De 10 verste fredsprisutdelingene

Foto: Det hvite hus

Fra EU til Theodore Roosevelt, her er ti fredsprivinnere som aldri skulle blitt hyllet av Den norske Nobelkomité.


I forbindelse dagens utdeling av Nobels fredspris tar vi for oss noen av skamplettene på Den norske Nobelkomiteens rulleblad. Dessverre er det ikke få av disse. Glippene er heller ikke et nytt fenomen. Her vinnerne i omvendt kronologisk rekkefølge:

1. EU i 2012

En av historiens mest absurde utdelinger. De fleste hadde problemer med å se hva EU egentlig hadde gjort for fred, men EU-entusiast og leder av Nobelkomiteen, Torbjørn Jagland, ga et handelssamarbeid æren for at Europa var krigstrett etter 60 millioner mennesker hadde blitt drept under 2. verdenskrig. Nedrustning ble også nevnt som en bidragende årsak til prisen på tross av at Lisboatraktaten av 2009 oppfordrer til utbygging av militær kapasitet. Også EUs krisepakker til gjeldstyngede europeiske land har blitt gitt med forutsetning av at de ikke bygger ned militærvesenet.

2. Barack Obama i 2009

Aldri før har vel en fredsprisvinner fortalt verden at krig er fred i takketalen, og at krig er like naturlig som tørke eller sykdom. Obama hadde vært president knapt en uke da han ble nominert og under et år da han mottok prisen. Statslederen hadde gjort en ekstraordinær innsats for å «styrke demokrati» og ha «skapt et nytt klima i internasjonalt samarbeid der dialog og forhandlinger foretrekkes», fikk vi vite. En uke før han mottok prisen sendte han 30.000 nye soldater til krigen i Afghanistan. Fremdeles sitter fanger på Guantánamo, hvor de har blitt holdt og torturert i over 12 år uten lov og dom. Obama har beodret dronebombinger i syv land, han støtter et utall diktatorer og har innrømmet fra FNs talerstol at han har som kjerneinteresse å beskytte oljeinteresser i Midtøsten, om nødvendig med militærmakt. Når noen tar bladet fra munnen og prøver å bekjempe USAs krigsmaskin kan de regne med tortur og fengsling som Chelsea Manning, eller å bli jaget verden over som Julian Assange eller Eward Snowden.

Les også: Obama innrømmer amerikansk imperialisme

3. Muhammad Yunus og Grameen Bank i 2006

Gjennom sin forretningsidé om å gi fattige folk små lån med høye renter mente Nobelkomiteen at Yunus hadde gjort seg fortjent til fredsprisen. Ordningen, som skulle føre til økonomisk selvberging blant fattige, har ikke vært problemfri. Mikrokreditt har i senere tid blitt kritisert for å gjøre fattige mennesker til gjeldsslaver og dermed hemme utvikling i stedet for å fremme den.

4. Yitzhak Rabin, Shimon Peres og Yassir Arafat for Osloavtalen i 1993

Okkupasjon, invasjon, militæraksjoner mot sivile, terroraksjoner og mer til er grunner for at ingen av de tre noensinne burde fått en fredspris. At de fikk den for en fredsavtale som var dødfødt fra starten gjorde ikke saken bedre. Osloavtalen hadde mektige politikere involvert, men ingenting i den sa noe om at okkupasjonen skulle opphøre. Slik ble den mer en avtale om videre okkupasjon og dermed fikk roten til konflikten bre om seg. En løsning synes fjernere enn noensinne, men et håndtrykk med en smilende Bill Clinton i bakgrunnen var nok til å tenne håp hos norske eks-politkere for 20 år siden.

Les også: Freden som uteble – Osloavtalen 20 år etter 

5. Menachem Begin og Anwar Al-Sadat i 1978

Presidentene til Israel og Egypt delte på utmerkelsen for deres fredssamtaler som til slutt førte fram til en avtale året etter. Den førte til at Israel ga opp okkupasjonen av Egypt som hadde vart fra de invaderte nabolandet under seksdagerskrigen i 1967. Om man har gjort seg fortjent til skryt for å opphøre en ulovlig okkupasjon kan sikkert diskuteres, men begge statsoverhodene var uansett av et slikt kaliber at ingen av dem burde fått heder. Før Israel ble dannet ledet Begin den høyreekstreme terrorgruppa Irgun. Begin beodret blant annet den beryktede bombinga av King David Hotel, hvor 91 mennesker ble drept – den dødeligste bombeaksjonen til dags dato i den israelsk-palestinske konflikten. Al-Sadat var en brutal leder av et undertrykkende militærdiktatur.

6. Eisaku Sato i 1974

Den japanske statsministeren ble hedret for sitt arbeid mot atomvåpen sammen med Sean McBride. Han var imidlertid ingen fredsdue og støttet USA i deres krig mot Vietnam. Det har senere kommet fram at Sato diskuterte mulighetene for at atomangrep på Kina med amerikanske tjenestemenn. Hans sønn har innrømmet at Sato kom til enighet med Richard Nixon om utplassering av amerikanske atomvåpen på Okinawa, en avtale det aldri ble noe av.

7. Henry Kissinger i 1973

Sammen med vietnameseren Le Duc Tho ble Kissinger tildelt fredsprisen i 1973 for å ha forhandlet fram en våpenhvile mellom Vietnam og invasjonsstyrkene til USA i 1973. USA bombet landet fram til 1975 i en krig som tok livet av et syvsifret antall vietnamesere. Tho nektet naturlig nok å ta imot prisen. Kissinger blir ansett som kanskje den mest innflytelsesrike enkeltpersonen for USAs utenrikspolitikk etter 2. verdenskrig. Den tolvte dagen på jobb som utenriksminister sørget han for å styrte Chiles demokratisk valgte president Salvador Allende til fordel for den fascistiske militærdiktatoren Augusto Pinochet. Han har vært rådgiver for mange regjeringer og 90-åringen ble senest hentet inn tidligere i høst av Barack Obama for å gi tips angående forhandlingene om Syria.

Les også: Salvador Allendes siste tale 

8. Cordel Hull 1945

Den tidligere utenriksministeren fikk prisen for sitt bidrag til å grunnlegge FN. I hans tid som sjef for USAs utenrikspolitikk (1933-1944) ble det klart mest action under 2. verdenskrig da landet, som det første i verden, bygget opp sin atomvåpenkapasitet. Krigingen la også grunnlaget for etableringen av en rekke militærbaser over hele verden som har vært svært viktig for den amerikanske imperialismen under den kalde krigen. I 1939 nektet president Franklin D. Roosevelt adgang til et skip med 950 jøder ombord som kom fra Hamburg i flukt fra nazistenes forfølgelser. Presidenten ville egentlig slippe dem inn, men Hull ledet en gruppe sørstatsemokrater i kampen for å sende skipet vekk. Passasjerene returnerte til Europa hvor over én fjerdedel av dem ble drept.

9. Woodrow Wilson 1919

Seks år inn i sin åtte år lange periode som president fikk amerikaneren fredsprisen for sin rolle i Folkeforbundet. Innen den tid hadde han holdt militærvesenet travelt opptatt med oppdrag utenfor egne grenser. De hadde stoppet en revolusjon i Den dominikanske republikk; intervenert i den meksikanske revolusjon hvor det ble satt inn en invasjonsstyrke på 10.000 mann for å knekke Pancho Villa, en mann som blir ansett for nasjonalhelt i Mexico for sitt engasjement for fattige bønder; okkupert Haiti; okkupert Den dominikanske republikk; invadert Kina gjentatte ganger; invadert Cuba; og mye mer. Wilson verste bidrag til en mer voldelig verden var kanskje hans insistering på forgjelding av og strenge økonomiske straffetiltak mot Tyskland som ledet fram mot økonomisk krise, fascisme og 2. verdenskrig. Advarsler fikk han også. Denne kom fra den berømte økonomen John Maynard Keynes: “Hvis vi med overlegg sikter på å gjøre Sentral-Europa fattig vil jeg tørre å spå at hevnen ikke vil halte. Ingenting kan da utsette veldig lenge den endelige krigen […] som vil få grusomhetene av den siste tyske krigen til å blekne.” Paralellene til dagens situasjon i Europa er dessverre åpenbare.

10. Theodore Roosevelt 1906

Som den første av tre amerikanske presidenter som har fått prisen mens han var sjef «over there» (1901-1909) kommer også Teddy på lista vår. Han ble hyllet av Nobelkomiteen for å ha framforhandlet en fredsavtale i den russisk-japanske krigen, men har mange svin på skogen. I tillegg til en rekke mindre intervensjoner i Mellom-Amerika invaderte USA Panama 1909-1910, og sto i tre år på Cuba for å forhindre revolusjonær aktivitet. Honduras ble gjentatte ganger offer for USAs aggresjon da storebror i nord skulle beskytte America Fruit Company (nå Dole) sine forretninger i landet. Hyppig krigsaktivitet ble rettferdiggjort gjennom The Roosevelt Corollary som sa at USA skulle ta seg av eventuelle «legitime krav» fra europeiske land mot Latin-Amerika, i stedet for at de tidligere koloniherrene skulle blande seg direkte. Eierskapet over den delen av Amerika som ligger sør for USA ble dermed befestet.

——————————–

Nobels fredpris har selvfølgelig også blitt gitt mange flotte folk og organisasjoner som har fortjent all mulig ære, som Martin Luther King jr., Adolfo Perez Esquivel, Nelson Mandela, Røde Kors o.s.v. Det er imidlertid det man forventer av en fredspris, ikke at den skal gis til folk med blod på hendene.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 46924315
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Ronjar__

    Årets fredspris ble gitt som en hyllest til fredsavtalen i Colombia – kun en uke etter at folket i Colombia hadde avvist avtalen i folkeavstemning. Pytt pytt. Folket i Colombia lissom…. hva vet de om saken? (og folkeavstemninger er jo bare noe udemokratisk støy allikevel)