Indisk storsatsning på å bekjempe sult

Foto: Somudra

Den 2. september 2013 ble det skrevet historie da overhuset i Det indiske parlament, Rajya Sabha, etablerte en trygdeordning som lovfester retten til mat.

Ashish Singh
About Ashish Singh (3 Articles)
Ashish Singh har en bachelor i journalistikk, master i Social Entrepreneurship og master i Social Welfare and Health Policy. Han er fra provinsen Uttar Pradesh i nordre India, men bor og jobber i Norge for tiden.

Rajjan Lal (45) bor i landsbyen Umramau, i Rae Bareli-distriktet i Uttar Pradesh. Han bor i et lite hus sammen med sin kone og fem barn. Rajjan Lal er en jordløs arbeider som stort sett er avhengig av Mahatma Gandhis garanti for landsbyarbeid (MGNREGA), en lov som ble iverksatt i 2005 og garanterer rett til sysselsetting for landarbeidere. Lal arbeider for andre bønder, med en månedlig inntekt på 5000 indiske rupee (INR). Han mottar subsidiert matkorn fra regjeringens Fair Price Shops (FPS) og bruker omtrent 2000 INR per måned bare på mat.

Fattige får mat

Den nye matloven vil føre til at 800 millioner mennesker som lever under samme vilkår som Rajjan Lal, får grunnleggende tilgang til mat. De får rett til fem kg mat hver måned, til en brøkdel av markedsprisen. I praksis vil Rajjan Lal for eksempel kunne kjøpe ris for tre INR (29 øre) per kilo. Denne ordningen vil koste regjeringen i nærheten av 20 milliarder dollar i året og gi 61,2 millioner tonn mat.

India har vært medlem av Den internasjonale konvensjon for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ICESCR) siden 1979. Ifølge ICESCRs artikkel 11 skal medlemslandene sikre folk retten til nok mat og frihet fra fattigdom. Som medlem er den indiske regjeringen forpliktet til å respektere, beskytte og oppfylle ICESCR sine krav. Regjeringen har nå valgt å prioritere retten til nok mat i den nye matloven. Kravet om å oppfylle vedtaket innebærer imidlertid at den indiske regjeringen aktivt arbeider for å styrke menneskers tilgang til ressurser og tiltak som sikrer levebrød. Der hvor mennesker eller grupper er ute av stand til å realisere sin rett til mat, er staten forpliktet til å gjøre dette.

Akutt feilernæring

Lovfestingen av retten til mat har skjedd parallelt med at flere verdensorganisasjoner, inklusive FN, har avslørt foruroligende tall på sult og feilernæring i India. Ifølge Den globale sultindeksen (2012) befinner India seg blant landene med høyest antall sultrammede i verden, nummer 67 av 79. Feilernæring er et akutt problem og rammer spesielt kvinner og barn i stort omfang. Den globale undersøkelsen Global Survey Report, i regi av Redd barna (2012) og Barneutuviklingsindeksen (CDI), avslører at India er det landet i Sør-Asia som har hatt minst fremgang i kampen mot feilernæring hos barn i perioden 1990-2006. Det er i tillegg stor sosial ulikhet mellom stater og samfunnsgrupper i India. Ifølge The State of Food Insecurity in the World 2012 huser India det største antall underernærte i verden: 217 millioner, som er 17,5 prosent av den indiske befolkningen. Opptil 75 prosent av alle indere lider av sult i varierende grad, hvorav halvparten av tilfellene er kritiske.

Når hjelpen frem til de fattige?

Den indiske matloven har skapt mye debatt, både i indiske og internasjonale medier, siden forslaget om lovfestet rett til mat ble lagt fram for parlamentet, ledet av Den forente progressive alliansen (UPA). Mediaeksperter, økonomer og sivile samfunnsorganisasjoner som FIAN (FoodFirst Information and Action Network) og Rationing Kruti Samiti, stiller nå spørsmål om hvem som faktisk kommer til å nyte godt av vedtaket, og hvilken grad av fattigdom som må til for å kunne kvalifisere til støtte. Det er med andre ord stor skepsis til om vedtaket faktisk kan bidra til å bekjempe sult og fattigdom, og politiske opposisjonspartier betegner matvedtaket som et populistisk trekk fra Kongresspartiets side i valgkampen fram mot 2014.

Det kan diskuteres om vedtaket i praksis hjelper de fattigste, og om det er mulig for regjeringen å forhindre at matkornet havner i feil hender. Indiske medier har beregnet at 20-30 prosent av øremerket mat vil bli offer for svinn i form av blant annet korrupsjon og forråtnelse.

Til tross for at det er blitt påpekt mange smutthull i vedtaket, er det imidlertid klart at det ikke lenger er mulig for den indiske regjeringen å vende ryggen til det rådende sultproblemet. Tross sine svakheter, er den indiske matloven slik sett viktig i kampen mot fattigdom.

Kvinnespørsmålet

Sult og feilernæring har klare kjønnsdimensjoner og forekommer i stor grad blant mødre og kvinner generelt. Undersøkelser av sult og feilernæring (HUNGaMA) viser at hver andre kvinne i India lider av jernmangel. India er blant landene med høyest forekomst av anemi: 75 prosent av barn under fem år, 51 prosent av kvinner mellom 15-59 år og 87 prosent av alle gravide kvinner i India har kritisk lave jernlagre. I tillegg har mer enn 70 prosent av Indias kvinner og barn alvorlige ernæringsmangler.

Det nylig passerte indiske matvedtaket er et forsøk på å forbedre dagens kritiske situasjon og styrke indiske kvinners rolle i samfunnet: Ifølge vedtaket skal kvinner over 18 år innvilges status som familiens overhode og få ansvar for familiens rasjoneringskort. Et rasjoneringskort er et juridisk dokument med informasjon om familien den tilhører, og hvilke ytelser familien har krav på. I familier uten kvinner over 18 år står den eldste mannen oppført som familiens overhode på rasjoneringskortet. Videre innebærer matvedtaket at gravide kvinner og ammende mødre har krav på næringsrik mat i tillegg til fødselspenger på minimum 6000 INR, fordelt over 6 måneder.

Hvordan skal det finansieres?

Et annet sentralt spørsmål stilt av skeptikerne er hvordan matvedtaket skal bli finansiert, med tanke på at det vil koste statskassen hele 20 milliarder dollar per år. Men tallene gjør på ingen måte regjeringen motløse.

”Hvis vi ikke har midlene, må vi skape dem. Vi har vedtatt denne loven for å sikre alle borgere grunnleggende rettigheter. Har vi ikke har nok ressurser i framtiden, må vi skaffe dem.

– Rashid Alvi, talsmann for Den indiske nasjonalkongressen (INC)

Sonia Gandhi, president av INC og formann for UPA, har tidligere fastslått at det ikke er et spørsmål om regjeringen har midler nok til å realisere matloven, men heller om de kan ta seg råd til ikke å gjøre det.

”Konseptet matsikkerhet refererer til en situasjon hvor alle mennesker til enhver tid har fysisk, sosial og økonomisk tilgang til tilstrekkelig, sikker og næringsrik mat som møter deres kostholdsmessige behov og matpreferanser, hvilket er en forutsetning for et aktivt og sunt liv.

– FAO-rapport, State of Food Insecurity in the World, 2001

Lovfestingen av matloven er et gigantisk steg i kampen mot sult og feilernæring, og India er det første utviklingslandet som lovfester en slik trygdeordning, og gir riktig mat til sin fattige befolkning. Likevel er matloven ”kun en brøkdel av det som er nødvendig for å få bukt med Indias enorme ernæringsproblem”, konkluderer Jean Drèze, en utviklingsøkonom. ”Kampen for retten til mat er langt fra omme.

Oversatt av Marie Jones

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned