Den digitale revolusjonen er her

I dagens samfunn har The Pirate Bay på mange måter blitt et symbol på kampen for fremtiden, om kontrollen over Internett og de teknologiske nyvinningene.

Øystein Middelthun
About Øystein Middelthun (1 Articles)
Øystein Middelthun er styremedlem i Piratpartiet, og stiller til valg på stortingslista for Oslo Piratparti. Han er også leder i interesseorganisasjonen FriBit, og har bakgrunn som systemadministrator for UNIX/Linux-systemer.

Nylig gikk trafikk til The Pirate Bay gjennom Norge. Piratpartiet valgte å støtte The Pirate Bay ved å sette navnet vårt på trafikken inn i det lukkede nettet til nettsiden. Vi gjorde dette for å vise støtte og skape debatt om hva det er som foregår i den digitale sfære.

Den mektige opphavsrettsindustrien satte umiddelbart press på internettleverandøren hvor ruteren til The Pirate Bay stod, og etter bare seks dager valgte nettleverandøren å gi etter for presset. De avsluttet kundeforholdet, på tross av at de i henhold til norsk lov ikke gjorde noe ulovlig. Det er naturligvis forståelig at en bedrift gir etter for press fra en mye større aktør, men det er et demokratisk problem at den sterkestes rett trumfer norsk lov.

Opphavsrettsindustrien har i lang tid kjempet for at åndsverk skal forstås som eiendom, og snakker derfor konsekvent om intellektuell eiendom, som om de har noe med hverandre å gjøre. Slik er det ikke. Uttrykket intellektuell eiendom er et retorisk grep som brukes for å få sympati for sin sak, nemlig ønsket om å beholde kontrollen over utveksling av åndsverk, som i dag innebærer å kontrollere Internett.

Kun ved å kontrollere kommunikasjon mellom mennesker kan opphavsrettsindustrien være sikker på at du ikke deler «feil» informasjon med andre. Derfor står lobbyistene i kø for å fremme politiske forslag om overvåkning og sensur, og politikerne innfører forslagene uten å forstå konsekvensene. Noen av dem tror også at en økt kontroll over befolkningen kan forhindre terrorisme eller alvorlig kriminalitet, selv om historien inneholder mange triste eksempler på hva strenge kontrollregimer fører til.

I dagens samfunn har The Pirate Bay på mange måter blitt et symbol på kampen for fremtiden, om kontrollen over Internett og de teknologiske nyvinningene. Nettstedet hjelper folk med å komme i kontakt med hverandre for å dele kulturelle uttrykk. Dessverre er det slik at noe av denne kulturen er beskyttet av åndsverkloven – og helt vanlige folk bryter dermed loven når de deler og nyter kultur, fordi de bruker ny teknologi. Slik kan vi ikke ha det.

Samfunnet befinner seg i startfasen av en ny, stor industriell revolusjon – en digital revolusjon. Vi har såvidt begynt å ane konturene av de mulighetene den nye teknologien skaper, og de vil føre til enorme endringer som vi ennå ikke riktig forstår omfanget av. Likevel har vi kommet såpass langt at det er mulig å sniktitte inn i fremtiden, og utfordringene vi står overfor er mange – men det er sannelig også mulighetene.

The Pirate Bay og andre nettsteder som kjemper for fri privat deling av kultur representerer det første store steget inn i den nye virkeligheten. En virkelighet som har potensiale til å styrke folket og rive opp gamle maktkonsentrasjoner – og det er det sistnevnte som forklarer hvorfor vi ser så mange lovforslag som søker å motarbeide teknologien og begrense frihetene våre.

Det er viktig å forstå forskjellen mellom fysiske gjenstander og åndsverk. En fysisk gjenstand er av natur en knapp ressurs, som finnes i begrenset opplag eller mengde. Åndsverk på sin side fungerer radikalt annerledes. George Bernard Shaw tillegges sitatet: «Hvis du har ett eple og jeg har ett eple og vi bytter har vi begge fortsatt ett eple. Men hvis du har en idé og jeg har en idé og vi bytter vil vi begge ha to idéer». Når mennesker deler informasjon blir samfunnet rikere.

I utgangspunktet finnes et åndsverk kun som en idé. Inntil det gjøres noe med denne idéen er den for samfunnets del verdiløs, men den har et potensiale. Først idet opphavspersonen bestemmer seg for å publisere idéen sin får den verdi. Enten det gjelder underholdning, vitenskap eller filosofi vil denne verdien øke desto fler som får ta del i den. Ingenting skapes i vakuum og vi har alltid lært av hverandre og bygd videre på hverandres idéer.

Gjennom hele menneskets historie har fremskritt skjedd når gamle idéer settes sammen til nye. Det første spranget innen informasjonsutveksling kom med språket. Med et utviklet språk ble det mulig for våre aner å dele informasjon til det beste for alle. Med ny teknologi har det nå blitt mulig å dele også andre former for informasjon. Informasjon som ikke kan overleveres muntlig eller skriftlig, men som har potensiale til å berike samfunnet. Uavhengig forskning de siste ti år viser at det skapes mer kultur nå enn noen gang før i historien. Dette er sannsynligvis på grunn av fildelingen, ikke til tross for den.

Deling av musikk, film og spill på Internett er bare begynnelsen. Det finnes andre former for informasjon som sålangt ikke har fått omfattende fokus i media, mye fordi teknologien foreløpig er ny og umoden. Det neste store slaget vil sannsynligvis dreie seg om 3D-printere. Delingen av såkalte physibles, oppskrifter for 3D-printere, deles på både The Pirate Bay og spesialiserte nettsteder som Thingiverse. Foreløpig er det begrenset hva man kan skrive ut med en 3D-printer, og mye av det man kan lage med dagens teknologi er pyntegjenstander og kuriositeter. Men man kan også lage enkle nyttegjenstander som f.eks. små reservedeler, tapedispensere, spillebrikker eller skruer og muttere. Etterhvert som teknologien blir bedre vil man kunne lage større og mer kompliserte gjenstander: møbler, proteser og bildeler, for å nevne noe. Man vil også kunne bruke materialet fra gamle gjenstander til å lage nye, og det er all grunn til å tro at vi vil få muligheten til å bevege oss bort fra bruk og kast-samfunnet.

Parallelt med utviklingen av informasjonsformidling skaper teknologien andre utfordringer. Den digitale valutaen bitcoins kan få store følger for bank- og skattesystemet. Fastlegene kan bli utfordret av dingser som kan diagnostisere deg hjemme. Ansiktsgjenkjenning kan skape nye muligheter men medfører også utfordringer for privatlivet. Vi må fokusere på og kjempe for de nye mulighetene, samtidig som vi må stå opp for prinsippene våre og unngå George Orwells dystopi, 1984, som dessverre også er en mulig fremtid.

Kampen handler egentlig ikke om The Pirate Bay. Kampen handler om hvordan fremtiden vår skal se ut. Hvis vi skal beholde åpenheten, friheten, rettsstaten, personvernet, ytringsfriheten og privatlivet som våre forfedre har kjempet så hardt for må vi omfavne utviklingen, på tross av at den utfordrer etablerte virksomheter. Vi må skape nye idéer, basert på de gamle, og vi må gjøre det sammen – for vårt felles beste.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

6 Comments on Den digitale revolusjonen er her

  1. Tore // at // Reply

    Du har et viktig poeng, men på samme tid er ikke dette noe nytt. Vi har lenge sett hvordan både høyre og venstresida i både USA og Europa har tatt opp i seg den teknologiske revolusjon. For oss som tilhører den industrielle revolusjon gjelder
    det å finne vår plass utenfor denne polariseringen.

  2. Olve Drageset // at // Reply

    Det handler og om de moralske/rettslige motsetningene i opphavsretten. På den ene siden er det bra for samfunnet at man kan ha rett på sine egne oppfinnelser fordi de økonomiske effektene av dette motiverer oppfinnere til å skape. På den annen side må man balansere dette med de samfunnsmessige fordelene (økt konkurransepress, utvikling, deling av idéer) ved fri deling av åndsverk. Denne samfunnsmessige gevinsten er undervurdert i moderne lovgivning i vestlige samfunn, og derfor er piratpartiet viktig. For å optimalisere blomstringen i samfunnet trenger vi en balanse mellom disse to som optimaliserer det økonomiske utslaget, og samtidig gjør at folk føler seg rettferdig behandlet. Svakere opphavsrett FTW!

    • Vegard Bilsbak // at // Reply

      Meiner du at utsiktene om økonomisk gevinst gjer at oppfinnarar skapar meir, eller at det får dei til å forsøkje hardare? Har du sett den her: https://www.youtube.com/watch?v=rrkrvAUbU9Y ?

      • Olve Drageset // at // Reply

        Ja og nei. Jeg tror det må være i hvertfall en svak opphavsrett, så det kan eksistere en “rasjonell” motivasjon for å utvikle nye ideer og produkter for kapitalistiske organisasjoner (siden det kan koste mye tid/penger), men jeg sa “Svakere opphavsrett FTW” (som beryr, For The Win) som betyr at jeg vill at opphavsretten skal vare kortere og være svakere i lovlig styrke, fordi jeg tror det IKKE vil ha et negativt utslag på motivasjonen til å skape, og jeg tror det vil ha et positivt utslag på samfunnet både i form av økonomisk vekst og frihet, og dermed velvære. Jeg tror vi er på samme lag 😉

  3. Akbar Kulturmarxist Grande // at // Reply

    Føkk CopyRIGHT. Lenge leve CopyLEFT!

    Legger ved lenker til et par filmer som er særdeles relevant i denne sammenhengen:

    http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=1lWZLFkmqAE

    http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=eTOKXCEwo_8

  4. Vi har vel stått ovenfor et par teknologiske vidundre i historien; det første store skrittet ut av den mørke middelalder var rennesansen, den kom på godt og vondt. Vi fikk bankvesenet og svindel med hard valut og renter på lån. Men også faktum at folk hadde tjent seg rike på korstog og ga spenn til innovatører; som resulterte i hauger av nye vinninger innen kunst og nytenkning; folk hadde råd til å konkurrere med kjerka; så kom Gutenberg med trykkekunsten; voila! Hele maktapparatet var trua; men samtidig mye mer interessant; kirka kunne trykke bibler, men det kunne mening mann og ihvertfall folk med resurser og ambisjoner også, de kunne til og med privatfinansiere oversetninger av den hellige bok til et språk de forstod. Internett er vel det samme idag. Staten og kapitalen har gått glipp av kontrollen og skjelver i buksene på hva neste påfunn er; kompisene deres, lobbyistene er ikke lenger de mest innovative og der starter dilemmaet; følge inntektskilde eller nyskapning? Om politikere og makthavende kun løper de lite gjennomtenkte eiendomspolitisk korrektes ærend er det det samme som å sparke bein på en ny rennesanse på bakgrunn av kortsiktig økonomisk vinning. Vil sammenligne platebransjens korstog mot fildeling med oljebransjens jag mot Lofoten og Vesterålen; kortsiktig pengeinkassering opp mot noe nytt og revolusjonerende man ennå ikke har pønska ut. Om begge parter hadde hatt større interesse for nye teknologier enn kjapp inntjening hadde det kansje vært håp for både de og framtida.

1 Trackbacks & Pingbacks

  1. Valide SEO Consultanta Noutati | Promovare Site

Leave a Reply to Tore Cancel reply

Your email address will not be published.


*