EØS overkjører Grunnloven

I utlandet forstår statsminister Erna Solberg at Norge fremstilles som skrekkeksempel på underdanighet til EU.

Heming Olaussen
Om Heming Olaussen (9 artikler)
Heming Olaussen er medlem av SVs landsstyre og leder av SVs EØS-utvalg.

Bare fem prosent er enige i at EU-regler skal gå foran Grunnloven, viser en undersøkelse av professor Ola Mestad og Forskningskomiteen for Grunnlovsjubileet. 97 prosent mener Grunnloven er viktig også i dag. Til sammen sier dette mye om hvor sterkt Grunnloven og suverenitetstanken står. Og hvor isolert norsk ja-side er i befolkningen. Og: At stortingsflertallet er på kollisjonskurs med eget folk når man lar EØS-avtalen undergrave den nasjonale suvereniteten og folkestyret.

Gammeldags selvstyre

Skal vi tro Stortingsrepresentant og tidligere leder av Europabevegelsen Svein-Roald Hansen (Nationen 21.01.14) har nasjonal suverenitet gått ut på dato. Hansen skriver som om det ikke finnes annet internasjonalt samarbeid enn EUs overnasjonale union, der medlemslandene er underlagt felles politikk og instrukser fra Brussel. Miljøet ved Arena, senter for Europastudier UiO hevder liknende synspunkter.

Om vi hever blikket fra EU vil vi likevel se at internasjonalt samarbeid i 2014 først og fremst er samarbeid mellom sjølstendige land. Norge har brukt vår suverenitet til å fremme klimatiltak og forbud mot kvikksølv i internasjonale miljøforhandlinger og tok initiativet til forbud både mot klasevåpen og mot landminer. Selv EØS-avtalen er mellomstatlig. Norge og EU er ifølge avtalen likeverdige parter og Norge har en vetorett mot å ta nye regler inn i avtalen, som ingen medlemsland i EU har. Når EØS-avtalen i praksis har vist seg langt mer inngripende for det norske folkestyret enn det Brundtland-regjeringen forespeilte da avtalen ble inngått, skyldes det blant annet at Svein-Roald Hansen og hans meningsfeller har vegret seg mot å bruke denne vetoretten.

EU respekterer ikke demokrati

Gjennom EØS-avtalen har EU-reglene fortrinn over norsk lov. I EU-domstolens praksis er også medlemslandenes grunnlover underordnet EU-retten. En meningsmåling i forbindelse med grunnlovsjubileet viste nylig at det i befolkningen er overveldende flertall mot at EU-regler skal stå over den norske grunnloven. Bare fem prosent mente EU-reglene skulle ha forrang. Det sier mye om hvor sterkt Grunnloven og suverenitetstanken står.

Svein-Roald Hansen fremstiller EU som en slags overdemokratisk menneskerettighetsorganisasjon. Men hvor demokratisk er unionen når kun den oppnevnte, byråkratiske EU-kommisjonen kan foreslå nye lover? Det kan verken ministrene i Rådet eller representantene i EU-parlamentet. Hvor demokratisk er det at EU-kommisjonen og EU-domstolen overstyrer nasjonale folkevalgte forsamlinger? Selv i EU er det erkjent at EU lider av et betydelig demokratisk underskudd, men ikke hos våre hjemlige EU-entusiaster. Nasjonal demokratisk styring er prisgitt tolkningen av EUs fire friheter. Det har vi også fått merke i EØS, for eksempel i hjemfallsaken, der avtalen ble tolket på tvers av både ordlyd og norske forutsetninger om at EØS ikke skulle berøre eiendomsretten. Nå er det Sveits som utfordrer en av EUs fire friheter – fri bevegelse av arbeidskraft. Da truer EU med represalier. På tross av at slike folkeavstemminger er grunnlovsfesta i Sveits. EUs respekt for nasjonale Grunnlover er ikke betydelig, for å si det mildt.

Tillater overvåking

Et direktiv som datalagringsdirektivet, som for lengst er vedtatt i EU, reiser tvil om hvor sterkt menneskerettighetene faktisk står i unionen. Den internasjonale juristkommisjonens norske avdeling mener direktivet pålegger en overvåking som strider mot Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Nylig ble det kjent at en av EU-domstolens generaladvokater mener direktivet bryter med EUs eget charter for grunnleggende rettigheter. Men AP og Høyre er for direktivet, og anser debatten for avslutta.

Overkjører Grunnloven

Den mest umiddelbare tilsidesettelsen av Grunnloven med EØS liger i Stortingets egen praksis: at Stortinget i flere saker har avgitt suverenitet i strid med framgangsmåten Grunnloven foreskriver. I stedet for å følge kravet i paragraf 93 om tre fjerdedels flertall, har Stortinget gjort vedtak med alminnelig flertall etter paragraf 26.2. Slik har Det europeiske flysikkerhetsbyrået i Köln (EASA) fått kompetanse til å bestemme typesertifisering for nye fly og gi påbud om reparasjon og kontroll overfor norske flyselskap. Det europeiske kjemikaliebyrået i Helsinki setter vilkår for registrering av kjemikalier. Overvåkingsorganet ESA har fått kompetanse til å bøtelegge norske flyselskap.

Både KrF og Senterpartiet har tatt initiativ til en gjennomgang av dagens praksis. Noe av det viktigste våre folkevalgte kan gjøre for å markere Grunnloven i 2014 er å rydde opp i denne tilsidesettelsen av § 93 og bringe behandlingen av EØS-saker i takt med Grunnloven.

Nei til EU har dessuten reist parolen: 1914 og 1994 – ja til folkestyre og nasjonalt sjølstyre, i vår hovedkampanje i 2014. Vi mener det er en åpenbar sammenheng mellom de viktigste verdiene i 1814-grunnloven, og det vi sloss for i 1994. Nei-flertallet i folkeavstemminga i 1994 var nettopp en seier for nasjonal sjølråderett og folkestyret. Dette vil vi markere gjennom året, og kampanjen vil kulminere 28.11. med et seminar med et internasjonalt perspektiv på norsk EU-motstand, og på en festkveld i Oslo.

Norge som skrekkeksempel

Oppi dette ligger sjølsagt EØS som et gnagsår. En avtale som «alle» er enige om representerer et gedigent demokratisk underskudd.  Et «skrekkeksempel» kalte statsministeren avtalen da hun besøkte David Cameron i januar – men det var ute, ikke hjemme..). Ja-sida innser at deres alternativ- EU-medlemskap – er blokkert av folket. Dermed går «skrekkeksemplet» over til å bli favoritt. Den løsninga det politiske flertallet klynger seg til i mangel av noe bedre.

Under mantraet «Vi må ha EØS for å sikre norske arbeidsplasser og norsk eksportindustri» omfavnes avtalen av alt fra Høyre, NHO, LOs ledelse til AP og KrF. Nå står imidlertid utfordringene i kø gjennom en jevn strøm av EU-lovgivning som utfordrer viktige sider ved det norske samfunnet, og det norske demokratiet. Og den norske Grunnloven. Samtidig er det dokumentert gjennom både «Alternativ-rapporten»  og «Menon-rapporten»  at alternativene til EØS finnes, og er tilstrekkelige for å ivareta eksport og arbeidsplasser.

Grunnlovsåret bør brukes til å reise EØS-debatten med ny styrke. Ikke minst på basis av det enstemmige vedtaket på Norsk Transportarbeiderforbund i januar i år: EØS-avtalen bør sies opp. Og jeg legger til: Og erstattes av en moderne handelsavtale.

 

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.