Boikott Marokko!

Foto: wikimedia.org

Mange på venstresida fører en personlig boikott mot israelske varer. Boikott har tidligere vist seg å være et effektivt virkemiddel, som vi også bør rette mot Marokko.

Bendik Hugstmyr Woie
Om Bendik Hugstmyr Woie (2 artikler)
Bendik Hugstmyr Woie kommer fra Tromsø. Han er aktiv i Palestinakomiteen, Ungdom mot EU og i Rød Ungdom.

Jeg er en av de mange som boikotter israelske varer. Noen av de tingene som har vært vanskelig å styre unna i butikken er granatepler, grapefrukt, og spesielt avokado. Som en avokadoelsker har det vært et problem at mange ganger er det kun israelsk avokado i butikken.  Ofte har det heldigvis ligget avokadoer fra to forskjellige land i butikken, Israel og Marokko. Siden jeg gjør alt jeg kan for å boikotte Israel, har jeg alltid gått for det andre alternativet, marokkansk. I det siste har det gått opp for meg at det ikke er noe særlig bedre å kjøpe marokkanske varer.

I 1974 startet spanjolene sin dekolonisering av Spansk Sahara, det området man nå kjenner som Vest-Sahara. Vest-Sahara hadde vært under spansk kontroll siden 1884, da de overtok området fra franskmennene som igjen hadde kontrollert det siden 1700-tallet. Under prosessen for å frigjøre saharawienes rettmessige område ba landene Marokko og Mauritania FN stoppe prosessen, ettersom de mente de hadde rett til området. Den internasjonale domstolen i Haag var entydige på at Vest-Sahara ikke tilhørte Marokko eller Mauritania, men det saharawiske folk.

I november 1975 invaderte Marokko og Mauritania Vest-Sahara. Spanjolene, som enda var på plass, valgte å ikke stanse invasjonen. De trakk seg formelt ut av Vest-Sahara i 1976. Dagen etter erklærte den mer eller mindre sosialistiske frigjøringsbevegelsen Polisario Den saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR). Konflikten fortsatte, og Mauritania trakk seg ut i 1979, mens marokkanerne fortsatte. Etter 16 år med krig, hvor Marokkos strategi hadde vært å angripe sivilbefolkninga så mye som mulig, ble det inngått en våpenhvile i 1991. Våpenhvilen gikk ut på at Marokko skulle kontrollere tre fjerdedeler av Vest-Sahara, mens SADR har kontrollert det resterende. Marokko kontrollerer kysten, mens SADRs områder består av ufruktbar og ubeboelig ørken i øst. 165.000 saharawier, flertallet av befolkninga, bor derfor i flyktningleirer i Algerie. Disse er fullstendig avhengige av humanitær hjelp.

Vest-Sahara er delt av en 2200 km lang mur, fire ganger lengre enn muren i Palestina. Muren er beskyttet av noen av verdens største minefelt og marokkanske militærposter hver femte kilometer. Muren er ikke det eneste Vest-Sahara har til felles med palestinerne. I de områdene av Vest-Sahara som er rike på naturressurser, fisk, fosfat og antatte olje- og gassreserver, tilbyr marokkanerne skattelette og subsidier til bosettere som stjeler saharawienes levegrunnlag. EU holder nå på å inngå en folkerettsstridig fiskeriavtale med Marokko. Norske selskap har også vært involvert i fiske langs kysten av Vest-Sahara, og Utenriksdepartementet har fått kritikk for å være tvetydig i sin kritikk av norske selskaper i regionen.

Vi trenger et større fokus på saharawienes situasjon. Selv om det noen ganger dukker opp saker om politikere som snakker om å godkjenne SADR som stat, ser vi lite handling. Det er nesten aldri medieoppslag om hvordan marokkanerne nekter å avholde folkeavstemninger, hvordan de bryter menneskerettigheter som retten til ytringsfrihet og ved vilkårlige fengslinger. Vi trenger at de store radikale venstrekreftene, de samme som har bygd opp det folkelige engasjementet for Palestina, løfter denne saken også. Vi må oppfordre til en fullstendig boikott av Marokko.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.