Slik feiret Norge kvinnedagen

Fotoserie: Årets 8. mars hadde rekordstort oppmøte. Gjenoppliv kampdagen, hvor tusener protesterte mot angrepene på abortrettighetene.

Macel Ingles
Om Macel Ingles (4 artikler)
Macel Ingles er frilansskribent og jobber som korrespondent for ABS-CBN Europe Bureau i Norge. Hun har mastergrad i utviklingsstudier fra Universitet på Ås. Får hun kom til Norge jobbet hun som nyhetsredaktør og forsker i flere organisasjoner på Filippinene som jobber med bærekraftig landbruk, menneskerettigheter og arbeidsrettigheter.

I hele landet var det snakk om historisk, rekordstort oppmøte: 11.000 i Oslo (tidoblet fra ifjor) , 4000 i Bergen, 3500 i Trondheim, 1000 i Stavanger, 750 tross uværet i Tromsø, 400-500 i Drammen, 300 i Kristiansand, 200-300 i Tønsberg, og 150-200 i Hamar, og det var tog på noen steder hvor det ikke har vært tradisjon for å gå i tog, i Kirkenes, på Stord og i Ørsta.

Det var selvsagt hovedparolen som skapte det største engasjement blant både kvinner og menn i hele landet i år: «Forsvar abortloven, Nei til reservasjonsrett.»

De siste årene har mange gått i tog i solidaritet med kvinner i andre deler av verden; i år gikk de også for kvinner i Norge fordi jenter føler at deres rettigheter og verdighet er truet. De vil gjerne beholde rettigheter de allerede har, og mener at dagens politiske forslag om å endre sexkjøpsloven og reservasjonsretten er et stort tilbakeskritt for kvinners rettigheter.

De som sto bak arrangementene var overveldet over den store deltakelsen, noen av dem poengterte til og med at de har ikke har sett så stor oppslutning siden 1970-tallet.

Mobiliseringen den dagen ble også lagt merke til langt utenfor den tradisjonelle kvinnebevegelsen, og engasjementet var tverrpolitisk, med noen kristne som gikk i tog mot reservasjonsrett.

Og det er mange som gikk i toget for første gang, enten for alle første gang eller første gang på mange år, for noen helt siden 80-tallet.

Mange følte seg trist og provosert at de må kjempe for de samme ting om igjen, de som sto for kampen på 1970-tallet, og at de må grave fram paroler fra den tiden.

Dagen dreide seg også om noen jenter som ville farge dagen rødt med rødstrømpeaksjonen, hvor de kledde seg med røde strømper på selveste kampdagen.

Men de gamle aktivister som var tilbake i toget, var glad for at unge jenter viste søstersolidaritet og at de kjempet side om side med dem i dag.

Fra å ha vært en viktig markeringsdag hvor kvinners situasjon og posisjon sto på dagsorden, har 8.mars i år igjen blitt en kampdag.

Foto: GGAADD

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.