Rettighetstyranniet

Foto: Tulane Publications

Et troll har tatt over skolen. Et troll som skriker opp om meg meg meg. Et troll som tyranniserer med rettighet og krav.

Assad Nasir
About Assad Nasir (11 Articles)
Assad Nasir er lærer i samfunnsfag og norsk. Han har vært redaktør i ungdomsmagasinet Lixom og Tidsskriftet Premiss, og var fast spaltist i Utrop fra 2005 til 2012. Blogger på http://assadnasir.wordpress.com/.

Offentlig sektor har bukket under for dette trollets vold og et rettighetstyranni uten like. Storting og departement deler ut rettigheter på løpende bånd, og er tydeligvis totalt blinde for hvilke konsekvenser det har.

Skolen er intet unntak, og resultatene av rettighetstyranniet har blitt slått opp stort i mediene den siste tiden. Aftenposten kunne fortelle at elever i videregående skole i Oslo er fraværende i snitt fire uker i løpet av skoleåret. De kunne også fortelle at mange elever kommer for sent til undervisningen. Dette kan elevene gjøre uten at det får konsekvenser. Eleven kan ikke skrives ut av skolen på grunn av fravær, fordi han har rett på opplæring. Eleven kan ikke nektes adgang til klasserommet hvis han kommer for sent, fordi han har rett på opplæring. Altså kan eleven komme akkurat når det passer ham i løpet av skoledagen, kreve å få opplæring, for deretter å dra igjen når han føler for det, uten at det får konsekvenser.

Hardt mot hardt

Spørsmålet blir da, hvorfor har vi plassert elevene i Kardemomme by hvor man kan gjøre som man vil, så lenge man er grei og snill? Er det noen som tror at vi forbereder elevene på fremtiden og voksenlivet ved å si at du kan komme og gå på skolen slik det passer deg, uten at det får noen konsekvenser (bortsett fra at du kanskje ikke får så gode karakterer)?

Skolemyndighetene har i lang tid vært handlingslammet og aner ikke råd. Man prøver seg frem med tiltak som blant annet tettere oppfølging, uten at det ser ut til å nytte. Det kan nesten virke som om man er redde for å sette hardt mot hardt og innføre noen plikter. Slikt er det tydeligvis ikke rom for i rettighetstyranniet. Riktignok er ikke videregående opplæring obligatorisk, men når alle elever har rett til opplæring så bør det også følge en plikt med den rettigheten. En plikt til oppmøte og en plikt til deltagelse. I dag finnes ingen plikt til oppmøte i opplæringsloven.

Et samfunnsøkonomisk sløseri

Vi bruker av samfunnets felles ressurser på opplæring av ungdommen. Når en elev tar opp en skoleplass, men lar være å møte opp, så misbruker han den rettigheten som er gitt i lovverket. Han misbruker samfunnets felles ressurser. Det bør få konsekvenser, enten i form av at man mister rettigheten, eller ved at samfunnet krever at man gjør opp for seg økonomisk. Hvis du bestiller en legetime, men ikke møter opp, så må du likevel betale for den timen fordi du har sløst bort en felles ressurs. Det samme gjelder i skolen. Møter du ikke opp så sløser du fellesskapets ressurser, og slikt sløseri kan man ikke akseptere.

Skolene bruker i dag store ressurser på å få elever til å gjennomføre videregående opplæring, møte opp til undervisning, og ikke minst til vurdering slik at lærerne skal få et vurderingsgrunnlag. Man legger til rette for og organiserer ekstraprøver på grunn av fravær. Alt dette fordi elevene har rettigheter, men ingen plikter. Dette fører blant annet til at heller ikke foreldrene kan stilles til ansvar. Med innføring av plikter vil man også kunne forvente at foreldre aktivt tar sin del av ansvaret. En konsekvens av rettighetstyranniet er at all ansvaret skyves over på myndighetene, mens enkeltindividet kan lene seg tilbake i stolen og vente på at rettighetene bringes til en på sølvfat.

Brukerstyrt skolepolitikk

En annen konsekvens av rettighetstyranniet er det som på finspråket kalles brukermedvirkning. Opplæring har blitt en brukerstyrt tjeneste hvor det er brukernes behov som er styrende. Derfor gjennomfører man brukerundersøkelser for å finne ut om brukerne er fornøyde, og eventuelt hva som bør endres. Vi ser ut til å glemme at skolen har et høyere mål enn å underholde, og at læring faktisk innebærer hardt arbeid. At det ikke alltid skal være morsomt. Selvfølgelig skal elevene få god opplæring, men læring finner ikke sted hvis man er fraværende, og heller ikke hvis man er passiv. Skal du lære noe så må du være aktiv deltaker, også når du synes det er litt kjedelig. Du må ha disiplin til å ikke la deg distrahere av bestevennens statusoppdatering på facebook, eller artige bilder av katter på nettet. Politikere og skolebyråkrater ser dessverre ut til å tro at det er de såkalte brukerne som skal styre politikken. Resultatene blir da også deretter, og norsk skole kan med rette kalles middelmådighetens høyborg.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*