Dette kjennetegner vår tid: Globalisert kaos, troverdige konspirasjoner – økende ekstremisme

Foto: Ricardo Liberato

En kompleks og mangfoldig verden, slik vår verden er blitt, sammenfaller dårlig med menneskets behov. Økende ekstremisme er kanskje prisen vi må betale?

Ingrid Yndestad
Om Ingrid Yndestad (9 artikler)
Ingrid Yndestad er skribent og utdannet sosiolog, ernæringsterapeut, laborant, kokk og har en master i interkulturell kommunikasjon.

Vi lever i en globalisert verden, og en globalisert verden er på mange måter en komprimert verden. Det er en verden hvor informasjon, varer, penger, mennesker og forståelser om det som skjer rundt oss stadig endres. Den overfloden av informasjon, forståelser og endringer den globaliserte verden gir oss, fører nødvendigs til at vi ikke kan sette oss grundig inn i alt som omgir oss, men kun se overflaten. Vi har med andre ord fått en mangfoldig verden der det å ha full oversikt eller dype forståelser for alt som omgir oss, er umulig.

Verden befinner seg i stua
I den globaliserte verden er tid og sted ikke lenger viktige elementer. Teknologien gjør at vi får verden inn i stuene våre, på mobiltelefonene og nettbrettene våre og ellers over alt hvor vi ferdes, akkurat når vi ønsker det. Når avstand og tid blir irrelevant, når teknologien muliggjør en informasjonsflyt som går langt utover vår fatteevne og hele verden er en billig flybillett unna, gjør det noe med oss som mennesker. Vi kan når som helst koble oss fra vår nærmeste virkelighet. Enten ved å lese oss opp på nettet, se nyheter, søke opp filmsnutter eller sette oss i bilen eller på et fly og oppsøke nye steder.

• LES OGSÅ om kortfilmen som forklarer dagens klimautfordringer:  Kortfilm: System Change Not Climate Change

Vi trenger ikke en gang å oppsøke andre mennesker eller forlate vår egen stue for å danne vårt eget private virkelighetsbilde, frakoblet fra det vi egentlig lever i. Hver gang vi kobler oss opp på nettet, frakobler vi oss det nære, og kobler oss opp mot noe større, noe der ute.

Overdose med informasjon
Denne frakoblingen, og den grenseløse friheten den gir oss til å danne våre egne forståelser, gjør oss forvirra. Mennesket er ikke skapt til å håndtere så store mengder informasjon, vi har behov for å kategorisere og dele opp i mindre enheter, for å forstå. Derfor deler vi alt som omgir oss inn i ulike kategorier. Vi skiller dyr fra mennesker og blomster fra trær, og deler så dyr, blomster og trær. inn i enda mer spesifikke kategorier. Dette gjør vi for å skille dem fra hverandre, og gjøre verden til en mer forståelig plass. På samme måte setter vi hverandre i kategorier ved å beskrive særegenheter ved dem.

Tenk på hva du gjør når du skal beskrive et annet menneske. Antageligvis starter du med kjønn, den øverste og største kategorien. Så beskriver du gjerne kategorier som alder, hårfarge, hudfarge, dialekt eller språk osv. På den måten bidrar kategoriene vi har til rådighet til at du kan innsnevre mulighetene, slik at den som beskrives trer frem fra massen av muligheter.

Vi vil ha det kjente, nære og faste
På samme måte har vi behov for å kategorisere og innsnevre den grenseløse verdenen som omgir oss. Det gjør de fleste av oss ved å koble oss på en begrenset del av den enorme strømmen som treffer oss. Vi finner det som treffer, føles nært og riktig i forhold til hvem vi oppfatter at vi er, hva vi vil vite mer om og hva vi vil underholdes eller oppdateres av. Innsnevringen av informasjon blir en måte å ha kontroll på. Vi kobler oss på et vis tilbake via det som føles kjent, nært og fast.

Tilbakekoblingen gjør at det fragmenterte og flytende verdensbilde som omgir oss blir mindre, mer forståelig og sterkere, noe vi oppfatter som vårt. Dette vises eksempelvis igjen i at de fleste holder seg til den samme banken, leser nyheter på bestemte nettsteder, og ellers lar seg oppdatere av en fast håndfull tilbydere – favoritter. Det økte salget av bunader og lokalprodusert mat og at grupper som formidler lokale tradisjonsbærere igjen har fått vind i seilene, kan også forstås med bakgrunn i dette. Vi trenger et anker i en ustabil verden, og ankeret er ofte det vi anser som trygt, det vi og våre forfedre alltid har hatt rundt oss, det lokale.

Vi er opptatt av samhold
I tillegg til å søke etter noe stabilt i en fragmentert virkelighet, ligger det naturlig i mennesket å søke etter samhold. I en fragmentert verden vil mange på en eller annen måte føle seg marginalisert, og søken etter tilhørighet blir viktig. De fleste av dem vi anser som vanlige mennesker viser ekstra interesse for noe vi synes er greit nok. De finner kanskje sitt fellesskap innenfor mote, idrett eller musikk og har disse interessene som sitt stabile anker i tilværelsen. Andre ler vi litt overbærende av.

• LES OGSÅ hvordan Europas høyreekstreme drar nytte av dagens samfunneendringer: Hvor går Europas høyreekstreme?

Kanskje skiller de seg ut med spesielle meninger om kost eller livsstil, men vi lar dem stort sett holde på med sitt, de gjør jo ingen fortred. Men så kommer vi til de som gjør noen fortred. Vi kommer til ekstremistene som reiser til Syria for å føre hellig krig, terroristene og selvmordsbomberne som gjør verden til et utrygt sted for oss andre, de som provoserer med voldelige demonstrasjoner og viser sine holdninger og forståelser ved å starte branner.

Konspirasjoner virker troverdige
De søker etter sannheter i en fragmentert verden og finner de kanskje i dokumentarer fra konfliktområder eller filmer bygget på ulike konspirasjoner. Konspirasjonene bygger oftest på virkelige historier eller historier den søkende har hørt før. Det nye er at historien nå er dekket av et tynt lag med nytt tankegods, et tankegods som gjør dem til noe annet enn det de opprinnelig var. Om den tynne fernissen som dekker historiene eksempelvis er islamistisk tankegods, kan islamsk ekstremisme være tilbakekoblingen for dem som finner sin sannhet i disse historiene. Usikkerheten og forvirringen som omgir alle i den globaliserte verdenen, fører i slike tilfeller til ekstreme ideologiske standpunkt.

De involverte stoler kun på informasjon som gis av det de oppfatter som deres egne. Annerledestenkende fordømmes, og årsak- og virkning-forklaringene i en verden som er vanskelig å forstå, påvirkes i en mer og mer ekstrem og voldelig retning.

Vold blir en overlevelsesmekanisme
En grunn til at disse gruppene bruker vold som virkemiddel er at de ser sin egen marginale stilling. Denne gjør dem både spesielle, da den viser at de er de få utvalgte, men den gjør dem også voldelige, da de anser at de ikke kan uttrykke seg via demokratiske metoder, eksempelvis valg, da dette er organ for de med flertall. Dermed rettferdiggjøres vold som den eneste muligheten til å forsvare sine synspunkter eller utrydde de vantro. I et virkelighetsbilde der de er de eneste som har forstått hva verden trenger, der de anser seg selv som utvalgte av høyere makter, blir vold legalt som overlevelsesmekanisme.

Paradokset er at metoden deres på mange måter fungerer. Den enorme medieomtalen terrorhandlinger og andre ekstreme uttrykksmåter får, gir oppmerksomhet andre minoritetsgrupper aldri oppnår.

Mange føler seg utenfor
En kompleks og mangfoldig verden, slik vår verden har blitt, sammenfaller dårlig med menneskets naturlige behov. Den gir oss anledning til, ja krever nærmest, at vi kobler oss fra det vi er i og kobler oss opp mot de enorme mulighetene som finnes der ute. Økende ekstremisme er kanskje prisen vi må betale? Men det må også finnes metoder å begrense det på. Muligheter til å fange opp de vi opplever å være på vei ut i ekstreme holdninger. Vi må være bevisst på faresignaler og ta utenforskapet mange unger føler på alvor.

Utenforskapet kan skyldes mange ting. Men den stadig økende arbeidsledigheten som nærmest tvinger mange unge til utenforskap, teoritung videregående opplæring, at de eller foreldrene kommer fra et annet land, en annen kultur, og dermed har andre forståelser av det nære, er noen faktorer som er aktuelle. Det er også viktig at andres tilknytning til det lokale kan forsterke følelsen av utenforskap. Det å føle seg marginalisert eller utenfor, er noe som favner ganske mange, nesten så mange at en kan si at det er normen. I en kompleks verden er det naturlig å føle seg marginalisert på en eller annen måte, nettopp fordi verden er så kompleks.

• LES OGSÅ hvordan arbeidslivet settes unger et stadig hardere press fra arbeidsgivere og andre: Arbeidslivet brutaliseres og velferdsstaten settes under press

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

3 kommentarer på Dette kjennetegner vår tid: Globalisert kaos, troverdige konspirasjoner – økende ekstremisme

  1. Vi lever i en globalisert verden som er uoversiktelig og som fremstår som å være svært kaotisk.

    Hvem styrer det hele? Eller er det ingen som prøver å styre det som skjer i verden?
    Eksempel: Saudi Arabia setter ned oljeprisen uten at USA protesterer. Hvorfor skjer dette, hva er egentlig på gang? Eller er dette noe som rett og slett skjer helt av seg selv?

    Verden trues nå av et knippe alvorlige kriser som vil kunne underminere verdensøkonomien og som kan undergrave globaliseringen. Jeg nevner i fleng:
    -Global klimakrise (sammen med lokale miljøkriser).
    -Krig og massemigrasjon (jmfr Syria).
    -Krisen i EU. Eurosonen er dysfunksjonell og kan kollapse sammen med EU.
    -Gjeldskrise: verdens samlede gjeld er nå nesten 300% og kan vanskelig økes ytterligere.
    -Dollarkrise sammen med et USA som er sterkt av-industrialisert (jmfr Detroit).
    -Sosial dumping, fri flyt og frihandel (problemer pga global arbitrajse).
    -Nye handelsavtaler (TPP, TTIP og TISA) som undergraver demokrati og selvstyre.
    -Norge: oljekrise i et land som har en ensidig næringsstruktur.
    -Ressurskrise (PeakOil har tatt pause nå, men ligger og lurer i bakgrunnen).

    Hver enkelt av disse kriser er ille nok i seg selv, samlet kan de bli helt forferdelige.
    Fremtidige generasjoner skal få litt å bryne seg på.
    Man kan si at etter dessert generasjonen kommer oppvask generasjonen.

    • Jeg er ikke helt enig, men jeg må støtte at du kommer med så mye konkret og nevner så tydelig hva du tenker på og mener.
      I denne situasjonen vil jeg ha løsninger for Norge/Noreg.
      Kaos er det nok av.
      Løsninger er det for få av.

  2. Fint foto øverst.
    Fint at folk har greie på mat.
    Sunn mat interesserer meg mest. Skriver om kostholdsekspertene.
    Men nei. Nei jeg blir ikke forvirret. Jeg er som skapt for å få og å motta mye fakta og informasjon.
    Da mener jeg relevant informasjon og kunnskaper som jeg selv ønsker og søker etter og finner.
    TV er det mest erkekonservative selvfordummingsopplegget som finnes.
    Jeg er far til to.
    Bestemor hadde TV. Og det holdt til barne-tv.
    De 2 nå voksne og flyttet hjemmefra har sine to pc-er begge. Det blir 4. De tenker ikke ett sekund på TV.
    Terrorisme kan hindres og stoppes. Jeg er løsningsorientert.
    Det ytre kaoset og det tilsynelatende kaoset i verden skaper ikke noe kaos inne i meg.
    Verden er slik verden er og var.
    Kaos-presse og kaos-TV og kaos-media styrer ikke meg.
    La de bare skrike og skråle, og det er det som skjer. På en stor elektrobutikk ser jeg mer enn 10 TV med store flatskjermer stå på og spy ut søppel og kaos. Jeg kan se det der.
    Jeg har en noe kaotisk hobby-hjemmeside. Kaos nok der ennå. Men jeg tror at jeg klarer å rydde litt etter litt.

Kommentarfeltet er lukket.