Russisk anneksjon forer høyreekstremisme

Foto: Vitaly V. Kuzmin

Den russiske anneksjonen av Krim bidrar til populariteten til høyreekstreme bevegelser i både Ukraina og Russland.

Joakim Møllersen
Om Joakim Møllersen (176 artikler)
Joakim Møllersen er redaktør for Radikal Portal.

Ethvert land som blir invadert får en oppblomstring av nasjonalfølelse. Det trenger ikke være noe negativt i dette. Den dag i dag fungerer ånden fra motstandskampen under andre verdenskrig fremdeles som et bolverk mot nazisme i Norge. I mange latinamerikanske land har utenlandsk innflytelse i indre forhold fra USA gitt opphav til folkebevegelser for nasjonal suverenitet og antiautoritarisme. I Afghanistan har motstanden mot sovjetisk og USA-ledet okkupasjon gitt styrke til ultraortodokse religiøse bevegelser og fyrt opp om sekterisme og etniske motsetninger innad i landet. Irak er et lignende eksempel.

Nasjonalfølelse trenger ikke være knyttet opp til nasjonalstaten og må heller ikke ha konnotasjoner av noens overlegenhet over andre, selv om dette dessverre også er en mulighet.

Endringer gir muligheter
Historiske omveltninger kan gi unike muligheter for politiske grupperinger til å føre sin kamp og fremme sin sak. Slike endringer kan gi uventede åpninger og makt til bevegelser, som ellers vanskelig kunne kommet seg i posisjon. Krig på kontinentet og internasjonal hestehandel ga økt norsk uavhengighet i 1814. Napoleons invasjon av Spania satte i gang en uavhengighets- og antislaveribølge i Latin-Amerika omtrent på samme tid. Det som kunne ligne en gyllen mulighet for frihet for østtimoresere ga indonesisk invasjon og folkemord da Nederland trakk seg ut som kolonimakt i 1975. USAs rabiate kamp mot alt som lukter av sosiale reformer i Latin-Amerika har gitt mang en høyreekstrem militærdiktator makt. Slik kan man fortsette.

Det politiske spillet rundt Ukraina som nå foregår mellom stormaktene er nok et eksempel på et land hvor omveltninger i de innenrikspolitiske forholdene påvirkes av og delvis skyldes utenforståendes interesser og innblanding. Vesten har lenge siklet på Ukraina og flere ganger gjort framstøt for å få landet med i både EU og NATO. Som den nest mest folkerike av de tidligere sovjetrepublikkene, er landet åpenbart innenfor Russlands interessesfære.

Etter tre måneder med protester ble den valgte presidenten jaget på flukt, og Ukraina har nå en ikke-valgt regjering med fascistpartiet Svoboda som en del av koalisjonen. En gjennomkorrupt politisk elite og et land i stadig større sosial nød, kombinert med en venstreside som er nede for telling, la forholdene til rette for høyreekstremismen til Svoboda (eksemplifisert blant annet av et fysisk angrep på sjefen for en TV-kanal etterfulgt av karakteristikker som «moskvasøppel» og omsider tvungen avgang). I tillegg terroriserer fascistmobbene til Høyre Sektor og UNSO gatene i Kiev og andre byer og trakasserer annerledestenkende og etniske minoriteter.

Mat til ytre høyre
Den foreløpige kulminasjonen av konflikten i kjølvannet av statskuppet, har kommet i form av russisk invasjon av Krim, en påfølgende folkeavstemning om halvøyas uavhengighet fra Ukraina og komplettering i form av russisk anneksjon. Både invasjonen og anneksjonen er åpenbart i strid med internasjonal lov. Man kan sikkert snakke om områdets spesielle historie til man blir blå i ansiktet, men Krim er internasjonalt anerkjent som en del av Ukraina – et syn også Russland delte inntil nylig. Å avholde en folkeavstemning kort tid etter en invasjon er en parodi på demokratiet.

I tillegg til å være antisemittisk, antidemokratisk, antikommunistisk og antiliberal er Svoboda også antirussisk. Det er holdninger de deler med de andre grupperingene på Ukrainas ytre høyre. Historien til denne bevegelsen kan spores tilbake til andre verdenskrig da de høyreekstreme allierte seg med de invaderende troppene til Hitlers Tyskland. Dette ble gjort i håp om å løsrive seg fra Sovjet, men de deltok også i folkemordet av ukrainske jøder. Deres hyllester til Stepan Bandera, deres militære leder fra andre verdenskrig, er et klart vitnesbyrd om dette (det skal sies at Nazi-Tyskland stakk sine allierte i ryggen og fengslet Bandera, men han ble løslatt i 1944 og fortsatte samarbeidet med Tyskland).

Man trenger ikke mye oppfinnsomhet for å forestille seg at anneksjonen fungerer som bensin på det antirussiske bålet. De som formulerer hatet mot nabolandet og russerne tydeligst, vinner derfor oppslutning. En hatsk politikk mot etniske russere, fra det som tidligere kunne tolkes som moderate partier, blir resultatet. En avlyttet telefonsamtale hvor tidligere president og nå presidentkandidat i det kommende valget, Julia Timosjenko, synes å mene at det er en god idé å bruke atomvåpen (som landet ikke har) på Ukrainas åtte millioner russere peker i den retningen.

Russiske fascister vinner også
I tillegg til de invaderende troppene har også truende bander tatt til gatene for å vise styrke på Krim. Klassekampens journalist i Ukraina melder om at disse er lokale fascister som har gått fra å være marginaliserte til en reell maktfaktor etter invasjonen. Anneksjonen av Krim brukes også som en del Vladimir Putins beskjed til sine velgere om at han er leder for en sterk og stolt nasjon som ikke aksepterer å bli plukket på nesa. Den russiske regjeringen spiller bevisst på nasjonalisme, og mange av Putins tilhengere kan sies å være russiske ekvivalenter til de ukrainske ytre høyre-kreftene beskrevet over. Putins aksept for høyreekstrem vold mot homofile, asiater og afrikanere i Russland, samt lite tolerant lovgivning mot minoriteter og dissidenter, er eksempler på at regimet i Moskva lever vel i sameksistens med høyreekstremisme.

Fascistenes innflytelse i på regimeskiftet i Ukraina har blitt hyppig brukt av det russiske regimet i sin propagandakrig. Det gjør likevel ikke det ukrainske ytre høyres eksistens noe mindre reell. Tatt i betraktning Putins lefling med slike grupperinger når det er opportunt, er likevel den påståtte russiske bekymringen for fascisme i Ukraina hyklersk.

At Russland utviser dobbeltmoral og bryter internasjonal lov, rettferdiggjør ikke den vestlige støtten til kuppregimet i Kiev. Undertegning av en assosieringsavtale mellom EU og Ukraina med den ikke-valgte regjeringen, som inkluderer et fascistparti, samt USAs milliardstøtte til ukrainsk opposisjon gjennom en årrekke, sier sitt om manglende respekt for demokrati blant Vestens politiske eliter og at hykleriet ikke bare kommer fra øst.

Russlands framferd og den positive effekten denne har på høyreekstremisme både i eget land, på Krim og i Ukraina for øvrig, beveger konflikten i retning av å bekrefte Putins bilde av tingenes tilstand: Russiskfiendtlighet fra mektige politikere samt økende konfrontasjoner mellom etniske russere og ukrainsk fascistmobb understreker det påståtte behovet for beskyttelse av den russiske minoriteten fra den gryende fascistfaren. Den forsterkede nasjonalfølelsen hos Ukrainas ytre høyre spiller rett i hendene på Putin. Denne dynamikken er i seg selv urovekkende og kan umulig føre med seg noe godt for det ukrainske folket. I verste fall leder den Moskvas sterke mann til å gå lengre enn han i utgangspunktet hadde tenkt.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

9 kommentarer på Russisk anneksjon forer høyreekstremisme

  1. Det KAN gå mot et internt oppgjør i landet nå.

    Den nye regjeringen kom til makten takket være Høyresektorens «innsats». Det har vært en slags dobbeltmaktsituasjon preget av både allianse og muligheter for konflikt mellom kuppregjeringen og Høyresektoren etterpå. Regjeringen har hatt kontroll over maktapparatet, Høyresektoren har vært bevæpnet og har kontrollert gatene. En slik situasjon er ustabil og uholdbar over tid. Enhver stat, uansett politisk orientering må, som Max Weber påpeker, ha voldsmonopol på sitt territium for å kunne bestå som stat.

    Etter det som må ha vært en beordret likvidering av Oleksander Muzychko, en av Høyresektorens fremste forgrunnsfigurer, har Høyresektoren forlangt innenriksminister Arsen Avakovs avgang og det bygger seg opp til noe som kan bli viktig for utviklingen videre. Det spekuleres i om motivet bak likvideringen var at Muzychko motsatte seg forsøkene på å slå de para-militære enhetene sammen med den nydannede og regjeringskontrollerte nasjonalgarden, eller at det skyldtes at han satt på for mye informasjon om selve statskuppet (og utenlandsk deltagelse i det), til at han kunne få leve. I det første tilfellet, må regjeringen gå videre og ta flere. Det kan altså bli et væpnet oppgjør om den videre kursen mellom pro-vestlige og mer ikke-vestorienterte ekstremister. Hvordan dette vil bli mottatt blant de pro-russiske, er imidlertid noe regjeringen må ta hensyn til i sine beregninger. Det lureste vil nok være å roe det litt ned, men Høyresektoren går ikke nødvendigvis med på dette?

    http://www.bbc.com/news/world-europe-26784236

    http://rt.com/news/right-sector-muzychko-ban-761/

    • EU fordømmer presset mot det ukrainske parlamentet. Situasjonen stadig uavklart:

      http://rt.com/news/ukraine-right-sector-condemned-997/

    • Vi vil nok etterhvert se en voksende kritikk fra Vesten/EU rettet mot de høyreekstreme kreftene i Svoboda og Høyre Sektor. Etterhvert som disse har gjort jobben og renset bort de EU-kritiske samt russiskvennlige fra styre og stell, vil Vesten og EU gjerne ha litt mer spiselige representanter og samarbeidspartnere i Ukraina. Og da duger ikke Svoboda og Høyre Sektor.
      Men så spørs det hvor sterke disse er? Ultranasjonalistene vil neppe godta at de blir avspist med hanemarsj i bakgatene. Vestens oppryddingsaksjon kan resultere i åpen strid mellom de tidligere samarbeidspartnerne.

      • Det er Sør-Europas innlemmelse i EU etter høyrediktaturenes fall som er EUs modell-case for håndtering av nye medlemsstater med «en annerledes politisk kultur». Det betyr at EU legger et lokk på, eller sett med føringer på, deres videre institusjonelle og politiske utvikling i løpet av en lengre integrasjonsprosess.

        I tilfelle Ukraina, tror jeg ikke dette går. EU har her satt seg i en situasjon, eller havnet i en situasjon, der det vil måtte komme til å gape over for mye. Landet er veldig stort, er identitetsmessig delt, det er konkurs og den reelle makta ligger hos post-sovjetiske oligarker (ingen har kontroll med dem slik Putin har greid å få i Russland). EU er selv inne i en økonomisk krise og sliter med egen legitimitet. (Hvis det da ikke er en ny kald krig det trenger for å komme seg på fote igjen?)

        Et sannsynlig scenario, etter min mening, er at kravene EU, Verdensbanken og IMF vil stille, snarere kommer til å skjerpe konfliktene innad i Ukraina, enn å dempe dem. Da vil vi oppleve en skuffelse med demokratiet som politisk ideologi – og med Vesten som forbilde – blant demonstrantene på Maidan, slik vi gjorde det hos russerne etter det ville privatiseringskjøret under Jeltsin på 1990-tallet (som også ble autoritært dunket gjennom ovenfra). Vi kan da risikere å høre mer fra ultra-høyre. Et annet, kanskje like sannsynlig, utfall er at landet deles, eller blir en løs føderasjon/konføderasjon med ulike systemer og tilknytninger utad.

        En person som forøvrig har mye «blod på hendene» fra 1990-tallets Russland, er den dogmatiske ny-liberalisten Anders
        Åslund, i egenskap av å være Jeltsins økonomiske rådgiver. Han hadde forrige uke en stort oppslått artikkel i Aftenposten der han sammenlignet Putin med Hitler. Han burde i sannhet gå litt mer stille i dørene selv i dag!

  2. AvatarAslak Storaker // 2014-03-28 kl 13:43 //

    Joakim, du skriver » Den russiske regjeringen spiller bevisst på nasjonalisme, og mange av Putins tilhengere kan sies å være russiske ekvivalenter til de ukrainske ytre høyre-kreftene beskrevet over. Putins aksept for høyreekstrem vold mot homofile, asiater og afrikanere i Russland, samt lite tolerant lovgivning mot minoriteter og dissidenter, er eksempler på at regimet i Moskva lever vel i sameksistens med høyreekstremisme.»

    Hvor har du dette fra? Jeg prøvde å gjøre litt research på Putins forhold til høyreekstremisme for en stund siden, og det jeg fant gikk overveldende i retning av at Putin blir oppfattet som en krass motstander av all form for russisksjåvinisme og hvit nasjonalisme.

    Det som er helt sikkert er at Putin spiller på en autoritær russisk nasjonalisme, men det virker som om prosjektet hans er å bygge opp en flerkulturell nasjonalisme basert på det gamle russiske imperiet snarere enn etnisitet. Det klareste eksempelet på dette er oppbygingen av den pro-putinske ungdomsbevegelsen Nashi og deres organisering av den nasjonalistiske «Russiske marsjen». Den russiske marsjen var opprinnelig en styrkemanifestasjon for nasjonalbolsjevikene og andre hvit makt-grupper, helt til Nashi klarte å bygge opp sitt alternativ; en russisk marsj som er nasjonalistiske på den måten at de støtter et «sterkt Russland» og hyller Putin, men inkluderende på den måten at de understreker multikulturalismen i det russiske samfunnet. Her er et fint bilde fra en «Russisk marsj» der hvite aktivister fra Nashi bærer masker av bl.a. jøder og sentralasiatere:

    http://jeremynicholl.photoshelter.com/image/I0000QOeXIJ6WeCw

    Den høyreekstreme russiske marsjen er nå en saga blott, og mange av organisasjonene som sto bak den er forbudt.

    Høyreekstremistene selv argumenterer ihvertfall hardt for at Putins regime er et av de mest konsekvente antifascistiske regimene i verden, og definitivt det klareste antifascistiske regimet i Øst-Europa. På «Hvit makt»-forumet Stormfront har de laga ei lang liste over antirasistiske uttalelser fra Putin og Medvedev og konkrete forbud de har innført mot høyreekstreme ytringer, handlinger og organisasjoner her:

    http://www.stormfront.org/forum/showpost.php?p=11305760

    Samme sted har de publisert ei liste med bilder som viser hvordan Putinstøtta Nashi aktivt har promotert flerkulturell forståelse, bl.a. ved å arrangere dansekurs, vennskapsfotballkamper og musikkverksteder med ungdom fra forskjellige land og etnisiteter. Den nazistiske artikkelforfatteren argumenterer intenst og treffende for at dette beviser at Putins regime overhode ikke har noe med rasistisk nasjonalisme å gjøre.

    http://www.stormfront.org/forum/t967360/

    Det er nok ikke uten grunn at Høyre sektor har annonsert at de nettopp har dannet en «Russisk legion» av russiske nasjonalister som skal trenes opp til å slåss mot Putin. Enkelte russiske høyreekstremister skal også ha kjempa sammen med Høyre sektor på Maidan.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Right_Sector#After_Yanukovych

    Flere kilder som peker i samme retning:

    Putin declared Islam to be “a striking element of the Russian
    cultural code, an inalienable, organic part of Russian history” and
    praised the institution for having helped make Muslims “true patriots of
    our country.” … Russian Muslims, Putin added, “have always been
    united in serving society and their state, defending it from external
    enemies as well as from any manifestations of extremism.”

    http://www.foreignaffairs.com/articles/140722/robert-d-crews/moscow-and-the-mosque

    «Traditions of Islam are based on eternal values of kindness,
    mercifulness and justice. Millions of people in our country practice
    this ancient religion,” Putin wrote in a telegram published on the Kremlin’s
    website… Putin also saluted the Muslim community for being active
    participants in the country’s public life, developing broad charity
    initiatives and strengthening family values. The wider Muslim community
    is opposed to all forms of religious intolerance and extremism, the
    Russian President wrote.

    http://rt.com/politics/islam-inseparable-russias-society-915/

    Even harsh critics of Putin’s democratic record admit it’s hard to fault his
    attitude toward the Jewish community… Many Jewish institutions were
    founded and flourished under his administration and while certainly far
    from being eradicated, many Jewish leaders, not all of them
    Putin-supporters, claim that he had little tolerance for the inbred
    Russian anti-Semitism.

    http://www.haaretz.com/news/putin-not-so-much-pro-jewish-as-free-from-anti-semitism-1.240896

    Putin has suppressed anti-Semites and repeatedly made friendly gestures
    to the Jewish community. For example, he provided $50 million of state
    funding for a Jewish Museum and Tolerance Center in Moscow, in
    addition to which he symbolically personally donated a month’s salary.

    http://www.jpost.com/Opinion/Columnists/Candidly-speaking-Putin-Ukraine-and-the-Jews-345546

    «As a result, compared with 2008, the number of race-hate crimes was halved in 2009.» While crimes against foreign students have reportedly fallen by 34%, Moscow saw two attacks on African nationals recently. «We have achieved a lot, but we are not going to stop at that,» Putin said. «We should, of course, toughen laws against racially-motivated crime, but more importantly, we should all work together to meet this challenge, to engender a feeling of community, and to understand that we are a multi-confessional and multi-cultural country,» he added.

    http://en.ria.ru/russia/20100125/157679123.html

    Law enforcement stepped up hate crime arrests in the last three years,
    especially after mass beatings of non-whites during the Dec. 2010 riots
    on Manezhnaya Square in central Moscow caused wide outrage. Most of Russia’s violent nationalist gangs have been liquidated, with leaders in jail for decades to come. Earlier this month, five members of a nationalist gang were sentenced to life in prison for killing 27 people and committing other crimes.

    President-elect Vladimir Putin has said migrants strengthen Russia’s
    economy and broaden its demographics

    http://www.globalpost.com/dispatch/news/regions/europe/russia/120427/russia-xenophobia-racism-putin-immigration-reform

    Dmitry Dyomushkin has been found guilty of organizing a criminal
    organization after it was established that his group – the Slavic Union –
    was renamed and continued to operate despite a legal ban… The groups like the Slavic Union promote the rights of ethnic Russians in the Russian Federation and also support the union with Belarusians and Ukrainians whom they consider a single ethnicity with Russians. The economic and political programs of the nationalists are vague, and the main demand is to give ethnic Russians a unique right of a state-forming nation, guaranteed by
    the constitution.

    http://rt.com/politics/dyomushkin-russian-nationalist-extremism-270/

    President Putin has signed the bill introducing heavier fines and longer
    prison sentences for those convicted of extremism-related crimes… The
    maximum punishment for inciting ethnic, religious or other types of hatred changes from two to four years, and the minimum fine was tripled and is now 300,000 roubles (about $8,550).

    http://rt.com/politics/russian-putin-law-extremism-623/

    Det jeg er enig i er at Putin har inngått taktiske allianser med høyreekstreme russere på Krim og i Øst-Ukraina, men jeg tror han kommer til å knuse dem så fort han får anledning.

    • Det følgende er nok en «fasit» her: Russisk nasjonalisme har alltid hatt – og har – to atskilte komponenter, som ikke har smeltet sammen. Den ene er knyttet til statens imperiale karakter (en russisk dominert, men flerkulturell stat) og har vært overgripende, relativt tolerant og aksepterende overfor en multi-etnisk befolkning. Den andre har vært etnisk og assimilerende overfor ikke-russiske grupper. Den har kun i korte perioder hatt noen betydning for offisiell politikk. Stalin spilte på etnisk russisk nasjonalisme under Den Store Fedrelandskrigen. Det er et skille som går igjen, før 1917 mellom rossijskij (all-russisk) og russkij, i Sovjetperioden mellom sovjetskij og russkij. Putin betoner det første, statspatriotistiske elementet, selv om han har brukt en russkijretorikk i forbindelse med annekteringen av Krim. Han må kanskje balansere komponentene mot hverandre en stund, men hovedbetoningen ligger på rossijskij.

  3. «Joakim Møllersen fortjener ros» skriver FrPern Bjørn Nistad på Dagsavisens Nye meninger om denne teksten.
    E n kommentar:
    «Den dag i dag fungerer ånden fra motstandskampen under andre verdenskrig fremdeles som et bolverk mot nazisme i Norge.»
    * 22. juli 2011 ..

  4. Her er en interessant analyse av det ukrainske ytre høyre (ikke dermed sagt at jeg underskriver på alt som sies). Norske mediers dekning blir dessverre dårlig og upålitelig i slike situasjoner som Ukrainakrisen er eksempel på. Kanskje kunne det være en god idé for Radial Portal å ha en egen avdeling for linker til internasjonale nettsteder og artikler som dekker viktige begivenheter (der også leserne kan bidra med forslag)? http://www.stephenshenfield.net/themes/international-relations/164-ukraine-popular-uprising-or-fascist-coup

Kommentarfeltet er lukket.