å bruke litt energi på – den dels reelle og dels medieoppdiktede – diskusjonen i Rødt om fredelig revolusjon. Siden en sosialistisk overgang er en prosess som vil rokke ved etablerte makt- og eierinteresser, har noen i Rødt luftet muligheten for at en slik overgang vil bli møtt med militær eller annen undergravende motstand. Tross kritikken fra en forent skravleklasse er det intet udemokratisk i å diskutere om en norsk flertallsbevegelse kan møtes med slik motstand i en situasjon der den økonomiske makten i inn- og utland utfordres.

Fatalisme vs voluntarisme

Det er ikke dermed sagt at diskusjonen i Rødt er særlig god. På den ene siden har vi Dalsbø og co. som sier at det kan komme en voldelig reaksjon. På den andre siden har vi Kjelsberg og co., som sier det er meningsløst å spekulere i en slik reaksjon, og at revolusjonen godt kan bli fredelig i Norge.

Begge fløyer tar for gitt at en fredelig revolusjon er mulig. Den første sier – litt fatalistisk – at dette vil skje om historien vil.  Den andre sier – litt voluntaristisk – at dette sikkert ordner seg fint. Det har tilsynelatende ikke falt dem inn at Rødts strategi må være en strategi for en fredelig overgang, en strategi innrettet på å aktivt skape betingelsene for en fredelig revolusjon.

På tide å tenke strategisk

Kan vi beskrive en situasjon der en sosialistisk overgang vil kunne gå fredelig for seg? Det tror jeg de fleste i Rødt kan enes om. I så fall er det eneste ansvarlige å, på veien henimot revolusjonen, gjennom politiske allianser, reformer og protestbevegelser, skape et Norge som i størst mulig grad likner denne situasjonen. Kort sagt, å skape en situasjon der fredelig revolusjon ikke bare er mulig, men i overveldende grad sannsynlig.

I en verden der folkeretten stadig svekkes, slik at USA og deres konsorter ikke lenger nøler med å styrte statsledere og å destabilisere fiendtlige regimer, virker det naivt å ta for gitt at denne situasjonen eksisterer i Norge. I et land som ikke nøler med politisk overvåkning, og der militærvesenet har mistet sin folkelige basis, er det også altfor enkelt. Løsningen består ikke å henfalle til fraser om «væpna revolusjon», men i at kampen for folkeretten internasjonalt og demokratiet nasjonalt knyttes sammen i en sosialistisk strategi for fredelig omveltning. Vi kjemper for en fredelig verdensorden og at folkeretten holdes i hevd, (delvis) fordi det er en strategisk forutsetning for et sosialistisk Norge.

Fredelig eller væpna

Begge fløyer tar en «det-som-skjer-det-skjer»-holdning, men tipper på resultater i motsatte retninger. Løsningen består i å forstå at betingelsene for en fredelig revolusjon må skapes. Dette betyr faktisk at Rødts helhetlige program- og strategiforståelse bør informeres av dette perspektivet, og dette burde være programdebattens virkelige fokus. Slik kan man oppløse motsetningen mellom de «myke» og de «harde» – og kvitte seg med den evinnelige diskusjonen om «fredelig» eller «væpna» revolusjon.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

9 Comments on Væpna revolusjon i Rødts programdebatt

  1. Geir Alsvik // at // Reply

    Ordet revolusjon må byttes med et annet begrep. For revolusjon er retorisk ubrukelig når en skal forsøke å øke oppslutningen rundt Rødt. For flertallet her i landet, reagerer svært negativt på alt som minner om udemokratiske begreper, som kan minne om kommunisme i sin reneste form. Slik vi tidligere så i Østblokklandene, og i Asia(Kina, Nord Korea, Vietnam osv).

    • 1pling // at // Reply

      Så kvitter vi oss med begrepet “sosialisme”. Det knyttes gjerne til kommunisme, stillstand og ensretting.
      Deretter kvitter vi oss med klasse-begrepet. Klasser betyr klassekamp, streik og uro og det vil vi ikke ha. Nei, la det demokratiske flertaleet på
      Stortinget bestemme.
      Kvinnekamp er heller ikke bra. Det lukter mannevonde furier og Ottar, svidde middager og krøllete hvitskjorter.
      Så kvitter vi oss med …

      • Barfotes // at // Reply

        Motsatt så kunne man gjeninnført begrepet “væpna revolusjon”. En mer tullete og effektiv måte å marginalisere sin egen stemme finnes vel ikke…

  2. Simen // at // Reply

    Spørsmålet er jo klassisk: Gitt at det Gramsci kaller den østlige strategien, manøvrekrigsmetaforen – med et målrettet framstøt mot statens hode der -vips! – makta er tatt over – ikke kan gjentas i Vest-Europa – med et sterkt borgerlig forsvarssystem i det sivile samfunn – hva er alternativet?

    Nøkkelen her går på samspillet mellom det politiske og det sivile samfunn, mellom representative organer – fortrinnsvis med tilbakekallingsrett, som jo er et klassisk sosialistisk prinsipp – og nye institusjoner og maktsentra som må skapes og opprettholdes i det sivile samfunn. På den ene side utgjør de nødvendige sosiale alliansene i det sivile samfunn aleine bare potensiell makt; politisk makt må, og kan bare, realiseres i det politiske samfunn. Dette er innholdet i stillingskrigsmetaforen.

    Men politisk makt forutsetter samtidig at de politiske organene i tilstrekkelig grad klarer å knytte seg til andre, ikke-statlige, sentra og representerer et
    overgripende hegemonisk prosjekt som først er formulert og har fortsatt støtte der, i det sivile samfunn. Dette er betingelsen for å få til en såkalt “fredelig overgang”

    Mens venstresekterister har villet gjenta stormstrategien fra tilbakeliggende samfunn i Vest, har sosialdemokratiet på sin side basert seg på å ta over det foreliggende statsapparatet gjennom valg og bruke det for å realisere sitt program. Teoretisk kan man vise til Marx, som flere steder antyder at borgerskapet selv ikke kan bruke staten til å herske politisk – eller konstituere seg POLITISK som herskende klasse (“abdikasjonsproblemet” som marxologer kaller det) – og at andre dermed kan bruke staten strategisk til sine egne formål. (Det er noe sånt de intellektuelle sosialdemokratene har tenkt i deres mer oppegående historiske fase, tror jeg).

    Men samtidig har sosialdemokratiet latt være å skape nye maktsentra, og bygge ut et alternativt hegemoni. På hver sin måte er begge de klassiske løsningene fra arbeiderbevegelsens storhetstid like statsfikserte. Sosialdemokratiets viste seg ute av stand til å motstå den ny-liberale mot-offensiven, som etterhvert skulle undergrave etterkrigstidas klassekompromiss, da den satte inn på 1970-tallet. Venstresekteristene har forblitt – mer og mer -en forbeinet sekt.

  3. Steinar Nilsen // at // Reply

    Som tidligere kamerat og venn av det røde partiet har jeg lyst å komme med et godt forslag til denne “kommunisme-/revolusjonsdebatten”
    Kommunismebegrepet er (dessverre og forståelig) vanskelig å kommunisere på en god måte, Væpna revolusjon skaper bare avstand mellom “oss og de andre” og er et begrep som vel kun hører hjemme i dertil egnede festlige sammenhenger.
    Det som hadde vært kjekt var om Rødt kunne bli et 3-5% parti. Etter min mening finnes det ett ledig rom for Rødt i den norske partiflora. Og det er plassen som et
    ekte, troverdig og demokratisk sosialistisk parti.
    Alle som leser dette er enig i at SV er et populistisk-sosialistisk parti uten skikkelig troverdighet, Når SV mister oppslutning går stemmene til AP og MDG.
    Hvis Rødt etablerer seg som et ekte sosialist parti tuftet på enkle kollektive/sosialistiske prinsipper som er enkle og forståelige (Rødt har allerede høy troverdighet), så er det ingen ting som hindrer Rødt i å oppnå en mer normal småpartistørrelse.
    I gavnet er egentlig alle sosialister. Det som trengs er rett veiledning.

    • 1pling // at // Reply

      Spørsmålet er: Hvem er det som har brukt begrepet “væpna revolusjon” i Rødts debatt om prinsipprogrammet?
      Jeg kjenner ikke til at dette begrepet har vært fremmet som forslag i det hele tatt.
      At Civita med likesinnede forsøker å gjøre dette til et moment i den indre debatten i Rødt, er vel ikke mer enn ventet.

      • Steinar Nilsen // at // Reply

        1pling skriver:……….At Civita med likesinnede forsøker å gjøre dette til et moment i den indre debatten i Rødt…..
        Nettopp, det er det som er poenget. Her blir det en slags skinn-debatt uten reelle aktører. Uansett er det bra at Rødts landsmøte har gjort det klart en gang for alle at Rødt er et ekte fredsparti som står for en fredelig og 100% demokratisk overgang fra en kapitalistisk organisering til en sosialistisk organisering av samfunnet.
        Så slipper man en fremtidig avsporingsdebatt som hindrer et korrekt presentasjonsbilde av Rødt.
        De fleste vil nok innse (etter å ha tenkt seg om) at en sosialistisk organisering er best egnet til å føre samfunnets totale utviklings-
        potensiale videre

  4. Even // at // Reply

    Oscar, jeg skulle ønske du hadde en mer sentral rolle i denne debatten, som virker lite konstruktiv.

  5. Ola_Bog // at // Reply

    “Under det vi gjorde upp eld föll natten över oss och
    genom den svarta himlen dundrade stjärnorna ner mot oss.”
    – Jan Myrdal, “Indien väntar”

    “Kommunisme er historiens ord for kjærleik.”
    – Rudolf Børø, “Rolig hjerte rolig”
    .

Leave a comment

Your email address will not be published.


*